5 Endringer i hvitvaskingsloven
5.1 Bakgrunn for lovforslagene
5.1.1 EUs femte hvitvaskingsdirektiv (direktiv (EU) 2018/843)
EUs femte hvitvaskingsdirektiv ble vedtatt 30. mai 2018. Direktivet endret fjerde hvitvaskingsdirektiv på ulike punkter. Endringsdirektivet hadde som sin primære bakgrunn terrorangrepene i Paris i november 2015. I løpet av forhandlingene om direktivet fikk dessuten den såkalte «Panama Papers»-saken betydning for utformingen av deler av regelverket, særlig med hensyn til kravene til registre over reelle rettighetshavere. Også risikoen for misbruk av virtuell valuta / kryptoaktiva til hvitvasking og terrorfinansiering ble fremhevet i direktivets fortale.
Direktivet hadde gjennomføringsfrist i EU i januar 2020. Det ble i tillegg gjort enkelte endringer i gjennomføringsfristene for deler av kravene som allerede var del av hvitvaskingsdirektivet, nærmere bestemt ble fristen for å etablere registre over reelle rettighetshavere utsatt til begynnelsen av 2020.
Femte hvitvaskingsdirektiv ble innlemmet i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke 30. april 2020.
5.1.2 Gjennomføring av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv
EFTAs overvåkingsorgan har stilt spørsmål ved deler av Norges gjennomføring av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Denne prosessen er fortsatt pågående, men prosessen har i alle fall avdekket ett punkt i hvitvaskingsloven som departementet mener bør endres allerede nå. I hvitvaskingsloven er det regler om adgang til å legge til grunn kundetiltak utført av andre rapporteringspliktige. Kretsen av rapporteringspliktige, hvis kundetiltak kan legges til grunn, er på et punkt avgrenset utelukkende til norske aktører. Ved en nærmere vurdering ser ikke departementet at det er tilstrekkelig tungtveiende grunner for å beholde en slik regel. Å endre på dette er ikke blitt hørt.
5.1.3 Høringene
5.1.3.1 Utvidelse av hvitvaskingslovens anvendelsesområde til visse aktører innen kunsthandel
Finansdepartementet sendte høringsnotat med forslag om å utvide hvitvaskingslovens anvendelsesområde til å gjelde visse aktører innen kunsthandel på høring 1. desember 2023. Høringsfristen var 12. januar 2024.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Finanstilsynet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Skattedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Tolletaten
Økokrim
Handelshøgskolen ved Nord universitet
Handelshøyskolen BI
Høgskulen på Vestlandet
Norges handelshøyskole
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø
Blomqvist Kunsthandel
DHL Exel Fine Art v/DHL Global Forwarding (Norway)
Fineart
Grev Wedels Plass Auksjoner
Hovedorganisasjonen Virke
KODE Kunstmuseer og komponisthjem
LO
Mohn Kunsthandel
MTAB Norge
MUNCH
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Norges museumsforbund
Norsk Økrimforening
Norske Billedkunstnere
Norske Kunsthåndverkere
NHO
Regnskap Norge
Skanfil Auksjoner
SMB Norge
Sølvesen Myhre Berntsen Antikviteter
YS
Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til forslaget:
Finanstilsynet
Økokrim
Blomqvist Kunsthandel og Blomqvist nettauksjon
Grev Wedels Plass Auksjoner
Norges Kunst og Antikviteters Forening (NKAF) og Galleri Bygdøy Allé
Norske billedkunstnere (NBK)
Skanfil Auksjoner
QB Gallery
Følgende instanser har skrevet at de ikke vil inngi høringsuttalelse eller at de ikke har merknader til forslaget:
Justis- og beredskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Skattedirektoratet
Galleri Sølvesen Myhre Berntsen
5.1.3.2 Endringer i hvitvaskingslovens definisjon av politisk eksponerte personer (PEP) og liste over stillinger og verv som i Norge gir status som PEP
Finansdepartementet sendte høringsnotat med forslag om blant annet å endre hvitvaskingslovens definisjon av politisk eksponerte personer (PEP) og liste over stillinger og verv som i Norge gir status som PEP på høring 7. november 2023. Høringsfristen var 20. desember 2023.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Finanstilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Norges Bank
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Sivilombudet
Skattedirektoratet
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Økokrim
Handelshøgskolen ved Nord universitet
Handelshøyskolen BI
Høgskulen på Vestlandet
Norges handelshøyskole
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø
Advokatforeningen
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bankenes sikringsfond
Deloitte
Den norske Revisorforening
Econa
Eiendom Norge
EVRY
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Finansmarkedsfondet
Folketrygdfondet
Forening for finansfag Norge
Forum for Utvikling og Miljø
Havtrygd Gjensidig Forsikring
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes Landsforbund
IIA Norge
Kommunalbanken
KPMG
LO
Nasdaq OMX Oslo
NHO
Nordic Trustee
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Rederiforbund
Norsk Crowdfunding Forening
Norsk Hydro
Norsk Journalistlag
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Venturekapitalforening
Norsk Økrimforening
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Oslo Børs
Pensjonskasseforeningen
Regnskap Norge
SMB Norge
Sparebankforeningen i Norge
Storebrand
The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)
Tietoevry Norge
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
YS
Økonomiforbundet
Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til forslaget:
Norges Bank
Circle K Norge
Finans Norge
Kommunalbanken
Regnskap Norge
Følgende instanser har skrevet at de ikke vil inngi høringsuttalelse eller at de ikke har merknader til forslaget:
Justis- og beredskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Brønnøysundregistrene
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
5.2 Femte hvitvaskingsdirektiv og gjennomføring av direktivet i norsk rett
EUs femte hvitvaskingsdirektiv er et endringsdirektiv som gjør endringer i fjerde hvitvaskingsdirektiv. I tillegg er det enkelte endringer i tilgrensende regelverk. Følgende endringer ble gjort i fjerde hvitvaskingsdirektiv:
Artikkel 2 nr. 1 punkt 3 bokstav a om når revisorer og regnskapsførere er underlagt direktivet, ved også å inkludere skatterådgivere
Artikkel 2 nr. 1 punkt 3 bokstav d, som tydeliggjør at utleiemeglere er omfattet av direktivet i den grad de har med transaksjoner som gjelder månedlig leie på 10 000 euro eller mer
Artikkel 2 nr. 1 punkt 3 nye bokstav g og h om visse tjenestetilbydere innen virtuell valuta
Artikkel 2 nr. 1 punkt 3 nye bokstaver i og j om visse aktører innen kunsthandel
Artikkel 3 nr. 4 bokstav a, som oppdaterer EUs henvisninger til terrorlovbrudd
Artikkel 3 nr. 4 bokstav c, som oppdaterer henvisningen til organisert kriminalitet
Artikkel 3 nr. 6 bokstav b, som oppdaterer definisjonen av reelle rettighetshavere i såkalte «truster»
Artikkel 3 nr. 16, som presiserer definisjonen av e-penger
Artikkel 3 nye nummer 18 og 19, som gjelder definisjoner knyttet til virtuell valuta
Artikkel 6 om den overnasjonale risikovurderingen som utarbeides av EU-kommisjonen
Artikkel 7 nr. 4 nye bokstaver f og g om kravene til den nasjonale risikovurderingen
Artikkel 7 endret nr. 5 om tilgjengeliggjøring av nasjonale risikovurderinger
Artikkel 9 nr. 2 og 4 om EU-kommisjonens utarbeidelse av liste over høyrisikoland
Artikkel 10 om forbudet mot anonyme kontoer og anonyme bankbøker utvides til anonyme bankbokser, i tillegg til å innføre en tidsfrist for å gjennomføre kundetiltak innen en tidsfrist og uansett før de kan brukes på noe vis
Artikkel 12, ved at det gjøres endringer i kriteriene for når e-penger kan utstedes uten kundetiltak
Artikkel 13 nr. 1 bokstav a, ved å tydeliggjøre at elektroniske identitetsløsninger som regulert i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 910/2014 av 23. juli 2014 om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked og om oppheving av direktiv 1999/93/EF(EIDAS) kan tilfredsstille kravene til identitetsbekreftelse
Artikkel 13 nr. 1 bokstav b, ved å tydeliggjøre hvordan rapporteringspliktige skal håndtere situasjoner der ledelsen i selskaper anses å være reelle rettighetshavere
Artikkel 14 nr. 1 om at kundetiltak med juridiske enheter med registreringsplikt i registeret over reelle rettighetshavere, skal inkludere å innhente registreringsbevis fra registeret
Artikkel 14 nr. 5 om hyppigheten av kundetiltak
Artikkel 18 nr. 1 om gjennomføring av forsterkede kundetiltak
Artikkel 18 nr. 2 om hva som utløser undersøkelsesplikt
Ny artikkel 18a om gjennomføring av kundetiltak i forbindelse med høyrisikoland
Artikkel 19 om korrespondentforbindelser
Ny artikkel 20a om utarbeidelse av lister over nøyaktig de funksjoner som i landene gir status som politisk eksponert person
Artikkel 27 om bruk av tredjepart til kundetiltak er tilpasset ved å hensynta eventuell bruk av elektroniske identitetsløsninger regulert i EIDAS-forordningen
Artikkel 30 og 31 om opprettelse av registre over reelle rettighetshavere endres gjennomgående, blant annet ved å stille krav om allmennhetens tilgang til opplysninger om juridiske personer og sammenkobling av registre på europeisk nivå
Ny artikkel 31a gir EU-kommisjonen hjemmel til å vedta implementerende rettsakter for å legge til rette for sammenkobling av registre over reelle rettighetshavere
Artikkel 32 endres ved å presisere når de finansielle etterretningsenhetene («financial intelligence units» – FIU-er) kan etterspørre informasjon fra rapporteringspliktige
Ny artikkel 32a stiller krav om etablering av bankkontoregistre eller andre sentraliserte mekanismer for informasjonsinnhenting
Ny artikkel 32b stiller krav om tilgang til opplysninger om eiere av fast eiendom
Artikkel 33 nr. 1 bokstav b, som presiserer når rapporteringspliktiges ledelse og ansatte skal samarbeide med FIU-en
Artikkel 34 ny nr. 3, som stiller krav om at eventuelle selvregulerende organer som fører tilsyn med rapporteringspliktige skal utarbeide årsrapport, herunder krav til årsrapportens innhold
Ny artikkel 38, ved at bestemmelsen om vern av ansatte klargjøres
Artikkel 39 ny nr. 3 klargjør rekkevidden av avsløringsforbudet ved informasjonsdeling i konsern
Artikkel 40 nr. 1 bokstav a tilpasser kravene til lagring av informasjon og dokumenter til de nye reglene om kundetiltak som åpner for identitetsbekreftelse ved hjelp av elektroniske hjelpemidler regulert av EIDAS-forordningen
Artikkel 40 nr. 1 nytt underavsnitt utvider lagringskravene slik at de gjelder også informasjon tilgjengelig gjennom bankkontoregisteret eller det sentraliserte informasjonsinnhentingsmekanismen omfattet av artikkel 32a
Ny artikkel 43 oppdaterer henvisningen til personvernregelverket ved å henvise til personvernforordningen
Ny artikkel 44 stiller krav om landenes muligheter til å evaluere effektfullheten av systemenes deres for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, ved å stille krav til relevant statistikk og tilgjengeliggjøring av statistikken
Artikkel 45 ny nr. 4 stiller mer omfattende krav til oppfølging av tilfeller der tredjelands regelverk ikke muliggjør etterlevelse av reglene om deling av opplysninger som referert til i artikkel 45 nr. 1
Artikkel 47 ny nr. 1 innebærer at det gis registreringskrav for tilbydere av virtuell valuta-tjenester
Artikkel 48 ny nr. 1a stiller krav om etablering av en konsolidert liste på EU-nivå over de kompetente myndighetene i hvert land, herunder kontaktinformasjon, for å lette og fremme effektfullt samarbeid
Artikkel 48 ny nr. 2 utvider kravene til ansatte i nasjonale kompetente myndigheter til også å inkludere håndtering av interessekonflikter
Artikkel 48 ny nr. 4 klargjør de kompetente myndighetenes plikt til å samarbeide og hvordan tilsyn skal gjennomføres med hensyn til etableringer fra andre land
Artikkel 48 nr. 5 nytt underavsnitt klargjør ansvarsfordelingen mellom tilsynsmyndigheter når finansielle aktører i konsern opererer i flere land
Ny artikkel 49 tydeliggjør kravet til etablering av en samarbeids- og koordineringsmekanisme, herunder for å oppfylle kravene i artikkel 7 om risikoforståelse
I kapittel VI avsnitt 3 legges det til et nytt underavsnitt IIa, bestående av ny artikkel 50a, som klargjør i hvilken grad statene kan begrense samarbeidsmulighetene til deres kompetente myndigheter
Artikkel 53 nr. 1, nytt første underavsnitt, som stiller tydeligere krav til samarbeid mellom FIU-er
Artikkel 53 nr. 2 annet underavsnitt, ny annen setning klargjør at FIU-en skal bruke informasjonsinnhentingsmuligheten sin når den svarer på henvendelser fra andre FIU-er
Artikkel 54, nytt underavsnitt, som bestemmer at FIU-en skal utpeke en kontaktperson eller kontaktpunkt for å håndtere henvendelser fra andre FIU-er
Artikkel 55 ny nr. 2 klargjør kravene til FIU-ers praksis hva gjelder å samtykke til videreformidling av informasjon
Ny artikkel 57 spesifiserer at ulike nasjonale avgrensninger av primærforbrytelser til hvitvasking ikke skal begrense FIU-ers muligheter til å samarbeide og utveksle informasjon
I kapittel VI avsnitt 3 legges det til et nytt underavsnitt IIIa, som består av to artikler, 57a og 57b, om samarbeid og informasjonsutveksling, herunder taushetsplikt, mellom tilsynsmyndigheter, og utlevering av informasjon til bl.a. parlamentskomiteer, revisjonsdomstoler og lignende
Artikkel 58 nr. 2 nytt underavsnitt spesifiserer at lovbrudd som kan sanksjoneres strafferettslig, skal anmeldes av tilsynsmyndighetene
Artikkel 61 ny nr. 1 endrer kravene til etablering av varsling til tilsynsmyndighetene om brudd på regelverk som gjennomfører direktivet
Artikkel 61 nr. 3 nye underavsnitt spesifiserer hvilket vern som skal gjelde for personer som rapporterer mistenkelige transaksjoner internt og til FIU-en, herunder muligheten for å klage til relevante nasjonale myndigheter i tilfeller der personer utsettes for negative handlinger som følge av rapportering
Ny artikkel 64a spesifiserer at EU-kommisjonen skal bistås av Komiteen for forebygging av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme
Ny artikkel 65 gir regler om EU-kommisjonens periodiske utarbeidelse av en rapport til Europaparlamentet og EU-rådet om implementeringen av direktivet
Artikkel 67 ny nr. 1 endrer enkelte implementeringsfrister i hvitvaskingsdirektivet og spesifiserer når sammenkoblingen av registre over reelle rettighetshavere skal være på plass
I Vedlegg II punkt 3 endres introduksjonen av geografiske risikofaktorer
I Vedlegg III punkt 1 ny bokstav g legges det til en referanse til personer som søker om oppholdstillatelse eller statsborgerskap som følge av investeringer, kjøp av eiendom eller statsgjeld, eller investering i selskaper i en medlemsstat
I Vedlegg III punkt 2 ny bokstav c endres referansen til kundeforhold inngått uten personlig oppmøte
I Vedlegg III punkt 2 ny bokstav f refereres det til transaksjoner relatert til olje, våpen, edle metaller, tobakk, kulturgjenstander og andre gjenstander med arkeologisk, historisk, kulturell og religiøs betydning, eller av sjelden vitenskapelig verdi, i tillegg til ibenholt og vernede arter
Femte hvitvaskingsdirektiv endret videre enkelte andre direktiver:
I Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF av 25. november 2009 om adgang til å starte og utøve virksomhet innen forsikring og gjenforsikring (Solvens II) artikkel 68 nr. 1 bokstav b legges det til et punkt iv som refererer til tilsynsmyndigheter med ansvar for å føre tilsyn med etterlevelse av hvitvaskingsdirektivet
I Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU av 26. juni 2013 om adgang til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon og om tilsyn med kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, om endring av direktiv 2002/87/EF og om oppheving av direktiv 2006/48/EF og 2006/49/EF (CRD IV) artikkel 56 nr. 1 legges det til en bokstav g som refererer til tilsynsmyndigheter med ansvar for å føre tilsyn med etterlevelse av hvitvaskingsdirektivet
Femte hvitvaskingsdirektiv er gjennomført ved en rekke lov- og forskriftsendringer, i ulike prosesser og på ulike tidspunkt, og herunder fremmes det lovforslag i proposisjonen her som er del av gjennomføringen av direktivet. Det har også vært vurdert slik at en del av direktivets regler ikke har nødvendiggjort lov- og forskriftsendringer, fordi de innebærer forpliktelser til å samarbeide, utveksle informasjon mv. som er blitt antatt å kunne følges opp innenfor gjeldende regelverk.
5.3 Utvidelse av hvitvaskingslovens anvendelsesområde til visse aktører innen kunsthandel
5.3.1 Gjeldende rett
Hvitvaskingsloven § 4 gir en uttømmende liste over hvilke aktører som er omfattet av lovens virkeområde. Loven omfatter i dag ikke spesifikt aktører innen kunstbransjen, med unntak av når disse er «forhandlere av gjenstander» omfattet av beløpsgrensen for kontantvederlag, se § 4 tredje ledd jf. § 5.
5.3.2 Direktivet
I femte hvitvaskingsdirektiv artikkel 1 bokstav c punkt c og d føyes følgende punkter til i hvitvaskingsdirektivet (direktivet (EU) 2015/849) artikkel 2 nr. 1 punkt 3 (offisiell norsk oversettelse), som angir hvilke typer aktører som skal underlegges plikter etter direktivet:
«(…) i) personer som handler med eller opptrer som formidlere ved handel med kunstverk, herunder når dette utføres av kunstgallerier eller auksjonshus, der verdien av transaksjonen eller en serie av innbyrdes forbundne transaksjoner beløper seg til 10 000 euro eller mer,
j) personer som oppbevarer, handler med eller opptrer som formidlere ved handel med kunstverk når dette utføres av frihavner, der verdien av transaksjonen eller en serie av innbyrdes forbundne transaksjoner beløper seg til 10 000 euro eller mer.»
5.3.3 Forslaget i høringsnotatet
Departementet viste i høringsnotatet til at hvitvaskingslovens regler ikke omfatter de aktørene innen kunsthandel som direktivet krever underlagt hvitvaskingsregelverket. Det er heller ikke hjemmel til å utvide loven til disse aktørene i forskrift, og det er derfor nødvendig med lovendringer.
For å gjennomføre direktivet foreslo departementet for det første at hvitvaskingslovens anvendelsesområde utvides til aktører angitt i to nye punkter til lovens bestemmelse om rapporteringspliktige: De som ervervsmessig handler med eller formidler handler med kunst, og de som ervervsmessig tilbyr oppbevaringstjenester som er særlig egnet til, tilpasset for eller utformet med sikte på kunst.
Til avgrensningen av «handler med eller formidler handler» viste departementet til at direktivet kan forstås slik at også kunstnere som selv står for salg av egen kunst, skal omfattes. Det samme gjelder virksomheter som driver med direkte salg av kunst, og virksomheter som driver med både kjøp og salg av kunst for egen regning. Det ble også bemerket at direktivteksten selv gir eksempler på mellommenn, ved å nevne kunstgallerier og auksjonshus, men samtidig gitt uttrykk for at direktivet neppe kan forstås slik at det er begrenset til disse to typene mellommenn. Departementet refererte til at eksempelvis forvaltere som på andres regning kjøper og selger kunst, bør være omfattet. Avgjørende er det at det «formidles handler» i kunst.
Når det gjelder oppbevaringstjenester viste departementet til at det bør stilles visse krav til oppbevaringstjenesten for at den skal omfattes. Det er dermed ikke alle tilbydere av generelle oppbevaringstjenester som omfattes. Departementet presiserte at oppbevaringstjenesten ikke utelukkende må være spesialisert på kunstoppbevaring, men at den må være tilpasset oppbevaring av kunst. Relevante momenter vil være sikkerhetstiltakene som er på plass og i hvilken grad anbefalinger om lysforhold, luftfuktighet, temperatur og eventuelle andre forhold er ivaretatt.
Det ble foreslått en terskelverdi for transaksjonene på 80 000 kroner, likevel slik at aktører som tilbyr oppbevaringstjenester underlegges loven også om kunsten som oppbevares, er eller antas å være verdt 80 000 kroner eller mer. Terskelverdien ble valgt som følge av at 10 000 euro, som er grensen i direktivet, i perioder har vært verdt mindre enn 100 000 kroner, som er den generelle terskelen for når enkeltstående transaksjoner utløser krav om kundetiltak etter hvitvaskingsloven. En terskelverdi på 80 000 kroner gjør at det, basert på historiske data for vekslingskursen mellom euro og norske kroner, vanskelig kan bli spørsmål om norsk rett til enhver tid er i tråd med direktivet.
For en angivelse av hva som ligger i «kunst», ble det vist til angivelsen i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/84/EF av 27. september 2001 om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk (følgerettsdirektivet), som er gjennomført i norsk rett gjennom kunstavgiftsloven. Her nevnes malerier, kollasjer, tegninger, stikk, trykk, litografier, skulpturer, billedtepper, keramikk, glasskunst og fotografiske verk som eksempler på kunstverk. En lignende opplisting fremgår av merverdiavgiftsforskriften (forskrift 15. desember 2009 nr. 1540) § 1-3-2, og departementet ga uttrykk for at dette er verk som bør anses som kunst også etter hvitvaskingsloven, men at dette ikke nødvendigvis er en uttømmende angivelse av hva som bør regnes som kunst etter hvitvaskingsloven. Departementet mente det bør legges til grunn en vid definisjon av begrepet kunst, der grensene bør tolkes i lys av hvilke gjenstander som besitter de egenskapene som gjør kunst attraktivt for hvitvasking. I denne forbindelse ble det vist til blant annet til at det dreier seg om flyttbare gjenstander som det er vanskelig å spore gjennom eksempelvis serienummer eller registre. Taksering av gjenstandene er også ofte utfordrende og gir mulighet for manipulasjon.
Departementet foreslo i høringsnotatet videre å knytte handel og oppbevaring av kunst til kriteriet «ervervsmessig». Departementet viste til at det kun er aktører som er involvert i handel med, oppbevaring eller formidling av kunst og andre objekter av et visst omfang og profesjonalitet, som omfattes av definisjonen. Samtidig skal ikke dette leses slik at regelverket bare omfatter aktører som utøver disse handlingene som hovedgeskjeft.
Hvitvaskingsdirektivet stiller krav om at de aktørene som er underlagt regelverket, også underlegges tilsyn og muligheten for ileggelse av sanksjoner. I høringsnotatet ble det foreslått en forskriftshjemmel for å kunne gi nærmere regler om gjennomføring av tilsyn, herunder regler om blant annet
opplysningsplikt og utlevering av dokumenter uavhengig av taushetsplikt, herunder regler om periodisk innlevering av opplysninger og krav til elektronisk rapportering i bestemte format
stedlige tilsyn hos rapporteringspliktige og tilhørende undersøkelse av dokumenter, lokaler, regnskap, protokoller og ethvert annet informasjonsbehandlingssystem til bruk for rapporteringspliktiges etterlevelse av hvitvaskingsloven med forskrift
tilsynsmyndighetens behandling av opplysninger, herunder taushetsplikt, og samarbeid med andre myndigheter, herunder deling av informasjon
behandling av klager over vedtak fattet av tilsynsmyndigheten
føring av et register over rapporteringspliktige under tilsyn og innsyn i registeret
betaling av gebyr til dekning av tilsynsmyndighetens utgifter
Det ble i høringsnotatet ikke tatt stilling til hvem som bør være tilsynsmyndighet for de nye aktørene som underlegges hvitvaskingsregelverket. Det ble samtidig redegjort for de nærmere kravene til ivaretakelse av tilsynsoppgaven som følger av EØS-forpliktelsene i hvitvaskingsdirektivet samt standardene til Financial Action Task Force (FATF), den internasjonale standardsetteren for tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen.
5.3.4 Høringsinstansenes syn
Finanstilsynet støtter forslaget om å utvide hvitvaskingslovens anvendelsesområde til også å omfatte aktører innen kunsthandel. Når det gjelder løsningen for å registrere aktørene innen kunsthandel, anser Finanstilsynet det hensiktsmessig med en løsning som enten tilsvarer den som gjelder for tilbydere av virksomhetstjenester, jf. hvitvaskingsloven § 42, eller den som gjelder for tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester, jf. hvitvaskingsforskriften § 1-3. Finanstilsynet mener videre at departementet burde vurdere konsekvensendringer i utmålingsreglene for overtredelsesgebyr i hvitvaskingsloven § 49.
Økokrim imøteser en utvidelse av hvitvaskingslovens anvendelsesområde, slik at den også vil omfatte visse aktører innen kunsthandel. Det vises til at kunst benyttes som objekt for hvitvasking og at sammenhengen mellom hvitvasking i kunst- og kulturminnemarkedet og terrorfinansiering er grundig dokumentert av blant andre Interpol og Financial Action Task Force. Økokrim er enige i at å underlegge aktørene hvitvaskingsloven, vil bidra til å redusere risikoen for misbruk av bransjen til hvitvasking og terrorfinansiering. De har enkelte merknader knyttet til beløpsgrense, aktører og definisjon av kunst. Økokrim støtter for øvrig det generelle forslaget til bestemmelse om tilsyn.
Når det gjelder beløpsgrensen, mener Økokrim forslaget på 80 000 kroner er for høyt. De mener grensen heller bør settes til 40 000 kroner, som er beløpsgrensen for kontantbetalinger etter hvitvaskingsloven § 5. Økokrim mener dette vil være brukervennlig og gjøre det enklere å forholde seg til reglene. Videre mener Økokrim hensynet til å unngå at det norske markedet oppfattes som et «smutthull», tilsier at det ses hen til grensen i for eksempel Danmark og andre land det er naturlig å sammenligne seg med.
Økokrim bemerker at det er viktig at reglene omfatter handler der mellommenn har en rolle, og nevner kunst som tilbys for salg i kommisjon via auksjonsforretninger og gallerier. Økokrim tiltrer betraktningene i høringsnotatet om ikke å definere kunstbegrepet, herunder henvisningen til merverdiavgiftsforskriften § 1-3-2. Økokrim pekerogså på at kunst og kulturminner likestilles i ulike sammenhenger. Under henvisning til at definerte terroristorganisasjoner i dag bruker plyndrede kulturminner til å finansiere aktiviteten sin, mener Økokrim det er sentralt for at reglene skal fungere etter hensikten at definisjonen av kunst ikke avgrenses og peker på definisjonen av kulturgjenstander i forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander § 2.
Blomqvist Kunsthandel og Blomqvist nettauksjon er positive til at hvitvaskingsregelverket også skal omfatte kunsthandlere, samtidig som det bemerkes at brukthandelloven allerede gir strenge regler om kunnskap om kunder. Blomqvist Kunsthandel og Blomqvist nettauksjon har også enkelte merknader til beløpsgrenser, rapporteringspliktige og gebyrer.
Blomqvist Kunsthandel og Blomqvist nettauksjon og QB Gallery ser ikke behov for å ha en annen beløpsgrense for kunstbransjen enn det som ellers gjelder etter direktivet, og foreslår at den settes til 100 000 kroner. Etter deres syn vil denne grensen omfatte de større transaksjonene innen kunstbransjen. De mener samtidig at beløpsgrensen for kontantvederlag i hvitvaskingsloven § 5 kan settes til 20 000 kroner eller lavere.
Til avgrensningen av rapporteringspliktige mener Blomqvist Kunsthandel og Blomqvist nettauksjon og QB Gallery at transaksjoner og aktører på digitale plattformer eller av digital kunst burde omfattes av lovendringen, i tillegg til at de er for at frihavn omfattes av hvitvaskingsloven § 4 annet ledd ny bokstav i, eventuelt at det nevnes i forskrift.
Blomqvist Kunsthandel og Blomqvist nettauksjon og QB Gallery er mot forslaget om å kunne finansiere tilsynet med gebyrer pålagt tilsynsenhetene. De mener det ikke er riktig at rapporteringspliktige skal pålegges gebyrer som følge av offentlig tilsyn. QB Gallery viser til at mange av galleriene ofte har en til to ansatte, og at det etter deres syn virker urimelig at disse skal påføres ekstra administrasjon og gebyrer.
Grev Wedels plass Auksjoner er imot at hvitvaskingsregelverket også skal omfatte kunsthandlere. De er ikke enig i at forslaget vil bidra til å redusere risikoen for misbruk av kunstbransjen til hvitvasking og terrorfinansiering, under henvisning til at bransjen teller få og små aktører, som uansett er eller skal være underlagt brukthandelloven. Grev Wedels plass Auksjoner mener aktørene har god oversikt over sine kunder, hvem de er og stort sett hva som er formålet med et salg. Dette hevdes å være begrensende for at man ufrivillig blir instrumentell i brudd på hvitvaskingsloven. Grev Wedels plass Auksjoner viser videre til at det er i det uregulerte markedet risikoen for at kunst brukes til hvitvasking finnes, ikke i den synlige, etablerte kunsthandelen, og de mener at forslaget vil medføre ytterligere avskalling av bransjen med et større landskap for «usynlig» kunsthandel, der det ulovlige kan foregå uforstyrret.
Norges Kunst og Antikviteters Forening (NKAF) og Galleri Bygdøy Allé er imot at hvitvaskingsregelverket også skal omfatte kunsthandlere. De viser særlig til at det vil være krevende og kostbart for små aktører, med omsetning av gjenstander i rimeligere klasser. Foretaket henviser til at små aktører kjenner sine kunder godt, og at lovendringen vil kunne medføre en forflytning ut i et privat-/gråsonemarked der myndighetene har en svært begrenset mulighet til å få ut informasjon, sammenlignet med dagens situasjon.
Norske billedkunstnere (NBK) mener departementets anslag på aktører som omfattes av lovforslaget, er for lavt når departementet også gir uttrykk for at kunstnere som selv står for salg av egen kunst, omfattes av ordlyden i direktivet. De viser til at 95 pst. av norske billedkunstnere ikke er tilknyttet et fast galleri. Selv om det ikke er mulig å få informasjon om størrelsen på transaksjonene kunstnerne selv står for, er organisasjonen godt kjent med at en lang rekke billedkunstnere både selger og tilbyr salg av kunstverk direkte fra egen virksomhet, og at flere av kunstverkene har en verdi som overstiger terskelen i lovforslaget. De viser også til departementets uttalelser om at kunstens underliggende verdi skal være avgjørende for om virksomheter blir rapporteringspliktige, og bemerker at dette vil medføre at kunstnere som gir bort kunstverk i gave, donerer dem til museer eller samlinger, eller av ulike grunner bruker kunstverk som byttemiddel, omfattes av loven.
Norske billedkunstnere (NBK) støtter departementets vurdering av at det ikke er behov for en egen definisjon av kunst i hvitvaskingsloven. Organisasjonen mener at definisjonen i merverdiavgiftsforskriften § 1-3-2 også bør gjelde etter hvitvaskingsloven og viser til at definisjonen er godt innarbeidet og tilstrekkelig dekkende ved vurderingen av hvilke verk som omfattes av begrepet kunst. Når det gjelder beløpsgrensen mener organisasjonen den bør være 100 000 kroner. De bemerker også at en eventuell nedjustering vil medføre at atskillig flere billedkunstnere som selger kunstverk direkte fra egen virksomhet vil være omfattet av loven.
Norske billedkunstnere (NBK) mener også lovforslaget pålegger en rekke billedkunstnere en uforholdsmessig stor administrativ belastning knyttet til oppfølging av regelverket, som de ikke vil ha ressurser til å dekke. Organisasjonen ber videre departementet hensynta at kunstbransjen består av mange små aktører med begrensede økonomiske ressurser når modellen for tilsynsgebyr skal utformes. Avslutningsvis mener organisasjonen det vil være helt avgjørende at det etableres gode offentlige veiledningsordninger i samråd med fag-/bransjeorganisasjoner, tilpasset virksomhetenes behov for bistand, for å sikre korrekt etterlevelse av regelverket.
Skanfil Auksjoner ser det ikke som nødvendig å ha en annen beløpsgrense for kunstbransjen. Foretaket mener videre at kunsthandlere som opererer på digitale plattformer, bør behandles likt som andre «vanlige» selskaper, og nevner brukthandelbevilling. De stiller seg kritisk til at rapporteringspliktige skal pålegges gebyr for å finansiere tilsyn.
5.3.5 Departementets vurdering
5.3.5.1 Er det behov for å utvide hvitvaskingsloven?
Departementet foreslår å utvide hvitvaskingslovens anvendelsesområde til å gjelde utvalgte aktører i kunstbransjen samt en forskriftshjemmel for å gi nærmere regler om gjennomføring av tilsyn, herunder utpeke en tilsynsmyndighet. De enkelte sidene av lovforslaget omtales i senere punkter.
I høringen ble det fra enkelte høringsinstanser (Grev Wedels plass Auksjoner og Norges Kunst og Antikviteters Forening (NKAF) og Galleri Bygdøy Allé) gitt uttrykk for at hvitvaskingsloven ikke bør utvides til å gjelde kunsthandlere. Begrunnelsen er at aktørene er, eller skal være, underlagt brukthandelloven, i tillegg til at markedet består av få og små aktører. Disse høringsinstansene mener det er en risiko for at lovforslaget vil dreie aktivitet over mot et uregulert marked, med tilhørende større risiko for hvitvasking og ulovligheter. På den annen side har Økokrim gitt uttrykk for at de imøteser en utvidelse av lovens virkeområde til visse aktører innen kunsthandel. De viser til at sammenhengen mellom hvitvasking i kunst- og kulturminnemarkedet samt terrorfinansiering er grundig dokumentert i rapporter fra internasjonale organisasjoner som Interpol og Financial Action Task Force (FATF). Økokrim er enig i at risikoen for misbruk av kunstbransjen til hvitvasking og terrorfinansiering vil reduseres ved en utvidelse av hvitvaskingslovens anvendelsesområde. Også Finanstilsynet og Blomqvist Kunsthandel og Blomqvist nettauksjon er positive til å utvide lovens anvendelsesområde. Departementet opprettholder forslaget om å utvide hvitvaskingsloven til aktører innen kunsthandel. Som Økokrim viser til, er det grundig dokumentert at kunst i praksis misbrukes til kriminelle formål. En utvidelse av hvitvaskingsloven er dessuten påkrevd for å gjennomføre EØS-forpliktelsene som følger av femte hvitvaskingsdirektiv.
5.3.5.2 Kunst
Departementet foreslår at lovens ordlyd refererer til «kunst» i tråd med forslaget i høringsnotatet, som bygger på ordlyden i direktivet.
I høringen har Økokrim anbefalt at også kulturminner skal omfattes av lovforslaget. Blomqvist Nettauksjon og QB Gallery mener forslaget også bør omfatte «digital kunst». Norske billedkunstnere (NBK) mener definisjonen i merverdiavgiftsforskriften § 1-3-2 også bør gjelde etter hvitvaskingsloven og viser til at definisjonen er godt innarbeidet og tilstrekkelig dekkende ved vurderingen av hvilke verk som omfattes.
Departementet viser til at femte hvitvaskingsdirektiv utvider virkeområdet til visse aktører med tilknytning til kunst. Forslaget som har vært på høring, har også referert til kunst. I høringsnotatet ble det, som nevnt i punkt 5.3.3, gitt uttrykk for at det i hvitvaskingsloven bør legges til grunn en vid definisjon av begrepet kunst. Etter departementets vurdering er det mange kulturminner som også vil anses som kunst, slik Økokrim fremmer i høringen, og departementet ser ikke behov for å tydeliggjøre dette nå.
For øvrig viser departementet til at det i EU ble oppnådd enighet om en pakke med endringer på antihvitvaskingsområdet i januar 2024. I det som er antatt å bli en ny forordning om antihvitvasking synes det i virkeområdet å bli referert til handel med kulturgjenstander («cultural goods»), som er nærmere definert. Etter departementets vurdering bør det i forbindelse med oppfølgingen av pakken det nylig er oppnådd enighet om i EU, herunder den nye hvitvaskingsforordningen, vurderes nærmere om også andre aktører enn dem femte hvitvaskingsdirektiv omfatter, skal underlegges hvitvaskingsregelverket.
5.3.5.3 Handel og formidling av handel. Oppbevaring. Kravet til ervervsmessighet
Departementet foreslår at angivelsen av aktører lyder slik som i høringsnotatet, ved at personer som handler med eller formidler handler med kunst, underlegges hvitvaskingsloven. Det er videre en forutsetning at dette skjer «ervervsmessig». Som beskrevet i høringsnotatet, er dette ment å omfatte fysiske og juridiske personer involvert i handel med, oppbevaring eller formidling av kunst av et visst omfang og profesjonalitet. På den annen side bør det ikke være krav om at aktiviteten er hovedgeskjeften til personen, for at kriteriet i anvendelsesområdet gjelder.
I lys av høringen, nærmere bestemt høringssvaret fra Norske billedkunstnere (NBK), finner departementet grunn til å bemerke at forslaget i utgangspunktet ikke er rettet mot den enkelte kunstner. Departementet refererte i høringsnotatet til at direktivet kan leses slik at også den enkelte kunstner som selger egen kunst omfattes av forslaget. Spørsmålet om en kunstner som selger egen kunst omfattes av regelverket, må avgjøres etter kriteriene som er foreslått i loven, særlig hva gjelder referansen til «ervervsmessig». På generelt grunnlag antar departementet direktivet er ment å omfatte aktører som har selve handelen som næring.
I høringen er det flere instanser som har tatt opp behandlingen av aktører som opererer eller bruker digitale plattformer (Blomqvist Kunsthandel og Blomqvist nettauksjon, QB Gallery og Skanfil Auksjoner). Departementet bemerker at i den grad det dreier seg om aktører som «handler med eller formidler handler med» kunst og for øvrig oppfyller vilkårene i loven (beløpsgrense, kravet til ervervsmessighet mv.), vil det være uten betydning om aktørene opererer eller bruker digitale plattformer. Departementet ser ikke behov for å presisere dette i lovteksten. På samme måte ser ikke departementet behov for å presisere at oppbevaringstjenester som tilbys i «frihavner», er underlagt loven, slik QB Gallery har tatt til orde for. Økokrim har bemerket at mye kunst som tilbys i sekundærmarkedet via auksjonsforretninger og gallerier, selges i kommisjon, og Økokrim mener det er viktig at reglene omfatter handler der mellommenn har en rolle. Departementet deler Økokrims vurdering og mener denne typen handler ved bruk av mellommenn er omfattet av ordlyden i lovforslaget som ble sendt på høring. Departementet ser derfor ikke behov for ytterligere presiseringer i lovteksten.
5.3.5.4 Beløpsgrense
Departementet foreslår at beløpsgrensen som benyttes i loven for å avgrense hvilke aktører som skal underlegges hvitvaskingsloven, settes til 80 000 kroner, som foreslått i høringsnotatet. Det foreslås også en konsekvensendring i hvitvaskingsloven § 10 om når det er plikt til å gjennomføre kundetiltak, slik som foreslått i høringsnotatet.
Flere høringsinstanser (Blomqvist Kunstgalleri og Blomqvist nettauksjon, Norske billedkunstnere (NBK), Skanfil Auksjoner og QB Gallery) har tatt til orde for å bruke 100 000 kroner som beløpsgrense. Økokrim tok på sin side til orde for en grense på 40 000 kroner, som er beløpsgrensen for kontantvederlag etter hvitvaskingsloven. For å begrunne dette viser Økokrim til Danmark, der beløpsgrensen for kunsthandlere og beløpsgrensen for kontantvederlag angis å være den samme, 50 000 danske kroner. Departementet bemerker imidlertid at Danmark har senket beløpsgrensen for kontantvederlag til 20 000 danske kroner, uten at en tilsvarende endring er gjort for når kunsthandlere omfattes av regelverket. Departementet nevner også at 50 000 danske kroner med vekslingskursen per medio mars 2024 er ca. 77 000 norske kroner. Til sammenligning er grensen i Sverige 10 000 euro. Departementet opprettholder på denne bakgrunnen forslaget i høringsnotatet om å ha en terskelverdi på 80 000 kroner. Departementet bemerker at det kan være naturlig å se på beløpsgrensen igjen, etter hvert som man har vunnet noe erfaring med regelverket.
5.3.5.5 Tilsyn mv.
Departementet foreslår en hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift om tilsynsordningen for de nye aktørene som underlegges hvitvaskingsloven. I høringen ga Økokrim støtte til forslaget om en slik hjemmel. Fra kunstbransjen er det gitt uttrykk for skepsis til å finansiere tilsynsordningen gjennom gebyrer for tilsynsenhetene (Blomqvist Kunsthandel og Blomqvist Nettauksjon, Grev Wedels plass Auksjoner, Norske billedkunstnere (NBK), Skanfil Auksjoner og QB Gallery). Departementet bemerker at gebyrfinansierte tilsynsordninger er etablert for eksempelvis Finanstilsynet. Om det er behov for gebyrfinansiering, er dessuten avhengig av hvilken etat det er som blir tilsynsmyndighet. Departementet vil komme tilbake til dette i arbeidet med forskriften.
Finanstilsynet mente i høringen det ville være hensiktsmessig med en løsning for registrering av aktører innen kunsthandel som tilsvarer ordningen for tilbydere av virksomhetstjenester, jf. hvitvaskingsloven § 42, eller for tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta, jf. hvitvaskingsforskriften § 1-3. Departementet antar det siktes til egnethetsvurderingene som skal gjøres etter de nevnte bestemmelsene. Direktivet stiller ikke uttrykkelig krav om egnethetskrav for kunsthandlere, og spørsmålet har ikke vært gjenstand for høring. Departementet går derfor ikke nærmere inn på dette.
Finanstilsynet tok i høringen opp spørsmål om det er behov for konsekvensendringer i utmålingsreglene for overtredelsesgebyr i hvitvaskingsloven § 49. Departementet viser til at § 49 fjerde ledd referer blant annet til rapporteringspliktige som nevnt i § 4 annet ledd. Siden de nye rapporteringspliktige føyes til i listen over rapporteringspliktige i § 4 annet ledd, er det allerede en utmålingsregel for overtredelsesgebyr for disse rapporteringspliktige.
5.4 Endringer i hvitvaskingslovens definisjon av politisk eksponerte personer (PEP) og liste over stillinger og verv som i Norge gir status som PEP
5.4.1 Gjeldende rett
Lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) § 2 bokstav f definerer politisk eksponert person (PEP) slik:
«f. politisk eksponert person: person som innehar eller har innehatt en stilling eller et verv som
1. statsoverhode, regjeringssjef, minister eller assisterende minister
2. medlem av nasjonalforsamling
3. medlem av styrende organ i politisk parti
4. medlem av høyere rettsinstans som treffer beslutning som ikke eller bare unntaksvis kan ankes
5. medlem av styre i riksrevisjon, revisjonsdomstol eller sentralbank
6. ambassadør, chargé d’affaires eller militær offiser av høyere rang
7. medlem av administrativt, ledende eller kontrollerende organ i statlig foretak
8. direktør, styremedlem eller annen person i øverste ledelse i internasjonal organisasjon»
I Prop. 40 L (2017–2018) Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) uttalte departementet blant annet følgende i merknaden til § 2:
«Definisjonen av «politisk eksponert person» er flyttet fra forskriftsnivå til lovens innledende definisjonsbestemmelse. Definisjonen er ikke lenger tidsbegrenset og personer som innehar eller har innehatt relevante stillinger og verv, vil nå være politisk eksponert person uavhengig av hvilket land vervet eller stillingen knyttet seg til. Definisjonen er avgjørende for hvem som skal underlegges forsterkede kundetiltak i samsvar med § 18, med forbehold om den tidsbegrensningen som følger av den nevnte bestemmelsen.»
I Prop. 40 L (2017–2018) punkt 3.3.7.6, på s. 25, ga departementet uttrykk for følgende om bestemmelsen:
«Departementets forslag innebærer at definisjonen av PEP vil omfatte både nasjonale PEP-er og PEP-er i internasjonale organisasjoner. I tillegg innebærer departementets forslag at PEP-definisjonen ikke er tidsbestemt, men gjelder uavhengig av når personen hadde vervet. Departementet viser til at både FATFs anbefalinger og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv gjør definisjonen av PEP tidsubestemt. Departementet understreker at dette ikke innebærer at rapporteringspliktige må iverksette forsterkede kundetiltak overfor alle PEP-er, uavhengig når de hadde vervet eller stillingen. Departementet viser til vurderingene under punkt 5.6.6.
På bakgrunn av høringen foreslår departementet en definisjon hvor det det fremgår at angivelsen av posisjoner er uttømmende. Det er derfor ikke nødvendig for rapporteringspliktige å ta stilling til om det er andre stillinger og verv som bør omfattes. Etter departementets vurdering er det ønskelig med forutsigbarhet og klart avgrensede tilfeller der det er lovpålagt krav om gjennomføring av forsterkede kundetiltak. Departementet viser også til at dette er lagt til grunn i Danmark og Sverige.
Departementet foreslår videre en presisering av når visse posisjoner i statseide foretak skal medføre status som PEP. Departementet foreslår at dette skal bero på om det dreier seg om et «statlig» foretak, jf. lovforslaget § 2 bokstav f nr. 7. Departementet viser til at i Danmark er kriteriet reservert til å gjelde statlige selskaper som ivaretar offentlige oppgaver som hører inn under den offentlige administrasjonen. Det avgjørende er om det dreier seg om statlige myndigheter, selv om disse representeres ved et foretak. Departementet understreker at lokale foretak, slik som fylkeskommunale og kommunale foretak, ikke omfattes. Siden definisjonen omfatter PEP-er i både innland og utland, foreslår ikke departementet at definisjonen viser til særskilte foretakstyper.»
I Finanstilsynets veileder til hvitvaskingsloven (rundskriv 4/2022) punkt 4.9.2 og 4.9.3 er det angitt nærmere hvem det er som skal anses som politisk eksponert person, herunder hva som i Norge innebærer å være statsoverhode, regjeringssjef, medlem av nasjonalforsamling, medlem av høyere rettsinstans mv.
5.4.2 Direktivet
EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv er tatt inn i EØS-avtalen. I direktivet er det en definisjon av politisk eksponert person som avviker noe fra definisjonen som per i dag er del av hvitvaskingsloven. Hvitvaskingsdirektivet artikkel 3 nr. 9 definerer PEP slik:
«9) «politisk utsatt person» en fysisk person som har eller har hatt viktige offentlige verv, og som omfatter blant annet
a) stats- og regjeringssjefer, ministre, stedfortredende ministre og statssekretærer,
b) medlemmer av parlamentet eller lignende lovgivende organer,
c) medlemmer av de styrende organer i politiske partier,
d) medlemmer av høyesterett, forfatningsrett eller annen høyere rettsinstans hvis avgjørelser ikke kan påklages annet enn under ekstraordinære omstendigheter,
e) medlemmer av en revisjonsrett eller av styret i en sentralbank,
f) ambassadører, chargés d’affaires og høytstående offiserer i de væpnede styrker,
g) medlemmer av administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganet til statseide foretak,
h) direktører, assisterende direktører, styremedlemmer og innehavere av tilsvarende verv i en internasjonal organisasjon.
Ingen offentlige verv i henhold til bokstav a)–h) skal forstås slik at de omfatter tjenestemenn på mellomnivå eller lavere nivå,»
EUs femte hvitvaskingsdirektiv gjør ikke endringer i definisjonen av PEP i hvitvaskingsdirektivet, men stiller krav om utarbeidelse av lister over nøyaktig de funksjoner som gir status som PEP. Det fremkommer av ny artikkel 20a i hvitvaskingsdirektivet, som lyder slik i offisiell norsk oversettelse:
«Artikkel 20a
1. Hver medlemsstat skal utarbeide og holde oppdatert en liste over nøyaktig hvilke funksjoner som etter nasjonale lover og forskrifter anses som viktige offentlige verv i henhold til artikkel 3 nr. 9. Medlemsstatene skal kreve at hver internasjonale organisasjon som er akkreditert på deres territorium, utarbeider og holder oppdatert en liste over viktige offentlige verv i den aktuelle internasjonale organisasjonen i henhold til artikkel 3 nr. 9. Disse listene skal sendes til Kommisjonen og kan offentliggjøres.
2. Kommisjonen skal utarbeide og holde oppdatert en liste over nøyaktig hvilke funksjoner som anses som viktige offentlige verv i Unionens institusjoner og organer. Denne listen skal også inneholde alle funksjoner som kan betros representanter for tredjestater eller internasjonale organer med akkreditering på unionsplan.
3. På grunnlag av listene fastsatt i nr. 1 og 2 skal Kommisjonen utarbeide en samlet liste over alle viktige offentlige verv i henhold til artikkel 3 nr. 9. Den samlede listen skal offentliggjøres.
4. Verv som er oppført på listen nevnt i nr. 3 i denne artikkelen, skal behandles i samsvar med vilkårene fastsatt i artikkel 41 nr. 2.»
5.4.3 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet beskrev departementet at arbeidet med å utforme en liste som påkrevd av hvitvaskingsdirektivet artikkel 20a hadde avdekket behov for å endre den gjeldende definisjonen av politisk eksponert person (PEP) i hvitvaskingsloven § 2 bokstav f. Det ble blant annet vist til at definisjonen ble gjort uttømmende, i samsvar med det som syntes å ha blitt lagt til grunn i Sverige og Danmark. På s. 5–6 i høringsnotatet ga departementet uttrykk for følgende:
«Departementet mener definisjonen nå bør justeres for å ta høyde for at det er stillinger og verv som utgjør «viktige offentlige verv», men som ikke passer i listen over stillinger som etter hvitvaskingsloven i dag gir PEP-status. For å unngå ev. tvil om den rettslige statusen på den listen som skal utarbeides etter femte hvitvaskingsdirektiv, foreslår departementet også en forskriftshjemmel. Departementet foreslår at forskriftshjemmelen omfatter det å fravike det som ellers fremkommer av § 2 bokstav f. Dette anses nødvendig for å unngå tvil om at den presise listen over stillinger og verv i Norge som gir status som PEP, kan legges til grunn av aktørene, selv om den i utgangspunktet har en lavere trinnhøyde enn de mer åpne kategoriene i loven. Departementet viser til punkt 6 under.
Definisjonen og departementets forskriftskompetanse bør også ta høyde for at det på europeisk nivå skal utarbeides og konsolideres en samlet liste over funksjoner som i alle EU-landene (og EØS-landene) samt EUs organer mv. gir status som PEP. Departementet mener det er hensiktsmessig at disse listene kan legges til grunn uten nærmere vurderinger av samtlige personer og foretak underlagt hvitvaskingsregelverket. Vi antar også at det er hensikten med direktivkravet om en slik konsolidert liste. Per primo november 2023 er ikke en slik samlet liste publisert, men departementet er kjent med at det pågår arbeid i EU-kommisjonen med å samle alle landenes individuelle lister, som de har utarbeidet etter kravene i femte hvitvaskingsdirektiv. Listen skal også inkludere funksjoner i relevante internasjonale organisasjoner, se ny artikkel 20a nr. 1 andre og tredje punktum. Departementet foreslår derfor at kompetansen til å fastsette forskrift også omfatter stillinger og verv «for øvrig». Se lovforslaget i punkt 6 under.»
Departementet bemerker at en konsolidert liste over funksjoner som i alle EU-landene og EUs organer gir status som PEP, ble publisert kort tid etter at høringsnotatet ble sendt på høring.
5.4.4 Høringsinstansenes syn
I høringen var det enkelte merknader til lovforslaget som sådan. Høringsinstansene var i hovedsak opptatt av om konkrete typer stillinger og verv gir status som politisk eksponert person (PEP) innenfor ordlyden, eller opptatt av andre spørsmål enn utformingen av lovbestemmelsen.
Norges Bank nevnte at den for sin del anser hvitvaskingsloven 2 bokstav f nr. 5, som refererer til «medlem av styre i riksrevisjon, revisjonsdomstol eller sentralbank», slik at den kun gjelder Norges Banks hovedstyre, og at den er uttømmende for Norges Banks del. Spesifikt anser Norges Bank § 2 nr. 7 om «medlem av administrativt, ledende eller kontrollerende organ i statlig foretak» slik at den ikke gjelder Norges Bank. Det får betydning for om leder for bankens forvaltning av Statens pensjonsfond utland omfattes, i tillegg til at de eksterne medlemmene av Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet ikke omfattes.
Circle K Norge ber om at den fremtidige avgrensningen av listen over stillinger og funksjoner som i Norge gir status som PEP, ikke omfatter lagdommere. Det vises til Danmark, der det kun er høyesterettsdommere som anses å være PEP, og at den norske løsningen medfører at antallet dommere, familiemedlemmer og samarbeidspartnere utvides dramatisk ved en slik forståelse av begrepet. Circle K Norge tar også til orde for at Finanstilsynet pålegges å utarbeide og vedlikeholde en liste over de personene som anses å være PEP, slik det gjøres i Danmark.
Finans Norge mener veiledningen til det gjeldende norske regelverket ikke er i tråd med EUs hvitvaskingsdirektiv og peker på § 2 bokstav f nr. 2, 3, 4, 7 og 8. Finans Norge er derfor opptatt av at departementet raskt utarbeider og ajourfører en nøyaktig liste over funksjonene som omfattes. I den forbindelse fremhever Finans Norge at utformingen av § 2 bokstav f nr. 4 om dommere bør utformes tettere på direktivteksten. Den norske bestemmelsen refererer til avgjørelser som «ikke eller bare unntaksvis kan ankes», mens det i direktivets engelske versjon refereres til at det bare i «extraordinary» tilfeller er ankemuligheter. Videre mener Finans Norge definisjonens referanse til «statlig foretak», i lys av veiledning fra Finanstilsynet, ikke er i tråd med direktivets krav. Finans Norge mener det avgjørende bør være den statlige eierskapsandelen, og ikke om selskapet har forvaltningsmessige oppgaver eller er rent kommersielt. De mener derfor bestemmelsen bør endres fra å gjelde «statlig foretak» til «statseid foretak». Finans Norge mener også det burde klargjøres hva som er forskjellen på «faste» og «varige» vararepresentanter til Stortinget, jf. forståelsen av § 2 bokstav f nr. 2, samt at avgrensningen av styrende organer i politiske partier, jf. § 2 bokstav f nr. 3, bør presiseres. Her vises det til at Finanstilsynets veileder refererer til «hovedstyre», mens flere politiske partier i praksis bruker begrepet «sentralstyre», i tillegg til at det bør klargjøres om andre premissgivende fora omfattes eller ikke (f.eks. valgkomité, landsstyre, arbeidsutvalg mv.). Finans Norge ser også frem til at det klargjøres hvem som omfattes av § 2 bokstav f nr. 8 om internasjonale organisasjoner. Finans Norge mener videre at det burde vært gitt mer omtale og vurdering av at det i høringsnotatet legges til grunn at definisjonen også gjelder PEP-er utenfor EØS-området.
Kommunalbanken bemerker at det er deres erfaring at hvitvaskingsloven § 2 bokstav f nr. 7, som refererer til «statlig foretak», tolkes ulikt av rapporteringspliktige. Kommunalbanken støtter forståelsen av hvordan dette skal avgrenses, slik det er beskrevet i Finanstilsynets veileder til hvitvaskingsloven (rundskriv 4/2022, punkt 4.9.3), og de antar at dette legges til grunn i departementets arbeid med en liste over PEP-stillinger. Samtidig mener Kommunalbanken at lovtekstens ordlyd bør ligge tettere opptil direktivet, slik at «statlig» byttes ut med «statseid», i tillegg til at referansen til ivaretakelse av statlige oppgaver, slik det er omtalt i nevnte veileder fra Finanstilsynet, også blir del av lovteksten.
Regnskap Norge foreslår at forskriftshjemmelen for en liste over stillinger og verv som gir PEP-status blir mer forpliktende for departementet. Det understrekes at det er svært viktig for de rapporteringspliktige at det ikke er tvil om hvilke stillinger og verv som skal omfattes. Regnskap Norge tar videre til orde for at departementet skal ta ansvar for å etablere et register over hvilke personer som innehar eller har innehatt de aktuelle stillingene og vervene, i tillegg til hvem det er som skal anses som nære familiemedlemmer til disse personene, jf. hvitvaskingsloven § 2 bokstav g, og, så langt det er mulig basert på andre offentlige registre, hvem som er kjente medarbeidere av disse, jf. hvitvaskingsloven § 2 bokstav h. Regnskap Norge begrunner forslaget med at det kun er en statlig instans som kan gjøres i stand til å identifisere disse personene på en tilstrekkelig sikker måte. Det vises til at ansettelsene og utnevnelsene skjer i det offentliges regi, i tillegg til at en slik etat kan bruke folkeregistrerte opplysninger og andre registerdata. Regnskap Norge mener et slikt «PEP-register» vil kunne gi en svært stor administrativ besparelse og bemerker i den forbindelse at regelverkets administrative forpliktelser foreløpig har hatt beskjeden effekt på antall domfellelser. Organisasjonen mener et viktig virkemiddel det offentlige kan bidra med for å dreie fokus fra oppfyllelse av de mange administrative forpliktelsene og over til høyere oppmerksomhet om mistenkelige transaksjoner, er å tilrettelegge for at rapporteringspliktige får rask tilgang til nødvendige opplysninger av høy kvalitet om PEP-er.
5.4.5 Departementets vurdering
Departementet foreslår endringer i definisjonen av politisk eksponert person (PEP) i hvitvaskingsloven § 2 bokstav f i tråd med forslaget i høringsnotatet, med enkelte justeringer av ordlyden i lys av høringen. Endringene innebærer at angivelsen av stillinger og verv ikke lenger er uttømmende, i tillegg til at avgrensningen mot stillinger på lavere nivåer, slik det fremgår av direktivet, også blir del av lovteksten.
Departementet bemerker at det ikke i forbindelse med denne lovendringen er meningen å ta stilling til hvilke konkrete stillinger og verv som skal anses å dekkes av definisjonen i § 2 bokstav f. Denne angivelsen skal gis i den listen departementet skal fastsette som ledd i å gjennomføre artikkel 20a i hvitvaskingsdirektivet. Departementet går derfor ikke nærmere inn på høringsinstansenes syn på avgrensningen av § 2 bokstav f nr. 2 om medlemmer av nasjonalforsamling, nr. 3 om styrende organ i politisk parti, nr. 4 om dommere, nr. 5 om sentralbanker, nr. 7 om statlige foretak eller nr. 8 om internasjonale organisasjoner. Departementet bemerker at listen planlegges hørt før den fastsettes.
Departementet deler imidlertid Finans Norges vurdering av at nr. 4 om dommere bør endres slik at lovteksten ligger tettere opptil direktivets ordlyd. Departementet foreslår derfor å endre § 2 bokstav f nr. 4, slik at det her refereres til medlemmer av rettsinstanser hvis avgjørelser ikke kan ankes annet enn under ekstraordinære omstendigheter.
Departementet følger derimot ikke opp Finans Norges og Kommunalbankens forslag om at § 2 bokstav f nr. 7, som referer til «statlig foretak», endres til å referere til «statseid foretak». Departementets vurdering er at de hensynene som gjorde seg gjeldende i forbindelse med fremleggelsen av forslaget til hvitvaskingsloven av 2018, fortsatt er til stede, noe Kommunalbanken for øvrig synes å støtte. Departementet viser til at EU-kommisjonen 10. november 2023 publiserte en første konsolidert liste over stillinger og verv som i EUs medlemsstater samt EUs organer gir status som PEP. I listen synes avgrensningen å variere. Det er eksempler på rene referanser til eierskapsandel, men også et eksempel på en referanse til selskaper som er del av den offentlige sektoren. Videre er det eksempler på referanser til «kontroll» og eksempler på bruk av eierskapsandel kombinert med en terskelverdi knyttet til ansatte eller balanse. Det er også eksempler på angivelse av en liste over selskaper, uten å spesifisere på hvilket grunnlag disse er valgt ut. Det er også eksempler på land som ikke inkluderer dette punktet i sin liste over PEP-funksjoner overhodet eller mener det ikke finnes slike foretak i landet. På bakgrunn av dette ser departementet ikke behov for å endre ordlyden i hvitvaskingsloven.
Til Finans Norges merknad om at det i høringsnotatet legges til grunn at definisjonen i hvitvaskingsloven også gjelder utenfor EØS, bemerker departementet at formålet med bemerkningen var å synliggjøre for rapporteringspliktige at selv om det angis en uttømmende liste over stillinger og verv som i Norge gir status som PEP, og en konsolidert liste over PEP-funksjoner utarbeides på EU-nivå, så vil rapporteringspliktige fortsatt ha plikt til å ha systemer som avgjør om kunden eller andre relevante fysiske personer er PEP, jf. hvitvaskingsloven § 12 fjerde ledd og § 13 fjerde ledd, som følge av stilling eller verv i land utenfor EU/EØS-området. For ordens skyld bemerker departementet at dette var rettstilstanden også under hvitvaskingsloven av 2009, se dagjeldende § 15 tredje ledd nr. 1. Dette har videre betydning for verdien av å etablere en form for register som inkluderer personopplysninger om PEP-er, slik Circle K Norge og Regnskap Norge tar til orde for. Regnskap Norge mener et slikt register også bør inkludere informasjon om familiemedlemmer og kjente medarbeidere av PEP-er i Norge. Foruten de personvernrelaterte spørsmålene en eventuell etablering av en slik sentralisert behandling av opplysninger om PEP-er ville reise, er det for departementet også av betydning at rapporteringspliktige uansett ikke utelukkende ville kunne bruke en slik nasjonal løsning til å etterleve pliktene etter hvitvaskingsregelverket. Etter departementets vurdering vil det medføre en risiko for at rapporteringspliktige unnlater å gjennomføre tilstrekkelige kundetiltak av at kunder mv. er PEP-er som følge av tilknytning til andre land enn Norge. Det medfører også en forskyvning av ansvaret for å etterleve regelverket.
På den annen side deler departementet Regnskap Norges vurdering av at forskriftshjemmelen kan utformes mer forpliktende for departementet. Utformingen har etter departementets vurdering ingen betydning for departementets plikt til å utarbeide en slik liste, da dette uansett følger av hvitvaskingsdirektivet artikkel 20a, men departementet anerkjenner at dette med fordel kan reflekteres i lovteksten. Departementet tar sikte på raskt å utarbeide og høre en slik liste, slik også Finans Norge understreker at det er behov for.
5.5 Bruk av tredjepart til kundetiltak
5.5.1 Gjeldende rett
Hvitvaskingsloven § 22 første ledd lyder slik:
«(1) For gjennomføring av kundetiltak som nevnt i § 12 første til tredje ledd og femte ledd, § 13 første til tredje ledd og femte ledd og § 14, kan rapporteringspliktige etter skriftlig avtale legge til grunn kundetiltak utført av følgende tredjeparter:
a. bank
b. kredittforetak
c. finansieringsforetak
d. verdipapirforetak
e. forvaltningsselskap for verdipapirfond
f. forsikringsforetak
g. norsk foretak som driver forsikringsformidling som ikke er gjenforsikringsmegling
h. verdipapirsentral som er rapporteringspliktig
i. forvalter av alternative investeringsfond
j. statsautorisert og registrert revisor og godkjent revisjonsselskap
k. statsautorisert regnskapsfører og regnskapsselskap
l. advokat og annen som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelp
m. eiendomsmegler og eiendomsmeglingsforetak
Er en tredjepart som nevnt i bokstav a til f og h til m fra annen stat, må denne være underlagt regler om kundetiltak, oppbevaring og tilsyn som svarer til reglene i denne lov.»
5.5.2 Direktivet
EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 25 og 26 lyder slik i offisiell norsk utgave:
«Artikkel 25
Medlemsstatene kan tillate ansvarlige enheter å la tredjemann overholde kravet om å iverksette kundekontrolltiltakene fastsatt i artikkel 13 nr. 1 første ledd bokstav a), b) og c). Det endelige ansvaret for å oppfylle disse kravene hviler imidlertid fortsatt på den ansvarlige enhet som benytter seg av tredjemannen.
Artikkel 26
1. I dette avsnitt menes med «tredjemann» ansvarlige enheter som er oppført i artikkel 2, medlemsorganisasjoner for eller sammenslutninger av slike ansvarlige enheter eller andre institusjoner eller personer i en medlemsstat eller en tredjestat
a) som iverksetter kundekontrolltiltak og registrering som er i samsvar med kravene fastsatt i dette direktiv, og
b) hvis overholdelse av kravene i dette direktiv overvåkes i henhold til kapittel VI avsnitt 2.
2. Medlemsstatene skal forby ansvarlige enheter å benytte tredjemenn etablert i tredjestater med høy risiko. Medlemsstatene kan unnta filialer og majoritetseide datterselskaper av ansvarlige enheter etablert i Unionen fra dette forbudet dersom filialene og de majoritetseide datterselskapene fullt ut overholder konsernets retningslinjer og framgangsmåter i samsvar med artikkel 45.»
5.5.3 Departementets vurdering
Departementet foreslår å endre hvitvaskingsloven § 22 første ledd slik at det i bokstav g ikke lenger henvises bare til «norsk» foretak som driver forsikringsmegling, samt at det i første ledd siste punktum ikke lenger henvises bare til deler av listen over tredjeparter. Departementet viser til at bestemmelsen gjør forskjell på norske foretak og foretak fra andre EØS-stater, uten at departementet kan se at det er tungtveiende grunner til å opprettholde et slikt skille i dag. Departementet viser til at bestemmelsen uansett krever at de aktuelle tredjepartene er underlagt regler om kundetiltak, oppbevaring og tilsyn som svarer til reglene i hvitvaskingsloven.
Forslaget har ikke vært på høring. Etter departementets vurdering er høring åpenbart unødvendig, jf. utredningsinstruksen punkt 3-3 annet avsnitt. Endringen innebærer en forenkling for rapporteringspliktige, som uansett antas å ha svært begrensede konsekvenser i lys av de kravene som uansett stilles for å kunne legge til grunn kundetiltak utført av tredjepart, jf. over.
5.6 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 63/2020 om innlemmelse av femte hvitvaskingsdirektiv i EØS-avtalen
5.6.1 Om EØS-komiteens beslutning nr. 63/2020
EØS-komiteen besluttet 30. april 2020 å innlemme femte hvitvaskingsdirektiv i EØS-avtalen, jf. EØS-komitébeslutning nr. 63/2020. EØS-komiteens beslutning og direktivet i offisiell norsk oversettelse følger som trykt vedlegg til proposisjonen.
EØS-komitébeslutningen inneholder en fortale og fire artikler. Artikkel 1 gjør endringer i EØS-avtalens vedlegg IX. Artikkel 1 innlemmer femte hvitvaskingsdirektiv. Det blir samtidig angitt i Vedlegg IXs punkter om Solvens II og CRD IV at disse er endret som følge av femte hvitvaskingsdirektiv. I artikkel 1 fremgår det at fristen for å etablere sentraliserte kontoinformasjonsinnhentingsmekanismer som påkrevd av ny artikkel 32a i hvitvaskingsdirektivet, er ni måneder etter ikrafttredelsen av EØS-komiteens beslutning, fremfor fristen angitt i direktivet.
Artikkel 2, 3 og 4 inneholder sedvanlige bestemmelser om gyldigheten av norske språkversjoner og ikrafttredelse av EØS-komitébeslutningen.
I artikkel 2 i EØS-komitébeslutningen slås det fast at forordningsteksten på islandsk og norsk, som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal være offisielle språkversjoner («skal gis gyldighet»).
Artikkel 3 fastsetter at EØS-komitébeslutningen skal tre i kraft 1. mai 2020, forutsatt at konstitusjonelle forbehold etter artikkel 103 nr. 1 i EØS-avtalen er hevet. Fordi den angitte datoen er passert, vil beslutningen tre i kraft den første dag i den annen måned etter siste meddelelse om heving av konstitusjonelle forbehold, jf. artikkel 103 nr. 1 annet ledd.
Av artikkel 4 følger det at EØS-komitébeslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
EU-domstolen kjente som beskrevet i punkt 7.1.2 ugyldig en bestemmelse i femte hvitvaskingsdirektiv om tilgang til register over reelle rettighetshavere. Femte hvitvaskingsdirektiv ble innlemmet i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke før EU-domstolens avgjørelse ble avsagt. Det er derfor ikke gjort noen tilpasning i EØS-komiteens beslutning som tar høyde for at en bestemmelse i direktivet er kjent ugyldig. Departementet vil vurdere om det er behov for et tillegg til EØS-komitébeslutningen for å unngå tvil om hva som er EØS-rettslige forpliktelser i etterkant av avgjørelsen.
5.6.2 Behovet for samtykke
Departementets oppfatning har vært at de utestående lovendringene som har vært nødvendige for å gjennomføre EØS-komiteens beslutning nr. 63/2020 av 30. april 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/843, er de som fremmes i proposisjonen her. I lys av blant annet pågående prosesser med EFTAs overvåkingsorgan om gjennomføringen av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, særlig knyttet til spørsmålet om plikter som i utgangspunktet bare synes å påhvile offentlige myndigheter må reflekteres i lov/forskrift, utelukker ikke departementet at det kan være behov for ytterligere lov- og forskriftsendringer. Nærmere informasjon om hvordan løsninger for tilgang på bankkontoinformasjon fungerer, har også synliggjort at det kan bli behov for ytterligere vurderinger av om løsningene fullt ut tilfredsstiller direktivets krav. Departementet kan heller ikke utelukke at det er nødvendig med ytterligere arbeid med og tilpasninger i den tekniske løsningen i registeret over reelle rettighetshavere, blant annet med bakgrunn i EU-domstolens avgjørelse, jf. punkt 7. Departementet vil i tilfelle komme tilbake til ev. ressursmessige konsekvenser i de årlige budsjettene.
Det bes på denne bakgrunn om Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26 annet ledd til innlemmelse av femte hvitvaskingsdirektiv i EØS-avtalen i samsvar med vedlagte beslutning truffet i EØS-komiteen. Dette kan innebære at det må gjøres ytterligere lov- og budsjettvedtak på et senere tidspunkt.