4 Videreutvikling av nasjonale verktøy og ressurser
Verktøyene og ressursene for kvalitetsutvikling må videreutvikles slik at de støtter opp under intensjonene i fagfornyelsen, det nye læreplanverket og opplæringsloven.
4.1 Involvering, medvirkning og beslutning
Involvering og medvirkning i utviklingen av ressurser og verktøy skjer på ulike måter og på ulike tidspunkt og nivåer.
For å utvikle ressurser med god kvalitet er det behov for involvering gjennom for eksempel utprøving og pilotering, tjenestedesignprosjekter, brukerpanel og brukerundersøkelser og evalueringer. På denne måten etableres et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger om videreutvikling.
Før viktige beslutninger eller veivalg tas, vil partene og sentrale aktører i sektor involveres, for eksempel gjennom brede høringer og høringskonferanser, deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper. Det er nasjonale myndigheter som til slutt fatter beslutninger og som står til ansvar for verktøyene, ressursene og kunnskapsgrunnlaget som tilbys fra nasjonalt hold.
Referansegruppen for fagfornyelsen, der de sentrale partene i skolesektoren er representert, har en sentral rolle i arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Referansegruppen har vært og skal fortsatt være en dialog- og drøftingspartner for nasjonale utdanningsmyndigheter. Den skal også bidra med god forankring i sektoren og involveres før det tas beslutninger som medfører omfattende endringer i verktøy og ressurser for kvalitetsutvikling.
Referansegruppen for fagfornyelsen består, i tillegg til Kunnskapsdepartementet, av Utdanningsforbundet, KS, Elevorganisasjonen, Skolelederforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund og Sametinget.
4.2 Utvikling av verktøy og ressurser for kvalitetsutvikling
Nasjonale myndigheter utvikler og gjennomfører undersøkelser og prøver som bidrar til et felles kunnskapsgrunnlag om prioriterte områder i skolen. Elevundersøkelsen gir for eksempel informasjon om elevenes trivsel og opplevelse av skole- og læringsmiljøet. Dagens nasjonale prøver og kartleggingsprøver gir informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter og kompetanse i fag og fagområder. Undersøkelsene og prøvene gir støtte til underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolen. I tillegg gir også statistikk over skolenes standpunkt- og eksamenskarakterer informasjon om elevenes faglige nivå.
Nasjonale myndigheter tilbyr ulike verktøy og ressurser, som for eksempel statistikkbanken, analysebrett, ståstedsanalyse og mal for tilstandsrapport. I lys av fagfornyelsen er verktøyene oppdatert for å støtte bedre opp under vurderingen av opplæringskvaliteten og kvalitetsutviklingsprosesser. De skal fortsatt jevnlig videreutvikles på bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukerne.
Under følger en oversikt over planlagte og igangsatte endringer i ulike verktøy og ressurser slik at de tilpasses de nye læreplanene, og hvordan vi legger til rette for involvering i arbeidet.
4.2.1 Elevundersøkelsen
Elevundersøkelsen revideres i tidsrommet 2021–2024. Elevundersøkelsen vil få oppdatert innhold som er tilpasset nytt regelverk og nye læreplaner. Undersøkelsens formål og målgrupper vil gjennomgås, undersøkelsen skal bli kortere og det utvikles en ny teknisk løsning for gjennomføring og formidling av resultater.
Elevundersøkelsen er viktig for mange. Revisjonsarbeidet skal være en åpen og inkluderende prosess med god involvering av både elever, foreldre, lærere, skoleledere, skoleeiere, statsforvaltere og andre interessenter og organisasjoner.
Prosjektet har hatt en utredningsfase fra november 2020 til juni 2021. I perioden fra juni 2021 til desember 2024 vil det gradvis utvikles faglig og teknisk innhold i tråd med brukerbehov og vurderinger fra forskningsmiljøene.
Utdanningsdirektoratet har etablert en egen referansegruppe for prosjektet. Referansegruppen involveres og gir innspill i forkant av viktige veivalg. Prosjektet vil i løpet av høsten 2021 foreslå hvordan god involvering skal sikres, spesielt av elever og forskere underveis i utviklingsprosessen.
Referansegruppen for fagfornyelsen involveres og gir innspill i forkant av viktige veivalg som besluttes av Kunnskapsdepartementet.
4.2.2 Prøvefeltet
Dagens nasjonale prøver og kartleggingsprøver erstattes med nye prøver som er tilpasset fagfornyelsen og som har tydeligere formål. På bakgrunn av utredninger og anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet, har regjeringen besluttet å utvikle to prøvetyper: én prøvetype som gir lærerne støtte til underveisvurdering, og én prøvetype som gir grunnlag for kvalitetsutvikling på skolenivå, skoleeiernivå og nasjonalt nivå.4 Utredningene og anbefalingene er lagt fram i referansegruppen og partene har gitt innspill underveis i prosessen.
Høsten 2021 settes av til videre utredning og dialog om sentrale spørsmål og veivalg. Tidspunkt for beslutninger om innretning av prøvene settes til våren 2022. Da må det fattes beslutninger om hvilke fag og ferdigheter som skal prøves, hvilke trinn prøvene skal ligge på, hvilke prøver som skal være obligatoriske/frivillige, gjennomføringsfrekvens og regler for fritak og tilrettelegging.
Det opprettes separate bruker- og referansegrupper i Utdanningsdirektoratet, som skal følge prøveutviklingen gjennom hele prosessen. I utviklingen skal brukergruppene blant annet delta i prioriteringsmøter og brukertesting.
Referansegruppen for fagfornyelsen involveres og gir innspill i forkant av viktige veivalg som besluttes av Kunnskapsdepartementet.
Inntil nye prøver er på plass vil dagens nasjonale prøver og kartleggingsprøver videreføres og tilpasses nytt læreplanverk.
4.2.3 Internasjonale undersøkelser
Norge deltar i flere internasjonale utvalgsundersøkelser, som for eksempel PISA, PIRLS, TIMSS og ICCS. De internasjonale undersøkelsene er et viktig supplement til nasjonale verktøy og ressurser for kvalitetsutvikling. De viser for eksempel utviklingen over tid når det gjelder elevenes kompetanse i noen fag og ferdigheter. Undersøkelsene gir også informasjon om andre forhold, som læringsmiljø, trivsel, motivasjon og betydningen av elevenes hjemmebakgrunn for resultatene. Det er naturlig å se helhetlig på de internasjonale undersøkelsene når elevundersøkelsen er revidert og nye prøver er på plass.
4.2.4 Eksamen og elevvurdering
Dagens eksamenssystem er en viktig kvalitetssikring for elevene, lærerne og skolene. Elevene får en ekstern vurdering av sin fagkompetanse, og eksamenskarakterene gir en tilbakemelding til skolene og lærerne om hvordan eksterne sensorer vurderer elevenes kompetanse. Denne tilbakemeldingen kan bidra til at skolen og lærerne justerer egen praksis og oppnår en mer rettferdig vurderingspraksis. Det gjelder tilbakemeldingen både fra sentralt og lokalt gitt eksamen.
Når læreplanene har fått nytt innhold, må også vurderingsordningene tilpasses. Vurderingsordningene i fag og endringer i forskriftsbestemmelsene om vurdering var på høring og ble fastsatt våren 2020. Lærelyst ble for eksempel tatt inn i formålet med vurdering i fag, og noen fag endret eksamensform.
Ny omtale av standpunktvurdering i de nye læreplanene og nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse i flere fag skal støtte oppunder standpunktvurderingen.
Innholdet i eksamen og eksamensoppgaver i de ulike fagene er under utvikling. For første gang er det tatt i bruk pilotering av oppgaver i utviklingen. Det betyr at oppgavetypene skal prøves ut med elever i flere omganger. Det er laget forslag til eksempeloppgaver som lærere og elever kan gi tilbakemelding på. Tilbakemeldinger og analyser fra utprøvingene danner grunnlaget for utforming av nye eksamensoppgaver.
Etter 2022 planlegges det også å gjennomføre ulike utprøvinger knyttet til vurdering og eksamen, for eksempel forsøk med vurdering uten karakter i orden og oppførsel og utprøving av eksamen i praktiske og estetiske fag.
Flere av endringene i eksamen i lys av fagfornyelsen er en oppfølging av eksamensgruppens rapporter som ble laget av organisasjonene og vurderingsforskere i universitets- og høyskolesektoren.5 Koronapandemien og avlysning av eksamen våren 2020 og 2021 har imidlertid påvirket både arbeidet med eksamen og selve involveringen i den kortsiktige oppfølgingen av eksamensgruppens arbeid. For å bedre involveringen opprettet Utdanningsdirektoratet høsten 2020 en egen partssammensatt referansegruppe for eksamen og vurdering i fagfornyelsen. Både direktoratets og departementets referansegrupper skal holdes informert og være involvert i diskusjonene om utvikling, viktige veivalg og prioriteringer.
4.2.5 Analysebrett
I juni 2021 lanserte Utdanningsdirektoratet analysebrett som er et nytt verktøy for å innhente og vise informasjon om status og utvikling som en del av kunnskapsgrunnlaget i egen fylkeskommune, kommune og skole. Analysebrett presenterer statistikk på en enklere og mer brukervennlig måte.
Verktøyet er utviklet i tett samarbeid med sektor, og det er gjennomført innspillsrunder i forkant av utviklingen og brukertester i utviklingsperioden.
4.2.6 Ståstedsanalysen
Ny versjon av ståstedsanalysen publiseres høsten 2021. Ståstedsanalysen for skoler er et frivillig refleksjonsverktøy til bruk i skolebasert vurdering og til analyse av lokale kompetansebehov. Verktøyet kan styrke profesjonsfellesskapet ved å legge til rette for drøfting av sammenhengen mellom resultater og praksis.
Den nye ståstedsanalysen for skoler ble pilotert av et utvalg skoler våren 2021 og blir jevnlig oppdatert etter innspill fra brukere.
4.2.7 Mal for tilstandsrapport
Malen for tilstandsrapport er et frivillig verktøy som skal støtte skoleeier i å lage en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Malen for tilstandsrapport skal flyttes til Utdanningsdirektoratets nettsider og bygges opp på nytt. Den nye malen baserer seg på samme innhold og statistikk som i Skoleporten, men får ny funksjonalitet og utforming.
Det er gjennomført en rekke brukertester med skoleeiere og eksterne veiledere. Innspill og tilbakemeldinger blir innarbeidet i det nye verktøyet.
4.2.8 Særlig om samiske ressurser og verktøy
Ulike verktøy og ressurser må tilpasses elever som får opplæring i og på samisk. Brukerundersøkelser og prøver må oversettes til de samiske språkene. De samiske leseprøvene kan imidlertid ikke være rene oversettelser av de norske leseprøvene, da de norske leseprøvene er utviklet med utgangspunkt i både et annet læreplanverk og et annet tekstutvalg.
Det er utviklet en egen resultatrapport for nasjonale prøver i lesing på samisk. Utdanningsdirektoratet og Samisk Høgskole er i dialog med Sametinget om hvordan nasjonale prøver kan gi Sametinget informasjon om samiske elevers leseutvikling uten at det går utover elevenes personvern.
Som beskrevet innledningsvis, er det få elever som har opplæring i og på samisk. Det kan derfor være en utfordring å skaffe et godt kvantitativt kunnskapsgrunnlag om disse elevene. Ressurser og verktøy må utvikles slik at de kan bidra til kvalitetsutviklingsarbeid i den samiske skolen. Utviklingen må gjøres i dialog med Sametinget.
4.3 Støtte til å ta i bruk verktøy og ressurser for kvalitetsutvikling
Et viktig kjennetegn ved skoler som lykkes med kvalitetsutvikling, er at de har kompetanse i å kartlegge og fortolke informasjon slik at resultatet kan danne grunnlag for utviklingsarbeid.
Å bevege seg fra kunnskapsinnhenting til kvalitetsutvikling forutsetter at lærere, ledere og skoleeiere drøfter og fortolker resultater. Denne prosessen bidrar til å utvikle vurderingskompetanse og forståelse av hva som kan være realistiske og hensiktsmessige tiltak basert på resultatene.
Staten bidrar med betydelige ressurser til etter- og videreutdanning for lærere og ledere, for eksempel gjennom tilskuddsordninger for lokal kompetanseutvikling. Regjeringen nedsetter høsten 2021 et offentlig utvalg som skal vurdere og foreslå ulike modeller for etter- og videreutdanning, og vurdere hvordan tiltakene kan stimulere til et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid over hele landet.
Utdanningsdirektoratet har også utviklet ulike ressurser og verktøy for å støtte lokale analyseprosesser, for eksempel digitale kompetansepakker, kompetansetilbud for skolemiljø og Oppfølgingsordningen.
4.4 Oversikt over ulike prosesser
Denne modellen illustrerer ulike prosesser i utviklingen av de forskjellige verktøyene og ressursene for kvalitetsutvikling. Beslutninger som tas, får konsekvenser for prosessene videre. Når vi legger opp til bred involvering, må vi også være åpne for at tidsplaner og prosesser kan endres underveis. Derfor må det sikres tilstrekkelig fleksibilitet, slik at eventuelle behov for å gjøre justeringer underveis blir ivaretatt.
