1 Innledning
Det nordiske samarbeidet er tradisjonelt sterkt og i kontinuerlig endring. Samarbeidet på det utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske området har særlig skutt fart de senere år. Gjennom en fleksibel arbeidsform og en åpen politisk dialog har de nordiske land nå et resultatorientert samarbeid med betydelig gjensidig nytteverdi. At vi har ulike tilknytningsformer, er ikke til hinder for et sterkere utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden.
Regjeringen ønsker å utnytte potensialet for økt europapolitisk samarbeid i Norden bedre. De nordiske landene kan bygge videre på godt etablerte strukturer og samarbeidsformer med sikte på å oppnå resultater både for hvert nordisk land og for Norden samlet sett, i europeisk og internasjonal sammenheng.
I Nordisk ministerråd har samarbeidsministrene satt i gang et omfattende reformarbeid. Målet med er å sikre at det nordiske samarbeidet er i stand til å møte fremtidige utfordringer. Samarbeidet innenfor Nordisk ministerråd skal bli mer dynamisk og politisk rettet, støttet opp av effektive beslutningsprosesser og god administrativ praksis.
Moderniseringen er et resultat av de nordiske samarbeidsministrenes visjonserklæring fra 2014 og rapporten «Nytt Norden», der generalsekretæren i Nordisk ministerråd presenterer 39 konkrete forslag til fornyelse av det nordiske samarbeidet. Sentrale forslag dreier seg om at Nordisk ministerråd og nordisk regjeringssamarbeid må levere gode resultater på aktuelle problemstillinger som opptar de nordiske lands regjeringer. Slik kan en skape felles nordisk nytte og konkrete resultater som har direkte betydning for borgerne i Norden.
Det er økt interesse for den nordiske modellen, for de nordiske velferdsstatene og vår måte å organisere økonomi og arbeidsliv på. Norge og Norden har mye å hegne om, være stolte av og presentere i en bredere europeisk og internasjonal sammenheng. Bredere kjennskap til disse særtrekk ved Norden i øvrige europeiske land vil tjene våre interesser. Regjeringen vil derfor at Nordisk ministerråd bidrar til å profilere Norden sterkere. I 2014 ble det satt i gang et arbeid med en strategi for internasjonal profilering og posisjonering av Norden.
Det islandske formannskapet har i 2014 fokusert på Nordens biologiske ressurser. En rekke initiativer er satt i gang innenfor bioøkonomi og kreative næringer, og samspillet mellom energi-, miljø- og klimasektoren i det nordiske samarbeidet. Ett viktig prosjekt har som mål å følge utviklingen i de nordiske landene og være med på å sikre tilstrekkelig aktsomhet i utviklingen av velferdsstaten, en såkalt «velferdsvakt».
Danmark overtar formannskapet i Nordisk ministerråd i 2015.
Nordisk ministerråd legger stor vekt på samarbeidet med sine naboland. I 2013 ble det vedtatt nye retningslinjer for samarbeidet med Estland, Latvia og Litauen, samt Nordvest-Russland. Samarbeidet med regionale råd som Barentsrådet, Østersjørådet og Arktisk Råd videreføres. Den nordlige dimensjonen har vært et viktig forum for nordisk samarbeid med Nordvest-Russland. Innretning av det videre samarbeidet med Nordvest- Russland, vil måtte ses i lys av den nye politiske situasjonen og de restriktive tiltakene rettet mot landet.
Organisering av det nordiske samarbeidet
Statsministrene
Statsministrene har det overordnete ansvaret for det nordiske regjeringssamarbeidet, og har regelmessige nordiske møter i tillegg til den kontinuerlige kontakten om nordiske og internasjonale spørsmål. Statsministrene møttes blant annet i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Oslo i oktober 2013, og i denne sammenheng var det også møter med Nordisk råds presidium og med representanter for de selvstyrte områdene. Island var vertskap for sommermøtet i mai 2014. Neste statsministermøte finner sted i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm 29. oktober 2014.
Samarbeidsministrene, budsjett og administrasjon
Samarbeidsministrene møtes som regel tre ganger i året. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker har vært norsk samarbeidsminister siden oktober 2013. Samarbeidsministeren legger stor vekt på å ha et godt samarbeid med Nordisk råd.
Samarbeidsministrene koordinerer det nordiske regjeringssamarbeidet. Et viktig ansvarsområde er ministerrådsbudsjettet og økonomistyring. Budsjettet til Nordisk ministerråd for 2014 var på 955 millioner danske kroner og ble vedtatt i enighet med Nordisk råd. Den norske delen var omtrent 30,6 prosent, basert på en fordelingsnøkkel som ble regnet ut med utgangspunkt i delen de respektive landene har av den samlet nordiske bruttonasjonalinntekten. For 2015 er det vedtatt et kutt i forhold til budsjettet i 2014 på 2 prosent. Budsjettet skal endelig vedtas av samarbeidsministrene i slutten av oktober 2014.
Samarbeidsministrene har ansvaret for det fortløpende arbeidet, mens generalsekretæren i Nordisk ministerråd skal koordinere og forberede den konkrete innsatsen. Nåværende generalsekretær, Dagfinn Høybråten, tiltrådte i mars 2013.
De selvstyrte områdenes stilling i det nordiske samarbeidet
Ålandsdokumentet av 2007 innebærer at de selvstyrte områdene på visse områder likestilles med de nordiske landene med hensyn til arbeidet i Nordisk ministerråd. Helsingforsavtalen ble ikke endret, men tolkes slik at selvstyre, landsstyre og landskapsregjering, innenfor rammen av deres kompetanse, får rett til å være adressater for og kan svare på anbefalinger og spørsmål fra Nordisk råd. De selvstyrte områdene kan lede ministermøter, embetsmannskomiteer og arbeidsgrupper. Ålandsdokumentet gir de selvstyrte områdene rett til å søke om fullt medlemskap i nordiske institusjoner og samarbeidsorganer dersom området har en «særskilt påviselig interesse» for institusjonen.
Innhold
Kapittel 2 i meldingen gir en orientering om aktuelle saker i det nordiske samarbeidet. Kapittel 3 omhandler samarbeidet med nabolandene og de andre regionale rådene, mens kapittel 4 orienterer om nordisk utenriks-, sikkerhets-, forsvars- og utviklingspolitisk samarbeid. Kapittel 5 omtaler det faglige samarbeidet i ministerrådet.