4 Polititjenester nærmere folk
Politiet må være tilgjengelige når folk trenger informasjon eller tjenester. Politiet utsteder pass, behandler våpensøknader og utfører en rekke andre forvaltningsoppgaver som er viktige for folk. De siste årene har politiet digitalisert en rekke av sine publikumstjenester. Men en del tjenester krever fremdeles fysisk oppmøte. Det er også mange folk som ikke mestrer eller ønsker å kommunisere digitalt. Regjeringen ønsker å gjøre politiets tjenester mer tilgjengelige.
Flere passkontorer
Det har vært for lang ventetid på å få passtime hos politiet flere steder i landet. Dette har vært en utfordring for folk. Regjeringen sørget derfor for at politiet nå har gjennomført en rekke tiltak for å øke politiets kapasitet til å utstede pass. Tiltakene har gitt gode resultater. Det er nå et godt tilbud av ledige timer over hele landet.
Enkelte innbyggere har imidlertid lang reisetid. Særlig for barnefamilier, hvor passene til de minste barna har en varighet på to år, er det viktig at reisetiden til nærmeste passkontor ikke er for lang. De siste årene er antall passkontorer halvert, noe som har gitt lengre reisevei for mange.
Samtidig er ID-kontroll viktig i forbindelse med kriminalitets- og terrorbekjempelse. Falske ID-dokumenter, eller ekte dokumenter skrevet ut til feil person, kan bidra til alt fra nettsvindel og hvitvasking av utbytte av kriminell aktivitet til grensekryssende terrorisme. Sikkerhet og kvalitet i utstedelse av pass og ID-kontroll krever derfor investeringer og sikring av utstyr og lokaler, og arbeidet må utføres av spesialister som bruker mye av arbeidstiden på slike oppgaver.
For å sikre kortere reisevei i distriktene, har regjeringen besluttet å opprette 15 nye passkontorer spredd ut over hele landet. Dette vil gi kortere reisevei for mange.
Nærtjenestesenter
De siste årene er stadig flere statlige tjenester blitt digitalisert. Det gir lett tilgang til tjenestene, uavhengig av tid og sted. Men en del tjenester krever fremdeles fysisk oppmøte på et offentlig kontor, og en relativt stor del av befolkningen har utfordringer med digital selvbetjening. Mange eldre har svak digital kompetanse, mens en del unge har problemer med å forstå og finne fram mellom ulike aktører, tjenester og rettigheter i offentlig sektor. I slike tilfeller forsterkes utfordringen av at reiseveien til statlige kontorer har blitt lengre og den fysiske tilgangen til tjenester blitt dårligere.
Regjeringen vil derfor igangsette et pilotprosjekt med nærtjenestesentre, for bedre tilgang og kortere vei til statlige tjenester. Mange kommuner har lokale servicetorg der innbyggerne kan møte opp fysisk i sammenheng med kommunale tjenester, ofte kombinert med tjenester som bibliotek, servicetilbud og opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter.
Når det er bestemt hvilke kommuner som skal være vertskap for pilotene, vil det vurderes om enkelte av politiets tjenestesteder eller tjenester kan knyttes til pilotene. Mulige tjenester kan bl.a. være at politikontakten er tilgjengelig på faste tidspunkt på nærtjenestesenteret, at passbussen har stoppested der, eller at folk kan avtale å møte politiet der, enten fysisk, digitalt eller via telefon.
Politi på sjøen
Politiet skal respondere raskt og med tilstrekkelig kapasitet ved uønskede og ekstraordinære hendelser, uansett hvor de skjer. Også til sjøs og i øysamfunn skal folk kunne stole på at politiet kommer når det er behov for det. Stengte veiforbindelser kan gjøre at sjøveien er det raskeste eller eneste alternativet for å nå fram. Klima- og miljøforandringene gjør denne utfordringen stadig større. Politiet må derfor kunne flytte mannskap og utstyr trygt og effektivt til sjøs. På Vestlandet og i Nord-Norge er det særlige utfordringer knyttet til infrastruktur, og politiet er gjerne avhengig av ferger og båttransport for å kunne nå store deler av distriktene.
Flere politidistrikter har meldt om behov for å styrke sjøtjenesten. Båter er dyre i innkjøp og drift, og ressursene på båten må transporteres videre på annen måte dersom en hendelse ikke finner sted i eller like ved vannet. Det er satt i gang arbeid i flere politidistrikter for å vurdere om distriktets eksisterende båttjeneste utnytter mannskap og utstyr på en best mulig måte. Når arbeidet er ferdig, må det vurderes om det også er nødvendig å øke investeringene i båttjenesten. Dette må vurderes i sammenheng med andre tiltak for å øke den samlede beredskapen i politidistriktet.
Innbyggerstemmen
Politiet skal møte innbyggernes behov, ønsker og forventninger. For å lykkes med dette, må innbyggerne settes i sentrum når politiet utvikler sine tjenester, verktøy, metoder og innsikt. Politiet må legge til rette for dialog og være til stede på allerede eksisterende arenaer, eller om nødvendig, etablere arenaer der det er muligheter for direkte innbyggerdeltakelse. Dette er spesielt viktig overfor underrepresenterte grupper i befolkningen. På denne måten kan politiets relasjoner og tillit i lokalsamfunnet styrkes. Politiet har i 2022 og 2023 gjennomført flere aktiviteter for å involvere innbyggere som representerer ulike målgrupper for å få frem ulike innbyggerstemmer. Erfaringene er gode.
Politiet jobber nå med å iverksette denne tilnærmingen i hele politiet ved hjelp av ulike verktøy, metoder og tilrettelegging for læring og erfaringsdeling. Politiet kaller denne arbeidsmåten for Innbyggerstemmen. Målet med Innbyggerstemmen er å sette hele politiet i stand til å lykkes med å involvere innbyggerne i styring, utvikling og daglig oppgaveløsning. Det bygges kompetanse i politidistriktene for hvordan dette kan gjøres best mulig. Alle politidistriktene er i gang med å involvere innbyggere gjennom dialog om bedre polititjenester og tryggere lokalsamfunn. Fra høsten 2023 er innbyggerinvolvering også et tema som er tatt inn i utdanningene på ulike nivåer på Politihøgskolen.
Boks 4.1 Eksempler på innbyggerinvolvering
- Gjentatte dialogmøter med de skeive organisasjonene både nasjonalt og lokalt
- Nettpatruljer som også er til stede fysisk og får innspill fra lokalbefolkningen der folk er (lokale matbutikker, kjøpesentre osv.)
- Dialogmøter med minoriteter gjennom konseptet «Politiet lytter» – utviklet av politiet i Kristiansand for å bygge tillit til ulike minoriteter gjennom innbyggerdialog og innbyggerinvolvering.
- Innspillmøter i politidistriktene om ulike lokale temaer, f.eks. samarbeid om lokale trusselsituasjoner og -vurderinger, forebyggende arbeid og planer for nye politibygg. Deltakere avhenger av temaet, men vil ofte være kommuner, næringsliv, offentlige og private samarbeidsaktører, beredskapsråd og lokalbefolkningen.
- Digitale undersøkelser, gjerne knyttet til lokale forhold hvor lokalt politi ber om innspill fra befolkningen om deres forventinger og behov om politiets tilgjengelighet og tilstedeværelse.
Politifolk med lokal tilknytning
Den lokale forankringen er så viktig for politiets tjenester at politiloven krever at politifolk skal bosette seg i tjenestemessig forsvarlig avstand til tjenestestedet.
Regjeringen vil vurdere om lokal tilknytning kan innføres som et kvalifikasjonskriterium ved ansettelse i politiet. Å ha kjennskap til og nettverk i lokalsamfunnet er viktig for å fungere godt i jobben og er derfor en relevant kvalifikasjon for politiarbeid.
Ved første kontakt
Det er tillitsskapende og ressursbesparende om folk får lett kontakt med politiet og får løst sine behov på første forsøk. Politiet har etablert en kanalstrategi for at folk skal komme i kontakt med politiet på enklest mulig måte, gjennom den kanalen som passer personen og behovet best, enten det er telefon, selvbetjening eller lett tilgjengelig informasjon på internett.
Med utgangspunkt i kanalstrategien har politiet etablert prosjektet «Ved første kontakt». Målet er at innbyggere som har behov for å ha kontakt med politiet skal få løst sitt behov første gang de tar kontakt med politiet om en sak. Politiet har satt i gang flere pilotforsøk, med mange gode resultater. Vellykkede forsøk etableres som fast arbeidsform og metodikk, og stadig nye fagområder vurderes.
Digitalisering av publikumstjenester
Digitalisering er nødvendig for at politiet skal nå sine mål. En viktig del av dette er å digitalisere publikumsrettede tjenester og gi folk muligheter for selvbetjening på nett. Dette gir folk mulighet til å finne informasjon og utføre tjenestene de har behov for, hvor og når det passer dem. Digitalisering reduserer avstandsulemper for publikum, samtidig frigjør det politifolk til å gjøre ting kun mennesker kan gjøre, nemlig å møte mennesker, være synlig og gripe inn ved behov. Politiet jobber derfor kontinuerlig med digitalisering av publikumstjenestene sine og arbeider for at en større andel av innbyggerne og virksomheter benytter digitale tjenester som førstevalg.
Passbestilling og søknad om politiattest er eksempler på publikumstjenester der så godt som alle søknader er digitale. Pågående arbeid inkluderer søknad om andre typer våpentillatelser enn jaktvåpen, digitale anmeldelser for næringslivet og digital innsynsbegjæring.
Boks 4.2 Søknad om jaktvåpen
Politiet har i 2023 heldigitalisert søknadsprosessen for jaktvåpen i tjenesten Blink. Søknaden blir nå automatisk sjekket opp mot politiets registre, jegerregisteret, folkeregisteret og reservasjonsregisteret. Det endelige vedtaket fattes av en saksbehandler. Både søknad, kvittering, vedtak og tillatelse sendes digitalt og gebyrinnkreving og arkivering er automatisert.
Behandlingstiden på digitale søknader har falt drastisk over hele landet, og det ventes ytterligere effektivisering framover. Tidligere tok en normal saksbehandling ca. en time, dette er nå nede i under fem minutter. Den nye løsningen styrker også søkernes rettssikkerhet, ved at den sikrer en lik og helhetlig saksbehandling uavhengig av bosted og reduserer muligheten for menneskelige feil.
Boks 4.3 Digitale brev
Politiet sender nå enkelte brev og vedtak til innbyggernes digitale postkasse (DigiPost, eBoks eller AltInn) til innbyggere som ønsker det. Foreløpig gjelder dette for politiattest, forenklet forelegg, innkallelse til retten og underrettelser. Politiet har også etablert en digitalisert tjeneste, Digital Respons, slik at innbyggere kan sende inn/gi tilbakemelding til politiet. Foreløpig gjelder dette for våpensøknad og bekreftelse på mottatt forenklet forelegg.
Digitale brev innebærer at meldinger mellom innbyggerne og politiet kommer raskere og sikrere fram og til en rimeligere kostnad.
Nettpatruljen
Sosiale medier, chatte-apper og dataspill utgjør etter hvert en stor del av manges liv. Et fysisk tilstedeværende politi er fortsatt den delen av politiets oppdrag som regjeringen prioriterer høyest. Politiet må imidlertid også være til stede på andre arenaer hvor innbyggerne er – ikke minst de digitale. Tilstedeværelse på ulike digitale plattformer og kommunikasjonskanaler gir mulighet for å være i tett dialog med innbyggerne. Politiet blir kjent med publikums forventninger og behov og får mulighet til å formidle kunnskap og råd der folk er.
Nettpatruljen er politiets egne patruljer på Internett. Alle politidistriktene og Kripos har kontoer på ulike sosiale medier og er til stede på ulike spillplattformer, hvor de er synlige og tilgjengelige for unge og voksne. Nettpatruljen deler informasjon, tar imot tips, svarer raskt på politifaglige spørsmål og andre henvendelser og utfører politiarbeid på nett. Digital tilstedeværelse og tilgjengelighet gir økt synlighet og tettere publikumskontakt og bidrar til bedre forebygging. Gjennom nettpatruljen når politiet ut til store grupper med liten ressursinnsats. Bl.a. gjennomførte Oslo politidistrikt et digitalt foreldremøte før jul 2022, hvor det var over 10 000 deltakere.
Møte med politispesialist
Politifolkene som folk møter, enten det er på gata eller i skranken på politistasjonen, er generalister med høy kompetanse. De vil kunne svare ut mange av publikums spørsmål og henvendelser. Likevel har folk noen ganger behov for å snakke med politiet om en bestemt sak eller et bestemt tema, da kan det være behov for å snakke med en spesialist på området.
Politiet vil legge rette for at publikum kan gjøre avtaler om å møte en spesialist eller egen saksbehandler, enten fysisk, digitalt eller på telefon. På steder uten eget polititjenestested, kan det være aktuelt å samarbeide med kommunen. Eksempler kan være at fysiske eller digitale møter finner sted i kommunens lokaler eller nærtjenestesenter eller at innbyggerne lager timeavtale for møte gjennom kommunens innbyggertorg.
Åpen dag
For at politiet skal bidra best mulig til trygghet og sikkerhet, må politiet og lokalsamfunnet kjenne hverandre godt. Publikum må ikke bare møte politiet i forbindelse med kriminalitet og ulykker, men må bygge relasjoner under mer fredelige omstendigheter. Regjeringen mener at det må etableres møteplasser mellom politiet og publikum, hvor voksne og barn kan bli bedre kjent med politiet og deres oppgaver i samfunnet. I dag ser vi at politiet noen steder velger å delta på brannvesenets åpen dag under brannvernuka. Politiets deltakelse her er ofte sterkt verdsatt og viser at det er interesse blant publikum for en slik kontakt med politiet.
Regjeringen vil gjeninnføre åpen dag i politiet. På denne dagen vil det være minst én åpen politistasjon i hvert politidistrikt, og gjerne flere. Politiet vurderer selv hvor det er hensiktsmessig å ha åpent og hvilket tilbud det skal være. Arrangementet kan gjerne gjennomføres sammen med kommunen og andre aktører i lokalsamfunnet.