Sammendrag

Bakgrunn

Med bakgrunn i nåværende regjerings politiske grunnlag (Hurdalsplattformen) satte Kunnskapsdepartementet i februar 2023 ned en arbeidsgruppe for å utrede et nasjonalt senter for yrkesfag. Arbeidsgruppen startet opp arbeidet 6. februar 2023, og har gjennomført 9 møter. Frist for rapport til Kunnskapsdepartementet ble satt til 13. oktober 2023. Rapporten har to hoveddeler:

1. Dagens fag- og yrkesutdanningssystem og utfordringsbilder
2. Et nasjonalt senter for yrkesfag

Dagens fag- og yrkesutdanningssystem og utfordringsbilder

Første del av rapporten gir en oversikt over fag og yrkesutdanningene, hva slags ansvarsfordeling som eksisterer og hvordan de er koblet mot læring i arbeidslivet. Arbeidsgruppen legger til grunn en bred forståelse av begrepet fag- og yrkesutdanning1. Mens begrepet i dag ofte brukes om utdanningene på videregående nivå, framstår høyere yrkesfaglig utdanning, etter- og videreutdanningene og læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet som stadig viktigere. Arbeidsgruppen inkluderer derfor følgende i sin definisjon av fag- og yrkesutdanninger:

• fag- og yrkesopplæring på videregående nivå
• fag- og yrkesutdanning over videregående nivå (høyere yrkesfaglig utdanning + mesterbrev + bransjeprogram og andre relevante utdanninger)
• arbeidslivsorienterte etter- og videreutdanninger
• arbeidslivsbasert læring

Denne brede forståelsen av fag- og yrkesutdanningene avspeiler internasjonale trender hvor yrkeskompetanse er noe som utvikles på alle nivåer, gjennom hele livet både i utdanningssystemet og på arbeidsplass. Arbeidsgruppen har, med dette som utgangspunkt, beskrevet viktige utfordringer framover. Til tross for at eksisterende ordninger gir et godt utgangspunkt for en styrking og videreutvikling av feltet, har arbeidsgruppen identifisert fem utfordringsbilder som krever systematisk innsats i tiden framover:

1. Eksisterende ressurser må tilpasses behovene i arbeidsliv og samfunn bedre (kapittel 3.2) gjennom
1. å evaluere dimensjoneringen av utdanningssystemet
2. å styrke rekrutteringen til fag- og yrkesutdanningene
3. å tilpasse utdanningene til den enkeltes behov og forutsetninger
4. hvorvidt individuelle tilpasninger påvirker gjennomføring av utdanningene
5. yrkeskompetanse for inkludering av individer og grupper som står i fare for å falle utenfor arbeidsliv og samfunn
2. Tilbudenes innhold og relevans må styrkes for å sikre at den kompetansen som leveres, står i forhold til arbeidslivets og enkeltindividers behov (3.3) gjennom
1. bedre dialog mellom utdanning og arbeidsliv
2. betydningen av fremragende og spisset yrkeskompetanse
3. systematisk kvalitetssikring som evner å fange opp endrede kunnskaps- og kompetansebehov
3. Systematisk kunnskapsutvikling og innsats (3.4) knyttet til
1. forskning og innovasjonsarbeid
2. utviklingsarbeid
4. Fag- og yrkesutdanningenes relevans og kvalitet er direkte koblet opp mot lærernes, instruktørenes og rådgivernes kompetanse og profesjonalitet gjennom en synliggjøring og kompetanseutvikling av de som formidler yrkesfaglig kompetanse, i skole og arbeidsliv (3.5).
5. Fag- og yrkesutdanningene må videreutvikles og styrkes, noe som forutsetter at alle involverte aktører samhandler bedre (3.6) om
1. et framtidsrettet og fremragende system som krever helhetlig koordinering og styring innenfor utdanningssystemet
2. koordinering mellom utdanningssystem og arbeidsliv

Disse fem nasjonale utfordringene vurderes også opp mot europeiske og internasjonale utfordringer, med referanse til OECD og Cedefop.

Et nasjonalt senter for yrkesfag

Andre del av rapporten gir oversikt over alternative løsninger i forhold til det beskrevne utfordringsbildet. Med utgangspunkt i en drøfting av (blant annet) mulige mål og målgrupper, har arbeidsgruppen identifisert tre alternative modeller et senter kan utvikles ut fra.

Et nasjonalt dokumentasjonssenter – minimumsløsningen

Senteret skal drive systematisk innhenting og formidling av eksisterende kunnskaper og erfaringer, fra nasjonale og internasjonale kilder, med relevans for yrkesutdanningsfeltet i Norge. Kunnskapsdokumentasjon og kunnskapsformidling står derfor i sentrum for virksomheten. Senteret skal gjennom sitt arbeid bygge en nasjonal kunnskaps- og erfaringsressurs fritt tilgjengelig for alle aktører. Senteret vil ikke ha kapasitet til egen forskning, eget utviklingsarbeid eller direkte rådgivning på skole, bedrifts/virksomhets eller individnivå.

Et nasjonalt dokumentasjons og utviklingssenter – mellomløsningen

Senteret skal i tillegg til å drive systematisk innhenting og formidling av kunnskaper og erfaringer også drive egen forskning og støtte utviklingsprosjekter innenfor avgrensede områder. Senteret skal sette søkelys på lokale, regionale og bransje-vise utviklingstrekk, satt inn i en nasjonal og internasjonal kontekst. Senteret skal arbeide med sentrale forvaltningsaktører og partene i arbeidslivet, men også iverksette og gjennomføre forsknings og utviklingsprosjekter i samarbeid med relevante aktører (for eksempel på bransje- og regionnivå). Senteret vil ha et ansvar for å gjøre bedre bruk av resultater fra forsknings-, evaluerings- og utviklingsprosjekter. Senteret vil indirekte og gjennom systematisk tilrettelegging av kunnskaper og erfaringer indirekte støtte opp om arbeidet på skole- og bedrifts-/virksomhetsnivå.

Et nasjonalt senter for dokumentasjons-, utvikling- og rådgiving – den mer omfattende løsningen

Senteret skal fungere som en nasjonal kunnskapsressurs og gi råd og støtte til sentrale myndigheter og til arbeidslivets parter på nasjonalt, regionalt og bransjenivå, og til bedrifter, virksomheter og skoleledere, yrkesfaglærere, instruktører og rådgivere med ansvar for daglig drift og utvikling av yrkesutdanninger. Denne ressurssenterrollen bygger på systematisk dokumentasjon og formidling av eksisterende kunnskaper og erfaringer, på egen forskning innenfor utvalgte områder og på deltakelse i utviklingsarbeid på ulike nivåer. Senteret har et særlig ansvar i forhold til aktører på regionalt og bransjenivå, men med referanse til nasjonale og internasjonale utfordringer og utviklingstrekk. Senteret skal rette søkelyset mot yrkesutdanningenes sluttbrukere – enkeltindivider og arbeidsgivere – og utvikle verktøy som kan hjelpe dem i å utnytte eksisterende ordninger bedre.

Kan man møte utfordringene uten et nasjonalt senter for yrkesfag?

Arbeidsgruppen har, i henhold til utredningsinstruksen, skissert et nullalternativ basert på eksisterende og planlagte tiltak til styrking av feltet. Dette alternativet er svarer kun delvis på det beskrevne utfordringsbildet. Arbeidsgruppen har videre skissert hvordan utfordringene kan møtes gjennom en helhetlig og overordnet strategi, basert på eksisterende tiltak, men uten å etablere et senter. Dette siste forutsetter at Kunnskapsdepartementet, i tett samråd med partene i arbeidslivet og andre involverte institusjoner og aktører, tydeliggjør hvordan koordineringen mellom tiltak kan forbedres og dermed sikre en mer helhetlig politikk. Det vil da for eksempel være behov for å styrke forsknings, utvikling og formidlingsarbeid innenfor feltet, en bedre tilpassing av yrkesutdanningene til arbeidslivets behov, en felles strategi for samhandling mellom utdanningsnivåer og aktører, og en grundig gjennomgang av hele fag og yrkesutdanningssystemet, inkludert profesjonsutdanningene, læring i arbeidslivet og etter- og videreutdanningene.

Anbefalinger

Flertallet i arbeidsgruppen (leder av arbeidsgruppen, LO, NHO, YS, Spekter, KS, Virke, Utdanningsforbundet, AV-dir, IMDi, Nasjonalt fagskoleråd, Elevorganisasjonen) er av den oppfatning at opprettingen av et nasjonalt senter for yrkesfag er viktig og nødvendig for å videreutvikle og styrke de samlede betingelsene knyttet til de norske fag- og yrkesutdanningene og læringen i arbeidslivet. Med utgangspunkt i dette anbefaler arbeidsgruppen følgende:

• Å ta utgangspunkt i dokumentasjons- og utviklingssenteret (mellomalternativet), men skalere dette opp mot dokumentasjons-, utviklings-, og rådgivningssenteret (det mest omfattende alternativet) over en gitt tidsperiode (maksimum 5 år). En slik oppskalering vil gjøre det mulig å gradvis bygge opp nødvendig intern kompetanse og utvikle gode samarbeidsrelasjoner til relevante eksterne aktører.

Mindretallet i arbeidsgruppen (Udir og HK-dir) anbefaler å gå videre med alternativ uten senter. Mindretallet slutter seg samlet sett til utfordringsbildet som er skissert, og mener det er mange pågående prosesser og tiltak som det er for tidlig å se effekten av. Imidlertid deler mindretallet oppfatningen til resten av arbeidsgruppen om at nullalternativet ikke vil være tilstrekkelig, og at det dermed er behov for flere tiltak i tillegg til de pågående prosessene, som beskrevet i alternativ uten senter. Særlig gjelder dette områdene forskning, utvikling og formidling samt helhet og samordning. Mindretallet, Udir og HK-dir, mener utredningen peker på flere utfordringer med å etablere et senter, hovedsakelig knyttet til en ytterligere komplisering av et uoversiktlig felt med uklare grenseoppganger mellom de ulike aktørene.