9 Kunnskapsoverføring og internasjonalt akademisk samarbeid

Norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter skaper og forvalter kunnskap innenfor sensitive fagområder som er attraktive også utenfor våre grenser, inkludert for stater Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. De siste årenes trusselvurderinger omtaler norske forskningsinstitusjoner og kunnskapssektoren som mål for fremmede staters etterretningsvirksomhet. Dette foregår ikke bare gjennom avanserte nettverksoperasjoner, men også ved utplassering av studenter på høyere grads nivå, etablering av relasjoner i akademiske arenaer som for eksempel konferanser, invitasjoner til besøk og forskningsopphold, og gjennom andre tilsynelatende transparente og regulerte prosesser. Underliggende virksomheter må derfor være aktsomme og oppmerksomme, for å avdekke denne typen forsøk på informasjonsinnhenting.

9.1 Ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid

Internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning og forskning er avgjørende for å videreutvikle Norge som kunnskapsnasjon. I tråd med etablerte prinsipper om akademisk frihet og institusjonell selvstendighet er det opp til høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene selv å velge hvem de ønsker å inngå samarbeid med. Det er avgjørende at institusjonene har et bevisst forhold til de verdiene de forvalter, og legger til rette for en god balanse mellom åpenhet og aktsomhet når de samhandler med andre land. I dette ligger også et ansvar for å sette seg inn i relevant lovgivning, gjøre egne risiko- og sårbarhetsvurderinger og søke råd hos relevante myndigheter ved behov.

For å tilrettelegge for økt kunnskap og bevissthet om både muligheter, utfordringer og dilemmaer knyttet til internasjonalt samarbeid, vil KD ta initiativ til å utvikle nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid. Retningslinjene skal bygge opp under institusjonenes eget sikkerhets- og beredskapsarbeid, og være et praktisk verktøy for institusjoner, enkeltforskere og studenter. Målet er at flest mulig blir i stand til å foreta gode kunnskapsbaserte vurderinger av ulike sikkerhetshetsutfordringer man må være forberedt på å møte i sitt internasjonale virke.

Retningslinjene skal tilrettelegge for en god balansegang mellom en fortsatt åpen høyere utdannings og forskningssektor og hensynet til nasjonale interesser i bred forstand. Dette er et sentralt tema i den reviderte Panorama-strategien for samarbeid innen høyere utdanning, forskning og innovasjon med prioriterte land utenfor EU/EØS (2021-2027). Her introduseres ansvarlighet som et grunnleggende prinsipp for internasjonalt akademisk samarbeid, på linje med etablerte prinsipper som kvalitet, relevans, gjensidighet og langsiktighet.

Dette kapittelet vil oppdateres med henvisning til retningslinjene når disse er ferdigstilte.

9.2 Ulovlig kunnskapsoverføring – eksportkontroll

Norske universiteter og høgskoler skaper og deler kunnskap innenfor fagområder som kan ha både sivil og militær relevans og nytteverdi. Dette omtales som flerbruksteknologi og sensitiv kunnskap, og er beskyttet av eksportkontrollregelverket med et tilhørende lisenssystem. Med sensitiv kunnskapsoverføring menes enhver form for deling av kunnskap om lisenspliktige varer og teknologi, eller annen kunnskap som kan ha militær anvendelse. Utenriksdepartementet er ansvarlig myndighet for gjennomføring av eksportkontrollen i Norge. Utenriksdepartementet har utarbeidet egne retningslinjer for kunnskapssektoren (2020).37

I Meld. St. 35 (2020-2021) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2020, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid er det en økende erkjennelse av at norske kunnskaps- og teknologimiljøer utsettes for forsøk på omgåelser av eksportkontrollregelverket. Både PST og Etterretningstjenesten har i sine årlige vurderinger i de senere år vist til at utenlandske aktører målrettet forsøker å anskaffe sensitiv kunnskap fra Norge til militær bruk gjennom fordekte anskaffelser. Dette gjøres blant annet ved å plassere og rekruttere egne borgere i avanserte utdannings- og forskningsmiljøer. Kampen om tilgang til kunnskap og forskning står i sentrum av den geopolitiske rivaliseringen og kappløpet om å omsette ny teknologi til militære kapasiteter. Den teknologiske utviklingen gir oss som nasjon mange muligheter, men også utfordringer. I Norge er høyere utdanning gratis, forskerstillinger er godt lønnet og norske utdannings- og forskningsinstitutter holder et høyt internasjonalt nivå innen kunnskapsområder som har militær anvendelse eller som kan benyttes i utviklingen av masseødeleggelsesvåpen (MØV). Undervannsteknologi og materialteknologi er eksempler på kunnskap som vi vet utenlandske aktører forsøker å anskaffe fra Norge til militær bruk i hjemlandet. De siste årene er flere forsøk på ulovlig kunnskapsoverføring fra Norge avdekket og hindret.

UD har sett behov for å tydeliggjøre hva som er lisenspliktig kunnskapsoverføring, når lisensplikten inntrer, og hvordan man skal søke om lisens fra UD. De vil legge opp til en ny lisensieringspraksis hvor man må søke om tillatelse før informasjonsdeling finner sted, i tilfeller der man skal overføre kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere. Dette kapittelet vil oppdateres med henvisning til oppdaterte forskriftsendringer og veileder for kunnskapssektoren når disse er vedtatt. Beredskapsrådet har satt ned en arbeidsgruppe for å utarbeide en ny veileder for arbeidet med eksportkontroll i tråd med de varslede forskriftsendringene, og dette kapittelet vil oppdateres med henvisning til også denne når denne er ferdigstilt.38Det er ulike måter å jobbe med etterlevelse av eksportkontrollregelverket. Noen kan se fordeler med å integrere arbeidet som en del av virksomhetens systematiske arbeid med sikkerhet, og andre kan anse det som formålstjenlig å inkorporere det i virksomhetens styringssystem for informasjonssikkerhet. Vi anbefaler å gjennomgå UDs og Beredskapsrådets veiledere for dette arbeidet tilpasset kunnskapssektoren. På generelt grunnlag kan KD anbefale at virksomhetene utarbeider gode oversikter over sensitive fagområder og lisenspliktig utstyr i egen organisasjon, for å være forberedt på når det må søkes om lisenser. Virksomhetene bør også innarbeide interne rutiner som ivaretar tilstrekkelig beskyttelse mot ulovlig kunnskapsoverføring, samt sørge for ledelsesforankring av dette arbeidet. Det kan være hensiktsmessig å utnevne roller med særskilt ansvar for å søke om eksportlisenser.