Bakgrunn
Barn har mistet livet etter at det offentlige har påtatt seg ansvaret for dem. Tjenestene de fikk var ikke alltid forsvarlige. Denne vonde erkjennelsen lå til grunn da regjeringen i juni 2022 oppnevnte Barnevernsinstitusjonsutvalget. Utvalget hadde som mandat å vurdere hvilke oppgaver, rammer og omfang fremtidens institusjonsbarnevern skal ha, og alternative måter å organisere det samlede tilbudet ut ifra barnas behov. Utvalget ble også bedt om å vurdere ansvarsfordelingen mellom barnevernet og andre sektorer for tilbudet til barn med store og sammensatte behov. Utvalget samarbeidet tett med et eget ungdomsutvalg og et profesjonsråd.
Utvalget leverte sin utredning, NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen – barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit, i oktober 2023. Utredningen er et helhetlig forslag til fremtidens institusjonsbarnevern. Utvalget la særlig vekt på at barna skal få være i ro, oppleve normalitet og få tilgang til nødvendig helsehjelp. Et samlet utvalg foreslo 50 tiltak for å styrke tilbudet til barn og unge på institusjon.
Forslagene omfatter blant annet:
- tverrfaglig kartlegging av behov og ressurser for alle barn som skal flytte til institusjon
- ny og mer fleksibel innretning av institusjonsbarnevernet, som reduserer flytting og gir barna et tilbud i egen region
- helseteam tilknyttet alle barnevernsinstitusjoner, som skal følge opp barnas helsebehov og veilede de ansatte
- tiltak som bidrar til at helsetjenestene og kriminalomsorgen bedre kan ivareta sin del av ansvaret for barn med store og sammensatte behov
- styrking av kommunale botiltak og nytt kommunalt omsorgstiltak for barn som barnevernet har overtatt omsorgen for.
Høringen av NOU 2023: 24 viser at det er bred enighet om utfordringsbildet og den helhetlige retningen bak tiltakene som utvalget foreslår. Høringsinstansene gir støtte til et mindre differensiert institusjonstilbud hvor tilbudet i større grad tilpasser seg det enkelte barns kartlagte behov og ressurser. Det er også klar støtte til å tydeliggjøre ansvar og forpliktelser mellom sektorer. Flere peker på at ungdomsutvalget har bidratt positivt ved å løfte frem unges stemmer i utredningen og at dette gir forslagene større tyngde og legitimitet. De økonomiske, administrative og personellmessige konsekvensene av forslagene er i varierende grad utredet.
Noen av forslagene er regjeringen allerede i gang med å iverksette, mens andre må utredes videre i samarbeid med de aktuelle departementene. Dette gjelder særlig forslag som innebærer endringer i ansvar og regelverk, og som har personellmessige konsekvenser. For forslag med økonomiske konsekvenser vil gjennomføring avhenge av vurdering i de ordinære budsjettprosessene.
Regjeringen har også igangsatt en områdegjennomgang av institusjonsområdet som skal bidra til mer effektiv ressursbruk. Bakgrunnen er blant annet at det over tid har vist seg utfordrende å innrette et statlig institusjonstilbud som både ivaretar barnas behov for tiltak når de oppstår og behovet for kostnadskontroll. Gjennomgangen skal ferdigstilles i løpet av 2024 og vil sammen med NOU 2023: 24 bli et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet.
Den brede støtten til utvalgets helhetlige forslag gir et godt grunnlag for videre arbeid. Med denne strategien vil regjeringen stake ut en felles politisk kurs for det langsiktige arbeidet med å gi god og samordnet hjelp til barna som trenger et institusjonstilbud. Regjeringen vil videre ta fatt i de viktigste utfordringene i kommunalt og statlig barnevern i kvalitetsreformen, som legges frem i form av en lovproposisjon med meldingsdel til Stortinget våren 2025. Kvalitetsreformen vil inneholde konkrete tiltak og lovforslag som er nødvendige for at barna skal få den hjelpen de trenger.
Denne strategien viser retningen og forteller hvor vi skal. Veien dit vil bli konkretisert i kvalitetsreformen.