3 Ulike roller, ansvar og behov
Systematisk kvalitetsutvikling i skolen krever samarbeid på alle nivåer. Nasjonale myndigheter, skoleeiere, skoleledere, lærere og andre ansatte har ut fra sine ulike roller et felles ansvar for å legge til rette for at skolen bidrar til læring, utvikling og danning for alle elever. De forskjellige rollene og aktørenes ansvar gjør at de har ulikt behov for informasjon om opplæringen. Dette kan skape spenninger. Slike spenninger kan imidlertid bearbeides gjennom dialog og samarbeid som er preget av gjensidig respekt, tillit og anerkjennelse for hverandres behov.
Nasjonale myndigheter har et overordnet ansvar for alle landets elever. For å ivareta dette ansvaret har myndighetene behov for et kunnskapsgrunnlag som gir et godt utgangspunkt for utforming av politikk, tiltak og satsinger. Nasjonale myndigheter har også et ansvar for å utvikle nasjonale verktøy og ressurser som skal støtte opp om kvalitetsutvikling i hele skolesystemet.
Skoleeierne har det overordnede lokale ansvaret for kvaliteten i opplæringen, og for at opplæringsloven og øvrig regelverk følges. De skal sørge for at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå målene som er fastsatt i læreplanverket. De skal legge til rette for godt vurderings- og utviklingsarbeid i skolens profesjonelle læringsfellesskap.
Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over og fortolker sitt fellesoppdrag og vurderer og videreutvikler sin praksis. Dette slås fast i overordnet del. Her utdypes også de ulike rollene aktørene har i profesjonsfellesskapet og i skoleutviklingen. Aktørene skal sammen legge til rette for læring for alle elever, stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring. Et velfungerende profesjonsfellesskap er avgjørende for godt kvalitetsutviklingsarbeid.
Det er lærerne som skal realisere skolens doble oppdrag gjennom undervisning og i andre møter med elevene. Profesjonsfellesskapet i skolen må håndtere komplekse sosiale og faglige oppgaver og bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag. Deltakerne i profesjonsfellesskapet må individuelt og kollektivt fortolke tilgjengelig informasjon, sette informasjonen inn i en bredere kontekst og gjøre vurderinger av mulige tiltak. Det er derfor avgjørende at det legges til rette for at lærerne kan drive et godt og kontinuerlig utviklingsarbeid, og at de har en aktiv rolle i dette arbeidet.
Skoleledere skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og må involvere lærerne i prosesser og beslutninger. De skal legge til rette for godt vurderings- og utviklingsarbeid i skolens profesjonelle læringsfellesskap. Skolelederne skal gi retning og tilrettelegge for læring og utvikling.
Rapporten Om lærerrollen (2016) peker på at god profesjonsutvikling krever et samspill mellom myndigheter og arbeidsgiver og profesjonsfellesskapene. Myndigheter og arbeidsgivere legger rammer gjennom reguleringer og styring, mens profesjonsfellesskapet må drive et selvstendig utviklingsarbeid for å bygge et praksisfellesskap med felles kunnskapsgrunnlag og felles forståelse. Profesjonsfellesskapet må ha tilstrekkelig handlingsrom til å utvikle seg innenfra, samtidig som myndigheter og arbeidsgivere kan gi nødvendig og ønsket støtte ovenfra til denne utviklingen.2
I et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid er det viktig å anerkjenne at også foreldre har behov for informasjon og god dialog med skolen for å kjenne seg trygge på at deres barn får et opplæringstilbud med god kvalitet.
Elevmedvirkning bidrar til økt læring, trivsel og et bedre skolemiljø og til å skape tilhørighet og engasjement. Elevmedvirkning er tydeliggjort og forsterket gjennom fagfornyelsen og i det nye læreplanverket. Overordnet del slår fast at elevmedvirkning må prege skolens praksis. Kvalitetsutvikling i skolen innebærer derfor også å legge best mulig til rette for elevenes medvirkning.
Sluttrapporten fra ekspertgruppen for skolebidrag (2021) viser at kommuner og skoler som lykkes med å løfte kvaliteten på opplæringen, har gjort noen klare prioriteringer og har satt skolebasert vurdering i system. De vurderer og utvikler praksis som en del av daglig drift. Lærere og ledelse har en undersøkende og utforskende tilnærming til egen praksis og utvikler kunnskap om praksis som de bruker til å forbedre opplæringen. De legger skolens doble oppdrag til grunn, organiserer for kollektiv og individuell læring og praktiserer en høy grad av elevmedvirkning.
Skoleeiere som lykkes med å løfte kvaliteten på opplæringen, har en aktiv dialog fra klasserom til kommunestyre. De setter i gang prosesser der kommuner og skoler sammen bruker informasjon om elevenes læring og om skolemiljøet til å lage strategier for videre kvalitetsutvikling.3