Vårt felles ansvar – ny retning for barnevernets institusjonstilbud

Til innholdsfortegnelse

Mål 1: Flere barn som ikke kan bo hjemme skal kunne få hjelp i kommunal regi

«Da kom barnevernet og henta meg og sa ‘du skal til x by’. Da ble jeg ekstremt sinna og redd. Mange tanker gikk gjennom hodet mitt. Jeg hadde kjæreste og venner, alt ble snudd helt på hodet, var ikke hjemme på to måneder. Fikk så vidt se familien min.»

Gutt, 15 år. Hentet fra Barneombudets rapport «De tror vi er shitkids».

De fleste barn som ikke kan bo hjemme, vokser opp i fosterhjem. Regjeringen ønsker at det også i fremtiden skal være et stabilt og godt tilbud av fosterhjem til barn som av ulike grunner ikke kan bo i egen familie. Regjeringen vil våren 2024 legge frem en fosterhjemsmelding med forslag som skal bidra til en slik utvikling. Samtidig ser vi at for noen unge kan det beste tilbudet være noe annet enn fosterhjem eller institusjon. Kommunale botiltak kan være et godt alternativ for noen barn og unge som ikke kan eller bør bo hjemme, og der fosterhjem er prøvd eller ikke er et alternativ. Dette gjelder særlig ungdom på terskelen til selvstendighet, som ikke ønsker en ny familie og som heller ikke trenger et spesialisert institusjonstilbud. Kommunale botiltak er også et viktig ettervernstilbud for unge etter institusjonsopphold. Kommunene har et helhetlig ansvar for ordinære fosterhjem og kommunale botiltak.

Kommunale botiltak kan i dag gis som hjelpetiltak etter barnevernsloven. En del kommuner og interkommunale samarbeid har valgt å etablere slike botiltak, som i hovedsak tilbys unge over 18 år. Tilbudet er ikke særskilt regulert og det føres ikke tilsyn. Det er derfor stor variasjon i hva tiltakene tilbyr og hvordan de er innrettet. Det er også stor variasjon i tilgangen på kommunale botiltak, og ikke alle kommuner har forutsetning for å etablere tiltak av tilstrekkelig kvalitet.

Bedre tilgang på gode, kommunale botiltak kan føre til at færre barn blir boende for lenge hjemme med utilstrekkelig omsorg eller får mer inngripende tiltak enn nødvendig. Et kommunalt botiltak kan styrke barn og unges opplevelse av normalitet og gi en viktig nærhet til familie, skole og nettverk. Tjenestene som skal utgjøre lagene rundt barnet er i all hovedsak kommunale. For noen barn kan et kommunalt botiltak være et bedre alternativ enn fosterhjem og institusjon. Dette er ikke et mulig alternativ i dag for barn som barnevernet har omsorgen for.

Kommunene har ansvaret for å følge opp barna før, under og etter et institusjonsopphold. Flere og bedre kommunale botiltak vil kunne styrke ettervernet for barn som har bodd på institusjon, og hjelpe dem med overgangen fra institusjon til å kunne klare seg selv.

Derfor vil regjeringen se nærmere på bruk av kommunale botiltak, og vurdere tiltak som kan bidra til at flere barn kan få hjelp nærmere familie og nettverk. For noen kommuner kan det være hensiktsmessig å inngå interkommunalt samarbeid med nabokommuner om botiltak for unge. En viktig del av arbeidet vil være å vurdere hvilke barn og unge som kan få et godt tilpasset tilbud i et kommunalt botiltak.

For å få til dette på en trygg og god måte, er det behov for å få på plass en bedre regulering av kommunale botiltak som hjelpetiltak. I tråd med dette er det sendt på høring et forslag om et nytt, kommunalt forankret og frivillig botiltak med krav til døgnbemanning.

Regjeringen vil i samarbeid med kommunesektoren vurdere behovet for ulike typer botiltak.

Regjeringens arbeid skal legge til grunn at barna skal oppleve ro og normalitet.