Innledning og sammendrag

Regjeringens helhetlige og langsiktige forskningspolitikk er forankret i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032. To av de tre målene i langtidsplanen er Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne og miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Denne strategien er en oppfølging av disse målene og setter søkelyset på hvordan vi kan stimulere til økt forskning og utvikling i næringslivet.

Næringslivets FoU-innsats er betydelig og utgjør om lag halvparten av Norges samlede FoU-innsats. Næringslivet har derfor en helt sentral plass i å utvikle ny kunnskap og sørge for at den spres og tas i bruk.

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil videreføre tre pst.-målet i forskningspolitikken og legge frem en strategi for at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre to pst. av BNP innen 2030. Erfaring viser at denne typen målsettinger i stor grad har fungert som retningsangivelser.

Ulike offentlige rammebetingelser påvirker forskningsnivået i næringslivet. Tilgang på arbeidskraft og kompetanse er viktig for at norske bedrifter skal lykkes. Kompetanse- og arbeidskraftsbehov i næringslivet er i konstant endring og avhenger av nasjonale og internasjonale konjunktursvingninger. I tillegg opplever vi mangel på arbeidskraft og kritisk kompetanse som trolig vil forverres fremover.

Mye av grunnlaget for et kunnskapsintensivt næringsliv legges i universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren. Forskningskompetanse er nødvendig for å kunne planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid og å ta forskning i bruk. For å stimulere til flere relevante doktorgrader, har regjeringen styrket ordningen med doktorgrader i næringslivet. Regjeringen vil også utrede behov, muligheter og barrierer for å tiltrekke og beholde høyt kvalifiserte utenlandske forskningsmedarbeidere.

Norge har en godt utbygd infrastruktur for forskning og kunnskapsoppbygging og det er viktig at det er god sammenheng mellom de forskningsutførende sektorene. Forskningssystemet må være innrettet slik at det gir forskningen gode vilkår, at flere får tilgang til kunnskapen og kan ta den i bruk. Regjeringen ønsker å legge til rette for at Norge har et velfungerende forskningssystem og vil legge frem en stortingsmelding om forskningssystemet i 2025. I tillegg til god sammenheng i forskningssystemet må også alle aktørene spille sammen. Kunnskapstriangelet, som beskriver samspillet mellom forskning, høyere utdanning og innovasjon, er viktig for at næringslivet skal få nytte av den nye kunnskapen som skapes. Instituttsektoren i Norge spiller en sentral rolle som forskningsaktør og kunnskapsprodusent for offentlig sektor og næringslivet. Bedrifter med forskningskompetanse har bedre mulighet enn andre til å samarbeide med forskningsinstitusjoner, universiteter og andre kunnskapsorganisasjoner og til å ta kunnskapen i bruk og dermed øke egen verdiskaping.

I årene fremover vil det være behov for en mer strategisk tilnærming til kunnskapsutvikling, forskning og teknologiutvikling for å ivareta nasjonale interesser. Dette øker den gjensidige avhengigheten mellom sivile og militære aktører. En økt satsing på forsvar, sikkerhet og beredskap fremover vil påvirke norsk næringsliv og gi økt etterspørsel etter utvikling av norsk forsvarsteknologi. Regjeringen vil derfor se nærmere på hvordan det kan legges til rette for at flere næringslivsaktører kan levere forskning og utvikling innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap.

Det er trolig et potensial for at en større andel av forskningen kommer samfunnet til gode og på sikt føre til økt FoU i næringslivet, gjennom at de ulike forskningsinstitusjonene vektlegger og har en mer strategisk tilnærming til kommersialisering. Regjeringen ønsker å stimulere til økt kommersialisering blant annet gjennom en styrking av støtten til tidligfasekommersialisering i FORNY-ordningen i Forskningsrådet.

Et hovedargument for offentlig støtte til forskning er at forskningsaktivitetene kan gi positive resultater for andre enn dem som finansierer forskningen, og at næringslivets investeringer alene vil bli for lave uten offentlig støtte. Siden de offentlige virkemidlene skal finansiere ulike deler av forskningssystemet, er regjeringen opptatt av at det skal være en god balanse mellom virkemidler som bidrar til langsiktig kunnskapsoppbygging i og for næringslivet, virkemidler som bidrar til tilstrekkelig stor forskningsaktivitet og evne til å utnytte kunnskap andre steder, og virkemidler som kan finansiere de store, banebrytende prosjektene. Regjeringen vil fremover vurdere sammensetningen av de næringsrettede virkemidlene, blant annet i hvilken grad forskningsvirkemidlene totalt sett bidrar tilstrekkelig til samarbeid og spredning av kunnskap, og treffer næringslivet i ulike deler av landet. Regjeringen har også innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen.

Norge må ha kontakt med den store kunnskapsutviklingen som skjer i resten av verden gjennom internasjonalt FoU-samarbeid. Europa er det største samarbeidsområdet for norsk næringsliv og norske forskere. Norge deltar i en rekke næringsrelevante EU-programmer i perioden 2021–2027. Ett av dem er Horisont Europa, som er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Det har vært en betydelig økning i andelen midler som tilfaller norske aktører. I Horisont Europa har norske aktører per desember 2023 konkurrert seg til 3,23 pst. av midlene, som utgjør litt over 1 mrd. euro (eller 10,6 mrd. kroner). Regjeringen mener det er potensial for å ytterligere styrke deltagelse fra norsk næringsliv i EU-programmene og andre strategiske initiativ. Regjeringen legger fremover vekt på et effektivt samspill og komplementaritet mellom nasjonale og internasjonale virkemidler slik at vi får størst mulig samlet effekt av ressursene som investeres.

Immaterielle verdier og rettigheter utgjør på global basis den klart største delen av verdiene i foretakene. Mange av disse verdiene har sitt utspring i kunnskap fra forskning. Sammenlignet med utviklingen internasjonalt, ligger norsk næringsliv på et lavt nivå når det gjelder registrering av immaterielle rettigheter. Regjeringen arbeider aktivt for at Norge skal ha et oppdatert og enkelt regelverk for håndtering av immaterielle rettigheter. Norge er også tilsluttet en rekke internasjonale avtaler. Regjeringen vil fremover blant annet vurdere tiltak for å styrke kompetansen om immaterielle rettigheter i næringslivet og utdanningssystemet.

Offentlige anskaffelser er et viktig strategisk virkemiddel for å stimulere til nye løsninger. For næringslivet vil det være viktig å ha kunnskap om hva det offentlige på sikt vil etterspørre, slik at næringslivet vet hvor det kan være lønnsomt å utvikle nye løsninger som kan tilfredsstille de offentlige behovene. Regjeringen vil å legge til rette for offentlig-privat samarbeid og fortsette arbeidet med å fremme innovative offentlige anskaffelser.

Oversikt over tiltak for å fremme FoU i norsk næringsliv:

Offentlig forskningsinnsats

Regjeringen vil:

• at offentlige utgifter til FoU skal utgjøre en pst. av BNP.
• legge frem en stortingsmelding om forskningssystemet i 2025 som skal se nærmere på samordning mellom og på tvers av sektorer og departementer.
• styrke samarbeidet mellom universiteter og høyskoler og næringslivet, og vurdere det som et punkt i utviklingsavtalene.
• utvikle sentral forskningsinfrastruktur som livsvitenskapsbygget i Oslo og havteknologisenteret i Trondheim.
• sikre næringslivsrelevansen i regjeringens satsing på forskning på kunstig intelligens.
• legge frem et veikart for teknologinæringen som skal bidra til å gi næringslivet gode forutsetninger for å benytte og håndtere muliggjørende og dype teknologier.
• lyse ut midler til minimum åtte nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).
• videreutvikle SFI-ordningen for å ivareta næringslivets interesser.
• lage en oversikt over offentlig forskningsinfrastruktur som er tilgjengelig for næringslivet og identifisere barrierer for næringslivet.
• se nærmere på hvordan det kan legges til rette for at flere næringslivsaktører kan levere forskning og utvikling innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap.

Tilgang til kompetanse

Regjeringen vil:

• sikre relevant kompetanse i hele landet, herunder å bidra til at det er tilstrekkelig med FoU-kompetanse i næringslivet.
• utrede behov, muligheter og barrierer for å tiltrekke og beholde høyt kvalifiserte utenlandske forskningsmedarbeidere. Utredningen skal ta hensyn til forskningssikkerhet, etiske forhold og den geopolitiske situasjonen.
• utvikle partssamarbeidet for kompetanseutvikling i alle deler av arbeidslivet for å ruste den enkelte arbeidstaker og arbeidsgivere i den grønne omstillingen.
• at universiteter og høyskoler har dialog med næringslivet og arbeidslivets parter om tilgang på relevant kompetanse, og prioriterer utdanninger som er i samsvar med omstillingsbehov i nye og eksisterende næringer.
• utvikle en ny låneordning i Lånekassen til kortere utdanninger for arbeidstakere som vil studere ved siden av jobb.

Næringsrettede finansielle virkemidler

Regjeringen vil:

• vurdere hvordan de næringsrettede ordningene som skal stimulere til å øke næringslivets FoU- innsats kan videreutvikles og forbedres.
• prioritere brede og åpne arenaer for å stimulere til økt FoU med utgangspunkt i næringslivets egne vurderinger av gode FoU-prosjekter.
• legge til rette for tematiske satsinger innen strategisk viktige områder.
• forenkle det næringsrettede virkemiddelapparatet gjennom utviklingen av «Virkemiddelapparatet 2.0» og den digitale fellesløsningen «Én vei inn».
• vurdere sammensetningen av de næringsrettede virkemidlene, blant annet i hvilken grad forskningsvirkemidlene totalt sett bidrar tilstrekkelig til samarbeid og spredning av kunnskap, og treffer næringslivet i ulike deler av landet.
• kartlegge barrierer for FoU i varehandelen våren 2024.
• videreutvikle katapultordningen.
• evaluere grønn plattform og ta sikte på nye utlysninger i 2025.
• utforme en konkret innretning til revidert klyngeprogram.
• videreføre implementeringen av hovedprinsippet for grønn dreining av det næringsrettede virkemiddelapparatet.
• videreføre arbeidet med utvikling av sammenliknbar klassifisering og rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold.
• utvikle SSBs statistikk over de ulike sektorenes FoU-innsats rettet mot grønn og digital omstilling og statistikk over grønne innovasjoner, patenter, design og varemerker.

Samspill, mobilitet og kommersialisering

Regjeringen vil:

• legge frem en stortingsmelding om forskningssystemet som blant annet skal se nærmere på samordning mellom og på tvers av sektorer og departementer. Instituttenes rolle vil være en del av dette.
• utarbeide en stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter
• bidra til at instituttene tilbyr næringslivet FoU-kompetanse som medvirker til grønn og digital omstilling.
• styrke ordningen med doktorgrader i næringslivet (jf. Prop. 1 S (2023–2024).
• styrke støtten til tidligfasekommersialisering i FORNY-programmet (jf. prp. 1 S (2023–2024).
• utvikle et nasjonalt rammeverk for karriereveiledning, med fokus på karriereveier både i og utenfor akademia.
• at universiteter og høyskoler er aktive med å etablere/videreutvikle arenaer for kontakt og samspill med næringslivet.
• at universiteter og høyskoler følger opp regjeringens strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling.
• at universiteter og høyskoler i større grad søker forskningsmidler i private fond og stiftelser.
• legge til rette for at næringslivet bidrar aktivt inn i samarbeidet med akademia og engasjerer seg i utdanningspolitikken f.eks.:
• gjennom Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) og regionale samarbeidsfora for kompetanse,
• bidrar til å beskrive kunnskaps- og kompetansebehovet og
• bidrar aktivt til relevans i utdanningene ved å stille til disposisjon prosjekter for master- og doktorgrader og praksisplasser.

Internasjonalt FoU samarbeid

Regjeringen vil:

• arbeide for å påvirke utviklingen av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon inn mot neste programperiode (2028–2034).
• gjennom ERA påvirke næringsrettede satsinger i EU, blant annet arbeidet med å styrke teknologiinfrastrukturer i Europa.
• vurdere deltagelse i nye EU-initiativ som kan gi FoU støtte, infrastruktur og nettverk til norsk næringsliv som Chips Act mfl.
• arbeide for å bli inkludert i Secure Connectivity.
• bruke IPCEI som et virkemiddel for å løfte særlig ambisiøse satsinger som avhenger av europeisk samarbeid og som ikke lar seg gjennomføre gjennom de ordinære nasjonale virkemidlene.
• arbeide for å se norske virkemidler og EUs virkemidler i sammenheng for å bidra til komplementaritet og en effektiv arbeidsdeling.
• følge opp Strategi for norsk deltagelse i Digital Europa (DIGITAL).
• følge opp prioriteringer i Panoramastrategien.
• legge til rette for godt norsk utbytte av NATO innovasjonsfond og NATO DIANA.
• at norske universiteter og høyskoler aktivt trekker inn relevant nasjonalt næringsliv når det etableres kunnskapssamarbeid (forskning og utdanning) med land som er av særlig interesse for norsk næringsliv.

Immaterielle verdier

Regjeringen vil:

• styrke Patentstyrets arbeid for å øke kompetanse om IR i næringslivet og utdanningssystemet.
• be Patentstyret vurdere tiltak for å styrke kompetansen om bruk av og håndtering forretningshemmeligheter.
• vurdere om det bør opprettes tiltak for å bistå små bedrifter med å utvikle bedre strategier for håndtering av immaterielle rettigheter i sin bedrift.

Offentlig anskaffelse

Regjeringen vil:

• fremme innovative offentlige anskaffelser som stimulerer bedriftenes investeringer i FoU.
• sørge for økt bevissthet og kompetanse i offentlig sektor om innkjøpsansvar.
• sørge for at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) arbeider videre for fremme innovative offentlige anskaffelser.
• følge opp arbeidet fra offentlig utvalg som reviderer anskaffelsesregelverket.