3 Mål og prioriteringer for norsk deltakelse

Forstørr bilde

3.1 Mål for norsk deltakelse

Regjeringen ønsker at DIGITAL skal være et verktøy for å gjennomføre den digitale omstillingen vi nå står overfor gjennom å utnytte mulighetene for finansiell støtte, tilgang til kunnskap, faglige nettverk og tilgang til kapasitet og infrastruktur.

Regjeringen har fastsatt følgende mål for norsk deltakelse i programmet:

1. Deltakelse skal bidra til næringsutvikling, økt konkurransekraft og nye markeder for norske bedrifter blant annet gjennom verdiskaping basert på data og økt digital kompetanse.
2. Deltakelse skal bidra til å framskynde digital og grønn omstilling i næringsliv og offentlig sektor, gjennom anvendelse av ny teknologi og tilgang til digital infrastruktur og kapasitet.
3. Deltakelse skal bygge videre på og forsterke nasjonale ressurser og understøtte nasjonalt prioriterte områder, som for eksempel strategier innenfor digitalisering eller tematiske satsinger i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
4. Deltakelse skal bidra til å styrke nasjonal digital sikkerhet og bidra til å bygge tillit til digitale tjenester og forebygge digitale hendelser.
5. Deltakelse skal bidra til at Norge benytter muligheten til å påvirke digitaliseringen i EU på områder som er viktige for nasjonale satsinger.

3.2 Overordnede prioriteringer

Regjeringen har som utgangspunkt at alle de seks definerte satsingsområdene under DIGITAL er viktige for Norge og gjensidig avhengige av hverandre. Deltakelse under flere av DIGITALs områder vil være viktig for å nå hvert enkelt mål. Regjeringen vil derfor ikke søke å peke på noen av de seks hovedområdene som prioritert foran de andre. Imidlertid ønsker regjeringen å vektlegge noen overordnede strategiske prioriteringer for Norges videre deltakelse i DIGITAL-programmet, i møte med det utfordringsbildet vi stå overfor. Enkelte av programmets tiltak vurderes i den sammenheng som særlig sentrale.

3.2.1 Kompetanse og kapasitet som grunnlag for næringsutvikling og omstilling

Digitalisering og bruk av ny teknologi er en vesentlig faktor for økt produktivitet, innovasjon, konkurranseevne og åpning av nye markeder for norske bedrifter. Et mer diversifisert næringsliv og økt norsk eksport er en tverrpolitisk ambisjon. Regjeringen har fastsatt et mål om at Norge skal øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Imidlertid er mangel på basiskunnskap om digitalisering en utfordring. Mange bedrifter har begrensede ressurser til å foreta strategiske investeringer i digitale løsninger og den nye kompetansen det fordrer. Det fører til at særlig små og mellomstore bedrifter ikke evner å utnytte ny teknologi og nye markedsmuligheter. Norsk næringsliv opplever mangel på kompetanse i egen bransje og egen virksomhet som et viktig hinder for digitalisering av deres forretningsprosesser, viser en rapport som KPMG har utført på oppdrag fra KMD8. I samme undersøkelse oppgir 95 % av virksomhetene at de mener virksomheten vil ha nytte av økt digitalisering. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har blant annet pekt på at det vil være et stort utdannings- og kompetansebehov innen IKT og digitalisering framover.9 Dette underbygges også av undersøkelser fra interesseorganisasjoner som Abelia og NHO.10

SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i offentlig sektor» fra 2023 viser at ni av ti statlige virksomheter som har forsøkt å rekruttere, svarer at de har hatt problemer med det, mot omtrent åtte av ti i 2022. Tall fra SSB11viser at det for eksempel særlig er de større foretakene som har tatt i bruk kunstig intelligens, og tilsvarende undersøkelser fra Eurostat12 viser at Norge ligger etter andre nordiske land når det gjelder antall bedrifter som bruker eller vurderer å bruke denne type teknologi. Mangel på kompetanse oppgis som hovedutfordringen.

Det er veldokumentert at bedrifter og andre virksomheter investerer mindre i innovasjon og utvikling enn det som vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt og dette representerer en markedssvikt som bør møtes med offentlige tiltak.13 Deltakelse i DIGITAL-programmet gir oss mulighet til å inngå et spleiselag med EU som bidrar til økt digital kompetanse og kapasitet for norske virksomheter gjennom etableringen av såkalte digitale innovasjonsnav – European Digital Innovation Hubs (EDIH). Regjeringen vurderer dette som en sentral satsing for norske bedrifters fremtidige konkurranseevne og omstilling i offentlig sektor, og har derfor tatt initiativ til at det settes av tilsammen 20 millioner kroner til nasjonal medfinansiering til de to norske innovasjonsnavene. Den nasjonale medfinansieringen utløser tilsvarende sum fra DIGITAL. Slik utnyttes mulighetene ved programmet til å gi langt større aktivitet enn det hadde vært mulighet til å gjennomføre uten deltakelse i DIGITAL. Regjeringen vil arbeide for å sikre forutsigbarhet i videre medfinansiering for innovasjonsnavene.

3.2.2 Grønn og digital omstilling

Klimaendringer, forurensing og naturkrisen er blant de største utfordringene som verden står ovenfor. Den grønne omstillingen innebærer å effektivisere bruk av ressurser, slik at de rekker lenger, men også at eksisterende systemer for energi, avfallshåndtering, produksjon og foredling må legges om til en mer klimanøytral og bærekraftig virksomhet. Regjeringen har som utgangspunkt at digitale teknologier vil spille en nøkkelrolle for å oppnå klimanøytralitet, redusere forurensning og nå andre miljømål. For å lykkes med den grønne omstillingen må Norge derfor også lykkes med digitalisering, både i næringslivet og i offentlig sektor. Det betyr ikke at alt som kreves for en grønn omstilling og utslippskutt handler om digitalisering, ei heller at alt som i dag foregår på digitaliseringsfeltet vil ha en utelukkende positiv effekt på klimaet eller det grønne skiftet. Både digitalisering og den grønne omstillingen har hver for seg kraft til å endre måten vi lever på og organiserer samfunnet på. Da er det helt grunnleggende at man får disse utviklingsløpene til å virke sammen til det beste for samfunnet.

Ved å delta aktivt i DIGITAL kan Norge understøtte den politiske prioriteringen om et grønt industriløft og satsing på oppbygging av grønne verdikjeder, og få til mer på disse områdene enn det som ville vært mulig ellers. Videre er regjeringen opptatt av at vi klarer å utnytte verdiskapingspotensialet og innovasjonskraften som ligger i anvendelse av kunstig intelligens og utnyttelse av data. Dette utgjør et eget satsingsområde i DIGITAL-programmet og inkluderer blant annet etablering av et eget dataområde for den grønne given. Digitale tvillinger og flaggskipinitiativet «Destination Earth» – en nøyaktig digital modell av jorda for å overvåke, simulere og forutse klima- og miljøeffekter – er viktige bidrag til den grønne og digitale omstillingen. DIGITAL bidrar med finansiering til full-skala piloter av digitalt produktpass, som blant annet skal gjøre det lettere for forbrukere å velge bærekraftige produkter. I tillegg vil den nye satsingen på halvlederteknologi og mikrobrikker, samt satsingsområdet for tungregning være viktig. En vellykket mobilisering av norske aktører på disse områdene vil bidra til å styrke konkurransekraft og innovasjonsevne og åpne nye markeder for norsk næringsliv som understøtter den grønne omstillingen. Tilgang til gode testsentre vil være en forutsetning for oppbygging av de nye grønne verdikjedene. Regjeringen mener derfor at det særlig er viktig å blant annet utnytte mulighetene som ligger i DIGITAL-programmets oppbygging av test og eksperimenteringsfasiliteter for kunstig intelligens (TEF-AI).

3.2.3 Digital sikkerhet

Økt digitalisering fører også med seg økt sårbarhet for digitale trusler. Infrastrukturer og IKT-systemer blir mer komplekse, globale og integrerte. Flere enheter kobles til internett, og bruk av skyløsninger øker. Sammensatte (hybride) trusler visker ut det tradisjonelle skillet mellom fred og væpnet konflikt, og utfordrer tradisjonell ansvarsplassering mellom sivil og militær sektor.14 Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har også påvirket norske prioriteringer på digital sikkerhet. Å ivareta digital sikkerhet vil være et gjennomgående aspekt ved alle digitaliseringsprosesser som finner sted i samfunnet. EUs prioriteringer på cyberområdet er i tråd med norske målsetninger og strategier for digital sikkerhet. Regjeringen mener at internasjonalt samarbeid er en forutsetning for at vi skal kunne løse både dagens og morgendagens utfordringer på digital sikkerhet. Dette blir blant annet fremhevet i Nasjonal strategi for digital sikkerhet (2019). Norge har innlemmet forordningen European Cyber Security Competence Centre (ECCC – Det europeiske industri-, teknologi- og forskningskompetansesenteret for digital sikkerhet) i EØS-avtalen og i norsk rett.15 Regjeringen har som følge av dette etablert et nasjonalt koordineringssenter for forskning og innovasjon innen cybersikkerhet (NCC-NO), på engelsk The Norwegian Coordination Centre for Research and Innovation on Cybersecurity (NCC-NO). Senteret skal settes i stand til å samle nasjonale kunnskapsmiljøer og legge til rette for samarbeid om prosjekter til støtte for digital sikkerhet. Å være tilknyttet ECCC gjennom et nasjonalt koordineringssenter er nødvendig for at norske aktører skal kunne være attraktive partnere i fremtidige cyberrelaterte utlysninger i DIGITAL og Horisont Europa.

I en verden der digitale og hybride trusler blir en stadig større del av trusselbildet, er det også kritisk å ha kompetanse om digital sikkerhet. Det er behov for mer digital sikkerhetskompetanse for å imøtekomme fremtidens behov.16 Eksempler på områder der Norge særlig bør øke den nasjonale kompetansen gjennom internasjonalt samarbeid er kvanteteknologi, kunstig intelligens, datavitenskap, romteknologi og digital sikkerhet.17 Å utvikle god kompetanse om kryptologi, deteksjonsløsninger og digital etterforskning mv. er videre av stor betydning for Norge for å bekjempe kriminalitet. I nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse pekes det på områder med behov for blant annet god grunnkompetanse, tilstrekkelig nasjonal spesialistkompetanse og digital sikkerhet i yrkes- og profesjonsutdanninger.18

3.2.4 Koordinering mellom virkemidler og satsinger – nasjonalt og internasjonalt

Offentlige myndigheter legger til rette for både forskning og innovasjon gjennom tilskudd, lån, garantier, rådgivning og kompetansetiltak som forvaltes av det samlede nasjonale og regionale virkemiddelapparatet, herunder Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, SIVA, Investinor og fylkeskommunene – for å nevne noen. Norge deltar også i en rekke store EU-programmer, i flere nordiske samarbeid og i bilaterale samarbeid med enkelte land.

Det bevilges årlig store summer til forskning, utvikling og pilotering knyttet til IKT og digitalisering, både på nasjonalt og europeisk nivå. Norske aktører gjør det også særdeles godt i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. For å kunne hente ut gevinsten av investeringene som gjøres i kunnskapsbygging, forskning og utvikling og infrastruktur, er det viktig at resultatene kan tas videre til testing, implementering og skalering. For å få til dette kreves tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet både nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid. Her representerer deltakelsen i DIGITAL en stor mulighet. Norge vil ikke alene klare å bygge digital kapasitet i samme skala som EU nå legger opp til gjennom felles løft.

Regjeringen er opptatt av at Norge og norske aktører skal kunne utnytte koblingen mellom nasjonale og internasjonale virkemidler på best mulig vis, både når det gjelder verdikjeden fra grunnleggende kunnskap til kommersiell virksomhet innenfor hvert enkelt fagområde eller sektor, og grenseflater mellom nasjonale satsinger og de internasjonale initiativene vi deltar i. Dette forutsetter god nok informasjon, aktiv og bred mobilisering, samt målrettet koordinering på departements- og etatsnivå. I tillegg er det viktig å jobbe for en hensiktsmessig tilknytning til nye EU-initiativer som fremmes, slik at dette ikke begrenser utbyttet at programmer som Norge allerede deltar i. Dette gjelder særlig flerlandsprosjekter.

3.3 Innsatsområder

For å nå målene med deltakelse i DIGITAL, og for å bygge opp under de strategiske prioriteringene, vil regjeringen fokusere på fem innsatsområder med tilhørende tiltak.

3.3.1 Klargjøre rammevilkår for norske aktører og arbeide for å utvikle disse

I følge EØS-avtalen19 har Norge de samme rettighetene som medlemslandene når det gjelder deltakelse i utlysninger og prosjekter under DIGITAL-programmet. DIGITAL omfatter områder der norske aktører har gode forutsetninger for å delta i prosjekter og benytte seg av felleseuropeiske løsninger. Det er per i dag ikke etablert en generell nasjonal medfinansieringsordning til prosjekter som får støtte fra EU gjennom DIGITAL-programmet, men det er besluttet at de digitale innovasjonsnavene (EDIH) skal få medfinansiering til sin virksomhet, foreløpig for ett år. I andre prosjekter der det kreves nasjonal medfinansiering, må derfor aktørene foreløpig selv finne rom innenfor egne rammer eller utnytte finansieringsmuligheter innenfor eksisterende nasjonale eller regionale/lokale ordninger. Tall fra programmets første periode (2021–2022) viser at Norge ligger etter sine nordiske naboer når det gjelder antallet søknader sendt og utløste midler fra DIGITAL-programmet. Det er imidlertid høy suksessrate på de søknadene med norsk deltakelse som sendes inn. Det er rimelig å anta at det er et potensiale som ikke er utløst når det gjelder norsk deltakelse i programmet. Dette understøttes av innspill fra eksterne aktører og tilbakemeldinger fra virkemiddelaktørene som utgjør mobiliseringsapparatet.

DIGITAL er utvidet med et satsingsområde for mikrobrikker (halvledere), knyttet til Chips Act. European Chips Act20 har to delformål: Det første er å skape stor evne til innovasjon og utvikle tilstrekkelig kapasitet i industrien å tilpasse seg og nyttiggjøre utvikling av teknologien. Det andre formålet er å styrke Europas motstandsdyktighet og forsyningssikkerhet innen halvlederteknologi. Leveransekrisen under pandemien og den geopolitiske situasjonen har satt fokus både på sårbarhetene og næringspotensialet knyttet til mikrobrikker. Norske virksomheter er ledende på brikkedesign i Norden og noen aktører har også produksjon av mikrobrikker til spesifikke formål. Menon har på oppdrag fra Innovasjon Norge kartlagt den norske verdikjeden innen halvledere. Den norske næringen omfatter 50 selskaper som omsetter for over 10 milliarder kroner, og sysselsetter 2000 personer.21 Regjeringen ønsker å støtte oppunder at norsk halvlederindustri beholder sin konkurranseposisjon og får tilgang til markeder på lik linje med øvrige europeiske aktører. Regjeringen vil derfor følge opp den videre utviklingen av Chips Act og arbeide for at norske interesser blir ivaretatt ved en eventuell innlemming av Chips Act i EØS-avtalen.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at Norge får et best mulig utbytte at deltakelsen i DIGITAL- programmet og vil vurdere videre innretning og utvikling av rammevilkår for norske aktører.

Regjeringen vil:

• løpende vurdere hvordan man kan sikre rammevilkår som understøtter Norges aktive deltakelse og best mulig utbytte av DIGITAL-programmet.
• vurdere etablering av en medfinansieringsordning for norske aktørers deltakelse i DIGITAL.
• arbeide for å ivareta norske interesser gjennom en hensiktsmessig nasjonal tilnærming til European Chips Act.
• arbeide for å sikre forutsigbarhet i videre medfinansiering for innovasjonsnavene.

3.3.2 Bygge videre på eksisterende ressurser, satsinger og partnerskap

DIGITAL viderefører aktiviteter på digitaliseringsfeltet som Norge i en årrekke har vært tungt involvert i. Regjeringen ser det som særlig viktig å rette oppmerksomheten mot områder der det allerede er lagt ned betydelig nasjonal innsats i å bygge opp kunnskapsmiljøer, organisasjoner, nettverk, klynger, testfasiliteter og annen infrastruktur, og hvor norske aktører derfor kan ha fortrinn.

Flere internasjonale partnerskap som Norge deltar i, er definert som egne satsingsområder i DIGITAL og vil ha utlysninger gjennom DIGITAL-programmet. Dette gjelder blant annet EuroHPC Joint Undertaking, et partnerskap for å utvikle, anskaffe, drifte og tilgjengeliggjøre tungregningsressurser for akademia, næringsliv og offentlig forvaltning. Partnerskapet ble startet opp under Horisont 2020 og finansieres i dag gjennom midler fra EU-programmene Horisont Europa, DIGITAL og CEF, samt landene selv. Tilstrekkelig tilgang til regnekapasitet vil for eksempel være en forutsetning for å kunne utnytte mulighetene som ligger i bruk av generativ kunstig intelligens, og utvikling, drift og vedlikehold av språkmodeller. Medlemskapet gir norske aktører muligheten til å delta i felles europeiske prosjekter og søke midler gjennom utlysningene som EuroHPC administrerer.

Regjeringen vil fortsette å legge til rette for at norske aktører skal ha tilgang til tungregningskapasitet gjennom EuroHPC. Regjeringens ambisjon er å stimulere til bærekraftig og etisk forsvarlig datadrevet forskning, forvaltning og verdiskaping i Norge ved å arbeide for oppdatert datainfrastruktur. Regjeringen vil at det bygges videre på tidligere investeringer i datainfrastrukturen, og at det jobbes for å se tungregningskapasiteten nasjonalt i sammenheng med hva norske aktører kan få tilgang til internasjonalt. Regjeringen vil legge datainfrastrukturutvalgets anbefalinger til grunn for videre arbeid med datainfrastruktur.23

Norge deltok i programmene CEF Telecom og ISA² som er forløpere til DIGITAL-programmet. CEF Telecom omhandlet temaer som eID, eSignature, eDelivery, eInvoicing, eProcurement, eArchiving, eTranslation og tryggere internett. ISA² hadde som formål å legge til rette for elektronisk samhandling på tvers av landegrenser og sektorer, og utviklet blant annet felles rammeverk for interoperabilitet i Europa. Disse initiativene videreføres nå under DIGITALs satsingsområde for anvendelse av digitale teknologier. Flere nasjonale fellesløsninger er i dag oppkoblet til europeisk infrastruktur for å skape grenseoverskridende tjenester.24 Regjeringen er opptatt av å sikre kontinuitet i drift og forvaltning av disse oppkoblingene og fortsette med å medvirke i utviklingen i samarbeid med EU slik at løsningene harmoniserer med norske krav og behov.

Det nordiske-baltiske samarbeidet om eID (NOBID) har eksempelvis gitt grunnlag for etablering av et europeisk konsortium som har fått finansiering fra DIGITAL for å pilotere EUs digitale lommebok.

Regjeringen vil:

• fortsette å legge til rette for at norske aktører skal ha tilgang til tungregningskapasitet gjennom EuroHPC.
• sørge for tilstrekkelig nasjonal tungregningskapasitet (superdatamaskiner) til å dekke nåværende og fremtidige behov i forskning og forvaltning.
• legge til rette for videreføring og videreutvikling av Norges oppkobling til europeiske fellesløsninger for grenseoverskridende tjenester.

3.3.3 Koordinere innsats og identifisere arenaer for synergieffekter

Hurdalsplattformen viser at regjeringen har høye ambisjoner for digitalisering og utnyttelse av ny teknologi i hele samfunnet. Dette gjenspeiles i en rekke satsinger og strategier fra regjeringen. I regjeringens «Veikart for grønt industriløft» understrekes det blant annet at evnen til å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap vil være avgjørende for norske industribedrifters mulighet til å kutte utslipp, drive lønnsomt, og ta posisjoner i nye markeder internasjonalt. Regjeringen ønsker også å videreutvikle satsingen på norsk industri gjennom et program for industri 4.0, der digitalisering og bruk av ny teknologi er helt sentralt. Regjeringen har styrket satsingen på Norsk katapult og bedt om at Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet vurderer dagens tilbud om prosjekter innenfor digitalisering og automatisering for industrien. Regjeringen har dessuten nylig satt av en milliard kroner over fem år til forskning og innovasjon knyttet til kunstig intelligens. Satsingen skal gi mer kunnskap om nye digitale teknologier og muligheter for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. Satsingen skal ses i sammenheng med regjeringens øvrige arbeid med digitalisering.

Forsknings- og utdanningssystemet utgjør en viktig del av økosystemet nasjonalt. Universiteter og høyskoler skal selv vurdere omfanget av fagområder som for eksempel digital sikkerhet, kunstig intelligens og kvanteteknologi i sine studieporteføljer og selv endre det i tråd med arbeidslivets behov og ønsker fra de studiesøkende. Regjeringen forventer at institusjonene er oppmerksomme på mulighetene i DIGITAL for å utvikle nye studietilbud sammen med europeiske partnere. EUs forsknings- og utdanningsprogrammer også viktige virkemidler for å nå målene i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som ble lagt frem høsten 2022.

For å få både eksisterende og nye strategier og virkemidler til å spille best mulig sammen, er det nødvendig å identifisere grenseflater mellom aktørene, unngå overlapp og koordinere på tvers av både sektorer og forvaltningsnivåer. Det er samtidig viktig å se nasjonale og ulike internasjonale programmer i sammenheng. Arbeidet som Helsedirektoratet gjør gjennom tverrsektoriell samordningsarena for helseområdet, er et godt eksempel. Helsedirektoratet har etablert en dedikert arena for nasjonal samordning på tvers av sektorer som er relevante for helse og helseberedskap, der etatene som følger opp relevante EU-programmer analyserer respektive arbeidsprogram og indentifiserer tverrgående satsinger. Dette gir bedre forutsetninger for å forstå de sektorovergripende verdikjedene, og mobilisere til deltakelse som gjør at Norge kan hente gevinstene helt ut.

Regjeringen ser det også som viktig å følge opp det etablerte norske koordineringssenter National Coordination Centre on Cybersecurity for Norway (NCC-NO). Det nasjonale senteret for ECCC skal utføre oppgaver for industri, teknologi og forskning, samt administrere midler fra DIGITAL og Horisont Europa til initiativer relatert til digital sikkerhet. På denne måten vil det legges til rette for videre styrking av EU-/EØS-områdets cyberkapabiliteter, samt sikkerheten til digitale produkter og tjenester. De strategiske avgjørelsene om hvilke konkrete tiltak som skal prioriteres og støttes i perioden 2023–2024 vil fattes av styringsrådet i ECCC. Styret består av én representant fra hvert deltakerland, og to fra EU-kommisjonen. En representant fra EUs byrå for cybersikkerhet, ENISA, er tildelt fast plass som observatør.

Den norske bedriften Secure Practice AS er et godt eksempel på en bedrift som har startet utviklingsløpet i flere deler av det nasjonale virkemiddelapparatet og som nå kan vokse og rulle ut sin løsning i Europa med støtte fra DIGITAL-programmet.

Regjeringen vil at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet legger til rette for å forsterke dialogen med relevante aktører, både virkemiddelaktører, departementer og etater, for å identifisere hvordan kommende satsinger i DIGITAL-programmet kan spille sammen med planlagte eller eksisterende virkemidler – og slik understøtte nasjonale ambisjoner knyttet til digitalisering, grønn omstilling og cybersikkerhet innenfor flere sektorer.

Regjeringen arbeider også med en ny og helhetlig strategi for digitalisering. Strategien skal stake ut kursen for videre digitalisering av offentlig sektor, legge bedre til rette for næringsrettet digitalisering og bidra til å løse viktige samfunnsspørsmål. Strategien skal være en overbygning over allerede eksisterende strategier, samt ha fokus på tverrgående problemstillinger, inkludert hvordan deltakelse i internasjonale programmer kan knyttes sammen med nasjonale satsinger.

Regjeringen vil:

• forsterke dialogen med relevante aktører for å hente ut synergier mellom nasjonale satsinger og satsinger som er del av DIGITAL-programmet.
• fortsette å vurdere innretning på nasjonale virkemidler opp mot de europeiske for å få størst mulig effekt av samlede virkemidler.
• legge til grunn at universiteter og høyskoler benytter seg av mulighetene til å utvikle nye studietilbud innenfor rammene av DIGITAL-programmet.
• at Siva, i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge, skal vurdere eksisterende tilbud til prosjekter innenfor automatisering og digitalisering i industrien (Industri 4.0), og gi en anbefaling om hvordan tilbudet kan utvikles fremover. Arbeidet skal være ferdig innen 1. oktober 2024.
• sette det norske nasjonale koordineringssentret for forskning og innovasjon innen cybersikkerhet (NCC-NO) i stand til å samle nasjonale kunnskapsmiljøer og oppmuntre til samarbeid om prosjekter til støtte for digital sikkerhet.
• legge frem en ny helhetlig nasjonal strategi for digitalisering.

3.3.4 Utnytte mulighetene for styrket samarbeid med EU og påvirkning av programmets utforming

Norge harmoniserer i stor grad den nasjonale IKT-politikken med EUs IKT-politikk, og deltar aktivt i oppfølgingen av EUs digitaliseringsstrategier. Som EØS-land har ikke Norge stemmerett i EU-saker. Programdeltagelsen gjør at vi likevel kan ha påvirkning i viktige spørsmål som angår Norge, og som kan bli introdusert til Norge gjennom regulatoriske tiltak som vi gjennom EØS-avtalen er pålagt å implementere. Programmene kan således være med å redusere det som har blitt karakterisert som det «demokratiske underskuddet».25Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å gjennomføre EUs regelverk for det digitale indre markedet, for eksempel med hensyn til personvern, cybersikkerhet, dataflyt og rammeverket for en etisk og menneskesentrert tilnærming til kunstig intelligens. Antallet igangværende og varslede reguleringsinitiativer fra EU på digitaliseringsområdet er betydelig og vil ha stor innvirkning også på Norge. Investeringene i infrastruktur og applikasjoner under DIGITAL vil være tilpasset og innrettet mot å understøtte de regulatoriske standardene i EØS-området som Norge er en del av. Nasjonal strategi for digital sikkerhet understreker behovet for samarbeid for å oppnå god digital sikkerhet, også innen det internasjonale området.26 For Norge er det også en strategisk prioritering å «styrke samarbeidet med EU».27På bakgrunn av dette vil fullverdig norsk deltakelse i DIGITALs satsingsområde for digital sikkerhet være en viktig ambisjon for regjeringen.

Nasjonale eksperter

En nasjonal ekspert er en person som er utlånt fra nasjonale forvaltninger til EUs institusjoner. Nasjonale eksperter bidrar med ekspertise og fagkunnskap fra de nasjonale forvaltningene. For landene gir ordningen gode kontakter mens eksperten arbeider ute, og verdifull EU-kompetanse ved hjemkomst. Som bidrag til programsamarbeidet om DIGITAL, har Norge to nasjonale eksperter i Europakommisjonen.

Regjeringen vil:

• legge til rette for at Norge aktivt skal fortsette å fremme norske interesser i utviklingen av DIGITAL-programmet.
• fortsette å jobbe for at Norges rettigheter etter EØS-avtalen (ved programsamarbeid) er godt kjent for alle involverte og etterleves.
• vurdere mulighetene for å samarbeide tettere med EU for å sikre digital sikkerhetskompetanse.
• videreføre ordningen med nasjonale eksperter til Europakommisjonen som del av programsamarbeidet med DIGITAL-programmet.

3.3.5 Økt mobilisering til deltakelse i DIGITAL og informasjon om programmet

Et godt nasjonalt mobiliserings- og koordineringsapparat er viktig for å bidra til mobilisering av aktører til utlysninger under programmet, og til at kapasiteten som bygges opp tas i bruk. Digitaliseringsdirektoratet, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd har siden oppstarten sammen hatt det løpende, operative ansvaret for å følge opp norsk deltakelse i DIGITAL. Digitaliseringsdirektoratet samordner arbeidet mellom virkemiddelaktørene. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har bistått det nasjonale støtteapparatet i arbeidet med avansert digital kompetanse, bl.a. for å skape sammenheng mellom DIGITAL og andre relevante virkemidler rettet mot utdanningsområdet. For å sikre enda bedre integrasjon av kompetanseområdet, vil HK-dir i det videre arbeidet gå formelt inn som en fast del av det operative mobiliserings- og koordineringsapparatet for DIGITAL.

Mobiliserings- og koordineringsapparatet informerer om DIGITALs utlysninger og veileder potensielle søkere til rett informasjon fra EU-kommisjonen. Oppfølgingsapparatet bidrar til å fremme norske interesser inn i programkomiteer og oppsummere og rapporterer fra DIGITAL-programmets søknadsrunder til styringsgruppen for DIGITAL. Det er etablert et uformelt samarbeid om DIGITAL mellom ansvarlige departementer og virkemiddelaktører i de nordiske landene. Her utveksles erfaringer om organisering og implementering og man drøfter fellesnordiske initiativer og posisjoner. Regjeringens ambisjon er at mobiliserings- og koordineringsapparatet i større grad skal kunne veilede norske søkere til deltakelse i DIGITAL og bistå med veiledning i søknadsprosessen og vil arbeide for å legge til rette for dette.

EU har opprettet et nettverk av nasjonale kontaktpunkter (NCP network)28 for DIGITAL. Nasjonale kontaktpunkter skal gi veiledning, informasjon og støtte til virksomheter og mulige søkere i deres respektive land og på deres respektive språk om programmets utlysninger. Representanter fra mobiliserings- og koordineringsapparatet er formelt meldt inn til EU som Norges nasjonale kontaktpunkter.

Virkemiddelaktørene som følger opp DIGITAL vil i mange tilfeller også være ansvarlige for å følge opp andre EU-programmer, herunder Horisont Europa og Erasmus+. Det er derfor viktig at virkemiddelaktørene ser denne aktiviteten i sammenheng og at man henter ut synergieffekter der det er mulig. Regjeringen er opptatt av at mobiliseringsinnsatsen innrettes der den antas å ha størst effekt, samtidig som det er viktig å nå bredere ut for å utnytte potensialet i programmet. Det er også viktig at mulighetene som ligger i DIGITAL-programmet gjøres kjent gjennom departementets informasjonsskriv og styringssignaler.

Regjeringen vil:

• at støtteapparatet ser mobilisering til DIGITAL i sammenheng med mobilisering til andre nasjonale og internasjonale satsinger, og henter ut synergieffekter der det er mulig.
• formelt innlemme HK-dir som en fast aktør i det etablerte mobiliserings- og koordineringsarbeidet med DIGITAL-programmet.
• fremheve, og oppfordre til bruk av, mulighetene som ligger i DIGITAL-programmet gjennom relevante nettverk, rundskriv og styringssignaler.
• arbeide for å styrke veilednings- og bistandskapasitet for norske aktører i det nasjonale støtteapparatet.