2 DIGITAL – omfang og innretning
2.1 Bakgrunn for DIGITAL
Hovedmålsettingen for programmet er definert som følger3;
«Programmets generelle mål er å støtte og påskynde den digitale omstillingen av europeisk økonomi, industri og samfunn, slik at borgerne, den offentlige forvaltningen og foretakene i hele Unionen kan dra nytte av den, samt å øke Europas konkurranseevne i den globale, digitale økonomien samtidig som de bidrar til å jevne ut det digitale skillet i Europa og styrke Unionens strategiske autonomi gjennom en helhetlig, sektorovergripende støtte på tvers av landegrensene og et sterkere unionsbidrag.»
Programmet har i dag en ramme på 8,2 milliarder euro.4 Det totale norske bidraget til DIGITAL er tidligere estimert til 180 millioner euro, som tilsvarer cirka 2 milliarder kroner. Programmet skal legge til rette for at europeiske land går sammen og kanaliserer investeringer, kunnskap og innsats mot fellesløsninger som kan benyttes og videreutvikles av et mangfold av virksomheter og innbyggere på tvers av landegrenser. Figuren på neste side viser fordelingen av programmets totalbudsjett.
Figur 2.1 Oversikt over DIGITAL-programmets budsjett
Kilde: EU-kommisjonen, 2023, Oppdatert forordning for DIGITAL.
2.1.1 Organisering og gjennomføring
Styringen av programmet administreres av EUs generaldirektorat med ansvar for kommunikasjonsnettverk, innhold og teknologi – DG CONNECT. DIGITAL implementeres gjennom flere ett til tre-årige arbeidsprogrammer, som spesifiserer hvilke tiltak som skal gjennomføres. Det er opprettet en egen programkomité for DIGITAL hvor innholdet i arbeidsprogrammene og kommende satsinger diskuteres. Norge, som EØS/EFTA-stat, deltar formelt som observatør i denne komitéen og har tale- og forslagsrett.
DIGITAL er et «samfinansieringsprogram». Det vil si at deltakende land og virksomheter er med på å finansiere prosjektaktiviteten. Dette kan skje gjennom egeninnsats, ved å benytte eksisterende infrastruktur, ved bidrag fra næringsliv eller gjennom nasjonale ordninger og i noen tilfeller andre EU-ordninger. For DIGITAL-programmet, peker EU-kommisjonen særskilt på to andre kilder som kan benyttes til å dekke inn medfinansieringsbehovet, EU-ordningene RRF – Recovery and Resilience Facility og ERDF – European Regional Development Fund. Norge har ikke tilgang til disse ordningene og norske aktører må i større grad finne midler nasjonalt for å kunne delta i og gjennomføre prosjektene.
2.1.2 Synergier mellom DIGITAL og andre EU-initiativer
EU-kommisjonen legger nå større vekt på synergier programmene mellom og samfinansiering mellom ulike programmer. Dette kan være utfordrende for land som ikke er medlemmer av EU og som derfor ikke deltar i alle satsinger. Totalt har EU i perioden 2021–2027 nærmere 40 programmer, og Norge deltar i 11 av disse, se nærmere omtale på Utenriksdepartementet5 og EFTA6 sine nettsider. EU fremhever at det er en tett kobling og potensielt store synergieffekter mellom DIGITAL og særlig Horisont Europa, EU4Health og InvestEU, i tillegg til de tverrgående strategiske satsingene Europas grønne giv og Det digitale tiåret 2030. Regjeringen har også vedtatt å jobbe for norsk deltakelse i EUs nye program for sikker global satellittkommunikasjon, Secure Connectivity Programme (også kalt IRIS2). Dette initiativet har koblinger til DIGITAL-programmet.
Europas grønne giv-strategi og Det digitale tiåret 2030
Både den digitale og den grønne omstillingen er en hovedprioritering for EU og flere av tiltakene under DIGITAL retter seg inn mot å understøtte målene i Europas grønne giv-strategi. Dette gjelder særlig satsingene på skyteknologi, data og kunstig intelligens og det å stimulere til økt bruk av ny avansert teknologi basert på beste praksis. Det skal etableres et økosystem for tilgang til data på ulike områder – herunder et eget dataområde for Europas grønne giv, industri og produksjon og energi. DIGITAL brukes også til å implementere «Destination Earth», et initiativ der data skal benyttes til å etablere en digital høypresisjonsmodell av jorden, se også kap.3.2.2.
Strategien «Det digitale tiåret 2030» presenterer en felleseuropeisk visjon for digital omstilling, herunder et sett målsettinger som skal nås innen 2030. Denne strategien gir også rettslig basis for å etablere flerlandsprosjekter (Multi Country Projects) og konsortium for en europeisk digital infrastruktur (European Digital Infrastructure Consortium – EDIC). Dette er store samarbeidsprosjekter på tvers av land, som skal bidra til å oppfylle EU-kommisjonens strategiske prioriteringer. Det er etablert et Digital Decade Board som har en rolle i å vurdere flerlandsprosjekter og potensielle EDICer. Etter at en EDIC er formelt godkjent og etablert kan den søke på utlysninger under DIGITAL (og andre programmer) på linje med andre søkere. Det er rimelig å anta at allerede etablerte samarbeidsprosjekter vil ha et godt utgangspunkt for å nå opp i konkurransen ved utlysninger i DIGITAL-programmet, selv om de formelt ikke har fortrinnsrett. Så langt har EU-kommisjonen sammen med en rekke medlemsland lansert to europeiske konsortier som EDICer for flerlandsprosjekter: ett ALT-EDIC7som skal fremme samarbeid innen språkteknologi og et annet Local Digital Twin & CitiVERSE EDIC som skal fremme samarbeid i utvikling av digitale tvillinger av byer. Implementering av Det digitale tiåret 2030 i EØS-avtalen er under vurdering av EØS-/EFTA-landene og Norge er foreløpig ikke representert i Digital Decade Board. Regjeringen er opptatt av å jobbe for at Norge knyttes til de relevante delene av Det digitale tiåret 2030 og at norske aktører får gode forutsetninger for å delta i flerlandsprosjekter – herunder EDICer.
Regjeringen vil:
- jobbe for at Norge er tilknyttet de relevante delene av EUs politikkprogram «Det digitale tiåret 2030», herunder at Norge er representert i styringsgruppen Digital Decade Board.
- vurdere nærmere hvordan EDICer kan være relevant for norske aktører, samt om og eventuelt hvordan deltakelse i EDICer kan bidra til å oppnå mål for deltakelse i DIGITAL-programmet.
- jobbe for deltakelse EUs nye program for sikker global satellittkommunikasjon, Secure Connectivity Programme (også kalt IRIS2).