Vårt felles ansvar – ny retning for barnevernets institusjonstilbud

Til innholdsfortegnelse

Mål 2: Barn som trenger det skal få et institusjonstilbud som gir dem ro og tilpasser seg deres behov og ressurser

«I løpet av tre år måtte jeg flytte til sammen 20 ganger mellom 15 forskjellige steder. Mange av flyttingene var fra akutt til akutt, fordi det ikke var ledig noe annet sted. Etter hvert levde jeg i konstant frykt for å bli flyttet.»

Fortalt til utvalget fra en ungdom. Hentet fra Boks 16.1 i NOU 2023: 24.

Dagens institusjonstilbud er organisert etter lovgrunnlaget (hjemmel) for barnas opphold, henholdsvis akutt, omsorg eller behandling. Innenfor disse tre kategoriene er tilbudet ytterligere differensiert i til sammen sju målgrupper. Det gjør at tilbudet er lite fleksibelt. Når barnas behov endrer seg, eller nye behov avdekkes, er resultatet for ofte at barnet må flytte. Bufetats egne institusjoner og de private institusjonene Bufetat har rammeavtale med er ikke godt nok tilpasset barna med de største og mest sammensatte behovene. Tilbudet til disse barna må derfor ofte anskaffes som kostbare enkeltkjøp fra private leverandører, der tilbudet bygges opp for det enkelte barn.

Mange barn på institusjon opplever altfor mange flyttinger, utrygge overganger og brudd i viktige relasjoner. Særlig barna med størst behov opplever gjentatte og uforutsigbare brudd som påfører barna store belastninger og ofte fører til forverring av utfordringene de strever med.

Kombinasjonen av sterk differensiering av tilbudet og forventning om høy kapasitetsutnyttelse gjør at det er få plasser i «riktig» målgruppe å tilby barnet og kommunen. Tilgangen til institusjonstilbud varierer mellom ulike deler av landet. Resultatet er at mange barn må flytte langt for å få et institusjonstilbud. Vi ser også at Bufetat i en del tilfeller ikke klarer å tilby institusjonsplass når kommunen ber om det. Det er særlig ved behov for akuttplasser og et tilrettelagt tilbud for barna med størst behov vi har sett brudd på bistandsplikten.

For å gi et tilpasset institusjonstilbud må vi kjenne barnas behov og ressurser. Det gjør vi ikke i tilstrekkelig grad i dag. Tverrfaglig helsekartlegging skal identifisere hjelpe- og helsebehovene hos barn som skal flytte ut av hjemmet, men er i dag tilgjengelig for svært få barn.

Derfor vil regjeringen utvikle mer fleksible institusjoner, som ivaretar barnas behov for ro, normalitet og individuell tilpasning. Som en del av dette vil vi blant annet vurdere, og utrede videre, forslaget i NOU 2023: 24 (se boks), med vekt på et mindre differensiert tilbud som kan møte barns ulike behov.

Regjeringen vil arbeide for at barnas behov kartlegges bedre og at barna selv får medvirke i utformingen av tilbudet. Det skal utredes om adgangen til inngrep utover omsorgsansvaret kan følge barnets individuelle behov, og ikke hjemmel for oppholdet som i dag. En viktig forutsetning for at barna får et individuelt tilpasset tilbud og muligheten til å være i ro er at de får den helsehjelpen de trenger. Dette omhandles i mål 4.

Det er et langsiktig mål for regjeringen at de fleste barn som trenger et institusjonstilbud kan bli boende i egen region.

Regjeringens arbeid skal legge til grunn at barn på institusjon skal oppleve forutsigbarhet og trygge relasjoner, og slippe unødvendige flyttinger.

Forslag til ny innretning i NOU 2023: 24

Barnevernsinstitusjonsutvalget foreslår at innretningen av institusjonstilbudet endres fra dagens sju målgrupper til tre institusjonstyper: akutt og utredning, omsorg og utviklingsstøtte, og et forsterket tilbud for barn som trenger mer. Forslaget innebærer økt fleksibilitet og rom for individuell tilpasning gjennom noe større enheter med flere avdelinger i geografisk nærhet. Dette beskrives som en organisatorisk «tun-modell». Enhetene skal også legge til rette for at barn kan få et tilbud alene når det er til barnets beste. Institusjonene skal slik kunne tilpasse seg endringer i barnas behov, slik at barna kan være i ro.

Valg av institusjon og institusjonstype skal gjøres på bakgrunn av en tverrfaglig kartlegging som omfatter behov for helsehjelp, oppfølging av skolegang og inngrep utover omsorgsansvaret. Dette i motsetning til dagens system hvor valg av institusjonstype og adgang til innskrenkninger følger hjemmel for oppholdet (akutt, omsorg eller behandling).

Hver institusjon skal ha tilknyttet et helseteam fra spesialisthelsetjenesten med ansvar for kartlegging og behandling av barn på institusjonen samt veiledning av de ansatte.