1 Innledning
Formål
Den digitale omstillingen er en av de største endringene samfunnet vårt skal gjennom dette tiåret. Vi må forstå hvordan digitaliseringen påvirker samfunn og enkeltmennesker. Teknologiskiftet kan forbedre produkter, prosesser og tjenester, men det kan også føre til økte sosiale og kulturelle forskjeller og utfordringer for ytringsfrihet, personvern og sikkerhet. Denne strategien har som mål at universiteter og høyskoler skal bidra med den kunnskap og kompetanse som samfunnets innbyggere, bedrifter og offentlige etater trenger for å lykkes med den digitale omstillingen.
Stadig flere opplever at de trenger å forstå og bruke digital teknologi mer enn før. Universiteter og høyskoler må derfor ha studietilbud som kan gi relevant digital kompetanse for de fleste yrker. Det må finnes muligheter både for dem som søker høyere utdanning for første gang, og for dem som kommer tilbake for påfyll. Det innebærer at høyere utdanning må gjøres mer tilgjengelig. Universiteter og høyskoler må involvere seg mer i livslang læring. De må ha desentraliserte og fleksible studietilbud for dem som på grunn av bosted eller livssituasjon ikke kan studere fulltid ved en institusjon.1 God digital utdanning blir avgjørende for å få det til.
Under koronapandemien har studenter opplevd at den digitale undervisningen ikke holdt like høy kvalitet som fysisk undervisning.2 Samtidig har studenter satt pris på den fleksibiliteten som noen typer digital utdanning gir til å studere når og hvor det måtte passe. Både studenter og undervisere har fått nyttig erfaring med digital utdanning. Når campusene er åpne igjen, og institusjonene ikke lengre er nødt til å gjennomføre digital utdanning av smittevernhensyn, kan de igjen bruke digitale og fysiske undervisningsformer der de er best egnet. De bør da bruke digital teknologi til å øke kvaliteten på utdanningen slik at studentene lærer mer.
Økt tilgang til data gjør at nye forskningsspørsmål kan utforskes på tvers av fag og samfunnssektorer. Digital teknologi skal gi oss et mer utadvendt forskningssystem der forskningsresultater er enkelt tilgjengelig og kunnskapen raskt kan tas i bruk. Universiteter og høyskoler kan også bruke digital teknologi til å samarbeide tettere med arbeidsliv og samfunn om utdanning, forskning og innovasjon.
Kunnskapssektoren som helhet tilbyr en rekke brukerrettede digitale tjenester. Eksempler er studieopptak, godkjenning av utenlandsk utdanning og studiefinansiering. Mer deling av data på tvers av utdanningsnivåene skal bidra til at sektoren effektiviserer arbeidet og leverer bedre tjenester til brukerne.
Nye digitale teknologier som anvendes til å skape, bearbeide og dele informasjon, endrer samtidig måten vi etablerer og bruker ny kunnskap på. Digital teknologi har potensial til å flytte fagene, utdanningene og forskningen framover. En digitaliseringsstrategi må derfor også dreie seg om hvordan institusjonene utfører kjerneoppgavene sine: utdanning, forskning og formidling inkludert innovasjon. Ikke minst må strategien handle om hvilken ledelse, kultur og organisering som må til for å kunne nå målet om å omforme virksomheten ved hjelp av digital teknologi.
Formålet med denne strategien er å gi retning til den videre digitale omstillingen slik at universitets- og høyskolesektoren blir bedre i stand til å møte samfunnets behov for kunnskap og kompetanse. Målet er at institusjonene har en helhetlig tilnærming til bruk og konsekvenser av digital teknologi for å løse sitt samfunnsoppdrag på en bedre måte.3
Hvem strategien gjelder for
Denne strategien erstatter Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren 2017–2021 og gjelder for alle universiteter og høyskoler, samt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (Sikt) og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).4 Strategien vil også kunne påvirke tilgrensende sektorer som instituttsektoren, helseforetak, kunnskapssektoren for øvrig og arbeids- og samfunnsliv.
Hvordan strategien ble til
Kunnskapsdepartementet har utarbeidet strategien for digital omstilling i nært samarbeid med universitets- og høyskolesektoren. I tildelingsbrevet for 2020 fikk Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit) i oppdrag å utarbeide et utkast i samarbeid med sektoren. En arbeidsgruppe med representanter fra utdanningsinstitusjonene, næringslivet, studentorganisasjonene og Unit ble opprettet. I januar 2021 leverte arbeidsgruppen sitt forslag til departementet. Forslaget var forankret i sektoren gjennom to innspillsrunder. Departementet bearbeidet forslaget og sendte det på ordinær offentlig høring 28. juni 2021. Høringen ga stor støtte til de seks strategiske innsatsområdene. Flere universiteter og høyskoler tok opp hva den digitale omstillingen på det enkelte fagområde bør innebære, og hvilke verdier og etiske prinsipper som bør ligge til grunn. Slike spørsmål vil være opp til den enkelte institusjon å vurdere i oppfølgingen av strategien. Hvilke forskningsfelt som skal prioriteres framover, blir samtidig drøftet i det pågående arbeidet med revidering av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Strategien må ses i sammenheng med andre initiativer fra regjeringen for å styrke kvaliteten på forskning og høyere utdanning. Eksempler på meldinger til Stortinget og nasjonale strategier som er relevante for oppfølgingen, er langtidsplanen,5 kvalitetsmeldingen,6 mobilitetsmeldingen,7 arbeidslivsrelevansmeldingen,8 styringsmeldingen,9 dataøkonomimeldingen,10 Nasjonal strategi for kunstig intelligens, Nasjonal strategi for digital sikkerhet og Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. I tillegg må strategien sees i sammenheng med Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter.