3 Roller og ansvar, styringslinjer og virkemidler

3.1 Grunnleggende prinsipper for nasjonalt arbeid med samfunnssikkerhet

Samfunnssikkerhetsarbeidet tar utgangspunkt i verdiene vi skal beskytte, samfunnsfunksjoners sårbarheter, farene og truslene vi står overfor, samt vår evne til å forebygge og håndtere. I Norge baseres arbeidet med samfunnssikkerhet på fire grunnleggende prinsipper6:

Ansvarsprinsippet, som betyr at den organisasjonen som har et ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området.

Likhetsprinsippet, som betyr at den organisasjonen som skal håndtere en krise, i utgangspunktet er mest mulig lik den daglige organisasjonen.

Nærhetsprinsippet, som betyr at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå.

Samvirkeprinsippet, som betyr at alle aktører har et selvstendig ansvar for å sikre optimalt samvirke og samarbeid med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

3.2 Sikkerhetskultur

Sikkerhet og beredskap handler først og fremst om mennesker. Summen av deres kunnskap, handlinger og holdninger til sikkerhet utgjør sikkerhetskulturen i en virksomhet. Alle virksomheter har en sikkerhetskultur. Hvor god den er, påvirker evnen til å styre sikkerheten og håndtere uønskede hendelser.

Det er et lederansvar å lage gode rammebetingelser og strukturer for arbeidet med sikkerhet og beredskap. Det er også ledernes ansvar å motivere medarbeidere til å handle på måter som ivaretar sikkerhet og styrker beredskap. Medarbeidere må vite hva som forventes av dem og forstå hvorfor sikkerhetstiltak eksisterer. Det krever opplæring. Medarbeiderne må også ansvarliggjøres, og samtidig gis trygghet til å melde fra om sikkerhetsmessige forhold som virksomheten bør vite om. Det forutsetter at ledere går foran som gode eksempler. På den måten kan virksomheten skape god sikkerhetskultur. God sikkerhetskultur kjennetegnes av at virksomhetens sikkerhetstiltak ivaretas av ledere og medarbeidere, sikkerhetstruende hendelser rapporteres og læring prioriteres.

Forsvarlig sikkerhet og beredskap krever velfungerende samvirke på tvers av aktører og sektorer. Det forutsetter respekt for hverandres roller og ansvar, og ikke minst forståelse for at ulike aktører har ulike oppgaver og perspektiver som må hensyntas og veies opp mot hverandre.

Kriser kommer ofte overraskende. Krisehåndtering krever mer av ledere og medarbeidere enn oppgaveløsning i daglig drift. Vurderinger og beslutninger gjøres under større tidspress og med større usikkerhet enn i det daglige. Dessuten kan konsekvensene av feil beslutninger være større. Gode beslutninger under en krise forutsetter erfaring, høy kompetanse og et godt forebyggings- og beredskapsarbeid. Avklarte ansvarsforhold, god rolleforståelse og gjennomtenkte rutiner er spesielt viktig når hendelsene blir store. Det er avgjørende å vite hvem som har ansvar for hvilke oppgaver, og forstå hva dette betyr i ulike situasjoner. God rolleforståelse skapes gjennom praktisk erfaring, trening og øvelser.

3.3 Kunnskapsdepartementets sektoransvar for sikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhetsinstruksen fastslår at det enkelte departement har ansvar for samfunnssikkerhet i egen sektor. Dette innebærer et ansvar for arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Ansvaret er av overordnet art, samtidig skal departementene vurdere, beslutte og gjennomføre tiltak for å redusere sårbarhet innenfor hele politikkområdet, også der departementet ikke har direkte styringslinjer. Dette gjøres på bakgrunn av risikoanalyser. Det er den enkelte virksomhet som har det operative ansvaret for å ivareta samfunnssikkerheten ved egen virksomhet. Det følger av ansvars- og nærhetsprinsippet.

Samfunnssikkerhetsinstruksen stiller krav til at arbeidet med samfunnssikkerhet skal være basert på et system for risikostyring, være preget av sammenheng og kontinuitet, og være kunnskaps- og erfaringsbasert. Hvert departement skal blant annet kunne dokumentere at det utarbeider og vedlikeholder systematiske risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) med grunnlag i vurderinger av hendelser som kan true departementets og sektorens funksjonsevne og sette lov, helse og materielle verdier i fare. På bakgrunn av ROS-analyser skal departementet vurdere, beslutte og gjennomføre tiltak slik at sårbarheter og svakheter blir redusert. Departementet skal være forberedt på å ivareta krisehåndtering ved hendelser i, eller med konsekvenser for, egen sektor.

Nærhetsprinsippet legges til grunn for krisehåndtering i KDs sektor. Departementets kriseledelse foretar strategiske beslutninger og sørger for at berørte underliggende virksomheter får den støtten og de fullmaktene som trengs. Det forutsetter god situasjonsforståelse og tett dialog med berørte underliggende virksomheter. Det er derfor viktig at varslings- og rapporteringsmekanismer er etablert og øvd. Se kap. 5.2 for mer om etablering av varslingsrutiner mellom virksomhetene og departementet.

Krisehåndteringen i KD ledes administrativt, av embetsverket. Den politiske ledelsen skal til enhver tid være godt orientert om hendelsesforløpet ved en krise.

For å kunne følge opp kravene i instruksen, må departementet avklare og beskrive departementets politikkområde når det gjelder samfunnssikkerhet. Herunder må roller, ansvarsområder og oppgaver som har betydning for å ivareta samfunnssikkerheten beskrives. Styringsdokumentet bidrar til å dokumentere dette.

KD har ikke hovedansvar for samfunnskritiske funksjoner, slik disse er definert av JD og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).7 Samtidig har KD et omfattende ansvar innen samfunnssikkerheten. Sektoren omfatter store deler av befolkningen og består et stort mangfold av virksomheter med ulike behov og krav til sikkerhet. KD har definert alle de statlige underliggende virksomhetene, hele barnehage- og opplæringssektoren uavhengig av eierskap, de private høyskolene, de private fagskolene, folkehøyskolene, studentsamskipnadene og statsaksjeselskapene innenfor sektoransvaret.

Obligatorisk tiårig grunnskole og høy dekningsgrad i barnehage og videregående opplæring gjør at en svært stor andel av årskullene mellom 1 og 19 år oppholder seg i barnehage eller skole mange timer daglig. Barnehager, grunnskoler, videregående skoler og lærebedrifter har et ansvar for at barn og unge er trygge der de er. Institusjonene som gir voksne grunnskoleopplæring har et tilsvarende ansvar for tryggheten til de voksne elevene. Universitetene og høyskolene har også ansvar for store grupper av studenter og ansatte. Dette handler både om personlig trygghet for liv og helse, og om ivaretagelse av barn og unges personvern i all behandling av personopplysninger. Universitetene, høyskolene og universitetsmuseene forvalter dessuten betydelige verdier, som forskningsdata, samlinger og historiske bygninger.

Oppsummert har KD ansvaret for følgende områder:

Det 13-årige utdanningsløpet fra grunnskolen til og med videregående opplæring

Folkehøyskoler 

Høyere utdanning og fagskoleutdanning

Utdanningsstøtte og bevilgninger til studentvelferd

Kompetansepolitikken, livslang læring og grunn- og videregående opplæring for voksne

Forskningspolitikken og samordning mellom departementene i utøvelsen av forskningspolitikken

Heterogeniteten i eierskap, styringslinjer, styringsvirkemidler og statlige tilknytningsformer fører til at hva som ligger i utøvelsen av sektoransvaret overfor ulike deler av sektoren varierer stort. Departementet kan instruere de underliggende virksomhetene i hvordan de skal jobbe med samfunnssikkerhet. Overfor de øvrige delene av sektoren, herunder hele barnehage- og skolesektoren, har departementet kun pedagogiske virkemidler til rådighet. Departementet oppfordrer like fullt alle virksomheter i sektoren til å arbeide systematisk med sikkerhet og beredskap i tråd med anbefalingene i styringsdokumentet.

For enkelte virksomhetstyper og aktiviteter er det særlig krevende å definere hva sektoransvaret innebærer. Det gjelder først og fremst statlig eide aksjeselskaper, der blant annet aksjeloven beskriver rolledeling mellom eier, styre og administrasjon, og virksomheter og aktivitet i utlandet.

Aksjeselskaper

Statsaksjeselskaper er aksjeselskaper der staten eier 100 prosent av aksjene. KD forvalter per 1.1. 2022 det statlige eierskapet i to statsaksjeselskaper: Simula Research Laboratory AS og Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS). I tillegg har de statlige universitetene og høyskolene ulikt eierskap i en rekke aksjeselskaper.

Ansvaret for forvaltningen av aksjeselskaper ligger til styret til det enkelte selskap. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten og føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet for øvrig. Gjennom eierstyring i generalforsamlingen utøver departementet som aksjeeier den øverste myndighet i selskapet. Generalforsamlingen bør normalt ikke gripe inn i styrets forvaltning av selskapet. Rammene for eierstyring er ikke til hinder for at staten som eier tar opp forhold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. De synspunkter staten gir uttrykk for i slike sammenhenger er å betrakte som innspill til selskapets administrasjon og styre. Styret har ansvar for å forvalte selskapet til beste for eierne, og må foreta de konkrete avveininger og beslutninger.

Statsaksjeselskapene inngår i KDs sektoransvar for samfunnssikkerhet, slik dette er definert tidligere i dokumentet, men departementet har i hovedsak pedagogiske virkemidler til rådighet. Når det gjelder de selskapene som universiteter og høyskoler har eierandeler i, vil også de kunne regnes som en del av sektoransvaret. Nivået på oppfølgingen fra departementets side må vurderes i det enkelte tilfellet, basert på flere ulike kriterier, blant annet risiko, vesentlighet, statens andel av eierskapet, hvor mye offentlig tilskudd de får, i hvilken grad de utøver oppgaver på vegne av staten og om aksjeselskapenes virksomhet omfatter ansvar for studenter og ansatte ved statlige institusjoner.

Virksomhet i utlandet

Det er et betydelig antall norske borgere i utlandet som er i en opplæringssituasjon, arbeider med forskning eller er engasjert i annen aktivitet som er knyttet til KDs sektor. Utenriksdepartementet (UD) har hovedansvaret for å håndtere sivile kriser i utlandet når nordmenn er rammet. UD gir råd og tips på sine landsider og utsteder offisielle reiseråd.

Ansvars- og nærhetsprinsippet tilsier at den enkelte virksomhet har ansvar for å etablere egne forebyggende tiltak og for beredskapsplanlegging som skal ivareta elever og studenters sikkerhet i utlandet. Studenter i utlandet er en sammensatt gruppe som blant annet omfatter studenter på utvekslingsavtaler mellom norske og utenlandske universiteter og høyskoler. En annen gruppe er studenter som er på studiereise, og studenter/forskere på felt- eller praksisarbeid i utlandet i regi av en norsk høyere utdanningsinstitusjon. Disse inngår i KDs sektoransvar. Studenter som i egen regi studerer ved en utenlandsk institusjon faller ikke innunder dette ansvaret. Se for øvrig 5.2 om krise- og beredskapsplanverk der vi anbefaler at virksomheten vurderer å utarbeide planer for håndtering av hendelser som kan ramme studenter/forskere i utlandet, gjerne innlemmet i overordnet krise- og beredskapsplanverk.

3.4 Kunnskapsdepartementets styringsvirkemidler

Departementets styringsvirkemidler kan deles inn i følgende hovedgrupper (som i praksis ikke trenger å være klart atskilt fra hverandre): juridiske, økonomiske, organisatoriske og pedagogiske. Nedenfor følger en gjennomgang av hvordan departementet kan benytte ulike virkemidler overfor ulike deler av sektoren. I tillegg kommer eierstyring av heleide aksjeselskaper og selskaper der departementet har dominerende eierinnflytelse.

Barnehagesektoren

Barnehageeier har ansvar for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Kommunene eier i underkant av halvparten av barnehagene, og har således en rolle både som barnehageeier og barnehagemyndighet. Myndighetsoppgavene omfatter alle barnehagene i kommunen, både kommunale og ikke-kommunale, og innebærer blant annet å føre tilsyn med at barnehager drives i tråd med lov og regelverk.

Barnehagens arbeid med beredskap er regulert i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler som er en del av Helse- og omsorgsdepartementets (HODs) regelverk.8 Forskriftens § 14 sier at virksomhetens sikkerhets- og beredskapsarbeid skal forebygge at ulykker skjer og begrense konsekvensene av uønskede hendelser så mye som mulig. Videre skal arbeidet med sikkerhet og beredskap integreres i barnehagens daglige drift. I rundskriv I-6/2015 er det presisert at barnehageeier (og skoleeier) ved leder av virksomheten også plikter å vurdere risiko for alvorlige tilsiktede hendelser, og planlegge beredskap ved virksomheten i henhold til dette risikobildet.

Kommunen fører tilsyn med barnehagenes oppfølging av forskriften. Statsforvalteren skal føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den er pålagt.

Veiledere i beredskapsarbeid er tilgjengelig på udir.no, dsb.no og sikresiden.no.

Grunnopplæringssektoren

Skoleeier har ansvar for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Kommunene eier de offentlige grunnskolene. Fylkeskommunene eier de offentlige videregående skolene, foruten de to samiske som er statlige, der KD har delegert etatsstyringsansvaret til Udir. Udir har status som skoleeier for de to samiske videregående skolene. I tillegg kommer private skoleeiere på begge skolenivåer.

Statsforvalteren veileder, fører tilsyn og behandler klagesaker etter opplæringsloven og friskoleloven.

Skolenes arbeid med beredskap er regulert i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, jf. avsnittet om barnehagesektoren.

Tilsyn med skolenes oppfølging av forskriften føres av kommunen for grunnskoler og tilsvarende av fylkeskommunen for videregående skoler. Statsforvalteren skal føre tilsyn med at kommunen og fylkeskommunen utfører de oppgaver den er pålagt.

Veiledere i beredskapsarbeid er tilgjengelig på udir.no, dsb.no og sikresiden.no.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskolene er enten private eller underlagt fylkeskommunene. Unntaket er Norges grønne fagskole (VEA) som er statlig underlagt KD, og som dermed følger den samme styringslinjen som andre statlige utdanningsinstitusjoner. De fylkeskommunale fagskolene følger samme styringslinje som fylkeskommunale videregående skoler. Private fagskoler styres ikke utover de krav som følger av tilskuddsbrevene.

Fylkeskommunen fører tilsyn med de fylkeskommunale fagskolene og NOKUT med de private fagskolene.

Overfor alle disse virksomhetene er de pedagogiske virkemidlene, i form av veiledninger, møteplasser mv. viktige. Se Beredskapsrådet, udir.no, dsb.no og sikresiden.no for gode råd og veiledning.

Se for øvrig også avsnitt 12.3 om Beredskapsrådet, der fagskolene er representert.

Universiteter og høyskoler

De statlige høyere utdanningsinstitusjonene er virksomheter med egne styrer med særskilte fullmakter direkte underlagt KD. Dette medfører at KD har et særskilt ansvar for beredskapen ved disse virksomhetene. Departementet benytter ulike virkemidler i styringen av samfunnssikkerhetsarbeidet ved disse institusjonene og har instruksjonsmyndighet overfor disse. Mer om hva departementet konkret krever av disse virksomhetene følger i kapittel 7.

For de private høyskolene foreligger ikke en direkte styringslinje, men det er en dialog med disse virksomhetene blant annet gjennom Beredskapsrådet. Departementet oppfordrer disse virksomhetene til å arbeide systematisk med samfunnssikkerhet i tråd med anbefalingene i styringsdokumentet.

Også overfor denne gruppen virksomheter er de pedagogiske virkemidlene, i form av veiledninger, møteplasser mv. viktige. Se Beredskapsrådet, udir.no, dsb.no og sikresiden.no for gode råd og veiledning.

Se for øvrig også avsnitt 12.3 om Beredskapsrådet, der de private høyskolene er representert.

Studentsamskipnader

Studentsamskipnadene forvalter studentvelferden på vegne av staten. Ettersom samskipnadene er private særlovsselskaper, har ikke departementet direkte styring og stiller ikke krav i tilskuddsbrev til arbeidet med samfunnssikkerhet. Departementet oppfordrer like fullt studentsamskipnadene til å arbeide systematisk med samfunnssikkerhet i tråd med anbefalingene i styringsdokumentet.

Også overfor samskipnadene er de pedagogiske virkemidlene, i form av veiledninger, møteplasser mv. viktige. Se Beredskapsrådet, udir.no, dsb.no og sikresiden.no for gode råd og veiledning.

Se for øvrig også avsnitt 12.3 om Beredskapsrådet, der studentsamskipnadene er representert.

Folkehøgskoler

Hovedandelen av folkehøgskolene har privat eierskap, mens noen få er fylkeskommunalt/kommunalt eide. Folkehøyskolelovens regulering er ikke detaljert og gir få rettigheter og plikter. Dette har sammenheng med folkehøgskolenes særegenhet, at alle skolene skal ha elever i internat og at det gis opplæring uten krav om eksamen og sluttkompetanse.

KD stiller ikke direkte krav til folkehøgskolenes arbeid med samfunnssikkerhet, men anbefaler at det tas utgangspunkt i veiledningene om beredskapsarbeid som er tilgjengelig på Udirs nettsider. Se udir.no, dsb.no og sikresiden.no for gode råd og veiledning.

Se for øvrig avsnitt 12.3 om Beredskapsrådet for UH-sektoren, der folkehøgskolene er representert.

Øvrige underliggende virksomheter

I tillegg til de høyere utdanningsinstitusjonene, har KD en rekke underliggende virksomheter av ulik størrelse, mandat og oppgaver. Se regjeringen.no for liste over de virksomhetene som til enhver tid er underlagt KD. KD har særskilt ansvar for samfunnssikkerheten ved disse virksomhetene. Departementet benytter ulike former for virkemidler i styringen av samfunnssikkerhetsarbeidet ved disse virksomhetene og har instruksjonsmyndighet overfor dem. Mer om hva departementet krever av disse virksomhetene følger i kapittel 3.5.

3.5 Kunnskapsdepartementets oppfølging av underliggende virksomheter

Nedenfor følger en beskrivelse av hvilke virkemidler KD bruker i styringen av samfunnssikkerhetsarbeidet ved underliggende virksomheter. Departementet vil tilpasse virkemiddelbruken til hva som til enhver tid er hensiktsmessig.

Fastsettelse av mål for arbeidet med sikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhetsinstruksen understreker at mål og prioriteringer innen samfunnssikkerhet skal gå fram av departementenes budsjettproposisjoner (Prop. 1 S) og at departementene gjennom etatsstyringen forsikrer seg om at de underliggende virksomhetene ivaretar samfunnssikkerheten på en systematisk måte.

Siden budsjettåret 2013-2014 har KDs budsjettproposisjon hatt en omtale av samfunnssikkerhetsarbeidet der det både rapporteres på spesielt viktige tiltak og orienteres om mål og prioriteringer.

Målsettinger og resultatoppfølging for samfunnssikkerhetsarbeidet har dessuten siden 2011 vært integrert i tidligere versjoner av dette styringsdokumentet. Styringsdokumentet er det viktigste virkemiddelet for å formidle krav som er konstante over en lengre tidsperiode. Med denne utgaven utvides målsettinger og resultatoppfølging til det forebyggende sikkerhetsarbeidet innen nasjonal sikkerhet, og til informasjonssikkerhet og personvern.

Ordinær styringsdialog

KD følger opp spørsmål knyttet til sikkerhet og beredskap blant annet gjennom tildelingsbrev, etatsstyringsmøter og brev med tilbakemelding i tilknytning til den årlige etatsstyringen og kontroller. Virksomhetenes økonomi- og virksomhetsinstrukser benyttes også for å understreke virksomhetenes ansvar på dette feltet. I tillegg er dette styringsdokumentet et viktig virkemiddel i styringsdialogen rundt sikkerhet og beredskap. I noen tilfeller sendes egne brev med rapporteringskrav til virksomhetene.

Kontroll av arbeidet med sikkerhet og beredskap

Det gjennomføres kontroll av arbeidet med sikkerhet og beredskap ved den enkelte virksomhet. NOKUT har ansvar for kontroll av samfunnssikkerhetsarbeidet i virksomhetene i høyere utdannings- og forskningssektoren og rapporterer til departementet. Virksomhetene får skriftlig tilbakemelding med eventuelle konkrete oppfølgingspunkter. KD har selv ansvar for tilsvarende kontroll av underliggende virksomheter utenfor høyere utdannings- og forskningssektoren. Som et ledd i dette gjennomfører departementet såkalte beredskapstilsyn med virksomhetene. Hyppigheten på tilsyn ved den enkelte virksomhet avhenger av kvaliteten på arbeidet med sikkerhet og beredskap og en vurdering av risiko og vesentlighet. Tilsynene gir anledning til å gå i dybden på arbeidet ved virksomhetene og hvordan virksomhetene og KD sammen kan bidra til å styrke sikkerhet og beredskap. I tilsynene vurderer departementet etterlevelse av regelverk, men er samtidig i stor grad veiledende. Tilsynsrapportene som utarbeides i etterkant av tilsynene inneholder konkrete vurderinger av tilstanden ved virksomhetene og gir tilbakemelding om eventuelle oppfølgingspunkter.

Innen nasjonal sikkerhet har Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ansvaret for at det forebyggende sikkerhetsarbeidet i alle sektorer kontrolleres, og skal se til at det føres tilsyn med at virksomheter oppfyller krav som følger av sikkerhetsloven med forskrifter. Departementet kan tildele en eksisterende sektormyndighet ansvar med å føre tilsyn med forebyggende sikkerhetsarbeid i sin sektor. KD har ikke foretatt en slik tildeling. Tilsynsmyndigheten innen forebyggende sikkerhetsarbeid i KDs sektor er derfor NSM. Formålet med tilsyn på dette området er å skape tillitt til det forebyggende sikkerhetsarbeidet og bidra til å redusere sårbarheter i virksomhetene, i sektoren og nasjonalt.

3.6 Statsforvalteren

Det er flere ulike styringslinjer som krysser hverandre i arbeidet med sikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren. En styringslinje, ofte omtalt som ”beredskapslinjen”, går fra JD via DSB til statsforvalteren og videre til kommunen. KDs styringslinje for barnehage, grunnskole og videregående opplæring går via Udir til statsforvalteren og videre til kommunen og fylkeskommunen.

Statsforvalteren skal bidra til å styrke samfunnssikkerheten og krisehåndteringsevnen på regionalt og lokalt nivå. Statsforvalteren skal utarbeide ROS-analyse for fylket som skal legges til grunn for beredskapsplanleggingen, slik at forebyggende og beredskapsmessige tiltak gjenspeiler de risikoscenarioer som beskrives i ROS-analysen. Embetene skal ha en organisasjon som kan ivareta statsforvalterens oppgaver innenfor krisehåndtering.

Statsforvalteren har et særlig ansvar for tilsyn, oppfølging og veiledning av kommunene. Statsforvalteren må påse at kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i tilstrekkelig grad omfatter barnehager, skoler og eventuelle andre utdanningsinstitusjoner som er lokalisert i den aktuelle kommunen.

3.7 Kommunen

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) trådte i kraft i 2010. Kravene til kommunene er spesifisert i lovens forskrift om kommunal beredskapsplikt fra 2011. Det kom ny veileder til forskrift om kommunal beredskap i april 2018. Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen.

Forskriften stiller blant annet krav om at kommunene utarbeider helhetlige ROS-analyser for kommunen, beredskapsplaner og øvelser. Den helhetlige ROS-analysen danner grunnlag for kommunens langsiktige mål, strategier og tiltak i arbeidet med samfunnssikkerhet. Med utgangspunkt i ROS-analysen skal kommunen utarbeide en beredskapsplan med tiltak for å håndtere uønskede hendelser. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år, og den skal øves jevnlig.

KD viser til lovbestemmelsene og forutsetter at kommunenes helhetlige ROS-analyser, beredskapsplaner og øvelser omfatter barnehager, skoler og eventuelle andre utdanningsinstitusjoner som er lokalisert i den aktuelle kommunen.