4 Forutsetninger for arbeidet med digital omstilling
I denne delen presenteres noen overordnede forutsetninger for det videre arbeidet med digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren.
Økonomiske rammebetingelser
Den store omleggingen av undervisning og vurdering som er ventet å skje framover, med tilhørende behov for kompetansebygging blant ansatte, vil kreve at universiteter og høyskoler gjør betydelige investeringer. Det er vesentlig at institusjonene tar i bruk de finansieringsordningene og samarbeidsarenaene som finnes, inkludert internasjonale arenaer og europeiske samarbeidsprogrammer som Horisont Europa, Programmet for et digitalt Europa og Erasmus+.
Regjeringen forventer at digitalisering skal føre til løsninger som hever kvaliteten og møter brukernes behov på en bedre måte. Regjeringen forventer også løsninger som gir gevinstrealisering og derigjennom frigjør ressurser som kan brukes til å ytterligere styrke digitalisering for høyere kvalitet.
Internasjonalt samarbeid
Høyere utdanning og forskning er i sin natur internasjonal, og digitalisering bidrar til å styrke den internasjonale samhandlingen.
Europakommisjonen har utropt 2020-tallet til Europas digitale tiår. En bredt anlagt strategi er utviklet for å gjøre Europa klar for den digitale tidsalder.28 Digital utdanning er høyt prioritert med en egen handlingsplan som gir anbefalinger om infrastruktur, kapasitet, læringsinnhold og kompetanse for å tilpasse utdanningssystemer til den digitale tidsalderen.29 Etablering av velfungerende europeiske digitale økosystemer for utdanning og åpen forskning blir avgjørende for utviklingen av Det europeiske utdanningsområdet og Det europeiske forskningsområdet.
Digitalisering er også høyt prioritert hos OECD og UNESCO.
Fellestjenester og felles digital grunnmur
Hvis universitets- og høyskolesektoren skal lykkes med en digitalisering som flytter både utdanningene og forskningen framover, er det viktig med fellestjenester som kan støtte kjerneaktivitetene. Nye undervisningstjenester vil for eksempel kreve fornyelse av studieadministrative tjenester og felles plattform.30 I forskning er det behov for fellestjenester som frigjør tid til kjerneaktiviteten.
Et initiativ fra Universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim (BOTT-samarbeidet) ligger til grunn for etablering av fellestjenester og større investeringer i blant annet administrative systemer i årene framover. Gode fellestjenester er avgjørende for en helhetlig digitalisering av sektoren, noe som også formidles gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementets årlige digitaliseringsrundskriv og i tildelingsbrevene til institusjonene. I utviklingen av fellesløsninger bør det vurderes om løsninger også kan utnyttes i grunnopplæringen eller fagskolesektoren, og motsatt, om løsninger i andre deler av kunnskapssektoren kan utnyttes i universitets- og høyskolesektoren.
For å kunne realisere gevinstene av den digitaliseringen som strategien legger opp til, må den felles digitale grunnmuren for universitets- og høyskolesektoren videreutvikles. Denne grunnmuren må gi effektiv tilgang til nett og infrastruktur, legge til rette for identitets- og tilgangsstyring med mulighet for sikker føderering (samordning) samt ivareta hensynet til informasjonssikkerhet og personvern.
Informasjonssikkerhet og personvern
Den raske økningen i bruk av digital teknologi øker sårbarhetene i samfunnet fordi sikkerhetsarbeidet ikke holder samme tempo. Universitets- og høyskolesektoren har ansvar for å styre denne risikoen på de seks innsatsområdene i strategien.
Institusjonenes arbeid med informasjonssikkerhet og personvern skal sikre at alle aktiviteter innenfor utdanning, forskning, formidling og administrasjon gjennomføres på en sikker og tillitsvekkende måte. Viktige informasjonsverdier og personopplysninger skal beskyttes. Både vitenskapelig og administrativt ansatte må ha god kunnskap om informasjonssikkerhet og personvern, slik at de er i stand til å skape, bruke, lagre og dele data på en sikker måte.
Lovverk som understøtter deling og samhandling
Universitets- og høyskolesektoren forvalter store mengder data som kan utnyttes bedre til forskning og innovasjon. Mange fagområder har offentlige forvaltningsdata som sin primære datakilde. Videre er deling og gjenbruk av data en forutsetning for at de mulighetene som ligger i livslang læring, læringsanalyse og deling av læringsressurser, skal kunne realiseres. Behov for regelverksendringer må vurderes konkret når behovet for deling av data oppstår, som for eksempel ved utvikling av sammenhengende tjenester eller innføring av nye verktøy som for eksempel digital læringsanalyse.
Universell utforming og tilgjengelighet
Alle universitets- og høyskolestudier skal være universelt utformet, og de faglig ansatte skal ha tilgang til universelt utformede digitale verktøy og tjenester. For å sikre etterlevelse av lov- og forskriftsbestemmelsene på området er det viktig at institusjonene arbeider målrettet og har høy kompetanse om universell digital utforming. Kompetansen må omfatte både kunnskap om tekniske krav og om universell tilrettelegging av digital utdanning. Kravene til universell utforming favner forskere, undervisere og studenter i tillegg til teknisk-administrativt personale. For å oppfylle kravene kreves målrettet arbeid med universelt utformede digitale løsninger, kombinert med individuell tilrettelegging ved hver enkelt institusjon. Pådriverenheten Universell i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, kan gi faglig bistand.
Brukerrettede tjenester bør benytte tegnsettet UTF-8, som støtter både norsk og samisk. På sikt bør brukerrettede faste tekster og ledetekster på alle nettsider være tilgjengelige både på norsk og samisk. Godt tilrettelagt utdanning og forskning er nødvendig for å sikre utviklingen av samisk språk, kultur og samfunnsliv.