Endringer i lover og forskrifter fra 1. juli 2024

1. juli trer en rekke endringer i lover og forskrifter i kraft. På denne siden finner du en oversikt over noen av de viktigste regelendringene.

Endringene sortert på ansvarlig departement:

Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (rammer for overtredelsesgebyr)

Arbeidstilsynet kan i dag ilegge overtredelsesgebyr på inntil 1,8 millioner kroner (15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. Fra 1. juli 2024 øker den øvre grensen til 50 G, dvs. til i overkant av 6,2 millioner kroner. Alternativt skal Arbeidstilsynet kunne gi gebyr på inntil 4 prosent av virksomhetens omsetning.

Endringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven – tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår

Lovendringene som trer i kraft 1. juli 2024 innebærer utvidede krav til den skriftlige arbeidsavtalen, blant annet at flere opplysninger skal tas inn i avtalen og et strengere krav til hvor tidlig avtalen skal foreligge. Det er også gjort endringer i reglene om varighet og bruk av prøvetid. Lovendringene innebærer også at dersom arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt ber om en ansettelsesform med mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår (for eksempel fast ansettelse eller heltid) skal arbeidsgiver gi et skriftlig og begrunnet svar innen én måned etter forespørselen. Lovvedtaket regulerer også hva som skal legges til grunn dersom opplysninger i arbeidsavtalen mangler. Står det ikke i avtalen at et arbeidsforhold er midlertidig, skal fast stilling legges til grunn, og er det ikke er opplyst om stillingsomfang, skal arbeidstakers påstand om dette legges til grunn. Dette gjelder likevel ikke dersom arbeidsgiver gjør noe annet overveiende sannsynlig.

Fastsettelse av forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for dykkeoperasjoner fra skip mv.

Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for dykkeoperasjoner fra skip mv. følger opp Stortingets lovvedtak om at all innaskjærs yrkesdykking skal omfattes av arbeidsmiljøloven. Forskriften sikrer at yrkesdykkere som overføres fra skipsarbeidsloven til arbeidsmiljøloven får videreført viktige rettigheter, og klargjør forholdet mellom arbeidsmiljøloven og skipssikkerhetsloven ved dykkeoperasjoner fra skip. Forskriften trer i kraft 1. juli 2024. Fra samme tidspunkt vil all innaskjærs yrkesdykking være regulert av arbeidsmiljøloven, med Arbeidstilsynet som tilsynsmyndighet.

Endringer i barnetrygdloven og videreføring av midlertidige lovendringer som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina

De midlertidige endringene i lovverket er videreført med enkelte endringer og et nytt midlertidig unntak i yrkestransportloven som skal bidra til at fordrevne fra Ukraina raskere kan ta arbeid som bussjåfører.

Det er vedtatt varige endringer i barnetrygdloven som i praksis innebærer at fordrevne fra Ukraina ikke lenger få etterbetalt barnetrygd for det første året de har bodd i Norge.

Endringene trer i kraft 1. juli 2024. De midlertidige endringen i lovverket oppheves 1. juli 2026.

Endringer i integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven (innstramminger)

Det er vedtatt endringer i integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven som har som formål å få det norske tjeneste- og ytelsesnivået nærmere nivåene i andre nordiske land, og dermed bidra til å utjevne ankomstene av fordrevne fra Ukraina mellom landene.

Endringen i integreringsloven og tannhelseloven trer i kraft 1. juli 2024. Endringen i folketrygdloven trer i kraft 1. oktober 2024.

Økte minstesatser

Minstesatsene for arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og kvalifiseringsstønad øker fra 1. juli 2024.

Minstesatsene for arbeidsavklaringspenger og deltakere i kvalifiseringsprogrammet økes med 0,041 ganger grunnbeløpet fra 1. juli 2024, dvs. cirka 5 000 kroner i året før skatt. Mottakere under 25 år vil fortsatt få 2/3 av den ordinære satsen.

Minstesatsene for uføretrygd økes med 0,049 ganger grunnbeløpet fra 1. juli 2024, dvs. cirka 6 000 kroner i året før skatt.

Uføretrygd - barnetillegg når barnet har egen inntekt

I dag faller barnetillegg til uføretrygd bort hvis barnet har inntekt som overstiger grunnbeløpet (pt. 124 028 kroner). Fra 1. juli 2024 oppheves denne regelen, slik at forsørgeren vil få barnetillegg uavhengig av barnets inntekt.

Endringer i trygderettsloven (rettens sammensetning, aktiv saksstyring og krav til kjennelser)

Endringene er en del av oppfølgingen av NOU 2023: 11 Raskt og riktig, og effektiviserer saksbehandlingen i Trygderetten.

Ny forskrift om behandling av personopplysninger i programmet Sammen på vei

Barne- og familiedepartementet har fastsatt ny forskrift om behandling av personopplysninger i programmet Sammen på vei, med ikrafttredelse 13. juni 2024.

Forskriften vil utgjøre nytt behandlingsgrunnlag for innsamlingen og behandlingen av personopplysninger i dette programmet, med hjemmel i lov 17. juni 2022 nr. 44 om forskriftshjemmel for behandling av personopplysninger for frivillige tiltak på barne-, oppvekst- og familieområdet § 3.

Endringer i folketrygdloven om retten til engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Fra 1. oktober 2024 endres engangsstønaden ved at det innføres et krav om forutgående medlemskap i folketrygden på 12 måneder for å ha rett på engangsstønad. Medlemskapet må opptjenes sammenhengende og umiddelbart før retten til engangsstønad inntrer.

Endringer i kontantstøtteloven om justering av kontantstøtteperioden

Fra 1. august 2024 endres kontantstøtteloven ved at kontantstøtte kan ytes til familier med barn fra 13 til og med 19 måneder (§§ 2, 8 og 10).

Endringen innebærer at de første syv månedene av dagens kontantstøtteperiode videreføres, men at støtten avvikles for de fire siste månedene.

Endringer i folketrygdloven om forlenging av foreldrepengeperioden ved 80 pst. dekning

Fra 1. juli 2024 endres foreldrepengeordningen ved at perioden for foreldrepenger ved 80 prosent dekning er økt fra 295 dager til 306 dager.

Endringen skal bidra til fleksibilitet for foreldre og bidra til at foreldre samlet får utbetalt tilnærmet like mye ved å velge 80 prosent dekning som ved 100 prosent dekning. Perioden for foreldrepenger ved 80 prosent dekning er også forlenget for foreldre som får tvillinger eller flerlinger.

Endringer i folketrygdloven (styrking av fedres rett til foreldrepenger) og innlemming i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1158 om balanse mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og omsorgspersoner og om oppheving av rådsdirektiv 2010/18/EU

Fra 2.  august 2024 utvides fedres og medmødres selvstendige rett til å ta ut foreldrepenger med to uker. Alle fedre, og medmødre, med egen opptjening til foreldrepenger, får etter endringen en utvidet selvstendig rett til å ta ut foreldrepenger i til sammen ti uker, selv om mor ikke er i jobb eller annen aktivitet.

Dette er en tilpasning i foreldrepengeordningen for å ivareta kravene i EU-direktivet om balanse mellom arbeidsliv og familieliv, i norsk rett. Etter direktivet skal far, eller medmor, ha en individuell rett til å ta ut to måneders betalt permisjon, i tillegg til ti dagers betalt permisjon i forbindelse med fødsel.

Direktivet ble delvis gjennomført fra 2. august 2022 med åtte uker betalt permisjon. Med endringen fra 2. august 2024 blir de resterende kravene i direktivet gjennomført i foreldrepengeordningen.

Endringer i barnetrygdloven

Som ett av flere tiltak som i sum kan bidra til å redusere ankomstene av fordrevne fra Ukraina til et mer bærekraftig nivå og mer på linje med våre naboland, oppheves fra 1. juli 2024 dagens bestemmelse i barnetrygdloven om etterbetaling av barnetrygd i opptil tre år.

Bestemmelsen erstattes av en ny regel om etterbetaling i opptil tre måneder, og et unntak om etterbetaling i opptil tre år i enkelte tilfeller, etter mønster av folketrygdloven.

Videre innføres en ny bestemmelse som presiserer når personer med midlertidig kollektiv beskyttelse tidligst kan anses som bosatt i Norge.

Regelen får anvendelse for de som har fått sin første midlertidige oppholdstillatelse fra og med 7. desember 2023, dvs. fra samme dato som regjeringen gjorde det kjent at det blir iverksatt tiltak med formål å blant annet bidra til et mer bærekraftig nivå på ankomstene, inkludert endringer i ordningen om etterbetaling av barnetrygd.

For at endringene ikke skal å komme i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97, vil det bli gitt overgangsregler for endringene i bosettingskravet, og også for endringene i etterbetalingsreglene.

Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot

Fra 1. juli 2024 endres satsene og sjablongene som legges til grunn ved offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag som følge av det årlige vedlikeholdet av satsene og sjablongene, basert på oppdatert statistikk og/eller regulering etter konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Forskrift om gjennomføring av bestemmelsene om inntektsprøving av forskott

Fra 1. juli 2024 endres satsene for bidragsforskott og inntektsgrensene for utbetaling av bidragsforskott som følge av det årlige vedlikeholdet av satsene og inntektsgrensene.

Forlengelse av midlertidige regler som følge av ankomster av fordrevne fra Ukraina

Midlertidige regler i barnevernsloven med forskrifter forlenges fra 1. juli 2024 til 1. juli 2026.

Endringer i prisopplysningsforskriften og forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr – strømtiltak

Parallelt med nye regler i energiloven kapittel 4 A om tiltak for et mer forbrukervennlig strømmarked fra 1. juli 2024, trer det samtidig i kraft endringer i prisopplysningsforskriften og forskriften om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Prisopplysningsforskriften endres slik at det ved markedsføring av strømavtaler skal opplyses dersom avtalen ikke følger spotpris time for time (§ 20 bokstav a). Ved endring av kraftavtaler skal det varsles om at forbrukeren har rett til å si opp kraftavtalen kostnadsfritt (§ 22).

Forskriften om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr endres slik at forskriften får anvendelse for de nye bestemmelsene i energiloven (§§ 1 og 3).

Forskrift om behandling av forbrukerklager i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget (forbrukerklageforskriften)

Fra 1. juli 2024 innføres det gebyr tilsvarende 0,2 rettsgebyr (kr 248) for å bringe en forbrukerklage inn for Forbrukertilsynet.

For å bringe saken videre inn for Forbrukerklageutvalget innføres det et gebyr på ett rettsgebyr (kr 1277). Regelendringene fremkommer av ny § 2a i forbrukerklageforskriften.

Forskrift om livsoppholdssatser ved gjeldsordning og utleggstrekk

Fra 1. juli endres satsene for livsopphold i samsvar med konsumprisindeksen.

Endringer i gravplassloven

To ny bestemmelser tar nå til å gjelde. Gravplassloven §§ 25 og 26 gjelder tjenesten Digital gravferdsmelding og hjemler forskrift om Digital gravferdsmelding som også tar til å gjelde nå. Samtidig blir flere av bestemmelsene i kapittel 4 i gravplassloven omnummerert.

Lov om omdanning av Opplysningsvesenets fond til aksjeselskap

Opplysningsvesenets fond skal omdannes til et aksjeselskap heleid av staten. Den nye loven skal i hovedsak regulere selve omdanningen fra statlige virksomhet til aksjeselskap.

Omdanningen gjennomføres med full selskaps- og kontraktsrettslig kontinuitet, noe som betyr at hele fondet sin virksomhet med eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres til og forvaltes uendret i det nye aksjeselskapet.    

Forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg

Barne- og familiedepartementet har fastsatt ny forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg med ikrafttredelse 23. juni 2024.

Forskriften følger opp Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg og Stortingets budsjettvedtak i Prop. 104 S (2023-2024) der Stortinget gjennom tilsagnsfullmakt samtykker til at Barne- og familiedepartementet kan pådra forpliktelser om tilskudd til Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg innenfor en samlet ramme på 10 milliarder kroner (i 2024-kroner) med årlige utbetalinger på inntil 500 millioner kroner i perioden 2024 til 2054.

Endringer i kravene til arbeidsavtale

Fra 1. juli 2024 gjelder nye regler i statsansatteloven og arbeidsmiljøloven. Formålet med reglene er å styrke arbeidstakernes rettigheter gjennom å fremme mer forutsigbare arbeidsvilkår og gi økt trygghet og klarhet for arbeidstakere.

Endringer i lov om elektroniske tillitstjenester (adgang til innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret)

Utstedere av elektroniske identitetsbevis kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven.


Fra 1. juli skal strømmarkedet bli mer oversiktlig og forbrukervennlig

Nye regler skal gjøre det lettere for forbrukere å orientere seg i strømmarkedet. Regjeringen har over lengre tid ryddet i strømmarkedet og tar nå ytterligere grep for å gjøre det enklere for forbrukere å inngå en god strømavtale. Forslag til endringer i energiloven og i flere forskrifter var på høring i vinter, og endringene i energiloven er vedtatt av Stortinget. De nye reglene trer i kraft 1. juli, og vil gjelde i tillegg til forbrukervernreglene og reglene om salg av strøm som ble vedtatt vinteren 2022. De nye lovbestemmelsene innebærer at:

  • Strømsalgsselskapene kan miste muligheten til å selge strøm dersom de ikke følger forbrukerreglene.
  • Dersom en kraftleverandør vil endre en inngått kraftavtale som gjør avtalen dårligere for kunden, kan kunden kostnadsfritt komme seg ut av avtalen i løpet av 30 dager etter at varsel er mottatt.
  • Det er innført strengere krav til informasjon til forbrukerne om bruddgebyr (gebyr for å si opp en avtale) i avtaler med bindingstid, både ved avtaleinngåelse og underveis i avtaleperioden.
  • Det innføres en «nedkjølingsperiode» på 24 timer ved salg av strømavtaler ved telefonsalg, dørsalg, standssalg og butikksalg.

Energidepartementet og Barne- og familiedepartementet har også fastsatt forskriftsendringer i forskrift om kraftomsetning og nettjenester, forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr og prisopplysningsforskriften i forlengelsen av lovendringene. Forskriftsendringene gjøres for å følge opp lovendringene og redusere tiden for forbrukerens forskuddsbetaling, samt for å pålegge kraftleverandøren å opplyse dersom strømavtalen ikke følger spotprisen time for time og regler for elektronisk dokumenterbart samtykke. Se omtalen i høringsnotatet av 3. november 2023. Forskriftsendringene vil tre i kraft 1. juli og 1. januar 2025. 

Lov- og forskriftsendringer som styrker forsyningssikkerheten for kraft

Stortinget har vedtatt regjeringens forslag til endringer i energiloven og vassdragsreguleringsloven som styrker forsyningssikkerheten innenfor vannkraften. Lovendringene med tilhørende endringer i underliggende forskrifter trer i kraft fra 1. juli 2024.

Formålet er å etablere virkemidler som samlet bidrar til å styrke forsyningssikkerheten i perioder med økt usikkerhet i energimarkedene og det norske kraftsystemet. Endringene må ses i sammenheng med ny kraftrasjoneringsforskrift utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat.

Bruken av de enkelte virkemidlene vil være situasjonsavhengig. Gradvis sterkere tiltak kan benyttes, dersom hensynet til forsyningssikkerheten tilsier det.

Forskrift om kraftomsetning og nettjenester vedrørende leveringsplikt for strøm

Den 1. desember 2022 ble det innført en midlertidig endring i prising av leveringspliktige kraftleveranser. Formålet var å legge til rette for at forbrukere med betalingsproblemer som er på leveringspliktig kraftleveranse, ikke blir sittende med høyere regninger enn nødvendig i en periode med høye strømpriser. Ordningen gjaldt frem til 1. juli 2024, men er nå gjort permanent.

Nettselskap er pålagt å levere strøm til sluttbrukere som ikke har en kraftleverandør, kjent som leveringspliktig kraftleveranse. Ordningen sikrer at sluttbrukere uten en kraftleverandør ikke mister strømmen, for eksempel ved flytting, i situasjoner der kraftleverandøren ikke lenger kan levere strøm eller når sluttbrukeren ikke betaler strømregningen og kraftleverandøren avslutter leveransen. Forskriftsendringene innebærer at påslaget settes til 5 øre per kWh eks. mva. de første seks ukene på leveringsplikt, for deretter å øke til 8 øre per kWh eks. mva. etter dette. Påslaget legges på spotprisen. 

 

Skatt

Endring i reglene om utflyttingsskatt for verdipapirfond

Skatteloven § 9-14 fjerde ledd bokstav b endres. Endringen gir skattefrihet for gevinst på aksjer i selskap utenfor EØS for verdipapirfond som inngår i skattefri fusjon etter skatteloven § 11-11 åttende ledd. Det vil heller ikke gis fradragsrett for tilsvarende tap. For andelseierne i verdipapirfondet gjøres ingen endringer i reglene.

Endringen gjelder fra 25. juni 2024.

Avgift

Endring i gjennomføringen av merverdiavgiftsfritak i henhold til forsvarsavtale med USA

Merverdiavgiftsloven § 6-13 og merverdiavgiftsforskriften § 6-13-1 endres. Endringene legger til rette for at merverdiavgiftsfritaket for offisielle anskaffelser til bruk for amerikanske militære styrker i større grad gis på anskaffelsestidspunktet og ikke som etterfølgende refusjon. Endringene bringer de norske reglene bedre i samsvar med artikkel XVI i tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid.

Endrede regler for tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift ved salg og omdisponering av personkjøretøy

Merverdiavgiftsloven § 9-6 endres. Endringen innebærer at beløpet som skal tilbakeføres ved videresalg eller omdisponering av personkjøretøy beregnes utfra verdi og ikke etter sjablong som i dag. Dette vil gi et mer nøytralt system, og reduserer faren for utilsiktet støtte gjennom merverdiavgiften.

Fritak i engangsavgiften for drosjer tilpasset transport av rullestolbrukere

Fritak i engangsavgiften for drosjer tilpasset transport av rullestolbrukere innføres. Endringen gjennomføres gjennom endring av Stortingets vedtak om avgifter på motorvogner mv. A. Engangsavgift § 8 og forskrift om engangsavgift på motorvogner §§ 4-5 og 4-6.

Endring av produktavgiften for fiskerinæringen

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke mellomlegget mellom 7,8 pst. og 11,0 pst. i trygdeavgiften på næringsinntekt, i tillegg til å dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for sykepenger for manntalsførte fiskere og utgifter til stønad til arbeidsløse i næringen. Prognosene for utbetalte dagpenger og sykepenger til fiskerne har gått opp sammenliknet med prognosene som ble laget ifm. Statsbudsjettet 2024. Derfor settes satsen for 2024 opp fra 1,9 pst. i første halvår til 2,0 pst. i andre halvår. 

Finansmarkedene mv.

Regler om verdipapirfinansieringstransaksjoner

Lovregler som gjennomfører forordning (EU) 2015/2365  (SFTR) ble vedtatt av Stortinget i juni 2024. Forordningen fastsetter regler om verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk av sikkerheter. Forordningens artikkel 33 inneholder overgangsregler. Utgangspunktet for disse overgangsreglene er tilpasset i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen, slik at bestemmelsene i forordningen får gradvis anvendelse etter at forordningen trer i kraft i norsk rett.

Lovreglene som gjennomfører forordningen i norsk rett trer i kraft 1. august 2024.

Endringer i forordning (EU) nr. 648/2012 (EMIR)

Lovregler som gjennomfører forordning (EU) 2019/834 (EMIR Refit) ble vedtatt av Stortinget i juni 2024. Hovedformålet med EMIR Refit er å forenkle lovgivningen og gjøre enkelte av de pliktene som følger av EMIR, mer proporsjonale. Endringene knytter seg til blant annet til klassifisering av motparter, clearingplikt og rapportering av derivattransaksjoner.

Lovreglene som gjennomfører forordningen i norsk rett trer i kraft 1. august 2024.

Regler for pilotordning for DLT-basert markedsinfrastruktur

Lovregler til gjennomføring i norsk rett av forordning (EU) 2022/858 om en pilotordning for markedsinfrastrukturer basert på desentralisert registerteknologi (DLT-forordningen) ble vedtatt av Stortinget i juni 2024. DLT-forordningen setter opp en midlertidig ordning som lar markedsinfrastrukturforetak, som verdipapirsentraler og handelsplasser i kategorien multilaterale handelsfasiliteter, utvikle og teste DLT-baserte forretningsmodeller i en begrenset periode.

Lovreglene som gjennomfører forordningen i norsk rett trer i kraft 1. august 2024.

Endringer i hvitvaskingsloven

Definisjonen av politisk eksponert person (PEP) i hvitvaskingsloven justeres noe, i tillegg til at det gis hjemmel til å fastsette en uttømmende liste over stillinger og verv som i Norge gir status som PEP. Det gjøres også en endring i reglene om rapporteringspliktiges adgang til å legge til grunn kundetiltak utført av tredjeparter, som antas ikke å ha praktiske konsekvenser.

Endringer i finansforetaksloven

Det gjøres endringer i finansforetaksloven, om egnethetsvurdering ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak. Kriteriene for egnethetsvurderingen justeres, slik at ordlyden ligger nærmere EØS-regelverket. Det tas også inn en bestemmelse om at tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak skal nektes dersom forholdet til nære forbindelser er av en slik art at det ikke kan gjennomføres et effektivt og betryggende tilsyn med finansforetaket.

Endring i kapitalkrav for lån med pant i landbrukseiendom

Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet vurdert bankenes eksponeringer mot næringslån med pant i landbrukseiendom, og kommet frem til at risikoen kan reduseres fra 100 pst. til 50 pst. for slike eksponeringer. Finansdepartementet fastsatte forskrift med endringen 27. juni, med ikrafttredelse 30. juni.

Endringer i CRR/CRD IV-forskriften (heretter CRR/CRD-forskriften)

Finansdepartementet har vedtatt nye forskriftsregler om de bankspesifikke tilleggskravene til kapital (pilar 2-krav) og om kapitalkravene for renterisiko utenfor handelsporteføljen. Disse nye forskriftsbestemmelsene fremgår av §§ 36a, 46 og 47 i CRR/CRD IV-forskriften. Forskriftens tittel er i tillegg vedtatt endret. 

Annet

Forsinkelsesrente og standardkompensasjon

Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for annet halvår 2024. Rentesatsen skal fortsatt være 12,5 prosent p.a.  Finansdepartementet har videre fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner til 460 kroner.

Lov om Statens fond i Tromsø

Stortinget har vedtatt lov om Statens fond i Tromsø. Formålet med etableringen av fondet er å bidra til å bygge kapitalforvaltningsmiljøer i Nord-Norge. Loven trer i kraft når Kongen bestemmer.

Endringar i forsvarslova for å forenkle og modernisere disiplinærregelverket

Lovendringane inneber mellom anna at fleire av føresegnene i dagens disiplinærlov blir flytta til forsvarslova. Dette bidreg til å samle regelverket om verneplikt og teneste i Forsvaret i ei felles lov. Arrest som refsingsmiddel blir fjerna i fred og i krigstid, dagens klageordning i disiplinærsaker blir forenkla, og det blir innført ein ny klagetilgang for den fornærma i disiplinærsaker. Vidare blir oppgåvene knytt til juridisk rådgjeving og kontroll med disiplinærsaker overført frå det tidlegare Generaladvokatembetet til Forsvaret.

Lovendringane trer i kraft 1. juli 2024. Samstundes opphevast lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet og forskrift 16. desember 1988 nr. 1033 om disiplinærreglementet for Forsvaret og militært arrestreglement, og ny forskrift om disiplinærordninga i Forsvaret trer i kraft.

Ny lov om militær politistyresmakt

Den nye lova om militær politistyresmakt fører i hovudsak vidare dagens ordning, med enkelte endringar. Lova samlar reglar som har vore spreidde i forskrifter, sedvane og instruksar, i ei lov. Reglane som definerer militære område, område like ved militære område og kven som har militær politistyresmakt blir klargjort i lova. Lova presiserer kva tiltak og handlingar som kan gjennomførast med militær politistyresmakt. Lova har som føremål å bidra til effektiv og naudsynt skjerming og vern av forsvarsevna i fredstid, samt sørgja for å halda oppe eit godt tryggingsnivå og førebyggja ulykker.

Lova trer i kraft 1. juli 2024. Samstundes opphevast lov 20. mai 1988 nr. 33 om politimyndighet i forsvaret og forskrift 26. november 1993 nr. 1299 om utøvelse av politimyndighet i det militære forsvar.

Fleire pasientgrupper får rett til tannhelsehjelp i den offentlege tannhelsetenesta

Regjeringa vil gradvis utvide ansvaret til den offentlege tannhelsetenesta. Det er derfor vedtatt å lovfeste retten til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlege tannhelsetenesta for fleire pasientgrupper. Dette gjeld for unge vaksne i alderen frå 21 til og med 24 år, personar med rusmiddelavhengigheit som mottar tenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b eller § 3-6 nr. 2 eller får LAR-behandling etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-16, samt innsette i fengsel i kriminalomsorga. I tillegg er det vedtatt å oppheve ei føresegn om prioritering av pasientar i tannhelsetenesta, for å klargjere kva som for den enkelte ligg i retten til tannhelsehjelp. Tannhelsehjelpa skal bli gitt delvis eller heilt utan vederlag, og det er gjort endringar i vederlagsforskrifta. Det er også gjort endring i forskrift om stønad til helsetenester mottatt i et annet EØS-land.

Rasjonering av legemiddel

Det blir gitt heimel for å innføre rasjonering av legemiddel i apotek og frå grossistar, samt forbod mot parallelleksport og rett til innsyn i grossistane sin lagerbehaldning. Det skjer etter endringar i legemiddelloven og apotekloven. Lovendringane oppdaterer også reglane om grossistverksemd.

Styrker overvåkinga av smittsame sjukdommar

MSIS-forskriftens liste over meldingspliktige sjukdommar gruppe A, blir frå 1. juli utvida til også å inkludere infeksjon med respiratorisk syncytialvirus (RSV) og leptospirose. I tillegg er det gjort ulike endringar i SYSVAK-forskriften og Medisinsk fødselsregisterforskriften. I SYSVAK-forskriften blir det mellom anna gjort ei endring i teieplikta for helsepersonell, slik at administrering av vaksiner blir forenkla med betre tilgang til pasienten sin vaksinasjonshistorikk.

Permanent rett til rekvirering av vaksiner

Den midlertidige retten for sjukepleiarar og farmasøytar til å rekvirere vaksiner i samsvar med vaksinasjonsprogram blir gjort permanent frå 1. juli 2024. Det skjer etter endring i forskrift 2. juni 2022 nr.977 om rekvirering og utlevering av legemidler m.m. Gjeldande rekvireringsrett opphøyr 1. juli 2024 og forskriftsendringa skal tre i kraft frå denne datoen.

Forbod mot karakteristisk aroma i e-sigarettar m.m.

Stortinget vedtok i november 2023 forbod mot karakteristisk aroma for e-sigarettar og e-væske, jf. tobakksskadelova ny § 32 a. Det same gjeld separate behaldarar av aromatilsetningar til bruk i e-sigarettar og for utstyr som blir nytta i samanheng med e-sigarettar eller e-væske, som gjer det mogeleg å endre lukta eller smaken deira. Forbodet vil gjelde frå og med 1. juli 2024 for e-sigarettar og e-væske både med og utan nikotin. Forbodet betyr at det blir forbode å innføre eller selje slike produkt med andre smakar enn tobakk. Bransjen har hatt ein seks månader lang overgangsperiode.

Forboda mot e-sigarettar med nikotin og vasspipetobakk blir forlengde til 2025

Forskrift 17. juni 2021 nr. 2131 om godkjenningsordning for nye tobakks- og nikotinprodukter § 7 inneheld ein overgangsperiode for forbod mot import og sal av e-sigarettar med nikotin og vasspipetobakk, som går ut 1. juli 2024. Overgangsperioden blei 10. juni 2024 forlengd til 1. juli 2025, som følge av at gjennomføringa av tobakksdirektiv 2014/40/EU er forsinka.

Endringar i matlova og kosmetikklova

Fleire endringar i matlova og kosmetikklova trer i kraft frå 1. juli 2024. For begge lovane inneber endringane at Mattilsynet får eit tydelegare rettsgrunnlag for å behandle personopplysningar, og ansvaret til Mattilsynet med å førebygge og oppklare sjukdom hjå menneske blir tydelegare. I matlova er det også gjort endringar for å gi rettsleg grunnlag for å stille ytterlegare krav til autorisasjon og vandelskontroll (§ 8) og for å sikre tydelege forskriftsheimlar for gjennomføring av dyrehelseforordninga (§§ 6, 7, 8, 19 og 23).

Endring i skuldkravet for føretak i legemiddelloven § 28 a

Endring i skuldkravet for føretak ved ilegging av lovbrotsgebyr etter legemiddelloven (§ 28 a), slik at det tilnærma objektive ansvaret for føretak blir forandra til eit krav om subjektiv skuld. Skuldkravet blir no det same for fysiske personar og føretak, og er i tråd med endringa i forvaltningsloven § 46 som tredde i kraft 1. juli 2022.

Gravide får tilbod om kikhostevaksine

Frå 2. mai 2024 får gravide tilbod om kikhostevaksine som ein del av barnevaksinasjonsprogrammet.  I forskrift som trådde i kraft 2. mai, blei det gjort endringar i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram, forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler m.m. og forskrift om kommunen sitt helsefremjande og førebyggande arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som var nødvendige for at gravide kan få kikhostevaksine som ein del av barnevaksinasjonsprogrammet.

Overgangsordning for rett til autorisasjon som paramedisinarar

I 2023 blei det innført ei autorisasjonsordning for paramedisinarar med krav om gjennomført bachelorutdanning i paramedisin. Innføringa av autorisasjonsordninga førte til at det oppsto eit skille mellom helsepersonellgruppa med bachelorgrad i paramedisin og andre helsepersonellgrupper med utdanning som gir særleg kompetanse knytt til akuttmedisinske tenester og lengre yrkeserfaring innan akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus. Regjeringa har vedtatt ei overgangsordning som i ei avgrensa periode gir ambulansearbeidarar og sjukepleiarar rett til autorisasjon som paramedisinarar, sjølv om dei ikkje har gjennomført bachelorutdanninga. Ordninga blei vedtatt i statsråd 25. juni og trådde i kraft samme dag.

Forsøk med primærhelseteam blir oppheva

Forskrift om forsøk med primærhelseteam, som var meint å vere midlertidig, blir oppheva frå 1. juli 2024. Som følge av avslutning av pilot og oppheving av forskrift om forsøk med primærhelseteam, blir også forskrift om egenandelstak § 2 nr. 2, forskrift om fastlegeordning i kommunene § 9a og forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege § 2 nr. 8 oppheva frå same dato.

 

Fra 21. juni får ansatte i kriminalomsorgen rett til full erstatning for skader som oppstår under pålagt organisert trening og øvelse

Erstatning skal utmåles som om skaden var en yrkesskade. Det gir de ansatte i kriminalomsorgen, inkludert aspiranter og ansatte ved KRUS (Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter), en erstatningsordning som er tilpasset kriminalomsorgens oppgaver.

Fra 1. juli kan kongen i statsråd kan gi midlertidig forskrift om at kommunene skal sørge for innkvarteringstilbud for asylsøkere – dersom det er nødvendig

Bruksrett til hus, leiligheter mv. der folk bor, samt hytter og fritidsboliger til privat bruk skal rekvireres. Den midlertidige hjemmelen skal oppheves 1. juli 2026.

Innstramninger i ordningen med kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina

Fra 1. juli kan ikke ukrainere som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse, men fått den tilbakekalt eller ikke forlenget, få innvilget kollektivbeskyttelse på nytt.

Straffereaksjoner for ungdom

Lovendringer, som trer i kraft i 1. september, skal forbedre de strafferettslige reaksjonene ‘ungdomsstraff’ og ‘ungdomsoppfølging’, og slik sett gi ungdom bedre og raskere straffereaksjoner. I tillegg innføres det en adgang for påtalemyndigheten å illegge barn mellom 15 og 18 år oppholdsforbud. Det er også vedtatt enkelte andre endringer i konfliktrådsloven, som trer i kraft fra samme tidspunkt.

Hensynet til barn tydeliggjøres i politiloven

At barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle politiets handlinger og avgjørelser som berører barn blir nå tydeliggjort i politiloven. Endringen trådte i kraft 7. juni.

Fra 1. juli skal flere utvisningssaker som berører barn behandles i nemndmøte

Forskriftsendringen innebærer at Utlendingsnemnda (UNE) i større grad skal behandle utvisningssaker i nemdnmøte, med deltakelse av lekfolk dersom saken gjelder en foreldre med barn i Norge.

Endring i sikkerhetsloven

Endringen i sikkerhetsloven § 11-4 trådte i kraft 14. juni 2024. Det betyr at det nå er straffansvar for overtredelse av forbud eller påbud fastsatt med hjemmel i sikkerhetsloven §§ 2-5 eller §§ 10-3. Formålet med endringen er å sikre at myndighetene i større utstrekning kan håndheve manglende etterlevelse og redusere risikoen for at skadevirkninger inntreffer før myndighetene får iverksatt nødvendige tiltak.

1. juli er det straffbart å bidra til skadelige påvirkningsoperasjoner på vegne av eller etter avtale med fremmed etterretning

Det blir straffbart å bidra på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, og som kan skade betydelige samfunnsinteresser.

Endringer i el-tilsynsloven § 12 trer i kraft 1. juli

Endringene innebærer at departementet gis hjemmel for å kunne gi forskrift om gebyr for behandling av saker om godkjenning og forhåndskontroll av yrkeskvalifikasjoner for yrker på elektroområdet. Bestemmelsen skal gi grunnlag for en finansieringsordning der kostnaden bæres av den som etterspør den aktuelle tjenesten.

Økning i rettshjelpssatsen

Fra 1. juli økes rettshjelpssatsen med 50 kroner, fra 1215 kroner til 1265 kroner. Rettshjelpssatsen er den betalingen advokater i rettshjelps- og straffesaker får for å representere klienter som har krav på juridisk bistand på statens regning.

Påtaleinstruksen endres 1. juli

1. juli juli blir påtaleinstruksen endret, som følge av at Generaladvokatembetet legges ned. Med nedleggelsen bortfaller den militære rettergangsordningen og ordningen med et særskilt militært rettsvesen. Framover vil militære straffesaker overføres til sivil påtalemyndighet.

1. juli settes gebyrene for behandling av forliksklager og forkynning av betalingsoppfordring opp

Endringene gjøres for at gebyret for disse tjenestene skal svare til selvkost. Gebyret for behandling av en sak i forliksrådet etter rettsgebyrloven endres fra 1,1 R til 1,54 R, og gebyret for forkynning av betalingsoppfordring etter rettsgebyrloven endres fra 0,4 R til 0,5 R. (Rettsgebyret (R) er et gebyr som danner utgangspunkt for utregning av betaling for visse offentlige tjenester)

Endringer i tvisteloven § 3-3 handler om hvem som kan være prosessfullmektig i sivile saker

Forskriftshjemmelen i tvisteloven vil nå gi rett til å opptre i rettergang for alle personer med utenlandsk advokatbevilling. Før omfattet det kun personer fra en annen EØS-stat.

Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder

Den nye loven gir myndighetene hjemmel til å stille krav til at produksjon og forbruk av produkter i hele livsløpet, og i et globalt perspektiv, utnytter ressurser bedre og blir mer bærekraftig i alle ledd. Produktene skal blant annet vare lengre, kunne repareres lettere og skape mindre avfall.

Forskrift om gebyr til statskassen for arbeid med kontroll etter produktkontrolloven, produktforskriften, leketøyforskriften og internkontrollforskriften (produktgebyrforskriften).

Forskriften innfører gebyr for kontroll som gjennomføres av Miljødirektoratet for å sikre at produktkontrolloven, produktforskriften, leketøyforskriften og internkontrollforskriften blir fulgt, og som ikke er finansiert gjennom andre gebyrordninger i dag. Forskriften sikrer kostnadsdekning for tilsyn med produkter hjemlet i produktkontrolloven, i likhet med andre områder Miljødirektoratet fører tilsyn med.

Forskrift om endring i forurensningsforskriften kapittel 39.

Forskriften innebærer en økning av gebyrsatser og innføring av egne satser for dokumenttilsyn. Forskriften gir kostnadsdekning for arbeidet med tillatelser og tilsyn hos Statsforvalteren og Miljødirektoratet. Gebyrøkningen skyldes at de faste kostnadene har økt på grunn av prisøkninger og at digitaliseringskostnader nå inkluderes.

Forskrift om forbud mot utslipp av kloakk fra fritidsbåter i Oslofjorden.

Tidligere var det tillatt å slippe ut kloakk i Oslofjorden så lenge man befant seg 300 meter fra land. Forskriften bestemmer at hele Oslofjorden vil være et forbudsområde mot kloakkutslipp fra fritidsbåter. Båtfører vil være ansvarlig for å overholde bestemmelsene i forskriften.

Endringer i avfallsforskriften om gebyrfinansiering av arbeid med søknad om eksport/import av avfall.

Nå kan arbeidet med import- og eksportsøknader gebyrfinansieres uavhengig av om det gis samtykke til forsendelsen eller ikke. Formålet er å sikre at gebyret i større grad skal reflektere Miljødirektoratets reelle ressursbruk.

Forskrift om tilskudd til Nasjonale turiststier

Endringene gjelder i hovedsak mindre justeringer som følge av oppdatert mal for tilskuddsregelverk. 

Forskrift om tilskudd til friluftslivsaktivitet

Endringene gjelder i hovedsak mindre justeringer som følge av oppdatert mal for tilskuddsregelverk. Det er videre tatt inn enkelte presiseringer i forskriften, bl.a. at tiltak som også finansieres ved egeninnsats eller egeninnsats blir prioritert for tilskudd.

Forskrift om tilskudd til tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder og områder vernet som friluftslivsområder etter markaloven

Endringene gjelder i hovedsak mindre justeringer som følge av oppdatert mal for tilskuddsregelverk. Det er videre tatt inn enkelte presiseringer i forskriften, bl.a. at tiltak som også finansieres ved egeninnsats eller egeninnsats blir prioritert for tilskudd.

Endringer i vallova (offentleggjering av valresultater og valdagsmålingar på valdagen)

Endringa lovfester regler om forbod mot å offentleggjere valdagsmålingar og mot å dele ut informasjon om valresultatet før klokka 21 på valdagen. I tillegg omfattar proposisjonen to mindre lovendringar som søkjer å rette opp inkurier i den nye vallova.

Endringar i lov om likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudslova)

Endringane presiserar ordlyden i diskrimineringsombodslova § 7 andre ledd slik at det kjem fram av føresegna at Diskrimineringsnemda ikkje skal handheva likestillings- og diskrimineringslovens forbod mot diskriminering, trakassering og seksuell trakassering i familieliv og andre reint personlege forhold. Endringane trer i kraft 1.7.2024.

Endringar i lov om likestilling og forbod mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringslova)

Endringane presiserar at arbeidstakarar som er omfatta av skipsarbeidslova, har same vern etter likestillings- og diskrimineringslova §§ 10 og 33 som arbeidstakarar som er omfatta av arbeidsmiljølova. Endringane trer i kraft 1.7.2024.

 

Ny opplæringslov og forskrift

Ny opplæringslov ble vedtatt i juni 2023 og forskrift til loven ble fastsatt 3. juni i år. Lov og forskrift trer i kraft 1. august. Den nye opplæringsloven innebærer historiske utvidelser av rettighetene til elevene. De får rett til videregående opplæring til de har fullført, rett til å bytte utdanningsprogram hvis de ombestemmer seg, og mulighet til å ta flere fagbrev. Ny lov tydeliggjør at elevens beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som gjelder elever. Utvidede rettigheter gjelder også for voksne som trenger opplæring.

Lov om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Stortinget vedtok 11. juni 2024 lov om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. Lovendringene gjelder fra 1. august 2024. Endringene innebærer at det innføres regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i opplæringsloven og privatskoleloven. Loven innebærer videre at det i opplæringsloven blir lovfestet et krav om relevant lærerutdanning i hovedregelen om ansettelse i lærerstilling. Lovendringene innebærer også at det tydeliggjøres i opplæringsloven og privatskoleloven at det kun er de som er ansatt i en lærerstilling som kan ha faglig ansvar for opplæringen.

Forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa

Ordningen med 12 timer gratis SFO i uka for elever på 1. og 2. trinn utvides til å også gjelde elever for på 3. trinn. Endringen ble fastsatt 13. mai, men vil tre i kraft 1. august sammen ny opplæringsforskrift.  

Forskrift om grunnskoleopplæring og videregående opplæring i Longyearbyen

21. juni 2024 fastsatte Kongen i statsråd ny forskrift om grunnskoleopplæring og videregående opplæring i Longyearbyen. Forskriften erstatter forskrift 17. juni 2022 om grunnskoleopplæring og videregående opplæring i Longyearbyen. Den nye forskriften tilpasser dagens forskrift til ny opplæringslov. og vil tre i kraft 1. august 2024.

Privatskoleloven og ny privatskoleforskrift

Flere av reglene i opplæringsloven gjelder også for skoler som er godkjent etter privatskoleloven. Samtidig med ny opplæringslov ble det derfor vedtatt endringer i privatskoleloven for å sikre nødvendig samsvar mellom lovene, i tillegg til enkelte andre mindre endringer. Av hensyn til sammenhengen mellom forskriftene, er det fastsatt en helt ny privatskoleforskrift som har fått samme struktur som den nye opplæringsforskriften. Endringene i loven og ny forskrift trer i kraft 1. august.

Endringer i privatskoleloven - ny tilskuddsmodell for private grunnskoler

Stortinget vedtok i juni 2024 endringer i privatskoleloven. Endringene er knyttet til innføringen av ny tilskuddsmodell for private grunnskoler. I tillegg er betegnelsen på godkjenningsgrunnlaget i § 2-1 andre ledd bokstav f endret fra «særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma» til «tilrettelagt opplæring for elevar med særskilte behov.» Lovendringene trer i kraft 1. juli 2024.

Endringer i økonomiforskrift til privatskoleloven

Kunnskapsdepartementet fastsatte 27. juni 2024 endringer i økonomiforskrift til privatskoleloven.  Forskriftsendringene gjelder innføringen av ny tilskuddsmodell for private grunnskoler, og trer i kraft 1. juli 2024.

Ny universitets- og høyskolelov

Stortinget vedtok 8. mars 2024 en ny universitets- og høyskolelov. Loven trer i kraft 1. august 2024. Den nye universitets- og høyskoleloven er oppdatert, tydeligere og bedre tilpasset særlige utfordringer i universitets- og høyskolesektoren. I den nye loven er det blant annet innstramminger i reglene om midlertidige ansettelser, en styrking av akademisk frihet og av norsk fagspråk og endringer i reglene om sensur og i reglene om nedleggelse av studiesteder.

Forskrift om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning

1. august 2024 trer ny forskrift i kraft som regulerer saksbehandlingen knyttet til både ordinær godkjenning av utenlandsk høyere utdanning og til godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter den såkalte UVD-ordningen (som gjelder for søkere «uten verifiserbar dokumentasjon»). Utenlandske helsefaglige utdanninger vil nå også kunne bli vurdert etter UVD-ordningen. Det gjelder for eksempel sykepleier-, jordmor- eller tannlegeutdanninger.

Endringer i barnehageloven

Alle åpne barnehager har fått unntak fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt. Videre er det lovfestet en hjemmel for at departementet kan gi forskrift om unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt i særlige tilfeller. Departementet har i forskrift fastsatt unntak for barnehager som drives av sokn i Den norske kirke. I tillegg er det lovfestet hvilke krav i barnehageloven som gjelder for barnehager som driver uten kommunalt tilskudd.

Endringer i fagskoleloven

Stortinget vedtok 31. mai 2024 endringer i fagskoleloven, og de fleste endringene trer i kraft. 1. august 2024.Endringene innebærer at fagskoler skal kunne få institusjonsakkreditering. Det er også fastsatt en hjemmel for å gjøre unntak fra fagskoleregelverket. Andre endringer er at en søkere til fagskoleutdanning kan i særskilte tilfeller få dispensasjon fra kravet om fullført og bestått videregående opplæring for opptak til fagskoleutdanning, det er lovfestet en generell rett til permisjon fra studier, og innført et forbud mot negative konsekvenser for studenter som varsler om kritikkverdige forhold ved fagskolen.

Endringer i viltloven og oppheving av lovvedtak om nybygging og nedbygging av myr

Fra 1. juli 2024 endres viltloven § 4 første ledd ved endret betegnelse på organ i viltforvaltningen. Fra samme tidspunkt oppheves lov 11. juni 2021 nr. 82 om endring i jordlova (oppheve forbudet mot nydyrking av myr).  

Endring av navn i forskrifter

I tråd med at Statsforvalteren i Oslo og Viken skifter navn fra 1. juli har Landbruks- og matdepartementet med virkning fra 1. juli 2024 endret navnet til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus i følgende forskrifter:

Endringer i brukthandellova

Brukthandellova innskrenke lovens virkeområde til å kun omfatte handelsvirksomhet med brukte og kasserte: varer av edelt metall, edelstener og perler, kulturgjenstander, kunstverk, samleobjekter, antikviteter og motorvogner. Det vil si at handel med alle andre brukte varer, som for eksempel klær, møbler og sportsutstyr ikke vil være underlagt regelverket lenger.

Endringer i registerregelverket

Endringene gjelder utlevering av fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, registering av enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret, endringer i foretaksnavneloven, og krav til stiftelsers navn. I tillegg er det endringer i allmennaksjelovens regler om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i noterte allmennselskaper.

Endringer i luftfartsloven

Fra 1. juli endres luftfartsloven. Endringene klargjør at droner er å regne som luftfartøy og tilpasser lovens bestemmelser til måten droner opereres på (førere på bakke, forsikringskrav, pliktmessig avhold, osv.). Endringen vil bli fulgt opp med endringer i en rekke underliggende forskrifter. Luftfartstilsynet har kontakt med de som er berørt av disse forskriftsendringene.

Tema