Meld. St. 25 (2023–2024)

Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2023, eksportkontroll og internasjonalt ikkje-spreiingssamarbeid

Til innhaldsliste

3 Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tenester og teknologi m.v. [eksportkontrollloven]

Dette er ei uformell omsetjing av lovteksten til nynorsk.

Dato

LOV-1987-12-18-93

Departement

Utanriksdepartementet

Sist endra

LOV2016052714 frå 01.01.2017

Iverksetjing

18.12.1987

Korttittel

Eksportkontrollloven – ekspktrl

Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tenester og teknologi m.v. [eksportkontrollloven]

Lovens tittel endra ved lov 22 juni 1990 nr. 35.

§ 1. Kongen kan bestemme at varer og teknologi som kan ha noko å seie for andre lands utvikling, produksjon eller bruk av produkt til militært bruk eller som direkte kan tene til å utvikle eit lands militære evne, og dessutan varer og teknologi som kan nyttast til å utøve terrorhandlingar, jf. straffeloven § 131, ikkje må utførast frå norsk tollområde utan særskilt løyve. Det kan òg setjast forbod mot at det utan særskilt løyve vert ytt tenester som nemnt i første punktum. Det kan setjast vilkår for løyva.

Kongen kan likeså setje forbod mot at personar som bur eller har tilhaldsstad i Noreg og norske verksemder, stiftingar og samanslutningar utan særskilt løyve driv handel med, formidlar eller på annan måte hjelper ved sal av våpen og militært materiell frå eit framandt land til eit anna. Tilsvarsande gjeld for strategiske varer og teknologi som er nærmare angitt i forskrift.

Loven gjeld for Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan gi forskrift om lovas verkeområde for dei norske bilanda.

Kongen gjev nærmare forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven.

Endra ved lovar 22 juni 1990 nr. 35, 17 juni 2005 nr. 56 (ikr. 1. juli 2005 iflg. vert reidd. 17 juni 2005 nr. 632), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 16 april 2021 nr. 18 (ikr. 16 april 2021 iflg. res. 16 april 2021 nr. 1182).

§ 2. Alle pliktar å gje departementet den hjelpa og dei opplysningane som trengst for å kontrollere at føresegnene i loven eller i forskriftene gitt i medhald av han vert følgde.

Til dette føremålet kan departementet gjennomføre inspeksjon og krevje innsyn i registrerte rekneskapsopplysningar, rekneskapmateriale, forretningspapir og andre dokument som kan ha noko å seie. Departementet kan gjennomføre kontrollen sjølv eller la utnemnde sakkunnige gjere det. I samband med kontrollen skal departementet få tilgang til kontor og verksemdslokale og naudsynt hjelp og rettleiing. Klage etter forvaltningslovens §§ 14 og 15 har ikkje utsetjande verknad med mindre underinstansen eller klageinstansen fastset det.

Pliktene etter første og anna ledd gjeld utan hinder av lovfesta teieplikt.

Med dei unntaka som følgjer av føresegnene framfor, har alle teieplikter om det dei får kunnskap om etter denne loven. Teieplikta er likevel ikkje til hinder for

  • 1. at opplysninga vert nytta for å oppnå det føremålet dei er gitt eller innhenta for, m.a. kan dei nyttast i samband med saksførebuing, avgjerd, gjennomføring av avgjerda, oppfølging og kontroll,

  • 2. at opplysningane er tilgjengelege for andre tenestemenn innan organet eller etaten i den utstrekningen som trengst for eit føremålstenleg arbeids- og arkivordning, m.a. til bruk av rettleiing i andre saker,

  • 3. at forvaltningsorganet gjev andre forvaltningsorgan opplysningar om eit føretaks samband med organet og om avgjerder som er trufne når det er naudsynt for å fremje oppgåvene til givarorganet etter denne loven,

  • 4. at forvaltningsorganet melder eller gjev opplysningar om lovbrot til påtalemakta eller vedkommande kontrollstyresmakt, når det finst ønskjeleg av allmenne omsyn eller forfølging av lovbrotet har naturleg samanheng med oppgåvene til givarorganet,

  • 5. at forvaltningsorganet gjev eit anna forvaltningsorgan opplysningar (samordning) som føresett i lov om Oppgåveregisteret.

Departementet kan vidare bestemme at offentlege organ som har med fastsetjinga av formues- og inntektsskatt og kontrollen med meirverdiavgifta å gjere, skal få tilgang til å gjere seg kjend med dei opplysningane som er gjeve etter denne loven.

Forvaltningslovens §§ 13 til 13 e gjeld ikkje.

Endra ved lover 6 juni 1997 nr. 35 (ikr. 1 nov 1997), 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27. mai 2016 nr. 531), 18 juni 2021 nr. 127 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18. juni 2021 nr. 2026.

§ 3. Departementet kan krevje beslag i rekneskapmateriale m.v. som nemnt i § 2 andre ledd. Er det grunn til å tru at det finst slikt materiale, og gjev forholda elles grunn til det, kan departementet krevje ransaking av kontorlokale og alle andre stadar som ikkje er privat heim.

Krav om ransaking eller beslag skal rettast til politiet. Om den vidare handsaminga av kravet gjeld reglane i straffeprosessloven så langt dei passar. Den kravet vert retta mot skal ha partsrettar etter straffeprosessloven og i den grad det er naudsynt for verksemda, tilgang til det beslaglagde. Han vert likevel ikkje av den grunn å rekne som sikta for ei straffbar handling. Straffeprosesslovens § 204 gjeld tilsvarande. Retten avgjer utan omsyn til § 212 første ledd i straffeprosessloven kva dokument mm. som retten skal sjå igjennom.

Endra ved lov 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999).

§ 4. Når departementet krev ransaking eller beslag for å få opplysningar om eit forhold som vedkommande er sikta eller tiltalt for, skal kravet handsamast i særskild sak etter reglane i § 3 andre ledd. Det same gjeld når departementet krev å få sjå dokument mm. som ligg hjå retten eller påtalemakta utan at det er avgjort om dei kan nyttast i straffesaka. Viss retten godtek kravet frå departementet, kan han setje som vilkår at opplysningane ikkje skal nyttast i samband med etterforskinga i straffesaka før det er endeleg avgjort om påtalemakta kan nytte dei i denne saka. Får påtalemakta ikkje medhald i kravet sitt, kan departementet ikkje gje opplysningane eller dokumenta vidare til påtalemakta med mindre det er lovleg etter dei reglane som elles gjeld teieplikta deira ved straffbare handlingar.

§ 5. Dersom forholdet ikkje vert ramma av strengare straffebod, straffast med bøter eller med fengsel inntil fem år eller med begge deler den som:

  • 1. utfører varer, teknologi eller tenester i strid med denne loven eller forskrift som er gjeve i medhald av ho, eller

  • 2. bryt noko vilkår som er sett i medhald av denne loven, eller

  • 3. munnleg eller skriftleg gjev feilaktige opplysningar om forhold som har noko å seie for tilgangen til å utføre varer, teknologi eller tenester når det skjer

    • a. i erklæring gjeve til bruk for offentleg styresmakt eller nokon som handlar på vegner av offentleg styresmakt, på grunn av utførsel eller søknad om løyve til utførsel,

    • b. i erklæring som skal setje ein annan i stand til å gje slik erklæring som er nemnd under punkt a, eller

  • 4. på annan måte bryt føresegner som er gitt i eller i medhald av denne loven.

Aktlaust regelbrot som nemnt i første ledd, vert straffa med bøter eller fengsel inntil to år.

Endra ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

§ 6. (Oppheva ved lov 20 juli 1991 nr. 66.)

§ 7. Departementet kan påleggje eit føretak eller ein person som ikkje oppfyller opplysningsplikta si etter § 2 ei dagleg, løpande mulkt, inntil opplysningsplikta er oppfylt.

Storleiken på tvangsmulkta vert fastset under omsyn til kor viktig det er at pålegget vert gjennomført.

Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen gjev nærmare forskrifter om fastsetjing, berekning og ettergjeving av tvangsmulkt.

Endra ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

§ 8. Loven trer i kraft straks. Forskrifter om kontroll av strategisk eksport gjeve i medhald av Mellombels lov av 13. desember 1946 nr. 30 om utførsleforbod gjeld inntil vidare.

Loven kjem ikkje til bruk på løyve som er gjeve før loven trer i kraft. Tenesteytingar og meddeling av teknologi osb. etter iverksetjinga i loven krev likevel løyve etter denne loven sjølv om dei knyt seg til tidlegare løyver.

Til forsida