Vedlegg – Satsingsområder i DIGITAL

Dette kapittelet gir en overordnet oversikt over de ulike satsingsområdene som er definert av EU under DIGITAL-programmet. Satsingsområdene er i stor grad koblet til hverandre og skal blant annet bygge videre på investeringer gjort i Horisont 2020 og EU-programmene Connecting Europe Facility (CEF) og ISA2, som Norge deltok i ut 2020. Innholdet i de ulike satsingsområdene er i noen grad dynamisk og vil kunne endre seg fra arbeidsprogram til arbeidsprogram og også bli oppdatert innenfor én periode. For detaljert oversikt over innholdet i de ulike satsingsområdene, informasjon om de gjeldende arbeidsprogrammene og utlysningene henvises det til EUs egne nettsider for programmet29 og virkemiddelaktørenes felles informasjonssider for DIGITAL-programmet.30

Forstørr bilde

1 Tungregning og superdatamaskiner

Satsingsområdet administreres gjennom EuroHPC Joint Undertaking og har som mål å styrke EUs kapasitet på tungregning, og utvikle et økosystem for tungregning som lar Europa konkurrere globalt. Tungregning, inkludert høykapasitets dataanalyse, maskinlæring og kunstig intelligens, involverer tusenvis av PC-prosessorer som jobber parallelt med å beregne og analysere enorme mengder data i sanntid. Slike omfattende beregninger er det ikke mulig å utføre på vanlige datamaskiner. Til dette brukes superdatamaskiner.31 Med flere og mer avanserte sensorer øker datatilfanget i de fleste datadrevne applikasjoner. Sammen med mer komplekse algoritmer, fører dette til et gap mellom data en aktør har tilgjengelig for behandling, og aktørens evne til databehandling. Dette driver fram et økende behov for ekstrem regnekapasitet i svært mange næringer og sektorer.

1.1 Innretning og muligheter

EuroHPC skal bidra til å gjøre Europa verdensledende på tungregning gjennom å bygge exaskala-maskiner. Dette er datamaskiner som er tusen ganger raskere enn dagens kraftigste datamaskiner og som skal kunne utføre minimum en milliard beregninger i sekundet.32 Under satsningsområdet finansieres også kompetansesentre og prosjekter som skal øke tilgjengelighet og bruk av tungregning i allmennhetens interesse, innenfor områder som helse, miljø/klima og industrien, inkludert små og mellomstore bedrifter. I tillegg finansieres det prosjekter som utvikler selve kvantedatamaskinene.

Tungregning krever ikke bare internasjonalt samarbeid, men også nasjonal koordinering. Selskapet Sigma2 AS har ansvar for å anskaffe, drifte og vedlikeholde de nasjonale ressursene for tungregning og datalagring i Norge. Sigma2, i tett samarbeid med SINTEF og NORCE, er også nasjonalt kompetansesenter for tungregning i EuroHPC-samarbeidet. Sigma2 har en koordinerende rolle i kompetansesenteret. I kraft av rollen som nasjonalt kompetansesenter tilbyr Sigma2 og partneruniversitetene brukerstøtte og opplæring til industri, herunder små og mellomstore bedrifter og offentlig forvaltning.

For å stimulere til bærekraftig og etisk forsvarlig datadrevet forskning, forvaltning og verdiskaping i Norge er det behov for oppdatert datainfrastruktur. Behovet er påpekt i en rekke rapporter blant annet i rapporten «Investering i infrastruktur for FAIR forskningsdata og særlig relevante forvaltningsdata for forskning» fra datainfrastrukturutvalget. Utvalget har trukket veksler på utredninger/initiativer for deling av bl.a helsedata, marine data og klima- og miljødata, som grunnlag for sine anbefalinger, bl.a.:

• at forskere ved norske universiteter og institutter skal ha tilgang til datainfrastrukturer som muliggjør forskning og utdanning i verdensklasse
• innen 2030 skal alle fagområder i Norge tilbys kompetanse, veiledning og kuratering av forskningsdata
• Norge skal på utvalgte områder ha datainfrastrukturer i verdensklasse som blir foretrukket av internasjonale brukere

Superdatamaskiner har tradisjonelt vært brukt innenfor forskning i realfagene, men har etter hvert blitt tatt i bruk innenfor de fleste fagfelt, også i næringslivet og innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Utvikling av kunstig intelligens er avhengig av denne typen maskinvare. Superdatamaskiner blir også i stadig større omfang benyttet innenfor forvaltningen. For eksempel brukte Folkehelseinstituttet denne typen teknologi i sine beregninger knyttet til ulike koronarelaterte problemstillinger under pandemien.33 Sigma2 rapporterer om økende bruk av sin nasjonale e-infrastruktur knyttet til forvaltningsoppgaver. Det genereres store mengder data ifm. offentlig forvaltning som i langt høyere grad enn i dag burde utnyttes i forskning og til befolkningstjenester. Superdatamaskiner er i dag en absolutt nødvendighet for å drive forskning av høy kvalitet og etter hvert også for å drive effektiv og god forvaltning.

2 Skyteknologi, data og kunstig intelligens

Skyteknologi, data og kunstig intelligens er avgjørende drivere for digital transformasjon. Målet med dette satsingsområdet i DIGITAL er:

• utvikle nødvendig infrastruktur
• samle inn og legge til rette for trygg deling av data på tvers av landegrenser
• fremme testing og ansvarlig bruk av kunstig intelligens i tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer

Satsingene gjelder både i næringslivet, herunder SMBer, og i offentlig sektor, og skal bidra til å få innovative produkter og tjenester ut i markedet og løse samfunnets utfordringer.

Data er i ferd med å bli en svært viktig ressurs for verdiskaping, både gjennom at virksomheter utnytter egne data, men også gjennom at man deler data med hverandre. Dette gir grunnlag for nye forretningsmodeller, produkter og tjenester, styrket konkurransekraft og innovasjonsevne og en mer effektiv offentlig sektor.35 Bruk av virkemidlene som opprettes under DIGITAL-programmet, sikrer at utnyttelse av data og utvikling og bruk av kunstig intelligens skjer i tråd med EUs regelverk og prinsipper for etisk og ansvarlig bruk.

2.1 Innretning og muligheter

Satsingsområdet utvikles langs tre hovedspor: skyteknologi og infrastruktur, sektorspesifikke dataområder (data spaces) og test- og eksperimenteringsfasiliteter for kunstig intelligens (TEF-AI). TEF-AI-satsingen skal understøttes med tilhørende koordinerende aktiviteter. De første arbeidsprogrammene inneholder tiltak for å få på plass grunnleggende infrastruktur og rammeverk for alle de opprinnelige ni dataområdene som fremheves i EUs overordnede datastrategi. Det er også flere nye dataområder som har kommet til gjennom utforming av arbeidsprogrammene i DIGITAL og det er til sammen nå 14 dataområder. Flere dataområder vil også kunne bli etablert.36 Infrastruktur og rammeverk som bygges opp skal bidra til å sikre trygg og ansvarlig deling av data på tvers av landegrenser.

Utvikling og implementering av de ulike dataområdene i DIGITAL vil være viktig for å kunne sikre tilgang til kvalitetsdata for ulike sektorer og er også tett knyttet opp til økt utnyttelse av kunstig intelligens i både næringsliv og offentlig sektor.

Helsesektoren er et særlig viktig område for fremtidig utnyttelse av data og bruk av kunstig intelligens, men er samtidig også et område med særskilte utfordringer knyttet til tilgang til data og håndtering av blant annet persondata.

Europakommisjonen har en ambisjon om digital transformasjon av helse. Under den overordnede visjonen om et mer strategisk autonomt Europa er målet å utvikle EU som globalt ledende innen medisinsk innovasjon, og sikre at Europeiske innbyggere tilgang til nye, effektive og prisgunstige behandlingsformer. I strategien for legemidler Pharmaceutical Strategy for Europe, og kreftplanen, Europe’s Beating Cancer Plan er persontilpasset medisin en stor satsing, og digitalisering og datadrevet innovasjon løper gjennom strategiene som en strategisk bærebjelke. Europakommisjonen har fremmet et lovforslag om et europeisk helsedataområde – European Health Data Space. Lovforslaget omhandler både primær- og sekundærbruk av data. Helsedirektoratet vurderer EHDS lovforslaget, og deltar sammen med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i en rekke EU-prosjekter som har som mål å utvikle standarder og tjenesteområder for EHDS.

Meteorologisk institutt er et eksempel på en offentlig aktør som gjennom flere år har gjort data tilgjengelig for viderebruk, noe som har resultert i bedriftsetableringer innenfor eksempel værtjenester. Instituttets offisielle datagrunnlag og produkter er tilgjengelig som åpne data og gratis å bruke. Meteorologisk institutt deltar i et konsortium «RODEO»37 sammen med Belgia, Østerrike, Danmark, Nederland, Island og flere andre land, som har fått støtte gjennom DIGITAL-programmet og som skal styrke oppbygging av en felles infrastruktur for å gi lettere tilgang til offentlig meteorologisk data for produkt- og tjenesteutvikling.

3 Digital sikkerhet

Den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa har bidratt til at EU i løpet av de siste årene har trappet opp innsatsen mot digitale trusler. EUs overordnede mål for dette satsingsområdet i DIGITAL er å styrke Europas evne til å beskytte sine borgere og virksomheter.

Mange av utfordringene Norge står overfor når det gjelder digital sikkerhet, er gjenkjennelige i andre deler av Europa. Deltakelse i satsingsområdet vil gi Norge tilgang på nye, verdifulle arenaer for erfaring- og kompetanseutveksling. I tillegg vil Norge få muligheten til å påvirke diskusjoner og prosesser som er av interesse og viktig strategisk betydning. Denne typen samarbeid gir også samfunnsmessige gevinster og innsparinger, gjennom økt robusthet og motstandsdyktighet i det digitale rom.

3.1 Innretning og muligheter

DIGITAL fokuserer i stor grad på å støtte implementeringen av EUs rammeverk for cybersikkerhet, herunder blant annet NIS2-direktivet, cybersikkerhetsforordningen og forordningen om krav til cybersikkerhet i produkter (Cyber Resilience Act). Cyber Resilience Act har forslag til regulering av cybersikkerhet for produkter, som er svært bredt. Det er under vurdering, men vurderes som EØS-relevant. Det første NIS-direktivet og cybersikkerhetsforordningen er innlemmet i EØS-avtalen. Stortinget vedtok i desember 2023 ny lov om digital sikkerhet (digtalsikkerhetsloven) som skal legge til rette for å gjennomføre rettsaktene nasjonalt. Regjeringen arbeider for å kunne innlemme også NIS2-direktivet. Det ligger også an til at DIGITAL vil ha en rolle i å støtte håndteringen av cyberhendelser i EU gjennom EUs forslag til cybersolidaritetsforordning.38

Et sentralt tiltak i DIGITALs arbeidsprogramperiode for 2021–2022, har vært etableringen av Det europeiske industri-, teknologi- og forskningskompetansesenteret for digital sikkerhet (ECCC) og et nettverk av nasjonale koordineringssentre (NCC). ECCC skal utføre oppgaver for industri, teknologi og forskning, samt administrere midler fra DIGITAL og Horisont Europa til initiativer relatert til digital sikkerhet. I dette er det ventet at det vil legges til rette for videre styrking av EUs cyberkapabiliteter, samt sikkerheten til digitale produkter og tjenester. De strategiske avgjørelsene om hvilke konkrete tiltak som skal prioriteres og støttes i perioden 2023–2024 vil fattes av styringsrådet i ECCC. Styret består av én representant fra hvert deltakerland, og to fra EU-kommisjonen. En representant fra EUs byrå for cybersikkerhet, ENISA, er tildelt fast plass som observatør.

Det norske nasjonale koordineringssenter for forskning og innovasjon innen cybersikkerhet er nå godkjent av EU-kommisjonen og startet opp i desember 2023.

4 Avansert digital kompetanse

Kompetanse er et tverrgående tema i DIGITAL programmet, ettersom det er behov for økt kompetanse og ekspertise innen alle satsingsområdene. DIGITAL programmet skal bidra til å styrke kvaliteten i utdanningstilbudet, blant annet ved å motivere til samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner og næringsliv på tvers av flere europeiske land. På denne måten kan det sikres bedre samsvar mellom kompetansetilbud og markedets utvikling og behov, særlig innen områder med kritisk stor mangel. Programmet skal også bidra til økt kompetanse om hvordan avansert digital teknologi kan anvendes i andre bransjer.

Det er i dag stor mangel på eksperter og kompetent arbeidskraft innen avanserte digitale teknologier i hele EU.39 Mer enn 70 prosent av bedriftene i EU oppgir at de mangler ansatte med nødvendig IKT-kompetanse, og små- og mellomstore bedrifter (SMBer) har større utfordring enn store bedrifter.40 EU har satt seg et mål om 20 millioner IKT-spesialister i den europeiske økonomien innen 2030, og det er også et eksplisitt mål om å oppnå en jevnere fordeling mellom kvinner og menn da kvinner er underrepresentert i relevante utdanninger og i arbeidslivet.41

Norge og EU har mange felles mål innen kunnskapspolitikken, blant annet knyttet til tverrsektorielt samarbeid og tettere koblinger mellom utdanning, forskning og innovasjon. På utdanningsområdet er kvalitet, inkludering og grønn og digital omstilling sentralt både i Norge og EU. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har blant annet pekt på at det vil være et stort utdannings- og kompetansebehov innen IKT og digitalisering framover.42 DIGITAL-programmet gir muligheter for norske aktører til å utvikle og styrke utdanningstilbudet innenfor ulike digitale temaer. EUs forsknings- og utdanningsprogrammerer er også viktige virkemidler for å nå målene i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som ble lagt frem høsten 2022.43

For å møte behovet for kompetanse i arbeidslivet framover trengs det både å utdanne flere kandidater med spesialisert IKT-utdanning og å gi de som allerede er yrkesaktive en mulighet til å utvikle sin kompetanse gjennom kurs og videreutdanning.44

4.1 Innretning og muligheter

I DIGITALs arbeidsprogram er dette satsingsområdet i hovedsak innrettet mot universiteter og høyskoler for å øke kvaliteten og tilbudet av studieprogrammer innen avanserte digitale teknologier. Programmet vektlegger tverrfaglig anvendelse av teknologiene. Dette kan dreie seg for eksempel om leger som kurses i å bruke KI i diagnostisering, eller arkitekter lærer å bruke virtuell eller utvidet virkelighet (VR/AR) i planlegging. Synergier mellom DIGITAL og europeiske universitetsallianser gjennom Erasmus+ skal styrkes.

Mange utlysninger stiller krav om konsortier med minst tre utdanningsinstitusjoner fra tre land som er med i DIGITAL. I tillegg skal det være minst to SMBer og minst en forskningsinstitusjon. Ved å knytte slike aktører sammen, bidrar det til å styrke økosystemer for digitalisering og innovasjon. Satsingsområdet skal også bidra til å stimulere etterspørsel-siden. For å møte behovet for fleksibilitet i den eksisterende arbeidsstokken, legger DIGITAL til rette for kortere etter- og videreutdanningskurs. Dette antas å komme særlig SMBer til gode, ved å senke terskelen for å ta i bruk denne type kompetansetilbud sammenlignet med ordinære studieløp. Noen områder er pekt ut som særlig kritiske, herunder tilgangen til kompetanse innen mikroelektronikk og cybersikkerhet. Det skal også etableres et «Cybersecurity Skills Academy», bestående av konsortier fra organisasjoner innen cybersikkerhet, universiteter og andre forskningsmiljøer fra medlemslandene. Kursene er særlig rettet mot SMBer og oppstartsbedrifter. Samtidig foreslås det også tiltak for å stimulere til rekruttering av elever til teknologifag (STEM45) tidligere i utdanningsløpet. DIGITAL har et særskilt mål om å rekruttere flere jenter og kvinner til avanserte digitale fag.

Tiltak under dette satsingsområde understøttes av plattformen «Digital skills and Jobs Platform». Dette er en egen plattform som samler ressurser knyttet til utvikling av digitale ferdigheter. Plattformen ble opprinnelig lansert under CEF-programmet og finansieres nå gjennom DIGITAL-programmet. Norge er foreløpig ikke knyttet til plattformen gjennom en nasjonal sammenslutning, men norske virksomheter og interessenter kan benytte plattformens innhold som ligger åpent tilgjengelig.

5 Anvendelse av digitale teknologier

Satsingsområdet tilrettelegger for utbredelse og bruk av digitale teknologier og produkter som bygges under programmets øvrige satsingsområder. Produktene skal støtte private og offentlige virksomheters digitale transformasjon. Satsingsområdet skal blant annet videreføre aktiviteter fra tidligere programmer som CEF Telecom og ISA². Etablering og opprettelsen av europeiske digitale innovasjonsnav (EDIH) er også organisert under dette satsingsområdet.

5.1 Innretning og muligheter

Arbeidsprogrammet for 2023–2024 angir følgende hovedområder under satsingsområdet: 1) blokkjede, 2) bruk av offentlige tjenester, 3) tillit til den digitale transformasjonen, 4) energieffektivisering og 5) støtte til implementering av flerlandsprosjekter. Hvert hovedområde inneholder flere tiltaksområder. De europeiske digitale innovasjonsnavene (EDIH) er organisert under dette satsingsområdet, og er nærmere beskrevet i et eget arbeidsprogram.

Norge har gjort fremgang på flere av områdene som er nevnt over og har gode forutsetninger for å kunne dra nytte av de tiltakene som iverksettes under DIGITAL-programmet.

Blokkjede

Denne delen av programmet tar sikte på å videreutvikle, styrke og tilgjengeliggjøre «European Blockchain Services Infrastructure» (EBSI). EBSI er en europeisk infrastruktur som benytter blokkjedeteknologi for distribuert lagring og utveksling av verifisert korrekte data. Dette gjøres direkte mellom virksomheter og innbyggere på tvers av sektorer og landegrenser, uten behov for å involvere tiltrodde tredjeparter. Eksempler på bruksområder er identitet, studiebevis, tilgang til sosiale ytelser på tvers av landegrenser og sporbarhet i ulike sammenhenger, som f.eks. i tjenestekjeder. Regjeringen signerte i 2018 en erklæring om deltakelse i European Blockchain Partnership (EBP). Norsk deltakelse i EBP gir oss muligheten til å få innsikt i et område som enda er under utprøving, og muligheten til å påvirke utviklingen av europeiske fellesløsninger på sikt. Digitaliseringsdirektoratet representerer Norge i EBP. Norge er så langt også med i tre konsortier som mottar støtte under DIGITAL knyttet til styrking av Europas blokkjede infrastruktur.

Bruk av offentlige tjenester

Et sentralt mål med DIGITAL-programmet, er å fremme den videre digitaliseringen av offentlig sektor. Dette innebærer blant annet å utnytte offentlige anskaffelser for digitalisering og innovasjon, forbedre interoperabiliteten til digital offentlig tjenestelevering, samt fremskynde den digitale transformasjonen på justisområdet.

Dette området inkluderer blant annet delområder for å styrke et økosystem for en digital offentlig sektor,46 støtte interoperabilitet i Europa, sikre et system for sikkert kommunikasjonsnettverk (TESTA-ng) og vedlikeholde og utvikle systemer på justis og forbrukerområdet.

Økosystemet for en digital offentlig sektor

Dette omfatter «European Digital Identity and Trust Ecosystem», hvor blant annet følgende digitale infrastrukturer vil bli benyttet og videreutviklet under DIGITAL: eDelivery (meldingsutveksling), eArchiving (arkivløsninger), eSignature (elektronisk signering) og eID (elektronisk ID). Området inkluderer også støtte til implementering av det tekniske systemet for automatisert utveksling av bevis over landegrensene og anvendelse av «kun en gang»-prinsippet» i samsvar med Single Digital Gateway-forordningen, eProcurement (elektronisk anskaffelser) og eInvoicing (elektronisk fakturering).

eID er et område som er tett knyttet til det videre arbeidet med utvikling av regelverk og løsninger i EU. eIDAS-forordningen (EU 910/2014) er gjennomført i Norge gjennom lov om elektroniske tillitstjenester. Det pågår nå en omfattende revisjon av det europeiske regelverket for eID.47 Den største endringen i lovforslaget er kravet til en digital lommebok.48 Denne skal fungere som en eID på sikkerhetsnivå høyt, og skal kunne gi brukerne tilgang til både offentlige og private digitale tjenester. Ulike løsninger for en slik digital lommebok blir nå testet ut gjennom DIGITAL-programmet.

Interoperabilitet i Europa – Interoperabilitet for offentlig sektor

Området tar sikte på å etablere og understøtte en fornyet interoperabilitetsstrategi som vil sikre utvikling av interoperable, trans-europeiske digitale offentlige tjenester. Tiltak vil omfatte støtte for policyutvikling og implementering av Samhandlingsforordningen (Interoperability Europe Act). Det skal også støtte innovasjon i offentlig sektor gjennom fortsettelse og utvikling av EUs GovTech Incubator. Interoperabilitet i Europa er en videreføring av tiltak fra det foregående programmet ISA², der man blant annet utviklet felles begreper og standarder innen informasjonsforvaltning og et felles rammeverk for samhandling (European Interoperability Framework). Interoperabilitet er et område hvor det er særlig viktig for Norge å delta aktivt i relevante arbeidsgrupper/ekspertgrupper for å kunne påvirke utviklingen i EU og dra nytte av det som utarbeides i fellesskap. Dette kan legge grunnlaget for Norge å øke interoperabilitet med resten av EU og kan potensielt bidra til enklere tilgang til offentlige tjenester på tvers av landegrenser. Norsk rammeverk for å sikre interoperabilitet i digital tjenesteutvikling tar utgangspunkt i det europeiske rammeverket for samhandling (EIF). Norge har undertegnet Tallinn-erklæringen sammen med EU og andre EFTA-land. Erklæringen forplikter Norge til å implementere EIF gjennom egne nasjonale rammeverk. Det er Digitaliseringsdirektoratet som følger opp dette arbeidet i Norge, under Rammeverk for digital samhandling.49

TESTA-ng

TESTA (Trans European Services for Telematics between Administrations) er et sikkert datanettverk for deling av sensitiv informasjon mellom offentlige myndigheter på tvers av landegrenser. TESTA-ng (new generation) etterfølger henholdsvis TESTA, TESTA II og sTESTA.50 Digitaliseringsdirektoratet har drift- og koordineringsansvaret for tilgangspunktet i Norge, og TESTA-ng benyttes blant annet i Schengen-samarbeidet ved grensekontroll.

Justis og forbrukertematikk

Dette området er knyttet til å videreutvikle løsninger og infrastruktur knyttet til justis- og forbrukerområdet. Digitaliseringen har medført et større mangfold av dynamiske og målrettede markedsføringskanaler og -metoder. EU vil støtte digitalisering av juridisk samarbeid på tvers av landegrenser i spørsmål knyttet til sivilrett, handelsrett og straffbare saker. Det legges opp til utveksling av juridisk informasjon knyttet til etterforskning, samt utveksling av foretaksinformasjon og eierskap på tvers av landegrensene. Håndheving av forbrukervernregelverket er teknisk krevende uten gode tekniske verktøy og samarbeidsflater. EUs eLab er derfor et viktig tiltak for effektiv håndheving i digitale medier. Tvisteløsning på tvers av landegrensene i forbrukersaker benytter felles infrastruktur for ODR (Online Dispute Resolution), i Norge kjent som Klageportalen.51 Området inkluderer blant annet videre satsing på e-Evidence Digital Exchange system (eEDES), European Central Platform (ECP) som inkluderer systemer for utveksling av foretaksinformasjon (BRIS). Norge ved Forbrukerrådet er koblet til EUs IT-system ODR og Brønnøysundregistrene er koblingspunkt for Norge i BRIS-systemet.

Tillit til den digitale transformasjonen

European Digital Media Observatory (EDMO) skal styrke tilliten til den digitale transformasjonen i EU. Målet til EDMO, er å støtte faktasjekkere og forskere i å overvåke og bekjempe desinformasjon på nett. Norge ved Faktisk.no skal lede et nordisk konsortium for samarbeid mot desinformasjon med støtte fra DIGITAL-programmet. Et annet, viktig initiativ for å skape tillit er nettverket «Safer Internet Centres» (SIC). Nettverket er delfinansiert av EU, og er et tiltak for å gjøre det tryggere for barn og ungdom å ferdes på internett. Medietilsynet,52i samarbeid med Røde Kors, har ansvaret for SIC i Norge, og har tidligere fått finansiering fra EU for å etablere senteret. Dette arbeidet videreføres gjennom arbeidsprogrammet i DIGITAL. Barne- og familiedepartementet har et koordinerende ansvar for trygg digital oppvekst. I nasjonal strategi for trygg digital oppvekst (Rett på nett) ble utfordringer og muligheter innenfor dette feltet skissert. Arbeidet med en stortingsmelding om temaet er igangsatt og det er naturlig å se dette i sammenheng med satsingene i DIGITAL-programmet.

Energieffektivisering (EU Energy Reference Framework)

Russlands invasjon av Ukraina har bidratt til å fremskynde energiomstillingen i Europa. Dette innebærer å utnytte dataene som genereres gjennom hele energiforsyningskjeden bedre, og utnytte digitale teknologier for å redusere etterspørselen, eliminere svinn og redusere forbrukeres kostnader. Smarte målere og smarte apper gir større forbrukerbevissthet og muligheter til å overvåke og kontrollere energiforbruket i sanntid. I EU er imidlertid funksjonaliteten og tilgjengeligheten til slike målere og apper svært fragmentert. Handlingsplanen for digitalisering av energi (DoEAP) oppfordrer Europakommisjonen, i samarbeid med medlemslandene, til å utvikle et felles europeisk referanserammeverk for en forbrukerapplikasjon som muliggjør reduksjoner i energiforbruk og kostnader.

Europeiske digitale innovasjonsnav (European Digital Innovation Hubs – EDIH)

Gjennom DIGITAL er det etablert et nettverk med ca. 200 europeiske digitale innovasjonsnav. Disse skal bistå næringsliv og offentlig sektor i å ta i bruk ny teknologi og å heve kompetansen på sentrale teknologiområder. Norge har to godkjente digitale innovasjonsnav, se boks i kapittel 3.2.1.

6 Halvledere (mikrobrikker)

De siste årenes forsyningsproblemer i halvleder-markedet har vist en kritisk sårbarhet i europeisk industri. Halvledere er viktige byggesteiner for digitale produkter som vi bruker til daglig i alt fra arbeid og utdanning, til underholdning. Videre er halvledere kritiske for applikasjoner i for eksempel biler, tog, fly, i helsevesenet, samt funksjoner i nøkkelinfrastruktur for energi, transport og telekommunikasjon. Uten nye forsyninger av disse nøkkelkomponentene, som i stor grad produseres utenfor EUs grenser, stopper europeiske produksjonslinjer opp. European Chips Act53 (ECA) er en ny forordning som tar sikte på å styrke Europas konkurranseevne og motstandskraft innen halvlederteknologier og -applikasjoner. ECA har to delformål: Det første er å skape stor evne til innovasjon og utvikle tilstrekkelig kapasitet i industrien å tilpasse seg og nyttiggjøre utvikling av teknologien. Det andre formålet er å styrke Europas motstandsdyktighet og forsyningssikkerhet innen halvlederteknologi (mikrobrikker). Forordningen skal også bidra til den grønne og digitale omstillingen av Europa.

DIGITAL-programmet skal benyttes som et virkemiddel for å oppnå målene med forordningen og i 2023 ble det vedtatt å utvide DIGITAL med dette sjette satsingsområdet for halvledere.

6.1 Innretning og muligheter

Chips Act inneholder tiltak i tre søyler. I den første søylen, «Chips for Europe», etableres FoU-aktiviteter, kompetansebygging og infrastruktur. Andre søyle er innrettet mot forsyningssikkerhet, mens tredje søyle fokuserer på monitorering og krisehåndtering. Samlet skal aktivitetene bidra til at europeisk industri og næringsliv skal gjøre seg mindre sårbare og mer uavhengig av for eksempel USA og Kina.

Chips for Europe-initiativet skal implementeres gjennom partnerskapet Chips Joint Undertaking. Dette er en videreføring i den nåværende Key Digital Technologies Joint Undertaking (KDT JU). Norge har vært aktiv i KDT-samarbeidet siden oppstarten og gjennom flere rammeprogrammer, og har gjort det svært godt.

FoU-aktivitetene i Chips for Europe-initiativet vil bli finansiert gjennom Horisont Europa, mens kapasitetsbyggingsaktivitetene er et nytt strategisk område i DIGITAL.

Konkret skal det nye Chips for Europe-initiativet54 dekke følgende:

• Designkapasiteter på integrerte halvlederteknologier.
• Pilotlinjer for klargjøring av nyskapende produksjons-, test- og eksperimentfasiliteter.
• Avansert teknologi og ingeniørkapasiteter for kvantebrikker.
• Et nettverk av kompetansesentre og ferdighetsutvikling.
• ‘Chips fund’-aktiviteter for å tilgjengeliggjøre gjeldsfinansiering og egenkapital til oppstartsbedrifter, scale-ups, SMBer og ande selskaper i verdikjeden rundt halvledere.