5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføring av den norske samarbeidsavtalen med Europol vil innebære at det stasjoneres en norsk politisambandsmann ved Europols hovedkvarter i Haag. På lengre sikt er det mulig at Europol vil ønske å benytte adgangen til å stasjonere en sambandsmann ved Kripos. Det må opprettes en direkte linje for informasjonsutveksling mellom Kripos og Europol. For å ivareta det praktiske samarbeidet med Europol ved Kripos vil det være behov for 1-2 årsverk.

Når det gjelder den norske politisambandsmannen som stasjoneres i Haag, vil Europol besørge kontor og særskilte administrasjonskostnader. Fra norsk side vil lønn og vanlige tillegg måtte bekostes. Vedkommende vil komme inn under Særavtalen om tillegg, ytelser og godtgjørelser i utenrikstjenesten på linje med de øvrige norske politisambandsmenn som er stasjonert i utlandet og norske tjenestemenn ved Interpols generalsekretariat.

Avtalen vil åpne for og forplikte til norsk deltakelse i ekspertmøter og møter på høyere nivå. Det er blant annet forutsatt møter mellom Europols direktør og norske sentrale politimyndigheter og deltakelse i HENU-møter (Heads of National Units). Europols mandat dekker i praksis alle former for alvorlig internasjonal kriminalitet, slik at det vil være et vesentlig antall ekspertgrupper i aktivitet, med jevnlige møter. En økning på 50 møter pr. år er ikke urealistisk.

Man må også forutse at samarbeidet vil føre med seg prosjektdeltakelse og etterforskingssamarbeid som vil innebære kostnader. Det er imidlertid vanskelig å forutse omfanget av dette. Virksomheten vil bli samordnet med dagens internasjonale virksomhet så langt mulig for å oppnå et mest mulig kostnadseffektivt resultat. Samlet sett vil likevel samarbeidet med Europol representere en økning. Ved Kripos vil det være behov for 1-2 årsverk for å ivareta samarbeidet.

Det er nødvendig å etablere en mulighet for elektronisk informasjonsoverføring mellom Europol og norsk politi ved Kripos. Norge vil ikke få anledning til å søke direkte i Europols registre og det er forutsatt en enkel kommunikasjonsløsning. Europol vil etablere den nødvendige linjen. På norsk side må det anskaffes en server og en eller flere arbeidsstasjoner. Man har foreløpig ikke detaljert informasjon vedrørende det tekniske behovet. Anslaget mht. kostnadene for serveren er derfor usikkert.

De årlige kostnadene vil beløpe seg til ca. 3,1 mill. kr. I tillegg kommer investeringskostnader på ca. 400 000 kr.

Norge blir forpliktet til å tilstå sambandsmannen immunitet og privilegier, herunder skatteprivilegier. Dette skjer med hjemmel i lov av 19. juni 1947. Det forutsettes at norske statsborgere eller personer med fast bosted i Norge ikke vil bli utstasjonerte sambandsmenn for Europol i Norge. Ved eventuell stasjonering av en Europol sambandsmann ved Kripos vil Europol bekoste vedkommendes lønn, men det er forutsatt at norske myndigheter bekoster kontorplass med tilhørende utstyr.

Det vil dessuten kunne påløpe minde kostnader for Datatilsynets deltakelse i møter med Det felles kontrollorgan.

Utgiftene vil dekkes innenfor de berørte departementers eksisterende budsjettrammer.

Gjennomføring av avtalen vil ikke medføre behov for lov- eller forskriftsendringer.