6 Utanriksdepartementets oppgåver og nasjonalt samarbeid om eksportkontroll

Utanriksdepartementets oppgåver som styresmakt for den strategiske eksportkontrollen i Noreg omfattar politikkutvikling og regelverksutvikling. Norsk politikk og styresmaktsutøving må til ei kvar tid tilpassast det nasjonale, regionale og globale tryggingsbiletet. Utanriksdepartementets oppgåver inkluderer utvikling av norsk eksportkontrollpolitikk, å fremje norske interesser i eit omfattande multilateralt samarbeid, rettleiing og informasjonsverksemd overfor forsvarsindustrien, næringslivet og akademia, rapportering om eksport i den årlege meldinga til Stortinget, og handheving av eksportkontroll- og sanksjonsregelverket. Ei av hovudoppgåve er den vesentlege forvaltningsoppgåva knytt til handsaming av søknadar om eksportlisensar. Departementet er i tillegg ansvarleg for gjennomføring av folkerettsleg bindande sanksjonsregimer vedtekne i Tryggingsrådet i FN og for restriktive tiltak frå EU som Noreg har slutta seg til.

For Utanriksdepartementet medfører det samansette og dynamiske tryggingsbiletet ein auke i talet på lisenssøknadar, og vurderingane har vorte stadig meir komplekse. Organiseringa og dimensjoneringa av eksportkontrollarbeidet har måtta tilpasse seg desse utfordringane. Dette førte til at regjeringa i 2023 vedtok å etablere eit eige direktorat for å vareta den operative eksportkontrollen på ein best mogleg måte. Skipinga av Direktoratet for eksportkontroll og sanksjonar (DEKSA) er omtalt i kapittel 3 til meldinga.

Ved skipinga av DEKSA vil regjeringa sikre at eksportkontrollarbeidet er dimensjonert rett og har naudsynt kompetanse, tilstrekkelege ressursar og organisering for å kunne vareta oppgåvene på eit område med stor saksmengd og betydning for norske utanriks- og tryggingspolitiske interesser, og dessutan for næringslivet og kunnskapssektoren.

Forstørr bilete

Foto: Ingeborg Gloppen Johnsen /Utanriksdepartementet

Utøving av forvaltningsoppgåvene, særleg lisensarbeidet, er avhengig av spesialisert og teknisk ekspertise og tilstrekkelege ressursar for å sikre at norske verksemder får lisenssøknadene sine handsama på ein trygg og tidsmessig måte. Dette handlar både om norsk omdømme som teknologileverandør og om konkurransefortrinn. Det er eit mål at søknadar og informasjonsbehov frå verksemder og akademia vert handsama effektivt og kompetent, og i tråd med Stortingets føresetnader og dei internasjonale pliktene våre. Det er avgjerande å sikre juridisk-, tryggingspolitisk-, eksportkontrollfagleg og teknisk kompetanse og dessutan solide og oppdaterte regelverk. Utanriksdepartementet samarbeider tett med partane i det nasjonale arbeidet om eksportkontroll. I kapittel 6.2. i meldinga vert det gjort nærmare greie for samarbeidet.

Ei prioritert oppgåve for Utanriksdepartementet er informasjonsverksemd overfor næringslivet og akademia. Det vert lagt stor vekt på å sikre tilgjengelegheita til departementet og nær kontakt med eksportverksemdene og kunnskapssektoren om både konkrete eksportsaker og for rettleiing om eksportkontrollregelverket. God og jamleg kontakt trengst for at departementet skal få naudsynt oversikt over norske teknologimiljø, norsk teknologiutvikling og viktige næringsinteresser. Både eit kompetent styresmaktsapparat, og ei absolutt teieplikt om konkrete saker, er avgjerande.

Foto: Utanriksdepartementet

Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene med strategisk eksportkontroll vart lagd fram i februar 2021. Utanriksdepartementet følgjer opp arbeidet med tiltak i samsvar med tilrådingane frå undersøkinga, m.a. gjennomgang av eldre landklareringar, styrkt systematikk for kvalitetssikring av lisensvilkår, full revisjon av rutinar og dessutan styrkt dokumentasjon av vurderingar i sakshandsaminga. Meld. St. 14 (2021–2022) gjer greie for bruken og vidareutvikling av søknads- og sakshandsamingssystemet E-lisens. Det vart gjort grundig greie for Utanriksdepartementets oppgåver i Meld. St. 8 (2015–2016).

6.1 Utanriksdepartementets kontroll med eksport av fleirbruksvarer

Fleirbruksvarer er varer som opphavleg er utvikla for sivil bruk, men som kan ha viktige militære bruksmåtar, til dømes i aktivitetar knytt til masseøydeleggingsvåpen og leveringsmidlar for slike våpen.

Kontrollen med eksport av fleirbruksvarer bidreg til å hindre spreiing av masseøydeleggingsvåpen og leveringsmidlar for slike våpen. Gjennom nasjonal gjennomføring av kontrollen, støttar Noreg òg opp under internasjonale ikkje-spreiingsinstrument. Somme land jobbar med å skaffe seg avansert teknologi og kunnskap gjennom fordekte metodar for å utvikle og styrkje den militære kapasiteten sin. Fleire land og regionar representerer ei utfordring når det gjeld eksport av norske fleirbruksvarer og sensitiv teknologi. Dette er òg noko EOS-tenestene skildrar i sine årlege, ugraderte trussel- og risikovurderingar.

Fleirbruksvarer er skildra i lista til eksportkontrollforskriftas vedlegg II (Liste II). Lista består av fleirbruksvarelistene som er forhandla fram i dei internasjonale eksportkontrollregima som Noreg er medlem av, og som EU har samanstilt til ei felles og brukarvennleg liste.

Innanfor eksportkontrollregima, deltek norske styresmakter i løpande forhandlingar innanfor tekniske ekspertgrupper om nye teknologiar og oppdatering av kontrolllistene. EUs fleirbrukvaresliste, og dimed den norske Liste II, vert oppdatert i tråd med endringane som er vedtekne i dei ulike regima.

Innenfor eksportkontrollregima vert det utveksla informasjon om spreiingstrendar og anskaffingsforsøk, framveksande teknologiar, og dessutan relevante nasjonale avslag på lisenssøknadar. Dette er informasjon som skal takast omsyn til i lisensvurderingane til dei einskilde medlemslanda. Dersom eit land har delt informasjon om eit lisensavslag er det ein føresetnad at andre medlemsland avslår tilsvarande lisenssøknadar til den same mottakaren. «No undercut»-prinsippet skal bidra til å førebyggje leveransar til bruk i aktivitetar knytt til masseøydeleggingsvåpen, og hindre kommersiell undergraving mellom verksemder i medlemslanda.

Å kontrollere eksporten av fleirbruksvarer er eit omfattande arbeid. Handsaminga av lisenssøknadar krev samansett kompetanse og grundige risikovurderingar. Det er ikkje mogleg å gje same føreseielegheit om høve til å få lisens for fleirbruksvarer som ved eksport av forsvarsmateriell då sistnemnte baserer seg på nasjonal sikkerheitspolitikk og er underlagt nasjonalt skjønn. Handsaming av søknadar om eksport av fleirbruksvarer kan i mange tilfelle ta lengre tid enn handsaming av søknadar som gjeld forsvarsmateriell då kontrollen inneber andre risikovurderingar og behov for innhenting av informasjon.

Departementet strever etter å ha rask sakshandsaming, effektiv kommunikasjon med søkjar i prosessen, og tydeleg praksis. Legitim handel skal ikkje hindrast unødig. Dersom det vert vurdert i ein lisenssøknad at det aktuelle salet berre er for sivil sluttbruk, skal lisens innvilgast.

Kontroll med digital overvakingsteknologi står høgt på dagsorden internasjonalt. Noreg deltek aktivt i dette arbeidet. Fleire overvakingsteknologiar er allereie omfatta av kontrolllistene. I tillegg ser Noreg hen til EUs arbeid med kontroll av ikkje-listeført overvakingsutstyr i samband med vårt eige arbeid. Noreg har slutta seg til eit amerikansk initiativ om ein åtferdskodeks knytt til å styrkje kontroll med overvakingsteknologiar av omsynet til demokrati og førebyggje brot på menneskerettar. Kodeksen vart annonsert 30. mars 2023 med tilslutning av Noreg og 20 andre statar.

6.2 Det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll

Det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll består av eit tett operativt samarbeid mellom Utanriksdepartementet, PST, Tolletaten og Etterretningstenesta. PST er gjennom politiloven ansvarleg for å førebyggje og etterforske brot på eksportkontrollregelverket. Tolletaten er ansvarleg for vare- og dokumentkontroll ved eksport. Etterretningstenesta har gjennom etterretningstenesteloven lovpålagde oppgåver knytt til eksportkontroll og ikkje-spreiing. Saman gjev partane i det nasjonale samarbeidet viktig avgjerdsstøtte til kontrollen med eksport av forsvarsmateriell og fleirbruksvarer, både i einskildsaker og for situasjonsforståing knytt til aktørar, hendingar og spreiingstrendar.

Departementet trekkjer ved behov på ekspertise frå Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) og Direktoratet for strålevern og atomtryggleik (DSA).

Riksrevisjonens rapport frå 2021 påpeikar at det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll og ikkje-spreiing er godt, men at det er naudsynt å styrkje informasjonsutvekslinga mellom partane. Utanriksdepartementet held fram med å leggje stor vekt på arbeidet med å styrkje og vidareutvikle det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll. Stort sakstilfang og kompleksitet i vurderingane som må gjennomførast understrekar behovet for eit tett samarbeid med PST, Tolletaten og Etterretningstenesta, og eit strategisk samarbeid med dei ansvarlege departementa. Etatane samarbeider med departementet om utvalde saker i Operativ eksportkontrollgruppe (OEG) der føremålet er å gje departementet avgjerdsstøtte.

Partane opplever samarbeidet som godt og effektivt, og understrekar at det er viktig at OEG har eit breitt mandat for høve til å møte komplekse informasjonsbehov og følgje utvikling på eksportkontrollfeltet, til dømes knytt til framveksande teknologiar og ei styrking av rettleiingsfunksjonar overfor næringsliv og akademia.

Det er naudsynt at alle dei involverte nasjonale aktørane prioriterer arbeidet med eksportkontroll, og at desse har tilstrekkelege ressursar og kompetanse for å kunne støtte opp om ein ansvarleg eksportkontroll og førebyggje spreiing av masseøydeleggingsvåpen, og at regelverket som regulerer arbeidet er oppdatert.

Fleire norske verksemder utviklar eller produserer strategiske varer og teknologi som er etterspurd av land det er knytt bekymring til med tanke på mogleg utvikling av masseøydeleggingsvåpen, eller til andre uønskte militære føremål. PST og Etterretningstenestas opne trusselvurderingar slår fast at norske verksemder vert utsette for fordekte anskaffingsforsøk. Det er ei viktig oppgåve for styresmaktene å bidra til auka vaktsemd blant norske verksemder. Det nasjonale samarbeidet speler ei avgjerande rolle for å sikre ei ansvarleg gjennomføring av kontrolloppgåvene, og dessutan etterleving av Noregs internasjonale forpliktingar på området. I denne samanhengen er det naudsynt at PST, Tolletaten, Etterretningstenesta, FFI og DSA deltek i relevante ekspertmøte i det internasjonale eksportkontrollsamarbeidet.