2 Formål med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen
2.1 Læreplanverket og opplæringsloven gir mål og rammer
Læreplanverket og opplæringsloven med forskrifter setter målene og rammene for grunnopplæringen og kvalitetsutvikling i skolen. Kvalitet i skolen handler derfor om i hvilken grad disse målene preger arbeidet og realiseres.
Overordnet del av læreplanverket gir retning for opplæringen i alle fag. Den slår fast at alle fag bidrar til å realisere skolens brede formål. Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. Oppdragene henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner.
Figur 2.1 Illustrasjon av forholdet mellom verdier og prinsipper for opplæringen og grunnskolens fag. Læreplanene i fag bygger på verdiene og prinsippene i overordnet del, og fagene utgjør til sammen en helhet. (Opprinnelig fra Meld. St. 28 (2015–2016))
Skolens brede formål og doble oppdrag må ligge til grunn for arbeidet med kvalitetsutvikling på alle nivåer i opplæringen.
I del 1 i overordnet del om opplæringens verdigrunnlag slås det fast at skolen skal:
- sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten
- gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap
- bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet
- la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling
- bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet
- gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis
I læreplanene i fag synliggjøres og knyttes verdiene til det enkelte fag gjennom teksten Fagets relevans og sentrale verdier i delen Om faget.
I del 2 i overordnet del som beskriver sentrale prinsipper for læring, utvikling og danning, slås det fast at skolen både har et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. Skolen skal:
- støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig
- se opplæringen i fag i lys av de verdiene og prinsippene som hele opplæringen bygger på
- legge til rette for og støtte elevenes utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet
- bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis
- legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling
I del 3 i overordnet del stilles det også tydelige krav til skolens praksis. Opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet, og samarbeidet skal bidra til å styrke elevenes læring og utvikling. Skolen skal:
- utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle
- legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring
- være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier og vurderer og videreutvikler sin praksis
Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv skal gi praktisk erfaring og relevant kompetanse, og forberede på de faglige kravene og forventningene som stilles i arbeidslivet.
Ny opplæringslov
Opplæringslovutvalgets utredning NOU 2019: 23 Ny opplæringslov ble levert i 2019 og var på offentlig høring i 2020. Kunnskapsdepartementet vurderer forslagene i utredningen og de over 700 høringssvarene og skal utarbeide et samlet forslag til ny opplæringslov. Forslaget skal sendes på bred offentlig høring i løpet av 2021. Departementet tar sikte på at endelig forslag til ny opplæringslov skal legges fram for Stortinget, behandles og vedtas slik at den nye loven kan tre i kraft fra og med skoleåret 2023–2024.
2.2 Kvalitetsutvikling som kontinuerlig prosess
Kvalitetsutvikling i skolen er en kontinuerlig læringsprosess, der lærerne, skolelederne, andre ansatte og skoleeierne arbeider systematisk med å sette seg mål, velge tiltak og vurdere tilstanden. De vurderingene som gjøres, følges opp med justeringer og nye mål. I en lærende prosess åpnes det for å stille spørsmål og reflektere over mulige svar.
De ulike stegene i den kontinuerlige prosessen er illustrert i figuren nedenfor:
Figur 2.2 Fra Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen
Begrepet kvalitetsutvikling viser til hele prosessen beskrevet i kvalitetssirkelen i figur 2.2. Kvalitetsvurdering viser til hvordan det hentes inn informasjon og etableres et kunnskapsgrunnlag om kvaliteten i skolen, og hvordan utfordringer identifiseres på bakgrunn av dette. Kvalitetsvurdering er et viktig element i kvalitetsutviklingen og ikke et mål i seg selv.
2.3 Kunnskapsgrunnlag for kvalitetsutvikling
Nasjonale myndigheter har ansvar for å samle inn og tilgjengeliggjøre et felles, bredt og relevant kunnskapsgrunnlag om kvaliteten i skolen. Brukerundersøkelsene, prøvefeltet, kompetansevurderinger, statistikk, analyse, evalueringer og de internasjonale undersøkelsene er deler av dette kunnskapsgrunnlaget.
Det felles kunnskapsgrunnlaget gir ikke alene et fullstendig bilde av kvaliteten i skolen. Kunnskapsgrunnlaget må fortolkes og vurderes i en kontekst. Overordnet del presiserer at alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen. Det innebærer at fellesskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og bruker forskning, erfaringsbasert kunnskap og etiske vurderinger som grunnlag for opplæringen og for alle utviklingstiltak. Skoleeiere, skoleledere og lærere må se det nasjonale kunnskapsgrunnlaget og de nasjonale verktøyene og ressursene i sammenheng med lokale virkemidler og det lokale kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsutvikling.
Det er viktig at summen av kartlegginger, rapporteringer og bruken av verktøy og ressurser som utvikles både nasjonalt og lokalt, ikke oppleves som en unødvendig belastning for elevene, lærerne eller skolelederne. Det som kartlegges, må begrunnes i reelle behov for informasjon. Informasjonen har liten verdi dersom den ikke følges opp med konstruktive tiltak. Dette understrekes også i overordnet del av læreplanverket.
Evalueringen av fagfornyelsen
Fagfornyelsen og det nye læreplanverket evalueres fram til 2025. Evalueringen skal gi kunnskap om utviklingen av læreplanene, kvaliteten på læreplanene, hvordan læreplanene tas i bruk og hvordan fagfornyelsen endrer skolen.
Evalueringen skal både brukes til å justere fagfornyelsen underveis og som grunnlag for fremtidig utvikling. Den utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget om skolen og vil gi verdifull informasjon om fagfornyelsen til myndigheter, skoleeiere, skoler, lærere og andre sentrale aktører.1