2 Styrking av det lokale politiet
For å legge til rette for dialog med og kunne ivareta innbyggernes trygghet, må politiet være til stede, synlige og tilgjengelige i lokalsamfunnet. Politiet må ha god kunnskap om lokale forhold og skal arbeide for å være i forkant av kriminaliteten og uønskede hendelser.
Forebygging sparer samfunnet for økonomiske og menneskelige kostnader. Innsats i forkant er bedre enn å reparere i etterkant. Politiets bidrag til samfunnets samlede forebyggende innsats krever tilstedeværelse og aktiv deltakelse i faste samhandlingsstrukturer i lokalsamfunnet. Tett dialog og samarbeid mellom politiet og kommunene er viktig for å sikre en god forståelse av utfordringsbildet lokalt, og for å avstemme tiltak i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Regjeringen ønsker å styrke politiets tilstedeværelse og synlighet i hele landet gjennom ulike tiltak.
På mange mindre steder, særlig i Nord-Norge, er det utfordrende å rekruttere og beholde ansatte ved tjenestestedene. Mange mindre tjenestesteder bemannes av nyutdannede som søker seg videre til større steder etter kort tid. Dette går ut over relasjonene med lokalsamfunnet og kvaliteten på polititjenestene. Det betyr også at lokale ledere må bruke uforholdsmessig mye tid og ressurser på rekrutterings- og ansettelsesprosesser. Regjeringen vil derfor gjennomføre tiltak for å gjøre det lettere for politiet å rekruttere og beholde ansatte i distriktene.
20 nye tjenestesteder
Regjeringen vil sikre trygghet og tilgjengelige tjenester for folk i hele landet. Vi vil derfor opprette nye polititjenestesteder i dialog med kommunene og politidistriktene på steder der det er et lokalt ønske om det, og geografiske faktorer eller kriminalitetsbildet tilsier at det bør opprettes. Flere tjenestesteder vil sikre at folk i hele landet får tilgang til polititjenester nær seg. Et synlig politi gir økt trygghet i lokalsamfunn i bygd og by i hele Norge.
Regjeringen oppretter derfor 20 nye tjenestesteder fordelt over hele landet. Fem av tjenestestedene som etableres i 2023, skal være bemannet med minst fem årsverk hver. Tjenestestedene som etableres i 2024, skal bemannes med til sammen minst 47,5 årsverk. De nye tjenestestedene skal komme både vertskommunen og nærliggende kommuner til gode og vil finansieres gjennom friske midler, slik at de ikke går på bekostning av andre tjenestesteder i distriktet.
Flere politibiler
Boks 2.1 Politiets biler
I politiets patruljekjøretøy har tjenestepersonene tilgang til politiets IT-systemer, slik at flere oppgaver enn før kan løses av patruljen på stedet, framfor at patruljen må dra til et tjenestested for å fullføre oppgavene der. Både etterforskningsoppgaver som avhør og kriminalteknisk sporsikring, og flere forvaltningsoppgaver kan løses av patruljen på stedet. Dette gjøres i tett kommunikasjon med politiets operasjonssentral og andre fellesenheter som bistår patruljen med sin spesialistkompetanse. Politiets patruljekjøretøy har fremskutt lagring av våpen og verneutstyr, dette er med på å gjøre politipatruljen til en effektiv og slagkraftig enhet for å løse politiets mange oppgaver. Gjennom de digitale løsningene i bilene fungerer politipatruljen på mange måter som et mobilt kontor.
Både i bygd og by har politiet behov for gode biler. I distriktene, hvor avstandene er store og det ikke er mulig å ha fast polititilstedeværelse til enhver tid, er biler nødvendig for rask og kompetent respons og med mulighet til å løse et bredt spekter av politiets mange oppgaver. Politiet gikk i 2022 til anskaffelse av 370 politibiler. Regjeringen vil i 2023 investere i nye biler som del av lokalpolitiplanen. Bilene fordeles på politidistriktene.
I kommuner uten eget tjenestested og hvor det er stor avstand til nærmeste tjenestested, kan kommunepatruljer være et godt alternativ. Dette innebærer å sette av dedikerte patruljeressurser til kommunen. I tillegg til ordinær patruljering og respons, kan en kommunepatrulje også drive annet politiarbeid i kommunen, som forebygging, trygghetsskapende arbeid og ulike typer forvaltningsoppgaver, som for eksempel på utlendings- eller våpenområdet. På denne måten vil politiet ha fast synlig tilstedeværelse og lokal tilknytning, og samtidig ha fleksibilitet til å tilpasse tid og sted for tilstedeværelse i kommunen ut fra lokale utfordringer og behov.
I en del tilfeller kan det være hensiktsmessig at en polititjenesteperson har tjenestebilen hjemme og starter arbeidet hjemmefra. Denne ordningen benyttes bl.a. i Utrykningspolitiet (UP). Hvis en tjenesteperson bor i en kommune uten eget tjenestested, kan dette bety mer effektiv tidsbruk, kortere responstid og bedre beredskap. Slike ordninger må vurderes lokalt.
Dronepiloter i politidistriktene
Etter et vellykket prøveprosjekt i 2020 startet politiet i 2021 med å utdanne droneoperatører til politidistriktene. Det er nå over 100 nyutdannede droneoperatører, med minst seks i hvert politidistrikt. Det er dokumentert at droner kan gi en rekke gevinster, bl.a. bedre beredskap og mer effektiv forebygging av kriminalitet.
Nabolagspoliti
Politiet gjennomfører ulike tiltak for å styrke tilliten og tryggheten til befolkningen. I Oslo har politiet bl.a. etablert egne nabolagspoliti på Tøyen og Grønland. Her skal politifolk patruljere til fots og være synlige og aktive i nærmiljøet og bygge relasjoner med de som bor og ferdes i området. Det kan bli aktuelt å utvide denne ordningen til flere politidistrikter.
Styrke eksisterende tjenestesteder
Regjeringen vil styrke det lokale politiet, særlig på steder hvor bemanningen er blitt redusert etter nærpolitireformen. I 2022 ble politiets budsjett derfor ytterligere styrket med 200 millioner kroner for blant annet å prioritere bedre lokale polititjenester og beredskap. Nærpolitireformen har medført en sentralisering av norsk politi, hvor mange tjenestesteder har blitt mindre enn før. Dette svekker opplevd trygghet og gir dårligere fysiske publikumstjenester for folk i distriktene.
Regjeringen vil derfor styrke politiet for å opprettholde et høyt bemannings- og aktivitetsnivå i politidistriktene. Regjeringen er opptatt av å styrke bemanningen på tjenestesteder som har opplevd reduksjon i bemanningen.
Etterforskningsløft i politidistriktene
For å ha god rettssikkerhet må politiets etterforskning være effektiv og ha god kvalitet. De siste årene har saksbehandlingstiden i straffesaker vært høy, mens oppklaringsprosenten på flere prioriterte saksområder har falt.
Regjeringen vil styrke kapasitet, kvalitet og kompetanse i straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Dette vil øke effektivitet og kvalitet i etterforskning og påtalearbeidet. Styrkingen skal i hovedsak gå til de geografiske driftsenhetene og gi bedre etterforsking lokalt. I statsbudsjettet for 2024 settes det av 30 mill. kroner til å styrke etterforskningskapasiteten i distriktene.
Videreutvikle tjenesteplanlegging
For at politiet skal være til stede der og når det trengs, kreves det god planlegging. Politiets operative innsats må utføres med riktig kompetanse og kapasitet og på en kostnadseffektiv måte, slik at samfunnet får best mulig beredskap og polititjenester for pengene. Planleggingen må være kunnskapsbasert og bygge på oppdaterte analyser av kjente og ukjente forhold i samfunnet som påvirker analysene av hvor det vil oppstå behov for politiets tilstedeværelse på kort og lengre sikt.
Politiet har igangsatt flere piloter for å utvikle tjenesteplanleggingen. Foreløpige vurderinger indikerer at det kan være mulig å utnytte eksisterende ressurser bedre. Dette kan skje ved å variere bemanningsgraden utfra beregninger av behovet på ulike tidspunkter, og gjennom bedre samarbeid på tvers av politistasjonsdistrikter. Dersom sluttvurderingene av pilotene konkluderer likedan, kan erfaringene bidra til mer politikraft i alle distrikter.
Styrke samarbeidet mellom politi og kommune
Samarbeid mellom kommune og politi gir mer kunnskap og et bedre beslutningsgrunnlag for å iverksette strategier og tiltak, og er sentralt for å lykkes med å forebygge kriminalitet og uønskede hendelser i lokalsamfunnet. Både kriminalitetsforebyggende arbeid og beredskap krever tett dialog og samarbeid mellom politi, kommune, innbyggerne og andre aktører i lokalsamfunnet. Politiet skal lytte til kommunene og avklare lokalt tjenestetilbud i samråd med dem.
Politirådet er etablert som en formalisert arena for kommune- og politisamarbeidet. Rådet skal være et strategisk organ for det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet, og sikre utveksling av kunnskap og erfaring mellom politi og kommune. Målet er å forebygge kriminalitet og uønskede hendelser gjennom samarbeid på tvers av etater og sektorer.
DFØs evaluering av nærpolitireformen viser at politirådene fungerer gjennomgående godt. Kommunene setter pris på at politiet prioriterer disse møtene og det gis uttrykk for at politiet er gode på å dele vurderingene sine av lokale/regionale kriminalitetsutfordringer. De fleste kommuner har inngått tjenesteavtaler med politiet, men det varierer hvor aktive disse avtalene er. Ifølge DFØs undersøkelser mener imidlertid både kommuner og politiet at avtalene bidrar til å avklare forventningene de har til hverandre, og til at begge parter følger opp forpliktelsene sine slik de er nedfelt i tjenesteavtalen/samarbeidsavtalen. Effekten av politirådsavtalene er størst når både kommune og politi involverer seg i avtalene og bidrar med ressurser i fellesskap. For å styrke og videreutvikle samarbeidet er det viktig at det enkelte politiråd evaluerer sin virksomhet, hva det har gjort og hva det har fått til.
Politirådsfunksjonen er i utvikling og Politidirektoratet har sammen med KS ferdigstilt en oppdatert veileder for kommune-politi samarbeidet. I forbindelse med implementering av veilederen skal politiet årlig ta initiativ til å evaluere det lokale kommune-politisamarbeidet.
Veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen
Forvaltningen må i det daglige arbeidet ofte vurdere regler om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. På en del områder er det fastsatt avvikende regler, for eksempel for barnevernet, politiet og helse- og omsorgstjenestene. Ulike forvaltningsorganer kan derfor ha forskjellige regler om taushetsplikt, noe som kan få betydning når de skal samarbeide. Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet en veileder for å gi en samlet oversikt over rettsreglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen, og dermed gi brukerne bedre forutsetninger for å løse de rettsspørsmålene som kan oppstå. Veilederen vil bidra til at det kan bli et tettere og bedre samarbeid mellom politiet og andre aktører lokalt i hele Norge.
Styrke politikontaktordningen
Alle kommuner er tildelt en egen politikontakt som skal fungere som et kontaktpunkt mellom politiet, befolkningen og andre aktører i lokalsamfunnet. Målet er at politi og kommune sammen skal finne tiltak for å forebygge og bekjempe kriminalitet i lokalsamfunnet, basert på en felles situasjonsforståelse. Alle kommuner er tildelt en politikontakt, og politikontaktordningen er tatt godt imot av kommunene. Et stort antall kommuner ønsker en styrking av ordningen.
Det skal opprettes nye stillinger som politikontakt i politidistriktene. Stillingene fordeles mellom politidistriktene på bakgrunn av politifaglige vurderinger og kommunenes ønsker. Rollen som politikontakt skal som hovedregel gis et minimumskrav på 50 prosent stilling i de tilfellene hvor 100 prosent stilling ikke er hensiktsmessig. Dalaneregionen i Rogaland skal tilføres en ekstra stilling som politikontakt.
Antall kommuner den enkelte politikontakt har ansvar for skal vurderes ut fra omfang og størrelse, men som hovedregel skal politikontaktene ha ansvar for inntil tre kommuner. Kun unntaksvis kan dette fravikes.
Politiets erfaring er at politikontaktene bør være personer som er dedikerte til en slik oppgave, og som har tilstrekkelig tid og kapasitet. Politikontaktrollen må tilpasses de lokale forhold i de ulike kommunene. Samhandlingskompetanse, kapasitet og rolleforståelse er derfor sentrale elementer i en videreutvikling av rollen.
Pilot for «Din politikontakt» i Oslo
Selv om det skal være lett å ta kontakt med politiet, er det mange som ønsker muligheten til å ta kontakt direkte med en politibetjent med lokal tilknytning. På små steder vil dette ofte være enkelt, da politikontakten er lett tilgjengelig for de fleste. I større byer, kan det være mer krevende.
I København har politiet innført ordningen Din Betjent, som er lokale politibetjenter som skal bringe folk og politi tettere på hverandre og styrke trygghetsfølelsen lokalt. Byen er delt inn i flere mindre områder, som hver har minst én lokal politibetjent tilknyttet seg. Alle som har ønske eller behov for det, kan ta direkte kontakt med den aktuelle politibetjenten.
Politiet i Oslo har god erfaring av sitt samarbeid med kommunen, befolkningen og andre lokale aktører gjennom sin organisering av politikontaktfunksjonen. Politiet vurderer likevel å opprette et pilotprosjekt for en «Din politikontakt»- ordning i Oslo, inspirert av ordningen i København, for å innhente erfaringer og kunnskap om en slik ordning kan styrke kontakten med lokalbefolkningen ytterligere.
Flere studieplasser ved Politihøgskolen
Regjeringen vil ha flere politifolk i hele landet, og da trenger vi flere politiutdannede i fremtiden. Derfor ble det høsten 2022 besluttet å opprette 100 nye studieplasser ved politiutdanningen ved Politihøgskolen. Regjeringen vil videreføre denne styrkingen.
Pilot forsøk med desentralisert politiutdanning i Alta
Boks 2.2 Politiutdanning
I Norge er politiutdanningen en treårig høyere utdanning som fører til en bachelorgrad. Få land har like lang politiutdanning. Politiutdanningen har fysiske opptakskrav og egnethetsprøver, og søkere må ha plettfri vandel. Utdanningen har høye søkertall, noe som fører til høye opptakskrav og motiverte og kompetente studenter. De studerer det første og tredje året ved Politihøgskolen, hvor de bl.a. lærer om politiarbeid, juss og samfunnsfag. I det andre året har studentene praksis i et politidistrikt. Denne strukturen gir en god blanding av teori og praksis og bidrar til at norsk politi er kompetent og har god samfunns- og rolleforståelse.
Politihøgskolen tilbyr grunnutdanning i Bodø, Stavern og Oslo, i tillegg er det en avdeling nær Kongsvinger som tilbyr etter- og videreutdanning og kurs. Politihøgskolen har også en forskningsavdeling, som bidrar til at utdanningen er kunnskapsbasert og tilfredsstiller faglige krav som stilles til høyere utdanningsinstitusjoner. Politihøgskolen har eget styre og rektor og finansieres med egen bevilgning over statsbudsjettet, noe som bidrar til skolens faglige uavhengighet fra resten av politiet.
Erfaring viser at lokal tilknytning øker sannsynligheten for å bli i en jobb og et område over lengre tid. Selv om det er god søking til Politihøgskolen fra Finnmark, skjer selve utdanningen i andre fylker og landsdeler, noe som svekker tilknytningen til hjemfylket og reduserer sannsynligheten for varig arbeid der.
For at unge mennesker skal få mulighet til å videreutvikle eller opparbeide seg tilknytning til Finnmark under politiutdanningen, vil regjeringen etablere et pilotforsøk med desentralisert politiutdanning i Alta. Slik vil flere kunne få lokal tilknytning i en viktig periode i livet og bidra til mer stabilitet og mindre gjennomtrekk i politiet i vårt nordligste fylke. Utdanningen vil også kunne tiltrekke seg søkere fra andre deler av landet, noe som vil være positivt. Utdanningen vil kunne ta opp i seg egenarten ved det lokale og regionale samfunnslivet og slik gjøre utdanningen enda mer relevant for Finnmark.
Reisestøtte til opptak på Politihøgskolen
Politihøgskolen gjennomfører opptaksprøver i Oslo og Bergen. Søkere fra andre deler av landet er derfor nødt til å reise dit for å delta på opptakene. Prøvene består både av tester og egnethetsvurderinger og tar flere dager. Reise og opphold for å gjennomføre opptaksprøven kan derfor være en betydelig utgift og en økonomisk barriere for potensielle søkere fra andre landsdeler, særlig fra Nord-Norge. Ifølge politiet er det potensielle søkere som ikke har råd til å foreta denne reisen.
Personlig økonomi bør ikke være begrensende for hvem som har mulighet til å utdanne seg som politi. Det er også viktig at politiet representerer alle samfunnslag og alle landsdeler. Som del av lokalpolitiplanen vil regjeringen derfor innføre reisestøtte til søkere til Politihøgskolen fra Nordland, Troms og Finnmark.
Karriereplan
En av grunnene til at det er hyppigere utskiftinger ved mindre steder, er at mulighetene for faglig utvikling kan oppleves som begrensede. Arbeidet består i stor grad av generalistoppgaver, og det er mindre muligheter for spesialisering og større fagmiljøer. Dette er en naturlig konsekvens av bosettingsmønster og kriminalitetsbilde, men det bidrar til at politifolk ofte søker seg fra mindre til større steder. Dette går ut over politiets lokalkunnskap og mulighetene til å bygge relasjoner med lokalsamfunnet.
Ansatte ved mindre steder, særlig i de nordligste fylkene, må motiveres til å bli lengre i stillingene. Det skal være mulig å ha god faglig utvikling og bygge karriere uten å måtte jobbe ved de største tjenestestedene. Dette kan bl.a. skje ved at politiledere legger til rette for et interessant og utviklende innhold i arbeidshverdagen. Andre muligheter kan være kompetanseutvikling gjennom etter- og videreutdanning og kurs eller hospitering i andre deler av politiet. Politiets verktøy for medarbeidersamtaler inneholder en utviklingsdel, som ledere benytter for jevnlige samtaler med sine medarbeidere. Utviklingsdelen brukes til planlegging av kompetanse- og karriereutvikling. Å bruke medarbeidersamtalen til å utvikle mer konkrete og forpliktende karriereplaner ved utvalgte mindre tjenestesteder med hovedvekt i Nord-Norge, kan bidra til faglig utvikling og lengre tjenestetid for ansatte ved mindre tjenestesteder.
Jobb til partner
Mange potensielle søkere til politistillinger har ektefelle eller samboer som også har behov for arbeid. På mindre steder er arbeidsmarkedet begrenset, og det kan være krevende for partner å finne arbeid samtidig som en politistilling er lyst ut. Mangel på arbeid til partner kan gjøre at det vanskelig å rekruttere politifolk til mindre steder. Men par eller familier vil ofte ha en lengre tidshorisont og etablere seg lokalt, og vil derfor være stabil arbeidskraft og verdifulle bidragsytere i samfunnet.
Regjeringen ønsker å undersøke mulighetene for at politiet kan inngå samarbeid med andre arbeidsgivere for å tilby jobb til partner. Et slikt tiltak må utredes, bl.a. for å vurdere om det kan gjennomføres på en måte som ivaretar både reglene for utlysing av stillinger og andre søkeres mulighet for å konkurrere om stillinger.
