4 Et nasjonalt senter for yrkesfag – visjoner, mål og målgrupper
I tråd med mandatet har arbeidsgruppen vurdert hvordan et nasjonalt senter for yrkesfag vil kunne løse utfordringene som er identifisert.
Basert på kunnskapsgrunnlaget i kapittel 2 og vurderinger av problemområder i kapittel 3 har arbeidsgruppen identifisert generelle forutsetninger, visjoner, mål og målgrupper for et nasjonalt senter for yrkesutdanning.
Forutsetninger
Forutsetninger for et nasjonalt senter for yrkesfag er at det må
operere ut fra den vide definisjonen av fag- og yrkesutdanninger som er lagt til grunn for arbeidsgruppens arbeid
være forankret i både utdanningssystem og arbeids- og næringsliv og arbeide i skjæringspunktet mellom disse
være fritt og uavhengig og arbeide langsiktig og
speile trepartssamarbeidet i utdannings- og kompetansepolitikken (offentlige myndigheter, arbeidsgiver-, arbeidstaker- og lærerorganisasjoner)
Visjoner
Arbeidsgruppen har lagt til grunn følgende overordnede visjoner for et nasjonalt senter for yrkesfag. Senteret må utvikles til å bli en nasjonal
pådriver for fremragende og inkluderende fag- og yrkesutdanning,
kilde til innsikt og forskning som kan forbedre fag- og yrkesutdanning, og
brobygger for varige og sterke bånd mellom relevante aktører for kontinuerlig utvikling og evaluering av fag- og yrkesutdanning
Mål
Et nasjonalt senter må utvikle en konkret agenda med utgangspunkt i, men ikke begrenset av, det utfordringsbildet som er presentert i kapittel 3. Arbeidsgruppen peker i hovedsak på følgende samfunnsmål som senteret skal bidra til:
at samfunns- og arbeidslivet i hele landet har nødvendig tilgang på etterspurt arbeidskraft med relevant yrkesfaglige kompetanse og tilhørende kvalifikasjoner på ulike nivåer
at utenforskap og kjønnsdelte yrkesutdanninger reduseres gjennom arbeid for en inkluderende fag- og yrkesutdanning for en bred og mangfoldig befolkning
at yrkesutdanninger møter arbeidslivets og samfunnets behov for fremragende yrkesrelaterte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.
at den enkelte sikres mulighet til livslang læring og at yrkesutdanningene direkte bidrar til dette
at samlede ressurser i yrkesutdanningene er effektivt utnyttet og godt koordinert i utdanningssystem og i arbeidsliv
Målgrupper
Et nasjonalt senter for yrkesfag må ha som mål å betjene en rekke målgrupper for å støtte utviklingen innen fag- og yrkesutdanningene. Evnen til å betjene spesifikke målgrupper avhenger imidlertid av hvilke ressurser som gjøres tilgjengelig, og hvordan et senter profileres og organiseres. I utgangspunktet framstår disse målgruppene (i uprioritert rekkefølge) som viktige:
myndigheter – med folkevalgte, administrasjon og andre beslutningstakere – på nasjonalt og regionalt nivå for å gi innsikt og råd om politikk og utforming av fag- og yrkesutdanning
arbeidslivet og arbeidslivets parter, for å dekke behov regionalt og nasjonalt
skoler og utdanningsinstitusjoner, opplæringskontorer, rådgivere og karrieresentre og bedrifter/virksomheter for å styrke rekrutteringen til og gjennomføringen av fag- og yrkesutdanning
forsknings- og utviklingsaktører, også internasjonale, for å bidra til mer effektiv innsamling, analyse og bruk av kunnskaper og erfaringer gjennom koordinering og nettverksbygging
samfunnet generelt og den enkelte, for å bidra til å øke bevisstheten om verdien av og karriereveier innenfor fag- og yrkesutdanning
Effektmål for målgruppene
Et nasjonalt senter for yrkesfag kan gi ulike effekter for de ulike målgruppene. Senteret vil på overordnet nivå kunne bidra til å bygge det erfarings- og kunnskapsgrunnlaget som kreves for et framtidsrettet fag- og yrkesutdanningssystem. For målgruppene har arbeidsgruppen identifisert følgende effekter:
Myndigheter og beslutningstakere på nasjonalt og regionalt nivå vil ha et bedre grunnlag for helhetlig, koordinert og langsiktig forvaltning av fag- og yrkesutdanning.
Partene i arbeidslivet vil kunne basere sitt arbeid på et mer solid erfarings- og kunnskapsgrunnlag og i forlengelsen av dette synliggjøre arbeidslivets rolle som læringsarena.
Arbeidslivet vil få bedre tilgang på praktisk og relevant kompetanse i tråd med behov.
Skoler og utdanningsinstitusjoner, opplæringskontorer og bedrifter/virksomheter vil ha bedre tilgang til erfaringer og kunnskap internasjonalt, nasjonalt, bransjevis og regionalt, som grunnlag for utforming av utdanningene, og bedre bruk av ressurser.
Forsknings og utviklingsaktører vil kunne vurdere bedre hvor det eksisterer kunnskapsmangler, og i større utstrekning bygge videre på eksisterende erfaringer og kunnskaper.
For samfunnet generelt, og for enkeltindivider, vil mulighet for kvalifisering og livslang læring i arbeidslivet styrkes. Kvalifisering og mobilisering av de som står utenfor arbeidslivet, forsterkes, og utenforskap vil reduseres.
5 Et nasjonalt senter for yrkesfag – alternative modeller
Mens det arbeides godt innenfor ulike delområder av fag- og yrkesutdanningene (sektorer, nivåer og regioner), mangler det i dag mekanismer som kan føye sammen disse enkeltdelene til en helhet. Samlet sett understreker arbeidsgruppen behovet for en aktør som kan arbeide på tvers av institusjoner, sektorer og nivåer, som kan skape oversikt og legge til rette for samarbeid og bedre koordinering. En av hovedoppgavene for en slik aktør vil være å jobbe med strukturert kunnskapsinnhenting, analyse og formidling av nasjonale betingelser knyttet til yrkesfaglige kvalifikasjoner og kompetanse. En annen hovedoppgave består i å omsette disse kunnskapene og erfaringen i praksis og konkret styrke utdanningenes evne til å betjene samfunn, arbeidsliv og enkeltindivider. Arbeidsgruppen har i kapittel 4 listet noen grunnforutsetninger som må legges til grunn for dette. Dersom disse grunnforutsetningene tilfredsstilles, med en vektlegging av en helhetlig og sektorovergripende tilnærming, kan et nasjonalt senter bidra til den videre utviklingen av det norske fag- og yrkesutdanningssystemet.
Med dette som utgangspunkt skisseres tre alternative modeller som et framtidig nasjonalt senter for yrkesfag kan utvikles fra. Kapittelet viser hvordan et senter kan bidra til løsninger knyttet til de fem utfordringsbildene beskrevet i kapittel 3, men også hvordan forventede resultater nødvendigvis henger sammen med ambisjonsnivå og hvilke ressurser som gjøres tilgjengelige. Alternativene reflekterer til en viss grad erfaringene fra samtalene med nasjonale og internasjonale sentre med kobling mot yrkesutdanningene (se vedlegg 3 for en detaljert gjennomgang). Samtidig som erfaringene fra disse sentrene er verdifulle, vurderer arbeidsgruppen det slik at ingen av disse sentrene kan tjene som direkte modell for et nasjonalt senter for yrkesfag.
I mandatet for utredningen legges det til grunn at dagens roller og ansvarsdeling knyttet til myndighetsoppgaver på ulike nivåer ligger fast. De beskrevne alternativene danner imidlertid utgangspunkt for en refleksjon omkring hvordan et senter kan bidra til bedre samordning og koordinering innenfor disse gitte rammene – i et samspill med staten, fylkeskommunene og partene i arbeidslivet, offentlig sektor og næringslivet.
5.1 Et nasjonalt senter for yrkesfag og utfordringsbildet
For å kunne si noe mer spesifikt om alternative sentermodeller er det nødvendig å reflektere over hva et senter kan bidra med for å ta tak i de fem hovedutfordringene beskrevet i kapittel 3. Et fellestrekk ved disse utfordringene er at de peker mot behovet for en mer helhetlig og overordnet tilnærming enn hva tilfellet er i dag. Et minstekrav til et nasjonalt senter er derfor at det kan bidra til bedre oversikt over muligheter og begrensninger innenfor feltet og dermed bidra til bedre utnyttelse av eksisterende erfaringer og kunnskaper. Et senter vil også, gitt tilstrekkelige ressurser, kunne bidra til å utvikle ny kunnskap og å stimulere til konkret utviklingsarbeid. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at et nasjonalt senter kan bidra med sikte på alle de fem hovedutfordringene, men at graden av innsats og involvering avhenger av innretning og ressurstilførsel.
Eksisterende ressurser må bedre tilpasses behovene i arbeidsliv og samfunn
Utfordringsbilde 1
Dimensjonering av fag- og yrkesutdanninger opererer i et spenningsfelt mellom enkeltindividers preferanser og arbeidslivets og samfunnets behov. Disse spenningene er erkjent innenfor feltet, men håndtert stykkevis og delt, hovedsakelig på fylkeskommunalt nivå. Med den utvidede forståelsen av yrkesutdanninger som bakgrunn framstår det som viktig å utvikle et mer systematisk grunnlag for dimensjoneringen av sektoren. Et slikt kunnskapsgrunnlag, som kan brukes i alle regioner og i ulike deler av sektoren, vil tydeliggjøre dilemmaer og klargjøre politiske valg. Et nasjonalt senter kan ikke fullt ut løse problemene knyttet til dimensjonering, men vil kunne bidra aktivt til å etablere, formidle og få til samhandling om dimensjonering av fag- og yrkesutdanning. Et slikt senter vil komme i tillegg til og i samarbeid med dimensjonering fylkeskommunene jobber med.
Rekruttering til fag- og yrkesutdanningene henger sammen med mange faktorer. Det er viktig at grunnskolen i økende grad legger til rette for yrkesfag, at foreldre informeres om fag- og yrkesutdanningenes særtrekk og fortrinn, og at det legges til rette for livslang læring. Dette siste, som tydeliggjør at disse yrkesutdanningene kan inngå i en langsiktig karriereutvikling, krever imidlertid en klargjøring av hvordan en mulig framtidig veksling mellom skole og arbeid er mulig å få til økonomisk, institusjonelt og juridisk. Et kjernepunkt her er å innføre fleksible godkjenningsordninger som gjør det mulig for enkeltindivider å få dokumentert, verdsatt og kombinert erfaringer og kompetanse gjennom hele karrieren. Et nasjonalt senter kan bidra til å styrke dette helhetlige perspektivet og bidra til en bedre forståelse av yrkesutdanningenes potensial og relevans – for både unge og voksne som skal ta et utdanningsvalg.
Individuell tilpasning må bety at enkeltpersoner kan bygge kompetanse ut fra egne behov og forutsetninger. Individuell tilpasning innebærer også å legge til rette for kombinasjoner av læring fra utdanning så vel som fra arbeidsliv og fra ulike faser av livet (jf. kapittel 3.6 og OECDs understrekning av transitions). Utfordringene knyttet til individuell tilpasning illustrerer behovet for et nasjonalt senter som kan arbeide på tvers av institusjons- og sektorgrenser og fremme et helhetsperspektiv (på vegne av sluttbruker). Et senter vil kunne bidra til dette gjennom rådgivning og støtte til blant annet fylkeskommunen og NAV. Videreutviklingen av systemene for realkompetansevurdering er eksempel på et felt hvor et senter kan bidra til at realkompetansevurdering blir mer kjent for den enkelte og får økt verdi både i utdanning og i arbeidslivet.
Arbeidsgruppen anser at et nasjonalt senter for yrkesfag kan spille en rolle knyttet til en styrking av gjennomføringsgraden. Denne rollen er i særlig grad knyttet til å skape oversikt over et komplekst felt og å vise hvordan ulike tiltak må virke sammen for å få effekt. Dette siste innebærer også at relevante aktører spiller sammen, noe et senter kan bidra til gjennom å styrke kunnskapsgrunnlaget og stimulere til bedre løsninger og tiltak.
Arbeidsgruppen anser at et nasjonalt senter har en viktig rolle når det gjelder å redusere utenforskap og å sikre inkludering. Utenforskap er kostbart, materielt og emosjonelt, og en systematisk satsing på tvers av fag, sektorer og institusjoner kan bidra til å redusere disse kostnadene. Et nasjonalt senter kan ikke løse disse problemene alene, men kan bidra til å samle erfaringer og kunnskap og til å identifisere løsninger i skjæringspunktet mellom alle involverte aktører (utdanning, velferd, helse, innvandring og arbeidsliv). Dette kan innebære å identifisere og videreformidle modeller for samarbeid med arbeidslivet, samt metoder for å oppnå formell yrkeskompetanse gjennom arbeidslivet.
Fag- og yrkesutdanningenes innhold og relevans må styrkes og være framtidsrettet
Utfordringsbilde 2
Mens en systematisk oppdatering av tekniske og spesialiserte ferdigheter er nødvendig, i lys av teknologisk utvikling, må fag- og yrkesutdanningene også utstyre elever, lærlinger og studenter med basiskunnskaper og generell kompetanse som gjør dem i stand til å håndtere endringer som ikke kan forutsies i dag. Det er derfor av stor betydning å utvikle metoder som fanger opp kompetansebehovene i arbeids- og samfunnsliv, og som underbygger og støtter omsettingen av kompetansebehov til fagplaner og undervisningsopplegg. Et nasjonalt senter kan spille en rolle her, blant annet gjennom å bygge videre på nasjonale og internasjonale erfaringer innenfor feltet, ikke minst gjennom utstrakt og systematisk kontakt med skoler, bransjer og bedrifter/virksomheter.
Fag- og yrkesutdanningene opererer ikke i et nasjonalt vakuum, men må systematisk forholde seg til kompetansebehov som defineres både nasjonalt og internasjonalt. Generelt kan yrkesfagene derfor i langt større grad enn i dag lytte til og gjøre systematisk bruk av internasjonale erfaringer. Dette gjelder for alle nivåer og alle fag og tjener til å synliggjøre hvilke kompetansenivåer man bør strekke seg mot. Et nasjonalt senter kan spille en betydelig rolle her og fylle en rolle som i dag ikke er systematisk ivaretatt.
Et godt forankret, overordnet kvalitetssystem er viktig for å identifisere utfordringer og svakheter innenfor det utvidede yrkesutdanningsfeltet. Et slikt overordnet system (perspektiv) mangler i dag, og et nasjonalt senter kan bidra til utvikling og iverksetting.
Forskning, utvikling og formidling må styrkes
Utfordringsbilde 3
Systematisk innsamling, analyse og deling av erfaringer og kunnskaper fra hele yrkesutdanningsfeltet framstår som en sentral oppgave for et eventuelt nasjonalt senter, og som en forutsetning for å kunne bidra til løsninger innenfor utfordringsbildene 1, 2, 3 og 5.
Et nasjonalt senter vil kunne spille en viktig rolle for styrkingen av fag- og yrkesutdanningsforskningen. Et senter kan skape oversikt over eksisterende forskning og med dette som utgangspunkt identifisere områder som er oversett eller krever økt innsats. En viktig oppgave for et senter er derfor å sette agendaen for en langsiktig satsing innenfor feltet. Gitt nok ressurser er det også mulig å se for seg et nasjonalt senter som driver egen forskning. Eksempler på dette siste finner vi både i det tyske BIBB og i EUs Cedefop hvor egen forskning innenfor strategiske områder vurderes som viktig.
En styrking av fag- og yrkesutdanningene krever systematisk utvikling av innhold så vel som strukturer. Slik virksomhet foregår i dag over hele feltet, men få eller ingen har en helhetlig oversikt over omfang og effekt. Arbeidsgruppen ser det som viktig at innovasjons- og utviklingsarbeid synliggjøres, og at resultater gjøres tilgjengelig på en mer systematisk måte, også på tvers av fagområder, delsektorer, regioner og nivåer der det er relevant. En viktig rolle består videre i å nyttiggjøre seg eksisterende (forskningsbaserte) kunnskaper og (praktisk baserte) erfaringer og mer systematisk omsette disse i forbedringer og tiltak. Et nasjonalt senter vil kunne spille en viktig rolle både for en slik «omsetting» og for en bedre synliggjøring, og vil dermed kunne etablere et grunnlag for mer systematisk innsats framover.
Yrkesfaglærernes, instruktørenes og rådgivernes roller må synliggjøres og styrkes
Utfordringsbilde 4
En hovedutfordring består i å synliggjøre og videreutvikle kompetanse og rollen til utøvere innenfor fag- og yrkesutdanningsfeltet, ikke bare lærere, instruktører og faglige ledere, men også rådgivere og medlemmer av prøvenemnder. Generelt eksisterer det et behov for arbeid langs følgende dimensjoner:
Erfaringene fra dagens yrkesfaglærerutdanninger må samles, systematiseres og analyseres, både med hensyn til kvalitet og kvantitet.
Erfaringene fra dagens utdanning av lærere og instruktører i fagskolene og mesterbrevordningen må samles, systematiseres og analyseres, med hensyn til både kvantitet og kvalitet.
Erfaringene knyttet til instruktøropplæring, med hensyn til kvalitet og omfang, må samles, systematiseres og analyseres.
Erfaringene knyttet til karriereveiledning, med hensyn til kvalitet og kobling mot andre sektorer (for eksempel NAV), må samles, systematiseres og analyseres.
Eksisterende erfaringer knyttet til prøvenemnder og evaluering må samles og analyseres.
Disse delpunktene peker på et behov for et bedre kunnskapsgrunnlag knyttet til yrkesutdanningenes yrkesutøvere. Et nasjonalt senter kan bidra direkte til en videreutvikling av dette feltet.
Yrkesutdanningene krever mer helhetlig samarbeid og koordinering
Utfordringsbilde 5
Samarbeid og koordinering mellom utdanning (forvaltning, skoler, lærere og instruktører) og arbeidsliv (partene på nasjonalt nivå, bransjer og bedrifter/virksomheter) er viktig. Den lovpålagte arbeidsdelingen står fast, men det eksisterer et betydelig rom for forbedring innenfor denne. Et nasjonalt senter vil generelt sett kunne bidra til en mer systematisk innsamling og utveksling av kunnskaper og erfaringer på tvers av aktører og nivåer. Et senter vil for eksempel kunne bidra til deling av erfaringer på regionalt nivå og mellom fylkene. Det vil videre kunne hente inn internasjonale kunnskaper og erfaringer, et område som i dag er lite systematisert. Omfanget av denne aktiviteten er avhengig av hvilke ressurser som gjøres tilgjengelig, hvilke målgrupper (og målgruppenivåer) man retter seg mot, og hva slags tjenester som tilbys (er for eksempel rådgivning av lokale og regionale aktører en relevant oppgave?).
5.2 Tre alternative sentermodeller
Drøftingen i 5.1 viser at et nasjonalt senter for fag- og yrkesutdanning kan spille en særlig viktig rolle når det gjelder innhenting, analyse, utvikling og spredning av kunnskaper og erfaringer. Denne kjernevirksomheten er avgjørende for hvordan et senter kan bidra til løsninger innenfor spesifikke delområder. Samtidig er det klart at denne virksomheten vil kunne variere i omfang og dybde, og dermed kreve ulike ressurser. Forskjellen mellom å dokumentere andres kunnskaper og erfaringer og å drive eget forsknings- og utviklingsarbeid er betydelig – på samme måte som direkte rådgivning av lokale og regionale aktører er vesensforskjellig fra å fungere som rent dokumentasjonssenter på nasjonalt nivå. Disse forskjellene tydeliggjøres i de følgende delkapitlene.
Et nasjonalt dokumentasjonssenter – minimumsløsningen
Senteret skal drive systematisk innhenting og formidling av eksisterende kunnskaper og erfaringer, fra nasjonale og internasjonale kilder, med relevans for yrkesutdanningsfeltet i Norge. Kunnskapsdokumentasjon og kunnskapsformidling står derfor i sentrum for virksomheten. Senteret skal gjennom sitt arbeid bygge en nasjonal kunnskaps- og erfaringsressurs fritt tilgjengelig for alle aktører. Senteret vil ikke ha kapasitet til egen forskning, eget utviklingsarbeid eller direkte rådgivning på skole, bedrifts-/virksomhetsnivå eller individnivå.
Målsetting
Senteret skal bidra til videreutviklingen av fag- og yrkesutdanningene gjennom å
hente inn kunnskap og erfaringer i skjæringspunktet mellom utdanningssystem og arbeids- og samfunnsliv
bygge en helhetlig og overordnet forståelse av feltet
fremme forståelsen av fag- og yrkesutdanningene rolle når det gjelder kompetanseutvikling i arbeidsliv og samfunn
arbeide uavhengig og langsiktig
samle, gjøre tilgjengelig og aktivt formidle eksisterende og relevante kunnskaper og erfaringer
Målgrupper
Senteret skal
arbeide med sentrale aktører som departementer, direktorater, fylkeskommuner, partene i arbeidslivet, forskningsmiljøer samt relevante sekretariater og utvalg, og
bygge en kunnskapsoversikt og kunnskapsressurs som er fritt tilgjengelig for alle aktører innenfor feltet uavhengig av område eller nivå
Tematiske områder
Senteret kan bidra til å
synliggjøre fag- og yrkesutdanningenes bredde, rolle og betydning
skape oversikt over og spre nasjonal og internasjonal forskning og utredninger innen fag- og yrkesutdanning på alle nivå, eksempelvis gjennom årlige kunnskapskonferanser
skape oversikt over nasjonale, regionale og bransjevise erfaringer knyttet til gjennomføring og utvikling av yrkesfag
formidle erfaringer knyttet til fag- og yrkesutdanningene aktivt i samarbeid med nasjonale, regionale og bransjeaktører,
bidra til kompetansebehovsanalyser på nasjonalt, regionalt og bransjenivå, med særlig vekt på samspillet mellom utdanningstilbud og kompetanseetterspørsel
Organisering og styring
Dette alternativet, som de øvrige alternativene, forutsetter et partssammensatt styre med kobling til alle deler av yrkesutdanningene og arbeidslivets parter. Sentrale aktører (for eksempel departementer, direktorater, fylkeskommuner og partene i arbeidslivet) vil gi innspill når det gjelder behov, men senterets styre må sikre senterets uavhengighet og langsiktighet.
Dette alternativet, som retter seg mot kunnskapsinnhenting og formidling, krever en permanent stab som kan arbeide helhetlig og langsiktig.
Mulige forbilder
Kunnskapssenter for utdanning (UiS) har mandat og en rolle som ligger tett opp til dette alternativet, og er et senter man kan se til. Utover dette har ikke arbeidsgruppen identifisert senterløsninger som ligger tett opp til minimumsalternativet. De to eksisterende sentre med et klart fokus på yrkesutdanningene knyttet til OsloMet og Universitetet i Agder retter seg begge mot kunnskapsinnsamling og dokumentasjon, men har også bredere målsettinger (ved OsloMet rettet mot egen forskning; og ved UiA rettet mot direkte rådgivning). Det er også verdt å merke seg at eksisterende nasjonale sentre har en tett tilknytning til akademiske institusjoner og derfor er underlagt deres målsettinger og prioriteringer. Internasjonalt fyller både BIBB og Cedefop rollen som kunnskaps- og dokumentasjonssentre, men kombinert med langt bredere oppgaver.
Ressursgrunnlag
Dette senteralternativet framstår som en minimumsløsning. Arbeidsgruppen vurderer følgende ressursbehov:
Estimat av årsverk: En fast stab på minimum 15 årsverk (fordelt på administrasjon, teknisk støtte og yrkesfaglig ekspertise) kreves for å kunne ivareta de beskrevne oppgavene.
Finansiering og grunnbevilgning: For å kunne fylle rollen som nasjonalt senter med ansvar for helhetlig og langsiktig kunnskapsinnsamling på tvers av delsektorer og regioner, kreves forutsigbarhet. Senteret kan derfor ikke baseres på oppdragsmidler, men må bygge på en offentlig finansiert grunnbevilgning. Senteret må trekke systematisk på kompetansen og kapasiteten til eksisterende aktører innenfor yrkesutdanningsfeltet, inklusive arbeidslivets parter.
Figur 5.1 Oppsummering av dokumentasjonssenter
Et nasjonalt dokumentasjons- og utviklingssenter – mellomløsningen
Senteret skal i tillegg til å drive systematisk innhenting og formidling av kunnskaper og erfaringer også drive egen forskning og støtte utviklingsprosjekter innenfor avgrensede områder. Senteret skal fokusere på lokale, regionale og bransjevise utviklingstrekk, satt inn i en nasjonal og internasjonal kontekst. Senteret skal arbeide med sentrale forvaltningsaktører og partene i arbeidslivet, men også iverksette og gjennomføre forsknings og utviklingsprosjekter i samarbeid med relevante aktører (for eksempel på bransje- og regionnivå). Senteret vil ha et ansvar for å gjøre bedre bruk av resultater fra forsknings-, evaluerings- og utviklingsprosjekter. Senteret vil gjennom systematisk tilrettelegging av kunnskaper og erfaringer indirekte støtte opp om arbeidet på skole- og bedrifts-/virksomhetsnivå.
Målsetting
Senteret skal bidra til videreutviklingen av fag- og yrkesutdanningene gjennom å
arbeide i skjæringspunktet mellom utdanningssystem og arbeids- og samfunnsliv
arbeide uavhengig og langsiktig
bygge en helhetlig og overordnet forståelse av feltet og den betydningen yrkesfagene spiller for arbeidsliv, samfunnsliv og velferd
samle inn, analysere og formidle eksisterende kunnskaper og erfaringer med relevans for yrkesfagene
identifisere «kunnskapshull» og initiere/drive forskning og utvikling som svarer til disse
støtte aktivt opp om arbeidet som utføres av nasjonale, regionale og bransjespesifikke aktører
Målgrupper
nasjonale aktører i utdanning og arbeidsliv (departementer, direktorater, partene i arbeidslivet, relevante samarbeidsorganer og utvalg)
regionale aktører i utdanning og arbeidsliv
fag- og bransjeaktører
nasjonale og internasjonale forsknings- og utviklingsmiljøer
Tematiske områder
Senteret kan bidra til å
synliggjøre fag- og yrkesutdanningenes bredde, rolle og betydning
skaffe oversikt over nasjonal og internasjonal forskning og utredninger innen fag- og yrkesutdanning på alle nivåer
skaffe oversikt over nasjonale, regionale og bransjespesifikke erfaringer knyttet til gjennomføring og utvikling av yrkesfag
spre systematisk kunnskap – eksempelvis gjennom en årlig konferanse
i respons til oversikten over kunnskap og erfaringer initiere ny forskning, utredninger og analyser
anvende oversikten over kunnskaper og erfaringer aktivt, og for eksempel
gi innspill til arbeidsgrupper (både i offentlig sektor og arbeidslivet) knyttet til framskriving av kompetansebehov
bygge et kunnskapsgrunnlag for langtidsplan for yrkesutdanningene (i tråd med langtidsplan for høyere utdanning)
yte utdannings- og arbeidslivsstøtte for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg
klargjøre sammenhengen mellom næringsutvikling og yrkesutdanninger, med fokus på samspill mellom etablerte ordninger og ta i bruk metoder og verktøy for å identifisere konkrete kompetansebehov i samarbeid med arbeidslivet og utdanningsmyndigheter
tilrettelegge for utveksling og samarbeid på tvers av forvaltningsenheter, bransjer og regioner
tilrettelegge for utveksling og samarbeid mellom forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt
samarbeide med Forskningsråd og forskningsmiljøene for å styrke forskningsfeltet.
Styring og organisering
Også dette alternativet forutsetter et partssammensatt styre med kobling til alle deler av yrkesutdanningene og partene i arbeidslivet. Styret har ansvar for å sikre uavhengighet og langsiktighet.
Dette alternativet, som kombinerer kunnskapsinnhenting og utvikling, forutsetter interne ressurser og kompetanse som gjør det mulig å arbeide på tvers av sektorer, nivåer og aktører. Et nasjonalt senter må baseres på en fast stab hvor langsiktig kompetanseutvikling prioriteres, men i noen grad understøttes av en prosjektbasert stab hvor kompetanse rekrutteres etter behov og knyttet til de oppgaver det arbeides med.
Mulige forbilder
Arbeidsgruppen har ikke identifisert noen norske eksisterende sentre som tilsvarer dette alternativet. Imidlertid ligger dette senteralternativet nært opp til Cedefops rolle på europeisk nivå. Cedefop spiller en viktig rolle for innhenting og sammenlignende analyse av europeiske yrkesutdanninger, men har også bygd opp en kapasitet til å initiere og drive egen forskning. Dette (mellom)alternativet ligger også tett opp til det tyske BIBB som (i tillegg til omfattende forvaltningsoppgaver) arbeider aktivt med kunnskapsinnhenting og -utvikling rettet mot aktører på nasjonalt, regionalt og bransjenivå.
Ressursgrunnlag
Estimat av årsverk: En fast stab på minimum 25 årsverk kreves for å kunne ivareta denne funksjonen (fordelt på administrasjon og teknisk støtte, men med hovedvekt på ekspertise knyttet til dokumentasjon og analyse av yrkesfag)
For å kunne fylle rollen som nasjonalt senter med ansvar for langsiktig dokumentasjon, og formidling av kunnskaper og erfaringer, på tvers av delsektorer og regioner, kreves forutsigbarhet. Senteret må kun i begrenset grad finansieres gjennom oppdragsmidler og krever langsiktig og forutsigbar offentlig finansiering. Det er imidlertid avgjørende at det trekkes systematisk veksler på kompetansen og kapasiteten til eksisterende aktører innenfor yrkesutdanningsfeltet, ikke minst innenfor arbeidslivet.
En øremerket (del av) grunnbevilgningen bør gå til egen forskning. Mens denne aktiviteten involverer egen stab og er viktig for senterets generelle kompetanseoppbygging, kan innsatsen styrkes gjennom samarbeid med eksisterende forsknings- og utredningsmiljøer.
For dette alternativet kan det etableres ordninger hvor samarbeidende organisasjoner kan bidra til arbeidet gjennom hospitering over kortere eller lengre perioder. Dette vil kunne være til fordel for alle involverte i og med at det styrker kapasitet og bidrar til kompetanseoppbygging.
Figur 5.2 Oppsummering av dokumentasjons- og utviklingssenter
Et nasjonalt senter for dokumentasjons-, utvikling- og rådgivning – den mer omfattende løsningen
Senteret skal fungere som en nasjonal kunnskapsressurs og gi råd og støtte til sentrale myndigheter og til arbeidslivets parter på nasjonalt, regionalt og bransjenivå, og til bedrifter, virksomheter og skoleledere, yrkesfaglærere, instruktører og rådgivere med ansvar for daglig drift og utvikling av yrkesutdanninger. Denne ressurssenterrollen bygger på systematisk dokumentasjon og formidling av eksisterende kunnskaper og erfaringer, på egen forskning innenfor utvalgte områder og på deltakelse i utviklingsarbeid på ulike nivåer. Senteret har et særlig ansvar overfor aktører på regionalt og bransjenivå, men med referanse til nasjonale og internasjonale utfordringer og utviklingstrekk. Senteret skal rette søkelyset mot yrkesutdanningenes sluttbrukere – enkeltindivider og arbeidsgivere – og utvikle verktøy som kan hjelpe dem med å utnytte eksisterende ordninger bedre.
Målsetting
Senteret skal bidra til videreutviklingen av fag- og yrkesutdanningene gjennom å
arbeide i skjæringspunktet mellom utdanningssystem og arbeids- og samfunnsliv
bygge en helhetlig og overordnet forståelse av feltet og den betydningen yrkesfagene spiller for arbeidsliv, samfunnsliv og velferd
samle, analysere og dele eksisterende kunnskaper og erfaringer med relevans for yrkesfagene
identifisere «kunnskapshull» og initiere og drive forskning og utvikling som svarer til disse
bygge kapasitet til å gi konkrete og direkte råd og støtte til relevante aktører på alle nivåer, inklusive skole og bedrifts- og virksomhetsnivå, basert på kunnskapsgrunnlaget fra forskning og evalueringer
være en ressurs og støtte for yrkesutdanningenes sluttbrukere gjennom å formidle kunnskapsgrunnlaget om muligheter og valg
Målgrupper
yrkesfaglærere, instruktører og rådgivere på skole og bedrifts- og virksomhetsnivå
regionale aktører i utdanning og arbeidsliv
fag- og bransjeaktører
nasjonale aktører i utdanning og arbeidsliv (departementer, direktorater, partene i arbeidslivet, relevante samarbeidsorganer og utvalg)
forsknings og utviklingsmiljøer, forskningsråd
Senteret skal indirekte støtte sluttbrukernes evne til å nyttiggjøre seg yrkesutdanningene (elever, studenter, lærlinger, foreldre og arbeidsgivere).
Tematiske områder
Senteret kan bidra til å
synligjøre fag- og yrkesutdanningens rolle og betydning i et samfunns-, arbeidslivs- og næringsperspektiv, for eksempel gjennom å
klargjøre sammenhengen mellom næringsutvikling og fag- og yrkesutdanninger og særlig hvordan ulike virkemidler og instrumenter virker sammen
gi innspill til arbeidsgrupper (både i offentlig sektor og arbeidslivet) knyttet til framskriving av kompetansebehov
bygge et kunnskapsgrunnlag for langtidsplan for yrkesutdanningene (i tråd med langtidsplan for høyere utdanning
yte utdannings- og arbeidslivsstøtte for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg
utvikle verktøy som støtter enkeltindividers valg, for eksempel
gjøre bedre bruk digitale verktøy (databaser) og knytte sammen med NKR
utrede bruken av kvalifikasjons- og kompetansemapper (portfolier)
arbeide sammen med europeiske institusjoner i utviklingen av digitale løsninger som støtter livslang læring
bidra med veiledning og rådgivning til yrkesfaglærere, instruktører og rådgivere med ansvar for daglig gjennomføring og utvikling av fag- og yrkesutdanningene,
skaffe oversikt over nasjonal og internasjonal forskning og utredninger innen fag- og yrkesutdanningene på alle nivåer
initiere egne forsknings- og utviklingsprosjekt etter innspill fra eget styre og/eller eksterne oppdragsgivere
initiere ny forskning, utredninger og analyser i samarbeid med relevante samarbeidspartnere
systematisk dele og legge til rette for bruk av forsknings- og analyseresultater, eksempelvis gjennom årlig konferanse
anvende forskningen til å anbefale tiltak / omgjøre forskning og evalueringer til utviklingsarbeid
tilrettelegge for utveksling og samarbeid på tvers av forvaltningsenheter, bransjer og regioner
tilrettelegge for utveksling og samarbeid mellom forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt
Samarbeide med Forskningsrådet og forskningsmiljøer for å styrke forskningsfeltet
støtte og fremme utviklingsarbeid i samarbeid med relevante parter og aktører
Organisering og styring
Dette alternativet, som de øvrige, forutsetter et partssammensatt styre med kobling til alle deler av yrkesutdanningene og til partene i arbeidslivet. Alternativet, som kombinerer kunnskapsinnhenting og utvikling med rådgivning og utvikling av brukerorienterte verktøy, forutsetter betydelige interne ressurser og kompetanse. Et slikt senter må ha en fast stab hvor langsiktig kompetanseutvikling prioriteres, men må også understøttes av en prosjektbasert stab hvor kompetanse rekrutteres etter behov.
Mulige forbilder
Arbeidsgruppen observerer at dette alternativet, som kombinerer innsamling og aktiv formidling av kunnskap, er lagt til grunn for virksomheten til Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI. Gruppen observerer også at det regionale senteret for yrkesfag etablert i Agder, og Kunnskapssenter for utdanning, UiS, legger vekt på direkte rådgivning til aktører i skole og bedrift/virksomhet og dermed forutsetter en slik bred tilnærming. På europeisk nivå kan European Training Foundation (ETF) tjene som forbilde ettersom dette senteret tilbyr utstrakt direkte rådgivning på basis av omfattende kunnskapsinnhenting og -utvikling.
Ressursgrunnlag
En fast stab på 45 kan tjene som et langsiktig referansepunkt for dette alternativet (fordelt på administrasjon og teknisk støtte, men med hovedvekt på ekspertise knyttet til dokumentasjon, analyse og kommunikasjon/rådgivning). Økningen i antall årsverk sammenlignet med alternativene diskutert ovenfor signaliserer det utvidede ansvaret og den mer komplekse og dermed krevende målgruppen.
For å kunne fylle rollen som nasjonalt senter med ansvar for innsamling, formidling og utvikling av kunnskap og rådgivning kreves forutsigbare ressursrammer. Senteret må som hovedprinsipp ikke baseres på oppdragsmidler, men vil kreve langsiktig og forutsigbar offentlig finansiering. Det er imidlertid avgjørende at det systematisk trekkes veksler på kompetansen og kapasiteten til eksisterende aktører innenfor fag- og yrkesutdanningsfeltet, ikke minst innenfor arbeidslivet. En øremerket (del av) grunnbevilgningen vil gå til egen forskning. Mens denne aktiviteten involverer egen stab, kan innsatsen styrkes gjennom samarbeid med andre miljøer.
Mens senteret må baseres på en forutsigbar grunnbevilgning, kan dette alternativet, for å kunne håndtere bredden av oppgaver, gjøre bruk av avgrensede oppdragsmidler. Styret må imidlertid godkjenne disse, slik at ikke langsiktig profil og kompetanseoppbygging undergraves.
For dette alternativet kan det etableres ordninger hvor samarbeidende organisasjoner kan bidra til arbeidet gjennom hospitering over kortere eller lengre perioder. Dette vil kunne være til fordel for alle involverte i og med at det styrker kapasitet og bidrar til kompetanseoppbygging. Denne modellen brukes blant annet av europeiske institusjoner for å kunne trekke veksler på nasjonal kompetanse.
Figur 5.3 Oppsummering av dokumentasjons-, utviklings- og rådgivningssenter
Fordeler og ulemper ved de ulike alternativene
De tre alternativene medfører ulik grad av ressurstilførsel og avspeiler et betydelig spenn når det gjelder ambisjonsnivå. Arbeidsgruppen peker mot følgende fordeler og ulemper ved de tre alternativene:
1. Et nasjonalt dokumentasjonssenter
Fordelen med dette alternativet er at det koster relativt lite, at det i kun begrenset grad overlapper eksisterende aktører og interesser, og at det er tydelig spisset mot kunnskapsinnhenting og formidling. Dette alternativet kan tjene som utgangspunkt for en langsiktig utvikling av et senter. Dette senteralternativet retter seg mot en snever målgruppe og et begrenset funksjonsområde. Alternativet vurderes ikke som tilstrekkelig for å møte utfordringene skissert av arbeidsgruppen.
2. Et nasjonalt dokumentasjons- og utviklingssenter
Dette alternativet gir en klar tilleggsverdi i forhold til dagens situasjon. Alternativet møter behovet for et nasjonalt ressurssenter som forholder seg til mangfoldet av aktører både innenfor utdanning og arbeidsliv. Det vil kunne direkte støtte arbeidet på regionalt og bransjenivå, og indirekte betjene yrkesfaglærere, instruktører og sluttbrukere. Alternativet har et potensial til å sikre og styrke forsknings- og utviklingskompetansen innenfor feltet på lengre sikt. Alternativet er også viktig for mer systematisk å omsette kunnskap og erfaringer i konkrete forbedringer av feltet.
Ulempen med dette alternativet ligger i at det ikke inkludere direkte rådgivningskapasitet rettet mot sluttbrukerne på skole og bedrifts- og virksomhetsnivå. Det er videre en fare for at et slikt senter kan oppfattes som en komplisering av et uoversiktlig felt, og at det vil trekke til seg eksisterende nasjonal kompetanse på en måte som undergraver eksisterende miljøer. En mulig ulempe er også uklar grenseoppgang med Kunnskapssenteret for utdanning (når det gjelder forskning) og fylkeskommunene og/eller Udir og HK-dir, spesielt med tanke på innovasjon og utvikling. Arbeidsgruppen vurderer imidlertid at disse grensene må gås opp på nytt ved en etablering av et senter.
3. Et nasjonalt dokumentasjons-, utviklings- og rådgivningssenter
Fordelen med dette alternativet er at det dekker hele spekteret av mulige aktører og brukere. Alternativet (på samme måte som alternativ 2 ovenfor) kombinerer innhenting, dokumentasjon og utvikling av kunnskaper og erfaringer, men har i tillegg et klart sluttbrukerfokus gjennom å bygge opp rådgivningskapasitet ikke bare rettet mot regioner og bransjer, men også rettet mot skoler og bedrifter/virksomheter, det vil si yrkesfaglærere, instruktører og rådgivere. I tillegg innebærer dette alternativet indirekte at det rettes søkelys mot individuelle sluttbrukeres behov. Ulempen med dette alternativet er at det kan øke kompleksiteten innenfor feltet. For at dette alternativet skal fungere, akkurat som alternativ 2 ovenfor, kreves det en avklaring av grenseoppgangen opp mot direktoratene, fylkene, partene og eksisterende forsknings- og kunnskapsinstitusjoner (for eksempel Kunnskapssenteret ved UiS).
Figur 5.4 Oppsummering av sentermodellene
6 Nullalternativet – dagens ordninger og forventet videre utvikling
Nullalternativet er situasjonen i dag og forventet utvikling, uten at det blir etablert et nasjonalt senter for yrkesfag. Nullalternativet tar høyde for tiltak som allerede er planlagt eller igangsatt.
Eksisterende og planlagte tiltak til styrking av feltet kan danne grunnlag for en helhetlig og framtidsrettet satsing innenfor fag- og yrkesutdanning. Dette forutsetter at Kunnskapsdepartementet, i tett samråd med partene i arbeidslivet og andre involverte institusjoner og aktører, tydeliggjør hvordan koordineringen mellom tiltak kan forbedres og dermed sikre en mer helhetlig politikk.
6.1 Nylig iverksatte, planlagte tiltak og prosesser
I kapittel 2 er det beskrevet hvilke aktører som i dag har ansvar for ulike oppgaver, og hvordan trepartssamarbeidet er organisert for å ivareta fag- og yrkesutdanning. Det skisseres også kort prosesser og vedtatte tiltak som vil kunne møte noen av utfordringsbildene slik de er skissert i kap. 3. Som utgangspunkt for en vurdering av nullalternativet vil disse prosessene og tiltakene ses opp mot utfordringsbildene.
Fagfornyelsen
LK 20 ble innført i videregående opplæring i 2020, og de første lærlingene vil gjennomføre fag- eller svenneprøven etter det nye læreplanverket i 2024. Fagfornyelsen yrkesfag inkluderer også ny tilbudsstruktur. Den ble fastsatt i 2018 og innført sammen med LK 20. Bakgrunnen for gjennomgangen var blant annet behovet for å justere de yrkesfaglige utdanningstilbudene mer i tråd med arbeidslivets kompetansebehov. Hensikten med fagfornyelsen var blant annet å utvikle mer relevant innhold i et læreplanverk som forbereder elevene og lærlingene på framtiden. Det skulle bli tydeligere prioriteringer og bedre sammenheng mellom fagene. Fagfornyelsen skulle styrke utviklingen av dybdelæring og forståelse. Fagfornyelsen er under evaluering (Utdanningsdirektoratet u.å.b). Delrapport 1 viser at prosessen med nye læreplaner oppleves som positiv av både representanter fra faglige råd, medlemmer av læreplangruppene og Utdanningsdirektoratet.
Evalueringen undersøker hva som preger gjennomføringen, og hvorvidt det nye læreplanverket og strukturendringene fører til at nye utdanningsprogram og fag får fotfeste, at det blir mer relevante opplæringstilbud, at flere fullfører videregående opplæring, at flere kommer over i varig arbeid, og at elever og lærlinger tilegner seg kompetanse i samsvar med overordnet del av læreplanverket og det nye kompetansebegrepet. En delrapport fra august 2023 viser at de nye læreplanene for yrkesfagene har mer praktisk opplæring og forbereder elevene mer på arbeidslivet (Nifu, Fafo og OsloMet 2023). Videre er noen hovedfunn at posisjonen til yrkesfag ser ut til å styrke seg videre etter fagfornyelsen, at skolene er mindre preget av teoriundervisning i klasserom, at yrkesfaglig fordypning gjør elevene mer motivert, og at opplæringskontorene er sentrale for å gi informasjon om nye læreplaner til opplæringsbedrifter.
Ny opplæringslov med forskrift og implementering av tiltak i «fullføringsreformen»
Ny opplæringslov med forskrift skal tre i kraft i august 2024, og ny forskrift sendes på høring høsten 2023. Endringer i loven og forskriften som vil ha innvirkning på utfordringsbildene i denne utredningen, er blant annet retten til å fullføre videregående opplæring og retten til yrkesfaglig rekvalifisering. Videre vil endringer gi elever og lærlinger flere muligheter for omvalg underveis i opplæringsløpet. Elever og lærlinger som har fravær vil bli fulgt opp tettere opp, rett til rådgivning til de som har læretid i bedrift/virksomhet, og målgruppen for oppfølgingstjenesten vil bli utvidet til å gjelde unge opptil 24 år. I tillegg er det vedtatt å utvide rettighetene for opplæring for voksne og strukturere opplæringen for voksne i moduler. I ny opplæringslov er det innført plikt for fylkeskommunene til å sørge for at voksne får rådgivning om utdannings- og yrkesvalg. Til sammen vil disse endringene særlig kunne påvirke utfordringsbilde nr. 1 (eksisterende ressurser må bedre tilpasses behovene i arbeidsliv og samfunn). Forventet resultat av disse endringene, med forbehold om at intensjonene med endringene blir realisert, er at flere unge og voksne rekrutteres og gjennomfører yrkesutdanning og kvalifiserer til arbeidsliv, samtidig som arbeidslivets behov for kompetanse/arbeidskraft blir dekket i større grad enn i dag.
I behandlingen av fullføringsreformen (Meld. St. 21 (2020–2021)) ble en rekke tiltak vedtatt med formål om at flere fullfører videregående opplæring og blir kvalifisert for arbeidsliv eller videre utdanning. Tiltak i fullføringsreformen som ikke omfattes av ny opplæringslov og forskrift, men som er relevant for utfordringsbildene, er særlig fordypning og økt relevans i opplæringstilbudene. Ved at innretningen på fagene (også fellesfagene) skal tilpasses siktemålet med opplæringen, vil opplæringen gjøres mer relevant for det aktuelle yrkeslivet en sikter mot. Dette vil kunne ha innvirkning på utfordringsbilde nr. 2 (tilbudenes innhold og relevans må styrkes og være framtidsrettet). Forventet resultat av implementering av disse tiltakene er dermed at opplæringstilbudenes relevans for videre yrkesliv styrkes, og at opplæringen vil svare bedre til arbeidslivets behov for kompetanse. Andre tiltak handler om å styrke rådgivning og veiledning for ungdom og voksne, noe som vil kunne ha innvirkning på identifiserte utfordringer med å rekruttere til fag- og yrkesutdanningene samt å støtte rådgivere og karriereveiledere, ref. utfordringsbilde nr. 4.
Utsynsmeldingen og nytt utvalg for kompetansereform for arbeidslivet
Med Utsynsmeldingen (Meld. St. 14 (2022–2023)) er målet å bidra til høy sysselsetting og å dekke kompetansebehovene i arbeids- og samfunnsliv. I lys av dette foreslås det en rekke tiltak, blant annet å vurdere strukturelle endringer i videregående opplæring for bedre å møte arbeidslivets behov og for at dimensjoneringen av det yrkesfaglige tilbudet skal være i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov. Disse tiltakene vil i stor grad kunne ivareta deler av utfordringsbilde nr. 1 (eksisterende ressurser må bedre tilpasses behovene i arbeidsliv og samfunn) og utfordringsbilde nr. 2 (yrkesutdanningens innhold og relevans må styrkes og være framtidsrettet). Med meldingens forslag til tiltak vil forventet tilstand være at innhold og dimensjonering av yrkesfaglige tilbud blir bedre tilpasset og i tråd med arbeidslivets behov.
Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede hvordan Norge skal lykkes med livslang læring i arbeidslivet (regjeringen.no 2023, 20.juni). Utvalget består av partene i arbeidslivet og skal utrede hvordan de kan samarbeide om å tilby kompetanseutvikling for ansatte. Utvalget skal utrede hvordan de tre partene i arbeidslivet kan legge bedre til rette for omstilling og læring. Arbeidsplassen som læringsarena blir et viktig punkt i arbeidet. Rapport skal legges fram høsten 2024. Oppfølging av utvalgets rapport vil kunne møte utfordringsbilde 2 dersom tiltak vil stimulere til økt fleksibilitet og tilpasning for livslang læring. Dette arbeidet er viktig for å ta tak i de generelle utfordringene som ligger i en utvidet forståelse av yrkesutdanningene og er relevante for alle de fem hovedutfordringene beskrevet i kapittel 3.
Revisjon av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
NOKUT har gjennom seks rapporter gjennomført en evaluering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). I sluttrapporten (Nokut 2023) er det formulert fem konkrete anbefalinger i arbeidet med å videreutvikle NKR:
gjennomføre en fullstendig gjennomgang av beskrivelsene av formålene
redusere den sentrale reguleringen som følger av NKR, samt gjennomgå og avklare handlingsrommet for utdanningsinstitusjonene
avvikle delnivåene i NKR og sikre at alle relevante utdanningskvalifikasjoner er innplassert på passende nivået
åpne NKR for høyere utdanning på nivå 5 og høyere yrkesfaglig utdanning på nivåene over nivå 5 og utrede ulike administrative modeller for hvordan det kan gjennomføres
vurdere innplassering av utdanningsløp som i dag ikke er en del av NKR, og vurdere å åpne NKR for ulike former for etterutdanninger og ikke-formell opplæring
Oppfølging av anbefalinger vil kunne ha innvirkning på utfordringsbilde nr. 1, men også utfordringsbilde 2 knyttet til utviklingen av fremragende fag- og yrkesutdanning som møter kompetansebehov i arbeidslivet. En videreutvikling av NKR mot et rammeverk som kan favne både utdanning, arbeidsliv, mobilitet og livslang læring, vil også bedre kunne tydeliggjøre bredden i yrkesutdanningene og hvordan grunn- og etterutdanninger kan kombineres og spille sammen i en livslang læringssammenheng.
Fagfolk for fremtiden, fagskoleloven og fagskoleforskriften
Stortingsmeldingen Fagfolk for fremtiden (Meld. St. 9 (2016–2017) er evaluert, og rapporten peker på en rekke tiltak og anbefalinger om videre utvikling av sektoren. I tillegg har Kunnskapsdepartementet startet arbeidet med en ny stortingsmelding som etter planen publiseres i 2024. Oppfølging av anbefalingene i evalueringen og ny stortingsmelding vil kunne ha innvirkning på flere av utfordringene skissert i kapittel 3.
Kunnskapsdepartementet har sendt et forslag til endringer i lov og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven og fagskoleforskriften) på høring. Høringsnotatet inneholder blant annet forslag om adgang til å søke om institusjonsakkreditering, hvilket vil gi fagskolene mulighet til raskere å tilpasse eller tilby nye utdanninger til arbeidslivets behov. Høringsfristen er i oktober 2023. Fagskolenes framtidige rolle er viktig for store deler av utfordringsbildet beskrevet i kapittel 3, særlig utfordringsbilde 1 og 2.
Den politiske oppfølgingen av NOU 2022: 13 – Med videre betydning
Utvalget for etter- og videreutdanning foreslo høsten 2022 et nytt helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for alle ansatte i barnehage, grunnskole, videregående opplæring (inkludert fag- og yrkesopplæringen i både skole og bedrift/virksomhet), kulturskole og opplæring særskilt organisert for voksne. Forslaget til nytt helhetlig system inneholder fire hoveddeler: 1) et introduksjonsår for nyansatte nyutdannede lærere, 2) videreutdanning, 3) en ordning for karriereveier 4) en felles tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling. Et av forslagene er å styrke fagskolens rolle i kompetanseutviklingen for yrkesfaglærere og instruktører i bedrift/virksomhet. Dette forslaget vil berøre utfordringsbilde nr. 4.
Kunnskapsdepartementet har startet prosessen med den politiske oppfølgingen av NOU 2022: 13, og det er ventet at hovedinnretningen på det nye systemet er klart før sommeren 2024. Nytt system skal tre i kraft høsten 2025.
Regionreformen og fylkeskommunenes regionale kompetansepolitiske rolle
Regionreformen ble gjennomført i 2020 med mål om å styrke fylkene ved å gi dem flere oppgaver og ansvar, spesielt innenfor regional utvikling (SØA 2023). I de fleste fylker er det derfor opprettet kompetanseforum som hovedsakelig har samme sammensetning: partene i arbeidslivet, UH-sektor, statsforvalter og fylkeskommunen. Kompetanseforumene fungerer i hovedsak som partnerskap som skal ta utgangspunkt i oppdatert kunnskapsgrunnlag om kompetansebehovene i fylket. Det er et mål at alle fylkene skal ha en kompetanseplan eller -strategi. Fylkene inngår i «nasjonalt nettverk for regional kompetansepolitikk», der det jevnlig avholdes møter på tvers av fylkene. Reformen er viktig og vil kunne ha innvirkning på utfordringsbilde 1 til 4.
6.2 En samlet vurdering av nullalternativet
Flere av prosessene og tiltakene som er listet opp ovenfor, svarer direkte på utfordringene denne rapporten peker på. Samtidig er det utfordringer pågående og kommende prosesser og tiltak ikke berører. For det første mangler tiltakene et helhetsperspektiv som tar inn over seg den utvidede forståelsen av fag- og yrkesutdanning lagt til grunn for arbeidsgruppens arbeid. For det andre berører tiltakene kun indirekte utfordringsbilde nr. 3 og nr. 5. Når det gjelder utfordringsbilde nr. 3, peker fullføringsreformen og Utsynsmeldingen på behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag for flere av tiltakene som anbefales, men uten at det identifiseres konkrete tiltak i meldingene for hvordan dette kan framskaffes.
Dersom hensikten er å framtidssikre de norske yrkesutdanningene, framstår nullalternativet som utilstrekkelig. Både OECD og Cedefop peker på samordnings- og koordineringsutfordringene som følger av dreiningen mot livslang læring: Yrkesutdanningene må ikke bare skreddersy utdanningene for å møte en stadig bredere målgruppe, men også legge til rette for å verdsette og kombinere kunnskaper og kompetanse fra alle livets områder, utdanning så vel som arbeidsliv og fritid. Nullalternativet fremmer viktige tiltak innenfor den eksisterende arbeids- og ansvarsdelingen, men tar ikke høyde for behovet for nye former for samarbeid og kommunikasjon mellom institusjoner, sektorer og aktører, jf. utfordringsbilde 5.
6.3 Hvordan møte utfordringene uten et nasjonalt senter for yrkesfag?
Arbeidsgruppen har drøftet alternativer til et nasjonalt senter for yrkesfag som vil kunne møte dagens utfordringer beskrevet i kapittel 3. Alternativet uten senter tar utgangspunkt i nullalternativet slik dette er beskrevet ovenfor, men må i tillegg ta tak i utfordring tre og fem som arbeidsgruppen har påpekt bare berøres indirekte i nullalternativet. Målsettingen med alternative tiltak er fremdeles en mer helhetlig samordning og koordinering av yrkesutdanningene med utgangspunkt i ekspansjonen mot høyere nivåer og dreiningen mot livslang læring. Målgruppene er alle relevante aktører, men det er fokus på samspillet mellom disse for å utnytte eksisterende ressurser og å sikre relevans og kvalitet på lang sikt. I det følgende skisseres tiltak som må komme i tillegg til nullalternativet.
Tiltak for å håndtere utfordring 3: Forskning, utvikling og formidling må styrkes
Det er flere miljøer og aktører som evaluerer og/eller forsker på fag- og yrkesutdanning. Som vist til tidligere i rapporten er det for lite systematikk og samordning innenfor dette feltet, og det er behov for mer forsknings- og utviklingsarbeid. Denne utfordringen kan møtes med en tydelig og langsiktig strategisk satsing innenfor fag- og yrkesutdanningene, for eksempel gjennom Norges forskningsråd. Det er også en mulighet å lyse ut større oppdrag samlet. I tillegg til en satsing på forskning og utvikling kreves det en systematikk i forskningen, utviklingen, formidlingen og bruken av kunnskap. En etablering av nasjonale nettverk for yrkesutdanningsforskning (med kobling mot europeiske og internasjonale nettverk) vil kunne møte denne utfordringen. Rapporten peker på en rekke utfordringer som egner seg for ytterligere utredning. En slik satsing vil kreve involvering og ressurser, både i form av økonomi og personale, fra myndighetene og arbeidslivets parter. Forskning på yrkesfag bør være en tydelig prioritet i Kunnskapsdepartementets Strategi for utdanningsforskning, som skal revideres fram mot 2025.
En viktig utfordring som i hovedsak gjelder utfordringsbilde 2, er at fag- og yrkesutdanningens innhold og relevans krever videre utvikling og dermed er tatt med som en konkret utfordring under utfordringsbilde 3.
Fag- og yrkesutdanningenes innhold og relevans
En sentral målsetting med de yrkesfaglige utdanningstilbudene er at de skal svare på arbeidslivets kompetansebehov. I forkant av fagfornyelsen for yrkesfagene i videregående opplæring ble utdanningstilbudene gjennomgått, og det ble avdekket mangel på kunnskap om verdsetting i arbeidslivet. Gjennom fagfornyelsen ble det etablert nye fagbrev, og alle læreplanene ble fornyet. I etterkant er det iverksatt flere tiltak med henblikk på mer dynamisk og kunnskapsbasert innretning av utdanningstilbudene. Videre lager faglige råd i løpet av oppnevningsperioden en utredning om framtidens kompetansebehov og implikasjoner det har for endringsbehov i utdanningstilbudene (Utdanningsdirektoratet u.å.a). Denne rapporten peker på flere utfordringer og viser blant annet til EUs kartlegging av metoder for å framtidssikre utdanningenes innhold, gjennom mer systematisk dialog mellom utdanningssystem og arbeidsliv i form av «tilbakeføringssløyfer» (feedback loops) og kompetansekartlegginger (skills-intelligence), for å utvikle og kombinere ulike typer kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Det er behov for å utvikle et dynamisk system for kontinuerlig å følge arbeidslivets kompetansebehov inn i de yrkesfaglige utdanningstilbudene. Samarbeid med EU og eventuelt andre europeiske land bør etableres. En slik satsing vil kreve økonomiske ressurser.
Tiltak for å håndtere utfordring 5: yrkesutdanningene krever en mer helhetlig samhandling og koordinering
Felles strategi for samhandling og koordinering
Myndighetene og arbeidslivets parter bør utvikle en strategi for samhandling og koordinering innenfor fag- og yrkesutdanningene. Hensikten er en mer helhetlig koordinering av feltet gjennom bedre kobling mellom videregående utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning, universitets- og høyskoleutdanninger og etter- og videreutdanninger, og bedre kobling mellom myndighet, forvaltningsaktører og partene i arbeidslivet. Dette vil kreve klart definerte mål og en handlingsplan som utvikles med og forankres hos alle aktuelle aktører innenfor feltet. En inspirasjonskilde kan være Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017–202121.
Styrke trepartssamarbeidet
I dag har vi råd som skal ivareta trepartssamarbeidet nasjonalt (Samarbeidsrådet for yrkesfag, Nasjonalt fagskoleråd, Kompetansepolitisk råd).For å møte utfordringene denne utredningen skisserer opp, kreves det at dette samarbeidet styrkes. Det er flere alternativer som kan bidra til å styrke trepartssamarbeidet. Et alternativ er at eksisterende råd/utvalg styrkes innenfor eksisterende struktur, for eksempel gjennom endringer i mandat, sammensetning eller arbeidsformer og prosesser. Et annet alternativ er å videreutvikle det allerede eksisterende, for eksempel gjennom et mer systematisk og strategisk samarbeid mellom eksisterende råd og utvalg, eksempelvis Samarbeidsrådet for yrkesfag og Nasjonalt fagskoleråd. Dette vil kreve ressurser sammenlignet med dagens bruk både hos myndighetene og hos partene i arbeidslivet.
Styrke nettverksarbeid og samspill på tvers av aktører
For å møte flere av utfordringsbildene som er identifisert, kan en satsing på og styrking av eksisterende nettverk være et egnet tiltak. Det kan binde sammen aktører på ulike nivåer og fra ulike ståsteder – partene i arbeidslivet, myndigheter, skoler, bedrifter/virksomheter, karrieresenter, forskere mv. – for deling av kunnskap, erfaringer og metoder på valgte temaer innen fag- og yrkesutdanning. Dels finnes det i dag nasjonale og regionale nettverk eller prosjektsamarbeid som det kan bygges videre på, og dels kan det etableres nye nettverk etter modell av for eksempel læringsnettverk i ulike bransjer, på tvers av bransjer, fylkeskommuner og offentlige virksomheter nasjonalt og regionalt.
Behov for mer helhetlig kunnskap om yrkesutdanningene
Det har vært jobbet mye med de ulike delsystemene innen fag- og yrkesutdanninger de senere årene, men denne gruppens arbeid har vist at det er behov for å se på helheten i systemet på en grundigere måte enn denne gruppen har hatt anledning til. En slik undersøkelse bør omfatte hele den samlede fag- og yrkesutdanningen og de nasjonale betingelsene for yrkesfaglige kvalifikasjoner og kompetanse, fag- og yrkesopplæring på alle nivåer, inkl. profesjonsutdanningene, læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet og etter- og videreutdanning. Arbeidslivsrelevans og effekter for samfunns- og arbeidsliv vil ha en sentral plass i denne utredningen. Det vil også strukturere ansvars- og oppgavefordelingen rundt fag- og yrkesutdanningen og læring i arbeidslivet så vel som trepartssamarbeidet. Resultatene fra en slik grundig og helhetlig gjennomgang av nasjonale ressurser i yrkesfaglig utdanning og kompetanseutvikling i arbeidslivet på tvers av utdanningsnivåer, sektorer og bransjer vil legge et nødvendig grunnlag for å vurdere framtidens organisering og ansvarsfordeling for å realisere verdens beste fag- og yrkesutdanning. Et slikt arbeid bør gjennomføres som en stortingsmelding.
Figur 6.1 Alternativ uten senter
6.4 En samlet vurdering av alternative tiltak uten et nasjonalt senter for yrkesfag
Alternativet uten senter tar utgangspunkt i at igangsatte politiske prosesser (nullalternativet) videreføres og kompletteres med flere tiltak som samlet tar tak i utfordringsbildet som arbeidsgruppen har identifisert. Samlet vil tiltakene kunne møte utfordringsbildene. En felles forpliktende langsiktig strategi for fag- og yrkesutdanning vil kunne bidra til økt samhandling og koordinering på tvers av aktører og nivåer. En satsing for både å styrke og koordinere forskning og utredning vil kunne gi et bedre felles kunnskapsgrunnlag på tvers av aktører. Koblet mot styrking av nettverk for formidling og bruk av kunnskap, verktøy og metoder på utvalgte temaer vil det kunne svare på deler av utfordringsbildet i kapittel 3. En fordel med skisserte alternative tiltak vil være at ansvarsforhold ligger fast. En utfordring med alternativet kan være at det i mindre grad møter behov for nytenkning, koordinering og samhandling for å møte utfordringene framover.
7 Oppsummering og anbefaling av tiltak
Flertallet i arbeidsgruppen (arbeidsgruppens leder samt representanter for LO, NHO, YS, Spekter, KS, Virke, Utdanningsforbundet, AV-dir, IMDi, Nasjonalt fagskoleråd og Elevorganisasjonen) er av den oppfatning at opprettingen av et nasjonalt senter for yrkesfag er viktig og nødvendig for å videreutvikle og styrke de samlede betingelsene for de norske fag- og yrkesutdanningene og læringen i arbeidslivet. Med utgangspunkt i dette anbefaler arbeidsgruppen følgende:
Det bør tas utgangspunkt i dokumentasjons- og utviklingssenteret (mellomalternativet slik det er beskrevet i kapittel 5.3.2), men dette bør skaleres opp mot dokumentasjons-, utviklings- og rådgivningssenteret (det komplette alternativet beskrevet i kapittel 5.3.3) over en gitt tidsperiode (maksimum fem år). En slik oppskalering vil gjøre det mulig gradvis å bygge opp nødvendig intern kompetanse og utvikle gode samarbeidsrelasjoner til relevante eksterne aktører.
Det bør ikke tas utgangspunkt i et avgrenset dokumentasjonssenter (minimumsalternativet, slik det er beskrevet i kapittel 5.3.1) da arbeidsgruppen oppfatter at dette vil være av mer symbolsk enn praktisk betydning. De aktuelle oppgavene vil i dette tilfellet kun til en viss grad ivaretas av eksisterende institusjoner og aktører. Dette forutsetter imidlertid at de tilføres tilsvarende ressurser og trekker inn et bredt sammensatt styre (inklusive partene i arbeidslivet) til å organisere og prioritere oppgavene.
Et nasjonalt senter, gitt tilstrekkelige ambisjoner og ressurser, kan gi en betydelig tilleggsverdi sammenlignet med eksisterende ordninger og tiltak. Et nasjonalt senter kan ikke alene løse de store utfordringene som er skissert i denne rapporten. Imidlertid kan et senter – gjennom å være en samhandlingsarena for systematisk å dokumentere, dele og utvikle kunnskap og skape kapasitet i utvikling og operasjonalisering – bidra til en bedre bruk og effekt av eksisterende ressurser i trepartssamarbeidet. For at dette skal skje må et nasjonalt senter ta utgangspunkt i
at yrkesutdanningene i grunnleggende forstand opererer i skjæringspunktet mellom utdanning og arbeidsliv
at yrkesutdanningene må kombinere grunnutdanninger for unge mennesker med etter- og videreutdanninger (livslang læring) for voksne
at yrkesutdanningene framover må evne å bidra til både inkludering og reduksjon av utenforskap og styrke utviklingen av fremragende og verdensledende kompetanse
Til sammen krever dette at det tas et krafttak når det gjelder å synliggjøre yrkesutdanningenes bredde og betydning gjennom systematisk å samle inn og dele kunnskaper og erfaringer lokalt, regionalt og bransjevis; gjennom å bygge møteplasser mellom aktører som i dag opererer innenfor avgrensede «siloer»; og gjennom systematisk å kombinere nasjonale innsikter med internasjonale erfaringer og kunnskaper. Arbeidsgruppen er klar over at denne anbefalingen krever betydelige ressurser for å kunne realiseres. Samtidig vil gruppen gjøre oppmerksom på de betydelige investeringene som er gjort i nasjonale kunnskapssentra innenfor høyere utdanning i senere år. Disse investeringene framstår som viktige og relevante, men kontrasterer tilsvarende investeringer innenfor yrkesutdanningsfeltet, der man har få, om noen tilsvarende virkemidler.
Arbeidsgruppen er av den oppfatning at implementeringen av et senter avhenger av et mindre antall viktige forutsetninger. Et senter må være
fritt og uavhengig: Flere av de nasjonale sentrene med relevans til yrkesutdanningsfeltet er knyttet opp til akademiske institusjoner (OsloMet, universitetene i Agder og i Stavanger). En slik tilknytning innebærer fordeler så vel som ulemper. Fordelen ligger i å dra veksler på eksisterende infrastruktur og bygge på etablerte forskningsmiljøer. Ulempen ligger i å underlegge seg en eksisterende akademisk styringsstruktur med føringer for rekruttering, arbeidsmetodikk og kvalitetsprioriteringer. Et nasjonalt senter som arbeider i skjæringspunktet mellom utdanning og arbeid, vil måtte stå relativt fritt når det gjelder rekruttering og hvordan kunnskap samles inn, analyseres og deles. Poenget med et nasjonalt senter er ikke å fremme individuell akademisk merittering (selv om dette ikke bør defineres helt ut), men å bygge opp en institusjon med en samlet kunnskaps- og erfaringsoversikt og hukommelse. Denne uavhengigheten understrekes også av det premisset (for alle tre alternativer) at senterets styre må reflektere trepartssamarbeidet og mangfoldet innenfor feltet.
synlig: Et frittstående senter uten bindinger til en (akademisk) vertsorganisasjon vil fra dag én kunne kommunisere målet om samarbeid med diverse eksisterende aktører. Et bredt og partssammensatt styre vil kunne kommunisere det særegne ved senteret og umiddelbart signalisere en ny og alternativ tilnærming til feltet.
Et nasjonalt senter må videre
ha tilstrekkelig med ressurser til oppstart og rask oppskalering: Yrkesutdanningsfeltets store betydning for arbeids og samfunnsliv gjør at det må bevilges tilstrekkelige ressurser til raskt å bygge opp senteret. Offentlige investeringer må styrkes gjennom aktiv involvering fra andre aktører, for eksempel gjennom deling av kompetanse og hospiteringsordninger for fageksperter i offentlig og privat sektor.
ha et tydelig mandat som klargjør rolle overfor eksisterende aktører. Dette innebærer at et eventuelt vedtak om å etablere et nasjonalt senter også innebærer en gjennomgang av arbeidsdelingen mot eksisterende forvaltningsorganer og offentlig finansierte forsknings og kunnskapsorganisasjoner.
Disse forutsetningene er viktige for at senteret skal opparbeide tillit og så raskt som mulig etablere seg som nasjonal (og internasjonal) ressurs. Det anbefales at senteret evalueres etter en gitt tidsperiode, for eksempel etter to år, med hensyn til måloppnåelse og ressursbehov. En slik evaluering bør ligge til grunn for en videreutvikling av senteret.
Mindretallet i arbeidsgruppen (representanter for Udir og HK-dir) anbefaler å gå videre med alternativet uten senter, som er beskrevet i kapittel 6.3. Mindretallet slutter seg samlet sett til utfordringsbildet som er skissert i kapittel 3, og mener det er mange pågående prosesser og tiltak som det er for tidlig å se effekten av. Imidlertid deler mindretallet oppfatningen til resten av arbeidsgruppen om at nullalternativet ikke vil være tilstrekkelig, og at det dermed er behov for flere tiltak i tillegg til de pågående prosessene, som beskrevet i alternativet uten senter. Særlig gjelder dette områdene forskning, utvikling og formidling samt helhet og samordning.
Mindretallet, Udir og HK-dir, mener utredningen peker på flere utfordringer med å etablere et senter. En hovedutfordring er at etableringen av en ny aktør kan bli en ytterligere komplisering av et uoversiktlig felt med uklare grenseoppganger mellom de ulike aktørene, f.eks. mellom et senter og fylkeskommunene og direktoratene når det gjelder utviklingsarbeid. Mindretallet mener også at før det eventuelt etableres et nasjonalt senter, må det vurderes om et slikt senter vil bidra til effektivisering og være ressurssparende. Det vurderes også som en risiko at etableringen av et senter som skal drive med forskning, vil kunne trekke til seg eksisterende nasjonal kompetanse på en måte som undergraver eksisterende miljøer.
8 Økonomiske og administrative konsekvenser
Det følger av arbeidsgruppens mandat at den skal «vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av tiltakene». Det følger videre av mandatet at utredningsarbeidet «må se nærmere på finansiering av et senter og skal synliggjøre muligheten for samfinansiering mellom stat, fylkeskommuner og partene/næringslivet».
Arbeidsgruppens tid til utredning og tilgjengelige ressurser har ikke tillatt en samfunnsøkonomisk utredning av tiltak. Gruppen har likevel lagt vekt på å anslå behov for økonomiske ressurser for ulike tiltak skissert i utredningen. Disse anslagene bygger på erfaringene fra relevante nasjonale og internasjonale sentre slik disse er lagt fram for gruppen (se vedlegg 3). Anslagsvise finansieringsbehov (i form av årsverk, drift/tiltak, FoU) har derfor blitt angitt for hver av de tre sentermodellene i kapittel 5.
Det følger videre av mandatet at utredningsarbeidet «må se nærmere på finansiering av et senter og skal synliggjøre muligheten for samfinansiering mellom stat, fylkeskommuner og partene/næringslivet». Arbeidsgruppen har i sitt arbeid ikke utredet nye samfinansieringsmodeller. Arbeidsgruppen legger dagens ordninger til grunn. Sammen og hver for seg sikrer statlige myndigheter, fylkeskommunene og partene i arbeidslivet betydelige ressurser til utvikling, gjennomføring og evaluering av utdannings- og kompetansepolitikk.
I en «samfinansieringsmodell» bak et senter vil partene i arbeidslivet bidra på samme måte med kompetanse og ressurser i utviklingsarbeider, samarbeidsprosjekter og eventuelle kjøpte tjenester. Organisasjonenes bidrag vil ikke bygge på finansielle bidrag, men bidrag i form av kompetanse og allokering av ansatte ressurser i arbeidet. Som antydet i kapittel 5 kan dette for eksempel skje gjennom utvekslingsordninger hvor ansatte fra partsorganisasjoner i perioder arbeider for senteret, etter modell av ordningen med «nasjonale eksperter» som er brukt for å få til veksling mellom nasjonal forvaltning og europeiske institusjoner.
Et nasjonalt senter for yrkesfag – økonomisk administrative konsekvenser
Etablering av et nasjonalt senter for yrkesfag vil ha økonomiske og administrative konsekvenser. Arbeidsgruppen legger til grunn at dagens ansvars- og oppgavefordeling fastsatt i lov- og regelverk ligger fast. Arbeidsgruppen understreker at et nasjonalt senter for yrkesfag skal være en aktør som kan arbeide på tvers av institusjoner, sektorer og nivåer, og som kan skape oversikt og legge til rette for samarbeid og bedre koordinering. En av hovedoppgavene for en slik aktør vil være å jobbe med strukturert kunnskapsinnhenting, analyse og formidling av nasjonale betingelser for yrkesfaglige kvalifikasjoner og kompetanse. Etableringen av et nasjonalt senter for yrkesfag er et nytt tiltak som vil kreve nye ressurser. Et senter som skal samhandle med eksisterende aktører på ulike nivåer, vil gi økonomiske og administrative konsekvenser fordi økt samhandling vil kreve tid og ressurser. Samtidig forventes det at en koordinerende aktør vil bidra til gevinster i ressursbruk innen fag- og yrkesutdanning samlet sett. Selv om dagens arbeids- og ansvarsdeling ligger fast ved etableringen av et senter, bør man så langt som mulig unngå dobbeltarbeid og overlappende funksjoner. Dette siste tilsier en klargjøring av ansvarsområder for eksisterende institusjoner og organisasjoner.
Arbeidsgruppen har utredet tre ulike modeller for et nasjonalt senter for yrkesfag samt et nullalternativ og mulige alternative tiltak til et nasjonalt senter for yrkesfag. Økonomiske og administrative konsekvenser i nullalternativet vil ligge til grunn også dersom et nasjonalt senter etableres, og ved alternative tiltak til et senter for yrkesfag.
Arbeidsgruppen har skissert ulike løsningsforslag for et nasjonalt senter for yrkesfag:
Et nasjonalt dokumentasjonssenter for yrkesfag – minimumsløsning Det anslås en kostnad på 20 millioner årlig (15 årsverk + 5 millioner drift/tiltak).
Et nasjonalt dokumentasjons- og utviklingssenter for yrkesfag – mellomløsning Det anslås en kostnad på 35 millioner årlig (25 årsverk + 10 millioner drift/tiltak).
Et nasjonalt dokumentasjons-, utviklings- og rådgivningssenter for yrkesfag – den komplette løsningenDet anslås en kostnad på 70 millioner årlig (45 årsverk + 15 millioner drift/tiltak + 10 millioner øremerket FoU).
«Nullalternativet» – dagens ordninger og forventet videre utvikling – økonomisk administrative konsekvenser
Arbeidsgruppen understreker at også «nullalternativet» medfører økonomiske og administrative kostnader.22 Manglende oppfølging av de fem hovedutfordringene skissert i kapittel 3 vil innebære samfunn, arbeidsliv og individer. Dette vil i særlig grad være knyttet opp mot manglende helhetstenkning innenfor sektoren og en fragmentering av initiativ, tiltak og aktører. Arbeidsgruppen har ikke hatt ressurser eller tid til å gå inn på en analyse av dette, men flertallet i arbeidsgruppen understreker at et nasjonalt senter må sees på som en tilleggsverdi heller enn en kostnad. Arbeidsgruppen vil også peke på at allerede foreliggende utredninger og stortingsmeldinger medfører betydelige kostnader og investeringer. Ut fra utfordringsbildet beskrevet i kapittel 3 er flertallet i arbeidsgruppen av den oppfatning at et senter vil kunne bidra til en bedre langsiktig utnytting av disse ressursene.
Alternativ uten senter – økonomisk administrative konsekvenser
Forslaget «alternativ uten senter» vil basere seg på at dagens prosesser og tiltak (ref. nullalternativet) fullføres og gir resultater på flere av utfordringsområdene som er beskrevet. I tillegg er det identifisert egne tiltak for å håndtere de områdene som nullalternativet ikke dekker. De mest kostbare tiltakene dreier seg om en betydelig investering i forskning, utvikling og formidling. Her er det naturlig å se for seg en langsiktig strategi, som av hensyn til kapasitet i FOU-miljøene trappes gradvis opp. I dette alternativet er det også foreslått en stortingsmelding som vil kreve ressurser. Det er også behov for tiltak som vil kreve mindre ressurser, som gjennomgang av trepartssamarbeidet, strategier for bedre koordinering og samarbeid, styrking av nettverk. Totalt anslag, som ikke er grundig utredet, er en oppbygging mot 20 millioner kroner per år. En gjennomgang med tanke på koordinering og arbeidsdeling kan medføre administrative konsekvenser.
9 Avsluttende bemerkninger fra arbeidsgruppen
Det bemerkes at denne rapporten bygger på kompetansen til de enkelte medlemmene av arbeidsgruppen. Med unntak av sekretariatsstøtte fra Udir og HK-dir og delvis frikjøp av gruppeleder har det ikke vært satt av ressurser til utfyllende analyser eller utredninger. Det har derfor ikke vært mulig å gå i dybden på alle områder og hele spekteret av temaer og problemstillinger som har blitt berørt. Samtidig har den brede sammensetningen av arbeidsgruppen gjort det mulig å nærme seg yrkesutdanningene på en måte som tydeliggjør utfordringene framover, ikke minst når det gjelder en helhetlig forståelse av et felt som øker i omfang, kompleksitet og betydning.
Litteraturliste
Cedefop (2017). The changing nature and role of vocational education and training in Europe. Volume 2: Results of a survey among European VET experts. European Commission Publications Office, Luxembourg. Cedefop research paper; No 64. http://dx.doi.org/10.2801/548024
Cedefop ReferNet Norway (2022).VET in the Norwegian education and training system. In: Cedefop; ReferNet (2022). Vocational education and training in Europe [database]. www.cedefop.europa.eu/en/tools/vet-in-europe
Fafo og NIFU (2018). Evaluering av vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæringen (Fafo-rapport 2018:42/NIFU-rapport 2019:33). Hentet 10.10.2023 fra https://www.fafo.no/images/pub/2018/20691.pdf
NAV (2022). NAVs bedriftsundersøking 2022 – Stor mangel på arbeidskraft, rapport 2/2022.
NIFU (2015). Utdanningsforskning i Norge 2013: Ressurser og resultater.Hentet 12.10.2023 frahttps://www.nifu.no/rapporter/utdanningsforskning-i-norge-2013-ressurser-og-resultater/
NIFU (2018). Realkompetansevurdering: En studie av systemet for vurdering av realkompetanse i utdanning og arbeidsliv (NIFU-rapport 2018:10). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/2502219
Osloeconomics (2023). Forskningsbasert evaluering av modeller for tilskudd til utstyr i fag- og yrkesopplæringen.
OsloMet og Fafo (2022). Evaluering av ny kompetansemodell. Delrapport 2: Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen (AFI-rapport 2022:06). Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3022171
Regjeringen (2023, 20.juni) Nytt utvalg skal foreslå en kompetansereform i arbeidslivet
Skjerve og Simeou (2018). Balansekunst – hvordan beskrive kompetanse som bygges opp i arbeidslivet, utviklet i samarbeid mellom Virke og LO, YS, NHO, Kiwi, Meny og IKEA.
SSB (u.å.). Deltakere i formell utdanning og ikke-formell opplæring, etter kjønn, alder og arbeidsstyrkestatus 2008 – 2022. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/12864/
SSB (u.å.a). Voksne 25 år og eldre i videregående opplæring. Hentetfrahttps://www.ssb.no/vgo/
I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «etablere eit nasjonalt senter for yrkesfag».
SSB anslår at Norge vil mangle om lag 90 000 fagarbeidere i 2035 dersom dagens situasjon legges til grunn. For å ha nok arbeidsfolk til å utføre nødvendige oppgaver i samfunnet er det avgjørende å ha en fag- og yrkesopplæring som utvikler seg i takt med arbeidslivet, og som er tilpasset samfunnets, bedriftenes/virksomhetenes og den enkeltes behov.
Norsk økonomi og arbeidsliv endrer seg raskt. Nye jobber og arbeidsformer kommer til i takt med at ny teknologi utvikles. Skal vi nå målene i Paris-avtalen fram mot 2050, må vi skape mange nye grønne arbeidsplasser innenfor nye næringer som batteri, karbonfangst- og lagring og andre tilstøtende industrier. Flere utviklingstrekk innen digitalisering, demografiske endringer og globalisering påvirker kravene til fagarbeiderne i tiden framover. Et viktig fortrinn for Norge har i mange år vært evnen vi har til å utdanne høyt kvalifiserte fagarbeidere som evner å gjøre jobben på en god måte og tilpasse seg endringene som kommer. Høy kvalitet i fag- og yrkesopplæringen vil være avgjørende for Norge framover.
Det er et overordnet mål for regjeringen er at flere unge og voksne skal velge, fullføre og bli kvalifisert til et fag- eller svennebrev eller høyere yrkesfaglig utdanning gjennom. Det bør være et felles mål å styrke kvalitets- og utviklingsarbeidet i fag- og yrkesopplæringen og å se fagopplæringen mer i et sammenhengende løp med høyere yrkesfaglig utdanning.
Innhold og prosess
Regjeringen har besluttet å nedsette en arbeidsgruppe med representanter for partene i arbeidslivet. Arbeidsgruppen skal i første omgang utrede tiltak for hvordan man kan realisere målet om et nasjonalt senter for yrkesfag, herunder hvilke fordeler og ulemper et slikt senter vil ha.
Det viktigste en utredning må søke å finne svar på, er hvilket formål og hvilke oppgaver et senter kan ha, som styrker dagens organisering av fag- og yrkesopplæringen. Det er flere interessante områder som kan legges til et nasjonalt senter, for eksempel innenfor rådgivning, forskning og utrednings- og utviklingsarbeid. Her bør man også se hen til erfaringer fra både nasjonale og internasjonale sentre.
Utredningsarbeidet må se nærmere på finansiering av et senter og skal synliggjøre muligheten for samfinansiering mellom stat, fylkeskommuner og partene/næringsliv.
Særlig om myndighetsoppgaver
Regjeringen har i sin behandling besluttet at opplæringslovens bestemmelser skal ligge til grunn. Dagens roller og ansvarsdeling knyttet til myndighetsoppgaver på ulike nivåer skal i utgangspunktet ligge fast. Dette gjelder særlig oppgaver knyttet til plikter og ansvar for fylkeskommunene og rettigheter for elever og lærlinger, jf. opplæringsloven.
Det vil i utredningen også være naturlig å se hen til oppgaver som ligger under lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) og lov om mesterbrev i håndverk og annen næring (mesterbrevloven).
Formelle rammer
Utredningen skal følge kravene i den statlige utredningsinstruksen (utredningsinstruksen – regjeringen.no). Dette innebærer at utredningen som et minimum skal beskrive hva som er problemet i dag, og hva vil vi oppnå, hvilke tiltak som er relevante, hvilke prinsipielle spørsmål tiltakene reiser, positive og negative virkninger av tiltakene, varighet og hvem som blir berørt, administrative og økonomiske konsekvenser, hvilke tiltak som anbefales, og begrunnelsen for dette samt hva som er forutsetningene for en vellykket gjennomføring.
Utredningen skal
beskrive dagens partssamarbeid og de ulike partenes roller og ansvar for fag- og yrkesopplæringen; beskrive statens og fylkeskommunens myndighetsoppgaver og forvaltningsansvar for fag- og yrkesopplæringen
vurdere styrker og svakheter ved organiseringen av dagens fag- og yrkesopplæring samt hvordan dette bidrar til at fagopplæringen inngår i et sammenhengende løp med høyere yrkesfaglig utdanning.
beskrive hvilke oppgaver eller områder som kan bli bedre ivaretatt av eksisterende aktører i fag- og yrkesopplæringen, eller som ikke blir oppfylt på en tilfredsstillende måte med dagens ansvarsdeling; beskrive eventuelle overlapper og mangler
vurdere erfaringer fra både nasjonale og internasjonale sentre i arbeidet med et nasjonalt senter
vurdere hvordan konklusjonene fra punkt 1-–4 vil kunne løses av et nasjonalt senter for yrkesfag, og vurdere hvorvidt det er noen oppgaver/behov som ikke vil kunne løses best av et slikt senter
beskrive formål, oppgaver og målgrupper for et nasjonalt senter, med utgangspunkt i konklusjonene i utredningen
vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av tiltakene; utrede modeller for organisering og samfinansiering mellom staten, fylkeskommuner og partene/næringslivet
Vedlegg 2Begreper
Begrep
Beskrivelse
Fag- og yrkesutdanning
Arbeidsgruppen bruker samlebegrepet «fag og yrkesutdanning» for å inkludere yrkesutdanning og opplæring på alle nivåer i utdanningssystemet, inkludert læring i arbeidslivet. Samlebegrepet omfatter yrkesfag, yrkesopplæring og fagopplæring som er i bruk i dagligtale og for å betegne avgrensete deler av feltet.
Cedefop definerer i sin begrepsdefinisjon fag og yrkesutdanning (vocational education and training) som:
Learning which aims to acquire knowledge, know-how, information, values, skills and competences – either job-specific or transversal – required in specific occupations or more broadly on the labour market.
VET covers initial vocational education and training, continuing vocational education and training at secondary, post-secondary and (vocational and professional) higher levels; it plays an increasing role in retraining and upskilling adults;
VET can take place in a broad range of – formal and non-formal – settings and – public or private – sectors.
Utdanning
Fellesbetegnelse for intendert læring av ferdigheter og kunnskaper. Læring i grunnskole, videregående skole, fagskole, høyskole og universitet.
Videregående opplæring
Videregående opplæring bygger på grunnskolen og kvalifiserer til arbeidsliv eller videre studier.
Høyere yrkesfaglig utdanning
Yrkesrettet utdanning som går over et halvt til to år. Gir fagskolestudentene den praktiske kompetansen de trenger for å kunne fungere i et yrke fra første arbeidsdag. Høyere yrkesfaglig utdanning er en viktig tilbyder av videreutdanninger for arbeidstakere som trenger påfyll av kompetanse.
Etter- og videreutdanning
Fellesbetegnelse på opplæring, kurs og studier tatt for å øke kompetansen i arbeidslivet eller for å forbedre karrieremuligheter. Etterutdanning gir ikke studiepoeng, videreutdanning gir studiepoeng. Utdanningene er fleksible.
Instruktør
Instruktøren driver den daglige opplæringen i arbeidssituasjonen og har ansvaret for å følge opp lærlingen i det daglige arbeidet.
Faglig leder
Den faglige lederen har totalansvaret for opplæring av lærlingen i bedriften/virksomheten.
Prøvenemnd
Prøvenemnd er et offentlig oppnevnt organ som utarbeider opplegg for og bedømmer fagprøver og svenneprøver. Nemndene oppnevnes av avdeling for fagopplæring i de ulike fylkene etter innspill fra arbeidslivet, arbeidsgiverne og arbeidstakerne.
Lærebedrift
En lærebedrift er en bedrift/virksomhet som er godkjent for å ta inn lærlinger. Bedrifter som kan tilby relevant opplæring i et fag, kan bli lærebedrift. Det er også mulig å ha lærlinger i flere fag samtidig.
Opplæringskontor
Opplæringskontorene er et samarbeid mellom bedrifter og virksomheter om inntak og opplæring av lærlinger.
Minikvalifikasjoner (micro-credentials)
Minikvalifikasjoner er små læringsenheter eller moduler, med en form for sertifisering og ofte med innslag av digitalisering.
Kvalifikasjon
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
En kvalifikasjon er resultatet (i form av et sertifikat, et diplom, en grad etc.) av en vurderingsprosess hvor en godkjent aktør bekrefter at en person har tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse målt mot en læreplan eller et sett av jobbkrav.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring gir oversikt over utdanningsnivåer i Norge og viser hvilket nivå kvalifikasjoner fra det norske utdanningssystemet er plasserte på i forhold til hverandre. Rammeverket er et bidrag for å stimulere til livslang læring og fremme mobilitet over landegrensene (Regjeringen.no). NKR beskriver læringsutbytte for norske utdanninger og hvilket kvalifikasjonsnivå man har etter fullført utdanning. Disse kvalifikasjonsnivåene brukes i hele EU/EØS og refererer til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF).
Læringsutbytte
Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte kan beskrives gjennom kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (slik som i NKR).
Realkompetanse
Yrkesfaglærer
Realkompetanse er kunnskap og ferdigheter du har skaffet deg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid eller fritidsaktiviteter (Utdanning.no). Realkompetansevurdering kan deles inn i fire faser: synliggjøring/identifisering, dokumentasjon, vurdering og formell anerkjennelse eller sertifisering av den enkeltes kunnskap, ferdigheter og kompetanse (Cedefop og European Commission 2023).
Hovedveien for å bli yrkesfaglærer er et fag- eller svennebrev, generell studiekompetanse, minst to års relevant arbeidserfaring og to års yrkesteori som grunnlag før praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag – eventuelt fag/svennebrev, generell studiekompetanse og en treårig yrkesfaglærerutdanning (bachelor).
Vedlegg 3Nasjonale oginternasjonale senter
Arbeidsgruppen har i to av sine møter (april og mai) invitert representanter fra relevante norske og internasjonale sentre til å dele kunnskaper og erfaringer. Mens det varierer i hvor stor grad disse sentrene retter seg mot fag- og yrkesutdanningsfeltet, har alle gitt viktige innsikter i organiseringen og styringen av et nasjonalt senter. Erfaringene danner utgangspunkt for drøftingene i kapittel 4-6.
Kompetansesenter for yrkesfag – OsloMet
Senteret er en integrert del av universitetet og skal utvikle yrkesfaglig kompetanse i et samspill mellom arbeidsliv, skole, læring og forskning. Visjonen er en framtidsrettet fag- og yrkesopplæring for ungdom og voksne. Senteret bygger på universitetets lange tradisjon knyttet til yrkespedagogikk og yrkesfaglærerutdanning.
Mål
Senteret skal fremme relevant fag- og yrkesopplæring i skole og arbeidsliv og understreker betydningen av å bygge på reelle arbeidsoppgaver med forankring i arbeidslivet. Dette forutsetter lærerutdanning av høy kvalitet, men må også basere seg på oppdatert forskning og utviklingsarbeid. Senteret tar utgangspunkt i at kompetanseutvikling skjer gjennom hele livet, og dette må ligge til grunn for utviklingen av tilbud til et arbeidsliv i rask endring.
Målgrupper og tematiske områder
Senteret har et nasjonalt nedslagsfelt, og målgrupper er skoler og utdanningsinstitusjoner, arbeidsliv, myndigheter, forskning og høyere utdanning. Senteret retter seg mot praktikere og beslutningstakere. Tematiske områder senteret jobber med, spenner fra yrkesutøvelse, fag- og yrkesopplæring, livslang læring, realkompetansevurdering, ledelse av utviklings- og endringsprosesser, medarbeiderdrevet innovasjon / innovasjon på arbeidsplassen, kjønn og mangfold til prosjektledelse og organisasjonsutvikling.
Ressursgrunnlaget
Senteret har ikke ekstern finansiering. Senteret driftes av instituttets midler og oppdragsinntekter.
Organisering og styring
Kompetansesenteret er en integrert del av OsloMets/instituttets virksomhet og har ikke noe eget styre.
Relevans for et nasjonalt senter for yrkesfag
OsloMet er en sentral nasjonal institusjon når det gjelder yrkespedagogikk og utdanning av yrkesfaglærere. OsloMet framstår også over tid som et av de viktigste nasjonale miljøene når det gjelder fag- og yrkesutdanningsforskning. Mens Kompetansesenteret for yrkesfag nødvendigvis vil spille en rolle i en framtidig styrking av forskningen innenfor feltet, er det i sin nåværende form ikke tilpasset kravene til et uavhengig senter hvor partene i arbeidslivet deltar aktivt i styringen.
Senter for yrkesfag ved Universitetet i Agder
Senteret skal i samarbeid med videregående skoler og lærebedrifter ta yrkesopplæringen i regionen til nye høyder og bidra til å knytte tettere bånd mellom universitetet, skoler og arbeidsliv. Senterets målsetting er å være et regionalt senter for yrkesfagene samt for utvikling av yrkesfaglig etter- og videreutdanning. I tillegg skal det bidra til økt kompetanse hos lærere som underviser i yrkesfaglige studieprogram og opplæringsansvarlige, instruktører, opplæringskontor, prøvenemnder og andre relevante aktører innenfor yrkesfagutdanningen gjennom å tilby faglig, pedagogisk og yrkesdidaktisk etter- og videreutdanning.
Målgrupper og tematiske områder
Senteret har et regionalt nedslagsfelt, og målgrupper omfatter videregående skoler, lærebedrifter, opplæringskontor, prøvenemnder, ungdomsskoler, næringssjefer, fylkeskommune og NAV. Tematiske områder er
innføring av nye læreplaner LK20, innføring av de tverrfaglige temaene teknologi i vgs, simuleringsprosjekt, YFF og praksisorientert yrkesfag (vgs og ungdomsskolen)
kompetanseutvikling til instruktører og faglige ledere, med særlig vekt på veilederrollen
lærling- og elevperspektiv er dagens ungdom, ungdom og sosiale medier, psykisk helse og ungdomskultur
kjønnsnøytral rekruttering til vgs – samarbeid med ungdomsskoler, vgs, NAV og lokalt næringsliv
gjennomføringsgrad og frafall i vgs
utvikling av yrkesdidaktisk kompetanse i eget senter og internt på UiA
Organisering og styring
Senteret ligger under Universitetet i Agder. Det er opprettet en styringsgruppe for å gjøre ressurser og aktiviteter så transparente som mulig. I styringsgruppen inngår fylkesutdanningssjefen, to rektorer og en fagforeningsrepresentant. Gruppen har to møter i semesteret hvor den går gjennom aktiviteter og bruk av ressurser.
Ressursgrunnlaget
Budsjett
finansiert over statsbudsjettet – 4,2 millioner kroner årlig
støtte fra fylket
faglig og økonomiske støtte fra UiA (professor 2 + strategisk ph.d.)
betaling fra kommersielle samarbeidspartnere
Personell/ekspertise
full tilgang på vitenskapelige ansatte ved UiA
fagpersoner fra skoler, opplæringskontor og lærebedrifter
samarbeid med andre universitets- og fagmiljøer
Relevans for et nasjonalt senter for yrkesfag
Senter for yrkesfag er en regional aktør som arbeider for å øke kompetansen hos lærere, faglige ledere, instruktører, opplæringskontor og prøvenemnder. Med utgangspunkt i bevilgninger over statsbudsjettet har senteret gradvis utvidet sin aktivitet gjennom tilleggsbevilgninger fra fylkeskommunen. Senteret kombinere aktiv deltakelse i regionalt utviklingsarbeid og systematisk innhenting av erfaringer og kunnskaper. Som integrert del av UiA, også med ansvar for intern kompetanseoppbygging, mangler senteret den uavhengigheten og partsinvolveringen som et nasjonalt senter er avhengig av.
Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger
Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger er et nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning for barnehager og skoler. Senteret jobber med forskning og utviklingsarbeid, utdanning og utadrettet virksomhet (oppdrag).
Målsetting og målgrupper
Senteret skal
bidra til at barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap
bidra til kompetanseutvikling og kvalitet i læringsmiljøet for barnehagebarn, elever, lærlinger og voksne
rette arbeidet mot målgrupper som lærerutdanningene, skole- og barnehageeiere, ledere og ansatte i barnehager og skoler, PP-tjenesten og mobbeombud
bidra til at barnehager og skoler får økt kompetanse til å tolke og operasjonalisere rammeplanen og læreplanverket
ved behov også være rådgiver for nasjonale utdanningsmyndigheter innenfor læringsmiljø og atferdsforskning
støtte andre institusjoner og særlig lærerutdanningene i deres arbeid med kompetanseutvikling i skolene og barnehagene
drive forskningsformidling og praksisnær aktivitet og bistand basert på relevant forskning
Ressursgrunnlaget
Senteret har en kombinasjon av grunnbevilgning fra Kunnskapsdepartementet (24 millioner kroner), ekstern finansiering (54 millioner) gjennom eksempelvis nasjonale tilskuddsordninger og Erasmus+. Senteret har totalt 112 ansatte, hvorav 14 er ansatt i administrasjonen.
Organisering og styring
Senteret ligger til UiS og har siden 2018 hatt et senterråd. Senterrådet gir senterleder råd i saker om strategiske planer på senterets fagområde, senterets studietilbud og områder for satsing på forskning, innovasjon og formidling.
Relevans for et nasjonalt senter for yrkesfag
Læringsmiljøsenteret er en viktig nasjonal aktør for læringsmiljø og atferdsforskning. Senteret har i tillegg en rekke andre aktiviteter og tilbud, som egne studietilbud, bidrag i studieprogram, oppdrag fra eksterne og forvaltning av nasjonale tilskuddsordninger for kompetanseutvikling. Senteret er i dag i liten grad orientert mot fag- og yrkesutdanningene.
Kunnskapssenter for utdanning, UiS
Senteret er et nasjonalt forskningssenter som har som mål å øke kvaliteten i hele utdanningssektoren, fra barnehage til høyere utdanning.
Målsetting
Senteret skal forske på eksisterende forskning ved å gjennomføre systematiske kunnskapsoppsummeringer for utdanningssektoren. Senteret skal også arbeide systematisk med å videreutvikle sjangeren kunnskapsoversikt. KSU skal dessuten bidra til økt kompetanse på sammenstilling og oppsummering av forskningsresultater i samarbeid med norske forskere og internasjonale aktører på feltet.
Målgrupper
Senterets brukere og primære målgrupper er praktikere, forskere, studenter og beslutningstakere i hele utdanningssektoren. For å nå ut nasjonalt vil KSU vektlegge ulike, digitale formidlingsformer og ressurser.
Organisering og styring
Vertsinstitusjonen UiS har vedtatt å organisere KSU under Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. Senteret har et eget styre som oppnevnes av fakultetsstyret. KSU rapporterer årlig til Kunnskapsdepartementet (KD) om sin virksomhet.
Ressursgrunnlag
Senteret har bevilgning fra KD (13 millioner kroner).
Relevans for et nasjonalt senter for yrkesfag
Senteret er en nasjonal aktør innen utdanningsforskning og dekker i utgangspunktet hele sektoren. , men har i begrenset grad rettet søkelyset mot fag- og yrkesutdanningene. Senteret kan være til inspirasjon for den foreslåtte modellen «et nasjonalt dokumentasjonssenter».
Statens arbeidsmiljøinstitutt – STAMI
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet innen arbeidsmiljø og arbeidshelse, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).
Målsetting
STAMI skal frambringe, foredle og formidle kunnskap om arbeid og helse. Kjerneoppgaven er forskning. For å være en troverdig kunnskapsleverandør for alle deler av samfunnet er det viktig at STAMI utfører partsnøytral forskning.
Målgrupper og tematiske områder
STAMI har et nasjonalt nedslagsfelt og er et sektorinstitutt, med sektoransvar for arbeidsmiljø- og helseområdet i norsk arbeidsliv. STAMI formidler kunnskap til beslutningstakere og til andre fagmiljøer på arbeidslivsfeltet, som hovedsammenslutninger og bedriftshelsetjenester.
Instituttet kommuniserer i økende grad direkte med ledere, mellomledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte i norske virksomheter. Senteret jobber med arbeidsmiljø og arbeidshelse, herunder med å
skape ny kunnskap
ha oversikt over kunnskap som finnes internasjonalt på arbeidsmiljøfeltet
overvåke og avdekke utviklingstrekk i det norske arbeidslivet
gjøre kunnskap om risiko kjent i norsk arbeidsliv, med mål om at kunnskapen skal tas i bruk i arbeidslivet
bidra til kunnskapsbasert myndighetsutøvelse – med hele det norske arbeidslivet som målgruppe
virksomheter, rammesettere, beslutningstakere og forskningsmiljøer
Organisering og styring
STAMI er et forskningsinstitutt under AID, med et fagråd som ledes av direktøren med representanter fra hovedorganisasjonene, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.
Ressursgrunnlaget
STAMI har en høy grunnfinansiering over statsbudsjettet (163 millioner kroner årlig) for å kunne være levere partsnøytral forskning og for å sikre langsiktighet. STAMI har 130 ansatte (2023).
Relevans for et nasjonalt senter for yrkesfag
STAMI er en solid nasjonal aktør innen sitt felt, og instituttet framstår som en troverdig kunnskapsleverandør. Avgjørende faktorer er høy grunnfinansiering over statsbudsjettet. Dette gjør det mulig å levere partsnøytral forskning og sikrer langsiktighet i arbeidet. Begge punkter er, etter arbeidsgruppens oppfatning, avgjørende i et nasjonalt senter for yrkesfag.
Senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning
Senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning er en pilotordning som går over en fireårsperiode, med oppstart i 2022. Det overordnede målet med senterordningen er å heve statusen til høyere yrkesfaglig utdanning og stimulere til utvikling av fremragende kvalitet i utdanningene. Senterordningen skal gi fremragende fagskoler ressurser til å jobbe langsiktig med kvalitetsutvikling og innovasjon i høyere yrkesfaglig utdanning. Ordningen skal også stimulere til økt samarbeid mellom fagskoler og mellom ulike utdanningsnivåer, og til styrket samarbeid med arbeidslivet.
Målsetting
Visjon: Senteret skal være en spydspiss for nyskapende utdanninger, gjennom engasjerende læring og samarbeid.
Ambisjon: Senteret skal utvikle, prøve ut og formidle kompetanse om god undervisningspraksis som bidrar til aktiv læring, simulering og praksisnær opplæring i høyere yrkesutdanning som imøtekommer studentenes behov for læring og samarbeid og samfunnets behov for kompetanse og omstilling, gjennom å utvikle og legge til rette for gode samarbeidsformer med arbeidslivet.
Mål:
utvikle nyskapende og aktive læringsformer
utvikle eksisterende utdanninger gjennom å overføre kunnskap om og prøve ut aktive læringsformer, samarbeidslæring og simulering
utvikle nyskapende samarbeidsmodeller med arbeidslivet
prøve ut samarbeidsmodeller gjennom å utvikle nyskapende utdanningstilbud i sektorer som bidrar til regional og nasjonal vekst og omstilling
bidra til kvalitetsutvikling og synlighet i hele fagskolesektoren som regional, nasjonal og internasjonal læringsarena
Målgrupper og geografisk nedslagsfelt
Senteret baserer seg på formål med SFY-satsingen og de store transformasjonene som samfunnet står i, med hensyn til demografi, energi og maritimt, bærekraft og digitalisering. Målgrupper vil derfor være aktører/agenter innen de definerte fem dimensjoner der vi vil utvikle tiltak og program:
pedagogikk/yrkesdidaktikk
helse og oppvekst
energi og maritimt
bærekraft
digitalisering
Senteret arbeider mot ulike målgrupper for å nå disse målene:
samarbeidende fagskoler (Trøndelag, Agder og Nord)
internasjonale aktører
Katapult (wearekatapult.eu)
Senteret ønsker å arbeide rettet mot mulige søkere, som utgjør en sammensatt målgruppe da enkelte vil komme rett fra videregående skole, mens andre har vært aktive i arbeidslivet over lengre tid. Senteret ønsker også å nå ut til befolkningen i sin helhet, særlig med tiltak for omdømmebygging og synlighet. En siste målgruppe er internasjonale aktører som kan bidra til økt synlighet og bedre internasjonalt samarbeid. Her vil eksisterende og nye prosjektpartnere utgjøre en viktig nettverksressurs.
Tematiske områder
Senteret har arbeidet med å få på plass personalressurser som til sammen utgjør et team med bredt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag og tilknytning innen satsingsområdene yrkesdidaktikk, helse/oppvekst, bærekraft, energi/maritimt og digitalisering.
Arbeidsmetoder
kunnskaps- og kompetanseinnhenting/-oppbygging
kunnskaps- og kompetanseformidling/-deling gjennom intern deling og samhandling, tverrfaglige arbeidsgrupper
etablering av og bidra til konferanser / seminarer / informasjons- og rådslagningsmøter
pådriver- og tilretteleggerrolle sammen med interne fagmiljø
samarbeid om etablering av nye utdanninger og nye relasjoner
knopskytingsprosjekt og internasjonalisering
Da senteret fremdeles er i etableringsfasen, er planlegging og samarbeid de mest aktuelle arbeidsmetodene. Senteret har begynt planleggingen av ulike av tiltak for å heve kvaliteten i utdanningen og vil arbeide med faglig og pedagogisk utvikling. Aktuelle arbeidsmetoder er kartlegging av dagens praksis gjennom identifisering og dybdeintervju av nøkkelpersoner og administrering av spørreskjema for å nå større målgrupper. Et sentralt spørsmål kartleggingen vil forsøke å besvare, er «hva kjennetegner kvalitet i yrkesfaglig utdanning?» Ved å belyse den nevnte problemstillingen ønsker senteret å samtidig styrke kunnskapsgrunnlaget innen yrkesdidaktikk. Vi vil også innhente informasjon om hvordan studentene selv mener de best kan medvirke og bidra i utviklingsarbeidet. Denne informasjonen vil være svært nyttig i arbeidet med å utvikle nyskapende og aktive læringsformer.
Ressursgrunnlaget
Budsjett: Det årlige budsjett er på 3,75 millioner kroner (tildeling fra HK-dir + egenbidrag).
Personell/ekspertise: Vi har allokert 350 prosent stillingsressurs i senteret. Dette fordeles mellom senterleder (50 prosent), prosjektkoordinator (100 prosent) og 200 prosent ressurs fordelt mellom fem ansatte, der én gir merkantil støtte / kommunikasjon og fire er involvert i andre faglige oppgaver som faglærer og/eller prosjektleder.
Styring
Senteret inngår som en faglig enhet under rektor ved Fagskolen Rogaland og ledes av en senterleder som også er avdelingsleder for utvikling, kvalitet og IT.
Senterleder rapporterer til rektor og inngår i ledergruppen.
Prosjektkoordinator gir lederstøtte og koordinerer teamet som jobber innenfor de ulike satsingsområdene.
Styret får jevnlig orientering om status for arbeidet.
Relevans for et nasjonalt senter for yrkesfag
Senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning er i etableringsfasen. Finansiering gjennom tildeling fra HK-dir er i første omgang begrenset til en fireårsperiode. Det gjenstår å se hva resultatene av denne ordningen blir når senteret har fått virke over en periode.
delta i internasjonalt samarbeid innen yrkesutdanning
påta seg ytterligere administrative oppgaver for å fremme yrkesopplæring
Tematiske områder
Forskningen i BIBB
fokuserer på relevante temaer knyttet til praksis og politikk
støtter service og rådgivning
er tverrfaglig
er basert på anerkjente forskningsstandarder og
er kunnskapsgrunnlag for rådgivning til myndighetene
Forskningen skal bidra til å
tydeliggjøre det grunnleggende i yrkesutdanningen
overvåke den nasjonale, europeiske og internasjonale utviklingen
identifisere krav til innhold og mål
forberede videreutvikling med hensyn til endrede økonomiske, sosiale og tekniske krav
fremme instrumenter og prosedyrer for formidling, samt kunnskaps- og teknologioverføring
Arbeidsmetoder
BIBB organiserer egen forskning, oppdragsforskning og tredjepartsfinansiert forskning.
Ressursgrunnlaget
Budsjettet er på 324 millioner euro. Av dette er 53 millioner euro til personalkostnader og administrative kostnader og ca. 271 millioner euro til ulike programmer. BIBB har rundt 800 ansatte i administrasjonsstillinger, ansatte i prosjektstillinger og fast ansatte forskere.
Kilde: BIBB
Styring
BIBB styres av partene i arbeidslivet sammen med representanter fra føderalt så vel som fra delstatsnivå (se sammensetning under).
Kilde BIBB
Relevans for et nasjonalt senter for yrkesfag
BiBBs nasjonale nedslagsfelt, og mål med forskningen kan være til inspirasjon i utvikling av et nasjonalt senter for yrkesfag. BiBB har forskningsprogam, som gir langsiktighet i arbeidet, i tillegg til bestillingsforskning. Arbeidsgruppen understreker viktigheten av kontinuitet og langsiktighet i utvikling av yrkesutdanning, og BiBB kan i så måte fungere som en modell for et nasjonalt senter for yrkesfag. BIBB har også en klar nasjonal (føderal) innretning og arbeider systematisk sammen med og i forhold til delstatene. Dette er en rolle som er relevant også i Norge og i forhold til det fylkeskommunale nivået.
Nationalt Center for Erhvervspædagogik (NCE)
NCE ble etablert i 2008 i regi av den danske Professionshøjskole-lovgivningen. Senteret ble i 2022 styrket med et Center for Viden om Erhvervsuddannelse (CEVEU)
Målsetting
Senteret har fire aktivitetsområder:
undervisning på den erhvervspædagogiske læreruddannelse (DEP)
kurs og konsulentarbeid i forbindelse med de danske erhvervsskoler
forskning (anvendelsesorienteret i henh. til Frascati-manualen)
deltakelse i internasjonale nettverk (NordYrk, ReferNet mfl.)
Målgrupper og geografisk nedslagsfelt
skoler
erhvervsskolelærere og -ledere
Senteret har et nasjonalt nedslagsfelt.
Tematiske områder
erhvervsutdanning og pedagogikk
prosessfasilitering
prosjektledelse
opplæring
rådgivning
Arbeidsmetoder
Senteret arbeider med prosjekter som kvalifiserer og styrker kunnskap som har relevans for erhvervsutdanningene og for sektoren. Resultatene brukes blant annet i undervisning og opplæring, i tillegg til utvikling av politikk.
Ressursgrunnlaget
NCEs ressursgrunnlag består av en del statlig finansiering, søkbare midler og inntekt gjennom bestillinger fra eksterne.
diplomutdanning og en statlig finansiering knyttet til denne aktiviteten
FoU-arbeid – basert på søkbare midler (ca. 9000 søkbare fond i Danmark)
inntektsdrevet virksomhet (IDV) – eksempelvis bestilling fra skole eller faglig utvalg som ønsker en analyse av grønn omstilling.
NCE har 18 ansatte, hvorav 50 prosent har doktorgrad.
Styring
NCE styres hovedsakelig gjennom budsjettmål, fastsatt av NCE ledelsen. NCE har noen føringer fra myndighetene, som forpliktelsen til å drive diplomutdanning.
Relevans i forhold til et nasjonalt senter for yrkesfag
Senteret har et nasjonalt nedslagsfelt med fokus på skoler og yrkesfaglærere og ledere. Senteret har fire aktivitetsområdet, som inkluderer undervisning, kurs, forskning og deltakelse i internasjonale nettverk. Senteret kan tjene som modell i utviklingen av et nasjonalt senter for yrkesfag, spesielt med tanke på forskningsdelen av aktivitetene.
European Center for Development of Vocational Training (Cedefop)
Cedefop ble etablert i 1975 (som et av EUs første byråer) med ansvar for å fremme, utvikle og implementere europeisk yrkesutdanningspolitikk. Cedefop ble i utgangspunktet lagt til Berlin, men ble flyttet til Thessaloniki i Hellas i 1994.
Målsetting
Den reviderte målsettingen fra 2019 understreker at Cedefop skal fremme en felles europeisk politikk knyttet til kvalifikasjoner og kompetanse, men med særlig fokus på yrkesutdanningene. Dette innebærer at senteret skal samle og dokumentere kunnskap innenfor feltet, støtte utviklingen av forskningsbasert kunnskap og fremme deling av kunnskaper og erfaringer mellom aktører på alle nivåer. Senteret har helt fra starten i 1975 arbeidet i skjæringspunktet mellom utdanningssystem og arbeidsliv og pekt på arbeidslivslæring som en forutsetning for feltet. Dette har i senere år også gitt seg utslag i et tydeligere søkelys på utfordringene knyttet til livslang læring. Senteret har også investert betydelig i utviklingen av kompetansekartlegging (skills intelligence).
Målgrupper
Cedefop skal ifølge mandatet arbeide tett sammen med Europakommisjonen, Rådet for Den europeiske union, EU-parlamentet, de enkelte medlemsstatene i EU og partene i arbeidslivet.
Tematiske områder
Cedefops tematiske ansvar er listet i ti punkter
å analysere og sammenligne trender når det gjelder utviklingen av yrkesutdanningssystemene
å analysere arbeidslivets kompetansebehov
å analysere utviklingen av kvalifikasjoner og kvalifikasjonssystemer, og særlig hvordan disse fremmer mobilitet og livslang læring
å analysere utviklingen av systemer for realkompetansedokumentasjon og -vurdering
å initiere og å drive forskning på relevante temaer
å etablere fora for utveksling av kunnskap og erfaring mellom aktører på alle nivåer, inklusive partene i arbeidslivet
å støtte implementeringen av politikk med grunnlag i forskning
å spre kunnskap for å øke forståelsen av yrkesutdanningenes rolle og betydning
å utvikle verktøy og datasett som kan hjelpe aktørene innenfor feltet
å arbeide rettet mot relevante internasjonale aktører
Ressurser
Cedefop har i dag litt over 100 årsverk, men har anledning til å styrke dette gjennom bruken av nasjonale, utsendte eksperter fra de ulike medlemsstatene og gjennom utstrakt bruk av eksterne forskningsmiljøer innenfor avgrensede prosjekter. Cedefop har i tillegg inngått avtaler med Island og Norge (sistnevnte «betaler» sitt bidrag til senteret gjennom utsending av nasjonale eksperter).
Styring
Cedefops styre er sammensatt av representanter fra Europakommisjonen, fra medlemsstatene og fra partene i arbeidslivet. Cedefops budsjett og årsrapporter må godkjennes av Europaparlamentet.
Relevans for et nasjonalt senter for yrkesfag
Med unntak av den europeiske innretningen på senterets arbeid kan Cedefop på flere måter tjene som modell for et nasjonalt senter for yrkesfag. Cedefop
arbeider i skjæringspunktet mellom utdanningssystemet og arbeidslivet
arbeider uavhengig og langsiktig med utgangspunkt i arbeidsplaner vedtatt av eget styre
er forankret i trepartssamarbeidet
arbeider ut fra en bred forståelse av begrepet yrkesutdanning
har et ansvar for å fremme så vel som å drive forskning innenfor feltet, i tillegg til å samle og dele kunnskap
Et nasjonalt senter vil måtte forholde seg til flertallet av disse punktene. Spørsmålet, slik det er stilt i kapittel 6, er hva slags egen forskning og utvikling et nasjonalt senter skal drive, og hva slags aktiv rådgivning som forventes.
Vedlegg 4Økonomiske konsekvenser av vedtatte tiltak
Ny opplæringslov og implementering av tiltak fra fullføringsreformen
I Prop. 57 L (2022–2023) Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregående opplæringa (opplæringslova) anslås det at foreslåtte endringer i loven vil ha en kostnad på nær 800 millioner kroner. Dette er i hovedsak økte kostnader i fylkeskommunene. I tillegg vil det komme økte behov for utdanningsstøtte fra Lånekassen. I meldingen heter det: «Mange av dei foreslåtte tiltaka som har meirkostnader for fylkeskommunane, er forslag som vart varsla i Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Dette gjeld særleg forslaga om å utvide retten til vidaregåande opplæring slik at retten gjeld fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, og å innføre ein rett til yrkesfaglegrekvalifisering i vidaregåande opplæring. Det er lagt til rette for finansiering av desse forslaga, som har ein samla kostnad for fylkeskommunane som er utrekna til om lag 550 millionar kroner, med øyremerktetilskot under Kunnskapsdepartementet i 2023-budsjettet. […] Proposisjonen inneheld andre lovforslag som skal bidra til auka fullføring av vidaregåande opplæring og som det vart løyvd midlar til i 2023-budsjettet over rammetilskotet til kommunesektoren med halvårseffekt. Det gjeld (med heilårseffekt i parentes): utvida øvre aldersgrense for målgruppa for oppfølgingstenestafrå 21 til 24 år (17 millionar kroner), tilgang til rådgiving for dei som har læretid i bedrift (30–45 millionar kroner), plikt for kommunane og fylkeskommunane til å sørge for rådgiving for vaksne i grunnopplæringa (25 millionar kroner), rett til forsterka norskopplæring for vaksne i vidaregåande opplæring (15 millionar kroner), plikt for kommunane og fylkeskommunane til å gi ein trygg og god overgang frågrunnskulen til vidaregåande opplæring (20 millionar kroner).
Stortingsmeldingen Utsyn over kompetansebehovet i Norge
I Utsynsmeldingen understrekes det at flere av tiltakene vil kunne ha vesentlige budsjettkonsekvenser, og at disse vil behandles i ordinære budsjettprosesser. Samtidig understrekes det at tiltak i stor grad handler om å utnytte eksisterende ressurser bedre gjennom omprioriteringer og omstillinger. Dette gjelder blant annet for dimensjoneringen av høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Det partssammensatte utvalget som utreder forslag til en kompetansereform, skal levere sin rapport høsten 2024, og utredningen vil omfatte økonomiske og administrative konsekvenser.
Nye fagskolelov og forskrift
I forslag til ny lov og forskrift som er på høring høsten 2023, pekes det på at der forslag vil gi økonomiske og administrative konsekvenser, vil dette måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
