4 Taushetspliktregler i forvaltningsloven

4.1 Innledning

Taushetsplikten etter forvaltningsloven innebærer en plikt til å hindre at uvedkommende får informasjon av personlig eller forretningsmessig karakter. Politiet og påtalemyndigheten har også taushetsplikt for opplysninger av operativ karakter, men dette følger av politiregisterloven § 23, ikke forvaltningsloven.

Taushetsplikt innebærer en plikt til å hindre at bestemte opplysninger kommer til andre enn de som skal ha opplysningene. Dette medfører både en plikt til å la være å dele opplysninger, og til å hindre at uvedkommende får tilgang til dem. Se nærmere i punkt 1.4.1.

Forvaltningsloven har generelle regler i §§ 13 flg. Disse reglene gjelder som utgangspunkt for alle forvaltningsorganer, men for noen forvaltningsorganer er det fastsatt særregler. Noen organer er særskilt behandlet nedenfor.

4.2 Hvem har taushetsplikt?

4.2.1 Den som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan

Taushetsplikt etter forvaltningsloven påligger enhver som «utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan», jf. forvaltningsloven § 13 første ledd. Som nevnt ovenfor under punkt 1.4.1 gjelder dette både de ansatte i organet, vikarer, praktikanter, innleide konsulenter og andre som på noen måte «utfører arbeid» for organet, uavhengig av hva slags arbeid det handler om. Dette omfatter også personer med verv i politiske organer, som medlemmer i et kommunestyre eller fylkesting. Plikten gjelder også de som «utfører tjeneste» for forvaltningsorganer, som leverandører av maskinvare, møbler, kaffe og andre drikkevarer osv., rengjøringspersonale o.l. som ikke er ansatt i organet, og håndverkere, sjåfører osv. som utfører oppdrag for organet. Det er et vilkår for taushetsplikt at man har fått vite om opplysningen i forbindelse med tjenesten eller arbeidet, men det er ikke avgjørende om man får opplysningen på arbeidsstedet eller i arbeidstiden. Blir man informert om noe på fritiden fordi man er ansatt i et forvaltningsorgan, gjelder taushetsplikten.

Taushetsplikten gjelder også etter at man har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Man kan heller ikke utnytte taushetsbelagt informasjon i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

4.2.2 Parters taushetsplikt om opplysninger de får

En person som en forvaltningsavgjørelse retter seg mot, eller som saken ellers direkte gjelder, regnes som part i saken, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e. Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gis til parter eller deres representanter, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 1. Parten og partsrepresentanten får da taushetsplikt om disse opplysningene. Forvaltningsorganet skal gjøre oppmerksom på taushetsplikten, jf. forvaltningsloven § 13 b andre ledd. Organet bør også gjøre oppmerksom på at brudd på taushetsplikt er straffbart etter straffeloven § 209. Har ikke forvaltningsorganet gjort dette, kan ikke parten eller representanten straffes for brudd på taushetsplikten.

4.2.3 Vitners taushetsplikt om opplysninger de får

Forvaltningsorganet kan også gi taushetsbelagt informasjon til vitner o.l. når de uttaler seg til organet. Da kan vitnet pålegges taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 b andre ledd. Kjernen i denne taushetsplikten vil være opplysninger forvaltningen gir til vitnet. I noen tilfeller kan imidlertid selve opplysningen om at det er igangsatt en forvaltningssak, være undergitt taushetsplikt. Vitnet har kanskje sett en person kjøre i en rød bil på et bestemt tidspunkt, og dette vet vitnet før det gir opplysninger til forvaltningsorganet. Men organets interesse for denne bilen kan være taushetsbelagt. Dersom det er politiet som avhører vitnet, kan taushetsplikt også pålegges for opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskningen i den enkelte sak, hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets operative virksomhet og organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig, se politiregisterloven § 23 andre ledd og § 35.

Regelen om at vitnet kan straffes for brudd på taushetsplikt dersom forvaltningsorganet har gjort vitnet oppmerksom på at taushetsbrudd er straffbart, gjelder også her, jf. straffeloven § 209.

4.3 Hva slags opplysninger har man taushetsplikt om?

4.3.1 Personlige forhold

4.3.1.1 Opplysninger som omfattes av taushetsplikten

Taushetsplikten gjelder opplysninger om «noens personlige forhold», jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Dette er opplysninger som det typisk er vanlig å ville holde for seg selv, for eksempel opplysninger om helseforhold, lovbrudd man har begått eller er mistenkt for å ha begått, personlige problemer e.l. I en del tilfeller er det adgang til å gi slike opplysninger til påtalemyndigheten eller andre kontrollmyndigheter, se nedenfor om forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6.

Mens det som regel vil gjelde taushetsplikt så lenge man befinner seg på mistankestadiet, kan dette stille seg annerledes når et lovbrudd eller en straffbar handling er konstatert, eller en person er siktet eller tiltalt. For eksempel vil det i en del tilfeller være tillatt å opplyse om at en person i en høy stilling er siktet for å ha begått en alvorlig straffbar handling, i hvert fall hvis den er begått i tjenesten, eller vedkommende har benyttet sin posisjon til å begå de straffbare handlingene. For politiet og påtalemyndigheten er regler om utlevering av opplysninger til allmennheten i slike tilfeller regulert i politiregisterloven § 34 og politiregisterforskriften § 9-8.

Det kan også være adgang til å gjøre kjent at det er truffet andre tiltak overfor en person. Opplysninger om at det er gitt advarsel eller andre reaksjoner til helsepersonell etter helsepersonelloven er for eksempel ikke omfattet av taushetsplikt.

4.3.1.2 Personopplysninger som normalt ikke er taushetsbelagt

Det er fastsatt i forvaltningsloven § 13 andre ledd at visse personopplysninger ikke skal regnes som «personlige forhold» etter denne bestemmelsen. Det er «fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted». Likevel gjelder det taushetsplikt for slike opplysninger hvis de «røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige».

En bostedsadresse er normalt ikke sensitiv, men vil lett være det dersom den er til et fengsel, et psykiatrisk sykehus, et krisesenter eller lignende institusjoner. Dersom en person bor på skjult eller sperret adresse, vil opplysningen også være taushetsbelagt.

I noen særlover er det uttrykkelig fastsatt at slike personopplysninger er omfattet av taushetsplikten. Se for eksempel barnevernsloven § 13-1 andre ledd, sosialtjenesteloven § 44 og krisesenterloven § 5 andre ledd.

Fødselsdato og personnummer, som samlet betegnes som «fødselsnummer«, er ikke i seg selv taushetsbelagt. Bakgrunnen for dette er at dette er helt nøytrale opplysninger, som ikke røper noe annet om en person enn alderen og kjønnet. Det samme gjelder i utgangspunktet for DUF-nummer, som er registreringsnummer hos UDI for de som søker beskyttelse eller opphold i Norge, og D-nummer, som tildeles utlendinger av skattemyndighetene. Opplysninger om at en person har søkt opphold i Norge eller for øvrig oppholder seg her kan derimot etter omstendighetene være omfattet av taushetsplikt. Etter offentleglova § 26 femte ledd kan fødselsnummer og tilsvarende nummer i alle tilfeller unntas fra offentlighet. Etter personopplysningsloven § 12 kan fødselsnummer bare brukes når det er saklig behov for sikker identifisering, og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering.

Når man gir ut anonymiserte opplysninger i en sak fordi innholdet i opplysningene er taushetsbelagt, må selvsagt ikke bare navn, men også adresse, fødselsnummer og andre opplysninger som kan identifisere personen, skjermes for ikke å røpe hvem saken gjelder.

4.3.1.3 Avdøde personer

Taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 gjelder også opplysninger om døde personer. Plikten faller altså ikke automatisk bort når den opplysningene gjelder, er død. Taushetspliktens varighet er behandlet nedenfor i punkt 4.6. Hensynet til at folk skal kunne gi opplysninger til forvaltningen, og hensynet til de personene dette gjelder, ivaretas best ved at folk ikke er tilbakeholdne med å betro seg i livets sluttfase fordi de frykter at opplysningene kan bli gjort tilgjengelige for andre etter at døden inntreffer.

Det følger av helsepersonelloven § 24 første ledd at taushetsplikt etter § 21 ikke er til hinder for at opplysninger om en avdød person «gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser.» Dette er antatt å gjelde også innenfor forvaltningen ellers.

4.3.2 Opplysninger av konkurransemessig betydning m.m.

Etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 gjelder taushetsplikten også «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår». Taushetsplikten skal verne tillitsforholdet mellom bedrifter og forvaltningen.

I utgangspunktet kan en part i samme sak få innsyn i slike opplysninger uten hinder av taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 1, men parten kan nektes innsyn i opplysninger «som angår tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og beregninger og forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet», jf. forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav b.

Taushetsplikten for opplysninger om drifts- eller forretningsforhold omtales ikke nærmere i denne veilederen.

4.4 Særlig om foreldres adgang til opplysninger om sine barn under 18 år

For mindre barn er det klart at foreldre med foreldreansvar i utgangspunktet har rett til innsyn i taushetsbelagte opplysninger om barnet. Foreldrene ville ellers ikke kunne ivareta sitt foreldreansvar. Særtilfeller der dette ikke gjelder, omtales ikke her. Vanskeligere spørsmål kan oppstå når barnet nærmer seg myndighetsalderen. Etter barneloven § 33 skal foreldrene gi barnet «stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år».

Når en person har fylt 18 år, er utgangspunktet at foreldrene ikke har særskilt rett til taushetsbelagt informasjon om barnet uten samtykke fra ham eller henne.

4.5 Hvor lenge gjelder taushetsplikten?

Hovedregelen er at taushetsplikten etter forvaltningsloven bortfaller etter 60 år, jf. forvaltningsloven § 13 c tredje ledd. I barnevernsaker og adopsjonssaker faller taushetsplikten først bort etter 100 år, jf. forvaltningslovforskriften § 10. Riksarkivaren kan også i enkelte tilfeller fastsette at taushetsplikt skal gjelde ut over disse fristene når hensynet til personvern tilsier det, jf. forvaltningslovforskriften § 11.

4.6 Straffansvar for brudd på taushetsplikt

Etter straffeloven § 209 straffes «den som krenker taushetsplikt som han eller hun har i henhold til lovbestemmelse eller forskrift, eller utnytter en opplysning han eller hun har taushetsplikt om med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning». Bestemmelsen ble endret i juli 2020. Fram til da het det at «den som røper opplysning som han har taushetsplikt om i henhold til lovbestemmelse eller forskrift, eller utnytter en slik opplysning med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning», kunne straffes. Endringen tydeliggjør at det kan foreligge et straffbart brudd på taushetsplikten også i andre tilfeller enn der man direkte røper opplysningene. For eksempel vil tilfeller der man lar slike opplysninger ligge tilgjengelig for andre i husstanden, kunne omfattes. Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet. Medvirkning er ikke straffbart. Grov overtredelse kan straffes etter straffeloven § 210.

En oversikt over straffeloven § 209 er gitt av Åpenhetsutvalget (NOU 2019: 10, s. 99-100). Se også Matningsdal (2017, s. 304-311).