1 Regjeringens mål og ambisjoner
Bakgrunn og begrunnelse for tre pst.-målet
Norge har siden 2005 hatt et mål om å heve det samlede nivået på FoU-innsatsen til tre pst. av BNP. I dette målet inngår både offentlig finansiert FoU og næringslivets FoU innsats, hvor næringslivets innsats skal utgjøre to pst. Norge har de senere årene hatt en samlet FoU-innsats på om lag to pst. av BNP, hvor nivået på offentlig finansiering av FoU har vært på cirka en pst. og i tråd med målsettingen. Utfordringen er dermed å øke næringslivets investeringer i FoU som fortsatt er betydelig lavere enn målsetningen.
Mål for samlet FoU-innsats som andel av BNP har blitt introdusert i en rekke OECD land de siste tiårene. I 2020 hadde 27 av 37 OECD-land satt nasjonale mål for samlet FoU-intensitet som varierte fra 1,2 pst. til 4 pst. av BNP, jf. figur 1.1. I 2021 hadde den samlede FoU-innsatsen i EU økt til 2,27 pst. av BNP hvorav næringslivets andel utgjorde 1,5 pst. av BNP. I Norge var den samlede FoU-innsatsen i 2021 på 1,94 pst. av BNP, hvorav næringslivet sto for 0,91 pst.
Erfaring viser at et lands målsettinger om forskningsintensitet mer har fungert som retningsangivelser enn som absolutte mål. De fleste land har underveis enten revidert målene eller forskjøvet tidspunktet for når målene skal nås. Utenforliggende forhold kan også påvirke hvorvidt det er fornuftig eller mulig at målsettingen nås innen den fastsatte tidsfristen.
Strukturelle faktorer kan delvis forklare forskjeller i forskningsintensitet mellom land. Land som har en stor del av sin næringsvirksomhet innenfor FoU- intensive sektorer (f.eks. farmasøytiske produkter og bioteknologi) vil ofte ha høyere FoU-intensitet på nasjonalt nivå. Hvis man korrigerer for næringsstruktur, endrer bildet seg for Norge. Hvis Norge hadde en gjennomsnittlig OECD-næringsstruktur ville forskningsintensiteten vært på om lag tre pst. av BNP, og vi ville vært på nivå med land som Finland og Danmark.2 Man skal imidlertid være varsom med å gå for langt i å korrigere for nasjonale særtrekk. Det kan bli som å si at det ikke er noe problem å ha et lite kunnskapsintensivt næringsliv, fordi vi har et lite kunnskapsintensivt næringsliv. Man kan derfor langt på vei forstå tre pst.-målet som et mål om å endre den norske næringsstrukturen i en mer kunnskapsintensiv retning.
Figur 1.1 FoU-intensitet (Fou i prosent av BNP) og vedtatte mål for intensitten, OECD 2021
Kilde: OECD
Regjeringens mål for FoU-investeringer i næringslivet
FoU-intensitet i økonomien gir oss en indikasjon på innovasjons- og vekstkraften i samfunnet. Til tross for utfordringene ved dagens forskningspolitiske målsetting, vil regjeringen videreføre tre pst.-målet i forskningspolitikken som et langsiktig mål, herunder at næringslivets innsats skal utgjøre to pst. av BNP. Det er grunn til å tro at et høyere nivå på FoU-investeringene i Norge vil øke økonomiens omstillingsevne og representere en viktig vekstimpuls på lang sikt. Fremover vil et høykostnadsland som Norge i større grad konkurrere på kunnskap og innovasjonsevne. Dette tilsier at vi må jobbe for å øke FoU- intensiteten i vårt næringsliv. Langt på vei vil tre pst.-målet være et mål om å endre den norske næringsstrukturen i en mer kunnskapsintensiv retning.
Behovet for å dra nytte av andre lands forskningsvirksomhet er et argument for å la den nasjonale forskningsinnsatsen ta et visst hensyn til mål og utvikling i andre land. Hvis andre land forsker mer, vil det finnes en større mengde idéer Norge kan dra nytte av. For Norge er forskning utført i utlandet en betydelig kilde til innenlandsk innovasjon og teknologisk utvikling. Et nøkkelspørsmål for et lite land som Norge, er derfor hvordan vi sikrer oss tilgang til den internasjonale kunnskapsfronten og effektiv overføring av teknologi til innenlands bruk og videreutvikling. Her spiller både utdanningsnivået i befolkningen og egne forskningsinvesteringer en betydelig rolle. Vår evne til å absorbere krever altså egen forskningsinnsats.
Et mål for FoU-intensitet bør ses i sammenheng med andre mål. Norges klimamål under Parisavtalen er å redusere utslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Økt forskningsinnsats er nødvendig for å finne nye klimavennlige løsninger og teknologier. Regjeringen har de siste årene lagt vekt på å dreie støtten til næringslivets forsknings- og innovasjonsaktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger. Andre viktige mål er å utvikle helsetjenestene for å møte fremtidens utfordringer og å styrke forsvarsinvesteringene.