2 Forskning og utvikling i næringslivet – en oversikt
Utgangspunktet for forskningsaktiviteter i næringslivet vil ofte være å løse et konkret problem for å utvikle nye varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I tillegg kan deltakelse i forskning gi verdifull kompetanse og nettverk som igjen kan gi bedriften strategiske fordeler på lang sikt. Det er næringslivet selv som har best forutsetninger for å vurdere strategiske gevinster, forventet lønnsomhet og risiko i det enkelte forskningsprosjekt.
Status for FoU i norsk næringsliv
Næringslivets forskningsinnsats er betydelig. Næringslivet, utenom forskningsinstitutter, sto for 48 pst. av Norges samlede FoU-kostnader i 2022. 47 pst. av FoU-årsverkene ble utført av næringslivet. Ifølge FoU-undersøkelsen ble om lag 90 pst. av forskningen som er utført i næringslivet, utenom instituttene, finansiert av næringslivet selv.
Tjenestenæringene er den største forskningsutførende sektoren i næringslivet og har hatt størst økningen i FoU over de siste ti-årene. I 2007 stod tjenestesektoren for 43 pst. av FoU-arbeidet i næringslivet, en andel som i 2021 var økt til 58 pst. Veksten i tjenestenæringene skyldes både at næringens andel av verdiskapingen har vokst og at næringen er blitt mer FoU-intensiv.
Det er mange små foretak med FoU-aktivitet.3 Om lag halvparten av foretakene som rapporterer om FoU-aktivitet har under 20 ansatte. Til sammen finansierer de egenutført FoU for 9,1 mrd. kroner. Det er likevel et mindre antall store foretak som står for de største investeringene i FoU. Foretak med over 500 sysselsatte utgjør under tre pst. av foretakene med FoU-aktivitet, men står for 25 pst. av næringslivets utgifter til egenutført FoU, totalt 11,6 mrd. kroner.4
Sammenlignet med andre land er det få store foretak i Norge og de står totalt sett for en mindre andel av FoU-utgiftene.5
Internasjonalt er også FoU-aktivitet svært skjevfordelt, der et lite antall foretak står for en svært stor andel av aktiviteten. På listen over de 2500 foretakene med størst FoU-aktivitet var det i 2021 ni norske foretak. Listen toppes av det amerikanske selskapet Alphabet med 27,8 mrd. euro. Visma er nummer 497 på listen med 362 mill. euro totale FoU-utgifter etterfulgt av Equinor.
Figur 2.1 Kostnader til egenutført FoU i næringslivet, fordelt på hovednæringer
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Figur 2.2 Fordelingen av FoU-investeringer i 2021 blant de 2500 største selskapene i verden (Norske foretak fremhevet)
Kilde: OECD
Næringslivet utførte forskning og utviklingsarbeid (FoU) for 42,8 mrd. kroner i 2022, i overkant av 4,5 mrd. kroner mer enn i 2021. Forskningsintensiteten både i norsk økonomi samlet og i næringslivet har imidlertid variert over de siste ti-årene. Næringslivets FoU-investeringer økte fra 0,79 pst. av BNP i 2005 til 1,22 pst. av BNP i 2020. I 2021 falt forskningsintensiteten tilbake til 1,04 pst. og ytterligere til 0,8 pst. i 2022. Nedgangen i FoU-utgiftens andel av BNP henger sammen med at BNP har økt kraftig.
Næringslivets forskningsintensitet, kan også måles ved å se på hvor mye forskningen i næringslivet utgjør av verdiskapingen i næringslivet. I 2021 utgjorde forskningsinnsatsen i næringslivet 1,39 pst. av verdiskapingen. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike næringer. Bergverk og utvinning, som i hovedsak består av olje- og gass, har en betydelig forskningsinnsats, men den utgjør likevel en svært liten andel av verdiskapingen i næringen, kun 0,002 pst. Siden næringen utgjør over en tredjedel av det samlede bruttoproduktet i næringslivet har dette stor innvirkning på forskningsintensiteten for næringslivet som helhet.6 Bygg og anleggsnæringen har også en stor del av verdiskapingen i Norge, men har relativt liten forskningsinnsats og en enda lavere forskningsintensitet enn bergverk og utvinning. Næringer, som for eksempel detaljhandelen og overnattingsvirksomhet, antas å ha så liten FoU- innsats at de ikke er omfattet av FoU-undersøkelsen. Til sammen utgjør næringer som ikke er omfattet av FoU-undersøkelsen 17 pst. av verdiskapingen i næringslivet. Den lave forskningsintensiteten i Norge skyldes med andre ord at næringer som til sammen står for en svært stor del av verdiskapingen enten har liten forskningsinnsats, eller så stor verdiskaping at forskningsinnsatsen utgjør en liten andel. I motsatt ende utgjør forskningsinnsatsen 23 pst. av verdiskapingen i data og elektronisk industri.
Figur 2.3 Forskningsintensiteten målt som andel forskerårsverk av alle årsverk i næringslivet.
Kilde: OECD
Ser vi på forskningsintensiteten målt som andel forskerårsverk av alle årsverk i næringslivet plasserer Norge seg høyere på rangeringen enn om vi ser på FoU som andel av BNP. Rangeringen av årsverk utført av forskningspersonell samlet, altså summen av forskere og andre med ulike kvalifikasjoner som deltar i forskningsarbeidet, er lavere. En tolkning er at forskere fyller flere ulike funksjoner i norsk næringslivs FoU-arbeid, kanskje som konsekvens av jevnere lønnsfordeling i Norge enn i mange andre land.
Utlandet har blitt viktigere for næringslivets forskning. Innkjøp av forskningstjenester er ofte en integrert del av et forskningsprosjekt, men det er også en kilde til kunnskapsoverføringer som foretaket kan utnytte. Innenlandske kjøp har ikke økt i løpende priser gjennom det siste ti-året, men kjøp fra utlandet er nå klart en større andel av næringslivets FoU enn tidligere. Det betyr at næringslivet i større grad enn før blir koblet opp mot internasjonal kunnskapsutvikling.
FoU-statistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at næringslivets kjøp av forskningstjenester fra forskningsinstitutter i Norge har vært en fallende andel av næringslivets finansiering av forskning. I næringslivet har kjøp fra forskningsinstitutter, akademia og andre foretak i utlandet blitt mer vanlig. På den måten kobler foretakene seg mot et bredt internasjonalt kunnskapsnettverk, og kan få forankring nær sine internasjonale markeder. Dette er basis for den internasjonale kunnskapsoverføringen vi ønsker oss.
Ideell eller filantropisk finansiering av forskning og innovasjon består av donasjoner fra stiftelser, foreninger, privatpersoner og bedrifter. Omfanget av dette i Norge er noe usikkert, men NIFU og Oslo Economics har estimert det til å være omtrent én milliard kroner årlig. Det er langt lavere enn i Norge enn i Danmark og Sverige. Rapporten fra NIFU og Oslo Economics peker på manglende kultur både for å bruke penger på denne måten og å søke midler i slike stiftelser. Samlede utdelinger fra stiftelser til alle formål (ikke bare FoU) i Norge var knappe seks milliarder kroner i 2019, mot nesten 20 milliarder kroner i Danmark. Videre peker rapporten på at norske stiftelser også er mindre orientert mot FoU enn stiftelser i Sverige og Danmark. Mens 41 pst. av filantropisk finansiering i Danmark gikk til forskning, gikk kun 16 pst. av filantropisk finansiering i Norge til forskning.