2 Seks strategiske innsatsområder

Forstørr bilde

For å gi en tydelig retning til det videre arbeidet med hvordan digital teknologi skal brukes for å forbedre høyere utdanning, forskning og formidling, er det valgt ut seks strategiske innsatsområder. For hvert innsatsområde er det fastsatt noen hovedambisjoner for arbeidet. Deretter er utfordringer, muligheter og gevinster samt forutsetninger beskrevet, og til slutt kommer tiltaksområder som følger opp hovedambisjonene. De fleste tiltaksområdene krever innsats og handling i regi av universitetene og høyskolene selv. Universitetene og høyskolene har ulik profil og ulikt utgangspunkt for den digitale omstillingen. For noen tiltaksområder vil det være fordelaktig med samarbeid og fellesløsninger på tvers av institusjonene. Kunnskapsdepartementet forventer at tiltak som egner seg som fellesløsninger, blir realisert som fellesløsninger.

Digitalisering for fleksibel utdanning

Ambisjoner

• Universiteter og høyskoler skal være attraktive for studenter i alle livsfaser og tilby utdanninger som imøtekommer endringer i arbeidslivet og i samfunnet generelt.
• Studenten skal settes i sentrum, og digital teknologi skal brukes til å utvikle mer tilpassede og fleksible studietilbud med høy kvalitet.

Utfordringer

Samfunnet forventer i økende grad at tilbud og tjenester er tilgjengelige og persontilpassede i et livslangt læringsperspektiv. Nye målgrupper krever bedre innsikt hos universiteter og høyskoler i hvem de mulige studentene er og hvilke behov de har. Digitaliseringen driver fram endringer i studievaner og læringspreferanser som universitetene og høyskolene må møte for å være relevante. En viktig erfaring fra koronaperioden er at framtidas utdanning bør kombinere fysisk tilstedeværelse og digitalt tilbud på en måte som fremmer læring, læringsmiljø og fleksibilitet.

Muligheter og gevinster

Digital fleksibel utdanning gjør det lettere å få tilgang til kunnskap, teknologi og løsninger som utvikles ved universitetene og høyskolene. Mer bruk av digital teknologi i utdanning kan derfor gjøre det mer attraktivt for flere å ta utdanning, og for institusjonene å utvikle nye studietilbud som når ut til hele landet. Nettbaserte studietilbud kan være heldigitale, men kan også være supplert med regionale eller campusbaserte samlinger. En fordel med heldigitale studietilbud er at de gjør det mulig å ta høyere utdanning helt uavhengig av hvor man bor.

Institusjoner som samarbeider godt med arbeidslivet og samfunnet, vet bedre hvilken kompetanse som trengs. Det gjør det lettere å skape attraktive og relevante studietilbud. Digitale plattformer og løsninger kan styrke gjennomføringen av kompetansereformen og bidra til økt arbeidslivsrelevans i utdanningene.11 Digital teknologi kan også brukes til å tilpasse studietilbud til studentenes kompetansebehov og preferanser. Med et mer fleksibelt og digitalt tilgjengelig studietilbud, vil flere kunne gjennomføre utdanning. Dette gjør at universiteter og høyskoler kan møte utdanningssøkende i ulike livssituasjoner, både på campus og andre steder.

Det er et mål at 50 prosent av norske studenter skal ha et studie- eller praksisopphold i utlandet.12 Internasjonale digitale undervisningsopplegg hvor studenter både får undervisning og samarbeider digitalt, kombinert med kortere fysiske utvekslingsopphold, kan gi en styrket internasjonal dimensjon i studietilbud der lengre opphold i utlandet er vanskelig å få til. For studenter som ikke kan reise på fysisk utveksling i det hele tatt, er heldigital utdanning sammen med studenter i andre land et alternativ.

Forutsetninger

Digital fleksibel utdanning må ta utgangspunkt i en tydelig forståelse av de utdanningssøkende og deres behov og preferanser for undervisning og læring. For å oppnå dette må studenter, undervisere, forskere og arbeidsliv gis reell mulighet til å medvirke i utformingen av utdanningene, både når det gjelder faglig innhold og form.

De digitale tiltakene og virkemidlene som universitets- og høyskolesektoren utvikler, må oppfylle kravene i likestillings- og diskrimineringsloven om universell utforming av digitale tjenester og læringsressurser. Det må også tas hensyn til krav som følger av innlemmelsen i EØS-avtalen av EU-direktivet om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner med virkning fra 1. januar 2023.13

Fleksible studietilbud må være nært knyttet til arbeidslivets og samfunnets ulike kompetansebehov samt etterspørselen etter utdanning og kompetanseutvikling i ulike regionale og lokale arbeidsmarkeder. Utvikling av fleksible og digitalt tilrettelagte studietilbud med godt læringsmiljø i fysiske, heldigitale, blandete og hybride læringssituasjoner må prioriteres.14 Det er viktig at digitaliseringen styrker studietilbud og læremidler på en måte som er tilpasset samiske innbyggere.

Tiltaksområder

• 1. Utnytte digital teknologi for at flere skal få tilgang til høyere utdanning uavhengig av livssituasjon, arbeidssituasjon og bosted og utvikle digitale verktøy for å gi bedre informasjon og mer sømløse tjenester for studietilbud for livslang læring.
• 2. Vurdere hvordan data om studentene kan anvendes for å personalisere studietilbud på en måte som er tilpasset deres kompetansebehov og preferanser, og som ivaretar personvern og etiske hensyn.
• 3. Legge til rette for virtuell internasjonal utveksling for alle studentgrupper gjennom å utvikle nye nettbaserte og fleksible studietilbud.
• 4. Utnytte de mulighetene digitalisering gir til å utvikle samarbeidet med arbeidslivet om utdanning, forskning og innovasjon.
• 5. Utvikle ansattes kompetanse om kravene til universell digital utforming.

Digital innovasjon i undervisning og læring

Ambisjoner

• Undervisernes utdanningsfaglige digitale kompetanse skal utvikles for å fremme nytenkning i alle former for undervisning, læring og vurdering.
• Digital teknologi skal brukes for å tilrettelegge for bedre læring.

Utfordringer

Universitets- og høyskolesektoren har gjort store framskritt i bruken av digital teknologi i utdanningene. Det er likevel en vei å gå før digital undervisning og vurdering skjer på en slik måte at pedagogikk og didaktikk spiller godt sammen med læringsinnholdet for å fremme studentenes læring. Samtidig trenger studentene sosial kontakt for å lære godt, noe institusjonene må legge til rette for også i digital utdanning. Det er også et økende behov for fleksible studietilbud samt for å vurdere hybride former for undervisning, der noen studenter deltar digitalt og andre fysisk.

Muligheter og gevinster

Studentene trenger studietilbud som i større grad aktiviserer dem i egen læring og som gjør at de utvikler en bredde av ferdigheter. Problemløsning, samarbeid, kreativitet og digital kompetanse er eksempler på relevante ferdigheter.15 Digital undervisning og vurdering vil gjøre det lettere å nå målet om studentaktiv læring som er formulert i studietilsynsforskriften.

Digital teknologi i godt samspill med god utdanningsfaglig digital kompetanse hos dem som underviser, kan gi bedre læring. Studenter og undervisere må sammen utnytte nye digitale muligheter, blant annet gjennom varierte undervisnings- og læringsprosesser og vurderingsformer som er godt tilrettelagt med nye pedagogiske vinklinger. De må ta i bruk nye læringsarenaer som blir tilgjengelige med digital teknologi. Det må utvikles gode pedagogiske opplegg for fysisk, heldigital, blandet og hybrid undervisning. Økt tilgang til data og digitale teknologier, som for eksempel digital læringsanalyse, kan bidra til nye læringsprosesser.16

Forutsetninger

Underviserrollen må utvikles slik at den i tillegg til å legge vekt på fagkunnskap, i større grad legger vekt på kunnskap om læring og undervisning. Undervisere trenger opplæring i de nye undervisnings- og vurderingsformene og i bruk av digital teknologi i undervisningen. De trenger også insentiver som kan stimulere dem til å drive digital pedagogisk innovasjon, for eksempel gjennom institusjonenes kvalitetssikringssystemer og meritteringsordninger i utdanning.

Studenter på sin side, trenger opplæring i studieteknikk og digital dømmekraft tilpasset en digital hverdag. Et utstrakt samarbeid om videreutvikling av studietilbudene er nødvendig, både innad i og på tvers av institusjoner. Dette vil kreve at både delings­kultur og delingsarenaer styrkes. Her er det en del å bygge på nasjonalt og internasjonalt, slik som for eksempel Units arbeid (som videreføres av Sikt) med en nasjonal løsning for deling av digitale læringsressurser. Et annet eksempel er Europakommisjonens oppfølging av den europeiske handlingsplanen for digital utdanning.17

Kunnskapsgrunnlaget om digitale undervisnings- og vurderingsformer må være solid. Fysisk og teknologisk infrastruktur må legge til rette for fysisk, heldigital, blandet og hybrid undervisning. Vurderingsformene må understøtte de endringene i læringsprosesser som er ønskelig å oppnå. Ledelsen må arbeide med organisasjonsutvikling og kultur for å støtte nytenkning om undervisning og vurdering slik at universiteter og høyskoler ivaretar sin rolle som sentrale innovasjonsaktører når digitale løsninger utvikles.

Tiltaksområder

• 6. Utvikle pedagogiske prinsipper og didaktiske metoder som bidrar til at forskjellige digitale undervisnings- og vurderingsformer kan tas i bruk for bedre læring og involvering av alle studenter.
• 7. Gi ansatte bedre kompetanse i forskningsbaserte former for digital undervisning, læring og vurdering, og legge til rette for et godt samspill mellom bruken av digital teknologi, pedagogiske prinsipper og faglig innhold.
• 8. Utvikle kultur og rammer for samarbeid og deling internt og mellom institusjoner om digital utvikling og fornyelse av studietilbud både nasjonalt og internasjonalt.

Digitale temaer, metoder og kompetanse i alle fag

Ambisjoner

• Forståelse av digitaliseringen, og nye arbeidsmåter basert på mulighetene i digital teknologi, skal bringes inn og utvikle fagområder og studietilbud.
• Studenter skal lære digitaliseringsrelevante temaer i et utviklende samspill med resten av det faglige innholdet i studietilbudet.
• Universiteter og høyskoler skal dimensjonere studietilbudet for utdanning av IKT-spesialister i henhold til både studentenes etterspørsel og arbeidslivets behov.

Utfordringer

De digitale mulighetene har endret forskningen og undervisningen på mange fagområder, men har i varierende grad påvirket det faglige innholdet i bredden av studietilbud. Dette gjelder særlig tidlig i studiene.

Det er en vedvarende lav kvinneandel blant studentene på IKT-utdanninger selv om det har vært en økning de siste årene fra 18 prosent i 2015 til 25 prosent i 2020.18

I tillegg til at digitale temaer, metoder og kompetanse må inn i alle fag, trenger arbeidslivet tilstrekkelig tilgang til kandidater med spesialisert digital kompetanse. Selv om det er opprettet mange nye studieplasser i IKT siden 2015, er det fortsatt et visst gap mellom tilbud og etterspørsel.19,20 Universiteter og høyskoler skal dimensjonere studietilbudene i tråd med arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft og studentenes etterspørsel etter utdanning.21 En undersøkelse har imidlertid funnet at institusjonene mangler et godt kunnskapsgrunnlag om arbeidsmarkedets behov. Dermed har de i praksis vanskelig for å omprioritere i tråd med de endrede behovene.22

Muligheter og gevinster

Samspillet mellom fag og teknologi har gjennom mange år lagt grunnlaget for ny kunnskap. Digital teknologi skaper imidlertid ikke bare nye fag og forskningsfelt, den kan også endre selve måten utdanning og forskning gjennomføres på.

Forskningsmetodene i alle fag endrer seg på grunn av stadig nye digitale verktøy og gir muligheter for ny kunnskap. Enda viktigere er det at også forskningstemaer og forskningsfelt endres i takt med digitaliseringen av samfunnet generelt. I dag vet vi ikke hvilke teknologier vi må mestre i framtida, hvilke problemer vi må løse, hvordan teknologi vil påvirke oss og hva vi vil måtte være kritiske til. Utforskning av digitale temaer i alle fag, ikke bare dem som i dag bruker avansert digital teknologi, vil gjøre samfunnet bedre i stand til å utnytte mulighetene og møte utfordringene som digitaliseringen gir. Det er samtidig nødvendig for å kunne utvikle innholdet i utdanningene.

Dersom institusjonene integrerer digitaliseringsrelevante temaer i det faglige innholdet i alle studietilbud, vil studentene få en mer relevant utdanning som gir dem nødvendig yrkestilpasset digital kompetanse. Det vil si kompetanse til å forstå og integrere digitalisering i eget fag og kreativt utnytte mulighetene som digital teknologi gir i praktiseringen av faget.

Hvis studenter i alle fag oppnår yrkestilpasset digital kompetanse, vil det gi dem økt fleksibilitet og omstillingsevne ved at en sterkere digital kompetanse kan gjøre det enklere å lære hele livet. Kanskje kan det også bidra til å fylle noe av gapet mellom tilbud og etterspørsel etter IKT-spesialister.

Dersom flere bachelorutdanninger integrerer digital kompetanse i sine emner, kan det gjøre enkelte mastergradsstudier innenfor digitalisering aktuelle for en bredere målgruppe enn i dag. Tilsvarende, dersom flere mastergradsstudier, også utenfor realfag og teknologi, integrerer avanserte digitale temaer, kan det føre til at arbeidslivet får tilgang til flere med spesialisert digital kompetanse tilpasset sitt yrke.23

Det er ønskelig å gjøre utdanninger innenfor digitalisering attraktive for en bredere målgruppe enn i dag, blant annet for å styrke kvinneandelen. Kjønnsbalanse og mangfold blant dem som utvikler og legger premissene for framtidig digital teknologi, er ønskelig både for å fremme kvalitet, og for å motvirke eventuell ubevisst diskriminering. Erfaring viser at institusjonene gjennom å utvikle form og innhold i studietilbudene for utdanning av IKT-spesialister, kan legge til rette for et større mangfold av studenter.

Forutsetninger

Digital kompetanse i alle fag dreier seg ikke om å legge til IKT-emner i eksisterende utdanninger. Utvikling av fagområdene krever dyp faglig innsikt og forståelse av mulighetene som ligger i bruk av digital teknologi i hvert enkelt fag. Det krever også nye pedagogiske tilnærminger.

Yrkestilpasset digital kompetanse må omfatte en forståelse av hvilke etiske problemstillinger som følger med de mulighetene digital teknologi gir for det enkelte fagområde, samt kompetanse innenfor informasjonssikkerhet og personvern. Like viktig er det at forskere utvikler sin egen digitale kompetanse gjennom et utforskende samspill mellom tilgjengelig digital teknologi og faglige problemstillinger.

Ansvaret for å utvikle fagområdene og innholdet i utdanningene ligger hos fagmiljøene ved hver enkelt institusjon. I mange utdanninger, særlig dem som tilbys ved flere institusjoner, kan samarbeid på tvers av institusjonene redusere omfanget av arbeidet med å utvikle digitaliseringsrelevante temaer i utdanningene.24 Digitale læringsressurser bør kunne gjenbrukes i sammenliknbare utdanninger.

Læreplanene i grunnopplæringen er endret, og elever som kommer ut av videregående opplæring vil etter hvert ha sterkere digital kompetanse som høyere utdanning må ta hensyn til og bygge sitt studietilbud på.

Det er behov for bedre kunnskap om samfunnets behov for ulike typer IKT-spesialister nasjonalt og regionalt. Dette vil gjøre det enklere for institusjonene å dimensjonere sine studieporteføljer. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse vil bidra med analyse og informasjon.25

Tiltaksområder

• 9. Stimulere til grunnleggende, faglig utvikling av forskning og utdanning i samspill med den digitale utviklingen.
• 10. Utvikle ansattes kompetanse om hvordan digitaliseringen endrer deres fagområde for å fornye fag og utdanning.
• 11. Utvikle kultur og rammer for samarbeid i sektoren om å utvikle og inkludere digitaliseringsrelevante temaer i utdanningene.
• 12. Etablere prosesser ved institusjonene for at de bedre skal kunne dimensjonere studietilbudet for utdanning av IKT-spesialister i henhold til både studentenes etterspørsel og arbeidslivets behov.
• 13. Forbedre kjønnsbalanse og mangfold blant studenter som utdanner seg til IKT-spesialister gjennom å utvikle studietilbudene slik at de blir relevante og attraktive for en bredere målgruppe og at flere fullfører.

Åpen forskning og nye forskningsmuligheter

Ambisjoner

• Forskningskvaliteten skal styrkes gjennom digitale teknologier og bruk av nye forskningsmetoder og analyseverktøy i fagene.
• Bruk av digital teknologi skal bidra til at forskningssamarbeid styrkes nasjonalt og internasjonalt.
• Forskningsresultater skal være enkelt tilgjengelig for alle, innenfor rammen av godt personvern og hensyn til sikkerhet, immaterielle rettigheter og forretningshemmeligheter.

Utfordringer

Den store økningen i datamengder stiller store krav til forskningsnett, regnekraft og datalagring. Det er fremdeles mange i forskning og nærings- og samfunnsliv som ikke har åpen tilgang til offentlig finansierte vitenskapelige artikler. Forskningsdatasett er ikke enkelt tilgjengelige, og det er et internasjonalt problem at en del forskningsfunn ikke kvalitetssikres så godt som de kunne blitt dersom forskere delte og gjenbrukte data mer. Enklere datatilgang kan også utløse innovasjons- og verdiskapingspotensialet som ligger i viderebruk av forskningsdata i større grad. Det kan være et problem at forskningsprosjekter i for stor grad utvikler enkeltstående løsninger og i for liten grad bruker felles digitale tjenester og infrastruktur.

Muligheter og gevinster

Økt tilgang til data, i kombinasjon med nye teknikker for dataanalyse, gjør det mulig å utforske nye forskningsspørsmål. Teknologien legger til rette for at forskningsresultater kan verifiseres og etterprøves bedre, tradisjonelle faggrenser kan flyttes og nyskapende forskningssamarbeid etableres.

Europa er i ferd med å etablere European Open Science Cloud (EOSC). EOSC er et system av forskningsinfrastrukturer og digitale plattformer. Målsettingen er at disse infrastrukturene og plattformene skal snakke godt sammen og fungere slik at forskere opplever åpne og sømløse tjenester for lagring, forvaltning, analyse og gjenbruk av forskningsdata. Dette vil understøtte målet om større åpenhet og bedre utnyttelse av offentlig finansierte data i forskning og innovasjon. Mulighetene for god samhandling med forskningsinstitutter, helseforetak og internasjonale forskningsaktører vil styrkes gjennom mer deling av data og forskningsressurser, felles infrastrukturløsninger og bedre IT-støtte for samarbeid. Dette vil åpne opp nye forskningsmuligheter.

Etablering av nasjonale stordatasamlinger på områder som for eksempel bærekraft og og grønn omstilling muliggjør blant annet stordataanalyser som bidrar til at norsk forskning, verdiskaping og forvaltning styrkes.

Falske nyheter, misbruk av forskning og oppslutning om konspirasjonsteorier gjør at universiteter og høyskoler må bidra mer til å utvikle refleksjon og dømmekraft i befolkningen. Åpne forskningsprosesser, åpen tilgang til forskningsresultater og innovativ formidling vil gi samfunnet bedre innsikt i måten kunnskapen er framskaffet og utviklet på. Kunnskap om hvilke data vi omgir oss med, kvaliteten på dataene og en nysgjerrig og kritisk tilnærming til kildegrunnlaget er en viktig del av dette.

Forutsetninger

For at forskningsinfrastrukturer og dataplattformer skal bidra godt til mer datadeling og bedre forskningstjenester, er det viktig å anerkjenne den kompetansen som kreves for å organisere, lede og forvalte slike infrastrukturer. Data må forvaltes på en sikker måte for å bygge tillit til forskning, og arbeidet med informasjonssikkerhet og personvern må prioriteres høyt i universitets- og høyskolesektoren.

For å styrke deltakelsen i internasjonale forsknings- og innovasjonssamarbeid er det viktig at norske universiteter og høyskoler tar i bruk løsninger for infrastruktur og datadeling som gjør data reelt gjenbrukbare. Dette innebærer at løsninger og forskningsdata må følge de internasjonalt etablerte FAIR-prinsippene som sier at data skal være gjenfinnbare, tilgjengelige, kompatible og gjenbrukbare.26 De norske infrastrukturene må være kompatible med de internasjonale og må kunne ta hensyn til framtidig datavekst og behov for sammenstilling av datakilder, både nasjonalt og internasjonalt.

Tiltaksområder

• 14. Styrke kompetansen innenfor åpen forskning og digital teknologi blant forskere og administrativt personell.
• 15. Videreutvikle digitale plattformer for åpen forskning samt utnytte teknologien til å utvikle og fremme forskningsformidlingen til samfunnet.
• 16. Videreutvikle evaluering av forskere ved å inkludere flere typer resultater enn vitenskapelige artikler og monografier og anerkjenne praksis for å dele og tilgjengeliggjøre forskningsdata og åpen kildekode.
• 17. Videreutvikle verktøy som støtter gode prosesser for innsamling, publisering og arkivering av forskningsdata og vurdere nasjonale stordatasamlinger på utvalgte områder.

Utnytte data om kunnskapssektoren

Ambisjoner

• Deling og tilrettelegging for viderebruk av data i universitets- og høyskolesektoren og på tvers av sektorer, skal bidra til å effektivisere og styrke utdanning og forskning og gi mer innovasjon og verdiskaping.
• Hensynet til studentenes, ansattes og andre berørtes personvern skal legges til grunn for arbeidet med deling av data.
• Informasjonssikkerheten skal ivaretas gjennom forsvarlig forvaltning av data i sektoren.

Utfordringer

Kunnskaps- og verdiskapingspotensialet som ligger i data fra kunnskapssektoren utnyttes ikke godt nok. Datalandskapet er uoversiktlig. Det er mange dataeiere. Felles metadata mangler. Kulturen for å dele data mellom institusjoner er dårlig utviklet. Det er betydelige muligheter for å få mer kunnskap og utvikle bedre tjenester for studenter og andre brukere gjennom deling av data, men det er krevende å lage slike tjenester. Utfordringen er at nytten kanskje kommer et annet sted enn der hvor innsatsen ble lagt ned.

Muligheter og gevinster

Bedre tilgang til data om kunnskapssektoren vil gi grunnlag for mer forskningsbasert innovasjon og muliggjøre et tettere samarbeid mellom kunnskapssektoren og andre deler av offentlig sektor og arbeidslivet. Viderebruk av data til analyser og statistikk kan styrke kunnskapsgrunnlaget om universitets- og høyskolesektoren og gi et bedre utgangspunkt for ledelse og styring i sektoren. Mer deling og gjenbruk av data kan gi nyskaping, nye tjenester, nye forretningsmodeller og nye brukeropplevelser i og rundt kunnskapssektoren.

Forsvarlig bruk av persondata, i enkelte tilfeller i samarbeid med andre sektorer, kan skape muligheter for bedre digitale tjenester for studenter og ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Slike tjenester vil effektivisere arbeidshverdagen og frigjøre tid til kjerneaktiviteten.

Forutsetninger

Bruken av digital teknologi for å utnytte data i og om kunnskapssektoren må ta hensyn til behovene og interessene til studentene og de ansatte. Det krever innsikt i deres arbeids- og studiesituasjon, og det krever gode arenaer for samarbeid mellom studenter og ansatte og dem som utvikler digitale løsninger. Tjenestene må utvikles slik at de møter behovene og kan brukes på de plattformene som brukerne behersker. Sektoren må ha kontroll på alle sine data, selv om de skapes i applikasjoner levert av eksterne leverandører. Arbeidet med god informasjonsforvaltning – «orden i eget hus» – må følges opp.27

Hensynet til personvernet stiller store krav til forsvarlig deling og behandling av personopplysninger. Personvernprinsippene, bl.a. dataminimering og formålsbestemthet, må ivaretas i all behandling av personopplysninger. Systemutvikling i tråd med føringer om innebygd personvern krever at personvernkonsekvenser kartlegges tidlig i utviklingsarbeidet.

Deling av data for analyseformål handler om samarbeid og kultur. Insentiver kan være viktige, men det er også behov for en ekte lagfølelse. Det er krevende å tilrettelegge data for deling med andre, og det er nødvendig at det oppleves som nyttig og kan gjøres så enkelt som mulig.

De tekniske løsningene må være på plass. Datadeling må støttes av nødvendige fellestjenester, og de ulike løsningene må være tilstrekkelig kompatible. Universitets- og høyskolesektoren har mange verdifulle data, både persondata og forskningsdata. Forvaltning og særlig deling av slike data stiller store krav til god informasjonssikkerhet.

Tiltaksområder

• 18. Sikre at administrative opplysninger om studenter, forskere og undervisere registreres kun én gang og tilgjengeliggjøres fra én kilde.
• 19. Etablere systemer og infrastruktur for datafangst, deling, lagring og gjenbruk av data om kunnskapssektoren.
• 20. Sikre at personvernprinsippene ivaretas i all behandling av personopplysninger og at personvernkonsekvenser kartlegges tidlig i arbeidet med utvikling av nye digitale løsninger.
• 21. Videreutvikle og systematisere arbeidet med informasjonssikkerhet i universitets- og høyskolesektoren, deriblant utvikle tiltak for kompetanseheving for å fremme sikker lagring, deling og arkivering av sektorens data.
• 22. Utvikle tekniske og organisatoriske mekanismer som letter arbeidet med å tilrettelegge og tilgjengeliggjøre data om egen virksomhet for andre interessenter.

Ledelse og kultur for digital omstilling

Ambisjoner

• Digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren skal være tydelig forankret i ledelsen på alle nivåer og bidra til å styrke kvaliteten i utdanning, forskning og formidling.
• Universiteter og høyskoler skal dele digitale lærings- og forskningsressurser og bidra i fellesskap til å øke kvaliteten i utdanning, forskning og formidling.

Utfordringer

Digital omstilling handler om langt mer enn teknologi. Utvikling av organisasjon og kultur har stor betydning for muligheten til å lykkes med å omforme virksomheten ved hjelp av digital teknologi (også kalt digital transformasjon). Samtidig formes organisasjon og kultur av digitaliseringen, og de to bør utvikles i sammenheng. Ledelsen må ha evne til å motivere, lede og støtte ambisiøse digitale endringsprosesser.

Muligheter og gevinster

Den digitale omstillingen er en positiv mulighet for å videreutvikle organisasjon, ledelse og kultur ved universiteter og høyskoler.

Aktiv deltakelse av studenter og samarbeid mellom studenter og vitenskapelig ansatte fremmer faglig kvalitet og øker utbyttet av utdanning og forskning. Arenaer for å dele erfaringer mellom vitenskapelig ansatte bidrar til tettere samarbeid mellom fagmiljøer og institusjoner – på tvers av forskning og utdanning, nasjonalt og internasjonalt.

En kultur der de som arbeider og studerer på universiteter og høyskoler samarbeider både internt, og med kolleger på andre institusjoner for å bidra til felles faglig utvikling og kvalitet, øker gevinsten for samfunnet. Samarbeid med aktører utenfor universitets- og høyskolesektoren vil gi samme effekt. Det brukes i dag store ressurser på å utvikle de samme løsningene flere steder, og mer deling og samhandling vil kunne redusere den totale ressursbruken.

Forutsetninger

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid ved den enkelte institusjon må ta utgangspunkt i behovene til forskere, studenter og andre kunnskapssøkende. Videre bør de vitenskapelig ansatte oppfordres til deling og gjenbruk av forskningsdata og digitale lærings- og forskningsressurser. Enkel og god håndtering av opphavsrettslige problemstillinger vil være en viktig suksessfaktor.

Vilje til organisatorisk endring er nødvendig, på ulike nivåer. Det vil kreve forankring i hele institusjonen. Ansatte og ledere må fungere som gode rollemodeller for å utvikle den kulturen sektoren ønsker. Endringene vil ta tid, og det er viktig å framheve gode eksempler og understøtte lokale initiativer og den brukernære innovasjonskraften.

Ledere på alle nivåer har en nøkkelrolle for at den digitale omstillingen på universiteter og høyskoler skal lykkes. Ledere må ta eierskap til prosessene og ha en klar visjon for hva som skal endres og hvorfor. Ledere må ha tilstrekkelig kunnskap om digitalisering til å se hvordan teknologi påvirker og endrer virksomheten.

Tiltaksområder

• 23. Styrke ledelse og lederforankring av organisasjonsutvikling og endringsarbeid for å sikre en helhetlig tilnærming til bruk av digital teknologi for å styrke kvaliteten på utdanning, forskning og formidling.
• 24. Etablere nødvendig støtte til innføring og god utdanningsfaglig bruk av digital teknologi i studietilbudene gjennom et tettere samspill mellom fagmiljøene, faglige støttefunksjoner og IT-avdelingene.
• 25. Etablere arenaer og praksiser som styrker samarbeid og deling av digitale lærings- og forskningsressurser.
• 26. Vurdere tiltak ved institusjonene som stimulerer ansatte til deling av digitale lærings- og forskningsressurser og deling av forskningsdata.
• 27. Utnytte digitaliseringens muligheter til å styrke samarbeidet med næringsliv, arbeidsliv og offentlig sektor.