3 Nordens naboer

3.1 Nærområdesamarbeidet

Nordisk ministerråds internasjonale samarbeid har som mål å sikre stabilitet og godt samarbeid med Nordens naboland og nordisk nytte ute i verden. Dette gjelder først og fremst Østersjøregionen og Barentsregionen, men også Arktis og nabolandene mot sør og vest.

NMR legger vekt på å videreutvikle dette samarbeidet, herunder gjennomføringen av EUs Østersjøstrategi og den Nordlige Dimensjonen på områder av særlig nordisk nytte, å fremme samarbeidet med øvrige regionale organisasjoner og andre relevante aktører samt å støtte grenseregionalt samarbeide mellom Norden og nabolandene.

Målene søkes realisert hovedsakelig via prosjekter og aktiviteter i samarbeid med de nordvestrussiske myndigheter og de nordiske lands representasjoner. Kontorene skaper oppmerksomhet om emner på den nordiske dagsorden, inklusive den Nordlige Dimensjonen og EUs Østersjøstrategi. Kontorene har også en rolle som administrator av prosjekter og programmer og bidrar til utvikling av nordisk-russisk-baltisk samarbeid sammen med kontorene i de baltiske landene.

Arktisk samarbeidsprogram

Det nordiske arktiske samarbeidsprogrammet har til formål å fremme nordisk nytte i Arktis gjennom prosjekter og initiativ. Innsatsen skal støtte opp under arbeidet i Arktisk råd og andre relevante regionale råd og fora.

Det er igangsatt 28 prosjekter under den åpne søknadsrunden innenfor samarbeidsprogrammets temaområder som oppfyller kriteriene for nordisk nytte i Arktis, samt vurderes å styrke de nordiske prioriteringene i Arktisk råd. Tema er befolkning og deres levekår, helse, og samfunnsmessige utfordringer, miljø og natur, klima, bærekraftig næringsutvikling og grønn økonomi, utdannelse og kompetanseutvikling av lokalbefolkningen. I tillegg er tre politiske initiativ igangsatt og gjennomført innenfor biodiversite, likestilling og kjønn, samt næringslivets samfunnsansvar (CSR).

Det skal utarbeides et nytt program for perioden 2015–2017 hvor man gjennomgår innhold og forvaltning av programmet.

Nordvest-Russland

Ministerrådet har tradisjonelt lagt stor vekt på samarbeidet med Russland. Samarbeidet har fokusert først og fremst på fylkene i Nordvest-Russland. Målsettingen har vært å styrke kontaktene over grensene og skape bedre forutsetninger for økonomisk samarbeid og demokratisk utvikling. Andre prioriterte områder er utdanning, forsking, innovasjon og miljø, klima og energi. Nordisk ministerråds kontor i St. Petersburg, Kaliningrad, Murmansk, Petrozavodsk og Arkhangelsk bidrar til å sette samarbeidet ut i live. Det videre samarbeidets innretning vil måtte ses i lys av den nye politiske situasjonen i Russland og de restriktive tiltakene rettet mot landet.

Nye retningslinjer for samarbeidet med Nordvest-Russland ble vedtatt i 2013.

Samarbeidet med Estland, Latvia og Litauen

Ministerrådets kontorer i Estland, Latvia og Litauen er en del av ministerrådets sekretariat og har til formål å fremme og utvikle det nordisk-baltiske samarbeid og bidra til nordenfremmende innsatser i samarbeidet med de nordiske landenes ambassader i landene. Oppgavene er mange og varierte som utvikling av nordisk-baltiske nettverk innenfor blant annet bekjempelse av menneskehandel, arbeidsmigrasjon, nordisk velferdsmodell og kreative industrier. Nye retningslinjer ble vedtatt ultimo 2013.

Hviterussland

De nordiske landene støtter en demokratisk utvikling i Hviterussland. Nordisk ministerråd samarbeider med EU om støtte gjennom eksiluniversitetet European Humanities University (EHU) for hviterussiske studenter i Vilnius. Det er etablert et internasjonalt fond for EHU for å sikre koordinering av støtten og trekke til seg flere givere. Fondet blir administrert i nært samarbeid mellom ministerrådet, EU og EHU. Fondet er gyldig til utgangen av 2016. Ministerrådet forvalter i tillegg et stipendprogram for unge hviterussere og samarbeider med EU om gjennomføring av et prosjekt til støtte for det sivile samfunnet.

Nordisk ministerråds NGO-program

Nordisk ministerråd har en egen tilskuddsordning for prosjektsamarbeid mellom frivillige organisasjoner i de baltiske landene, Russland, Hviterussland, Polen og de nordiske landene – det såkalte «NGO-programmet». Midlene blir brukt til å støtte opp under prioriteringene i retningslinjene for Russland, Hviterussland og de baltiske landene.

3.2 Arktisk råd

Arktisk råd er det eneste sirkumpolare politiske samarbeidsorganet på regjeringsnivå, og det er bare Arktisk råd som samler alle de arktiske landene og representanter for urfolk for drøfting av saker av felles interesse.

Fram til april 2015 har Canada formannskapet i Arktisk råd. Utvikling for folk i nord er tema for formannskapet.

Arktisk råd har fått betydelig større internasjonal innflytelse de senere årene. Klimaendringene i Arktis har globale konsekvenser. Samtidig åpner issmeltingen for økt økonomisk aktivitet i nord. Før ministermøtet i Kiruna 2013 hadde Norge samarbeidet tett med de andre nordiske landene for at de åtte medlemslandene skulle bli enige om å inkludere nye observatører i rådet. Derfor var det et viktig gjennombrudd da det ble enighet på ministermøtet om å ta opp seks nye land (Italia, India, Japan, Kina, Singapore og Sør-Korea) som observatører, og det ble truffet en prinsipiell beslutning om at også EU får observatørstatus i Arktisk råd. Norge jobber for å inkludere observatørene tettere i Arktisk råds arbeid. I den sammenheng har Norge tatt initiativ til forumet Arctic Frontiers Plus, som er en arena for dialog mellom de arktiske landene, urfolkrepresentanter og observatørlandene. Det første møtet i dette forumet fant sted under Arctic Frontiers i Tromsø i januar 2014.

Etter at Arktisk råds sekretariat ble permanent opprettet i mai 2013, har sekretariatet ytterligere forsterket sin stilling, og er blitt et viktig bidrag til å sikre at arbeidet i Arktisk råd er effektivt og målrettet. Å gjøre arbeidet i rådet mer effektivt har over lengre tid vært en viktig prioritet for de nordiske landene.

De siste årene har de ulike arbeidsgruppene i rådet framlagt rapporter om hovedelementene i arktisk klimaendring, blant annet om havforsuring, naturmangfoldet i Arktis og kortlivede klimadrivere. Det er en særskilt arbeidsgruppe under Arktisk råd som skal se på tiltak for å redusere utslipp fra kortlivede klimadrivere. Her er det nordiske samarbeidet viktig, også for å se på hvordan dette kan utvides til mer forpliktende regionalt samarbeid om utslipp av kortlivede klimadrivere.

Samtidig er det viktig å tilrettelegge for å ta i bruk de mulighetene som klimaendringene medfører. På ministermøtet i 2013 ble det derfor enighet om å legge til rette for å opprette et næringslivsforum, Arctic Economic Council (AEC). 2. og 3. september 2014 møttes næringslivsrepresentanter fra alle de arktiske statene og fem (av seks) urfolksorganisasjoner representert i Arktisk råd og etablerte AEC. AEC skal være en plattform for diskusjon mellom Arktisk råd og representanter for næringslivet. Det er næringslivet selv som skal styre AEC. Arbeidet vil organiseres i tematiserte arbeidsgrupper (olje og gass, infrastruktur, skipsfart o.l) som vil komme med faglige innspill til den øvrige strukturen og til Arktisk råd. Sekretariatet for AEC legges til Tromsø og vil bli finansiert av norsk industri.

For de arktiske landene og urfolkrepresentantene i Arktisk råd er det viktig at høye miljøkrav ligger til grunn for næringsaktiviteter. Norge leder derfor en særskilt arbeidsgruppe som arbeider med et nærmere samarbeid mellom de arktiske landene for å forhindre oljesøl i nord.

De siste par årene er det etter initiativ fra Arktisk råd blitt framforhandlet to bindende avtaler mellom rådets medlemsland. Avtalen om søk og redning trådte i kraft i januar 2013, og på ministermøtet i mai 2013 undertegnet medlemslandenes utenriksministre en folkerettslig bindende avtale om å samarbeide om håndtering av akutt marin oljeforurensning i arktiske områder. De nordiske landene vil samarbeide tett om å følge opp avtalene, blant annet gjennom felles øvelser.

3.3 Barentsrådet

Barentssamarbeidet har siden starten i 1993 vært den sentrale drivkraften i det regionale samarbeidet i nord. Tett samarbeid regionene og statene imellom gjør Barentssamarbeidet unikt. Regionenes sterke og selvstendige rolle sikrer lokalt eierskap og en jevn tilførsel av ideer og samarbeidsprosjekter. Store naturressurser og vekstvilkår for nye næringer skaper optimisme og internasjonal interesse for Barentsregionen. Barentssamarbeidet er bredt og foregår på mange nivåer og på de fleste samfunnsområder. Det har bidratt til en sterk økning i folk-til-folk-kontaktene over landegrensene. Våren 2014 viste Russland at staten er villig til å bryte folkeretten systematisk for å sikre sine egne interesser. Russlands handlinger framover kommer til å legge føringene på hvor vellykket samarbeidet skal være i tiden som kommer. Fremdeles er Barentssamarbeidet også en konstruktiv måte å engasjere Russland på.

De sentrale organene i det formelle samarbeidet er Barentsrådet og Regionrådet. Medlemmene i Barentsrådet er Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og EU. Regionrådet omfatter 13 regioner, herunder de tre nordligste fylkene i Norge. Norge var formann i Barentsrådet fram til oktober 2013, da overtok Finland fram til 2015. På samme tid ble formannskapet i regionrådet overført fra Norrbotten til Arkhangelsk fylke.

Den nye Kirkenes-erklæringen som ble vedtatt under det norske formannskapet i 2013, har økt fokus på næringssamarbeid, og vil ligge til grunn for videreutviklingen av Barentssamarbeidet.

Norge har fremhevet Barentsregionen som en ressursregion i Europa. Olje, gass, fisk, tømmer, mineraler, metaller og ikke minst de menneskelige ressursene er viktige fortrinn. Finlands formannskap har så langt videreført flere av de norske hovedsatsingene, særlig utviklingen av en felles transportplan for Barentsregionen og en miljøhandlingsplan. Finland og Norge samfinansierer en miljøekspert ved Det internasjonale Barentssekretariatet i Kirkenes. Transport- og logistikknettverket i regionen er viktig både for folk og næringsliv. Nytt potensial åpner seg med den nordlige sjøruten og økt eksport, blant annet av metaller.

Urfolk har en fremtredende plass i Barentssamarbeidet. Skal ny næringsutvikling lykkes, må det tas hensyn til deres tradisjonelle levemåter, kunnskaper og erfaringer. Arbeidsgruppen for urfolksspørsmål har norsk formannskap og er svært aktiv, med sterk støtte fra Norge. I juni i år ble det klart at også Russland vil støtte gruppens arbeid økonomisk, slik at det gode arbeidet i gruppen kan fortsette med full kraft.

Regionen er rik, men sårbar. Høye miljøkrav må derfor legges til grunn for næringsutviklingen. De to barentssekretariatene i Kirkenes – det norske og det internasjonale – er viktige for samarbeidet. Utenriksdepartementet og Det norske Barentssekretariatet inngikk i 2012 en treårig avtale om støtte til sekretariatet, og det legges opp til at avtalen skal fornyes i 2015. Avtalen gjør at sekretariatet lettere kan planlegge bruken av prosjektstøtten som det forvalter.

Det internasjonale Barentssekretariatet sikrer kontakt med medlemslandene. Sammen med det norske Sametinget finansierer Utenriksdepartementet en urfolksmedarbeider ved Det internasjonale Barentssekretariatet.

Øvelsesserien Barents Rescue holdes annethvert år. Øvelsen forbedrer kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom sivile og militære enheter. Ansvaret for øvelsene går på omgang mellom de fire barentslandene. Den neste fullskalaøvelsen finner sted i Finland i 2015.

Det parlamentariske samarbeidet i Barentsregionen er viktig. Stortinget arrangerte den sjette parlamentarikerkonferansen for Barentsregionen i Harstad i 2013. Det ble vedtatt en erklæring om de fleste saksområdene for Barentssamarbeidet. Den neste konferansen arrangeres i 2015.

3.4 Østersjørådet

Finland hadde formannskapet i Østersjørådet fra juli 2013 og ble avløst av Estland 1. juli 2014. Finland har under sitt formannskap hatt tre hovedprioriteringer: maritim politikk, sivil sikkerhet og folk-til-folk-samarbeid. I tillegg kommer de langsiktige prioriteringene som organisasjonen har vedtatt: økonomisk utvikling, energi, miljø og bærekraftighet, utdanning og kultur. For øvrig har Finland lagt vekt på å se Østersjørådet i sammenheng med andre regionale råd, strukturer og strategier i et utvidet regionalt perspektiv. Den nordlige dimensjon med sine fire etablerte partnerskap og EUs egen strategi for Østersjøregionen er særlig sentrale i denne sammenheng. Under det finske formannskapet har Østersjørådets embetskomite hatt en gjennomgang av Østersjørådets fremtidige langsiktige prioriteringer, etter oppdrag fra utenriksministrene. Rammebetingelsene har endret seg ved at nye strategier og strukturer er kommet på plass etter at Østersjørådets nåværende prioriteringer ble vedtatt i Riga-deklarasjonen i 2008. De nye prioriteringene tar høyde for disse nye forutsetningene, med særlig siktemål å unngå overlapping og fremme synergi.

For å gjøre Østersjørådet enda mer synlig og relevant for samarbeidet i regionen, og koordineringen av det, har rådet vedtatt å bli mer prosjektorientert. I den forbindelse ble det i 2012 oppnådd enighet om å opprette et eget prosjektfond på 1 million euro for en treårsperiode, 2013–15. Fondets beskjedne størrelse tilsier at det primært kan benyttes til å forberede prosjekter; de første søknader om støtte fra fondet ble innvilget i juni 2013 og flere er kommet til det seneste året. Gjennom aktiv bruk av fondsmidlene vil Østersjørådet i større grad enn tidligere kunne initiere prosjekter og være en relevant partner i dem. Men når det gjelder investeringer, må utviklingsbanker i regionen, andre internasjonale finansieringsinstitusjoner, EU-midler og privat-offentlige finansieringspartnerskap komme inn. Østersjørådets medlemmer ser ikke for seg at Østersjørådet skal utvikle seg til en finansieringsinstitusjon.

Østersjørådet har et særlig nært samarbeid med Nordisk Ministerråd, og dette kommer til uttrykk på mange måter: sekretariatene i de to rådene har nær og løpende kontakt om administrative spørsmål. Det vil være i Østersjørådets interesse å samarbeide nærmere med Nordisk Ministerråds kontorer i St. Petersburg, Tallinn, Riga og Vilnius.

3.5 Nordlig Dimensjon

EUs nordlige dimensjon ble etablert i 1997 som et instrument for det regionale EU-samarbeidet i Nord-Europa, med særlig vekt på samarbeidet med Russland. I 2006 ble EUs nordlige dimensjon omformet til Den nordlige dimensjon (ND), som er et samarbeid mellom fire likeverdige partnere: EU, Island, Norge og Russland. I tillegg deltar regionale råd og internasjonale finansinstitusjoner. Videre deltar de mest involverte og interesserte EU-landene aktivt i samarbeidet, både på politisk og faglig nivå. Regjeringens hovedmål med å være med i Den nordlige dimensjon er å ta del i og fremme det konstruktive og praktiske samarbeidet med EU og Russland i våre nærområder til nytte for alle parter.

ND er en dynamisk arena for konkrete samarbeidsprosjekter i nord med samfinansiering og støtte fra de internasjonale finansieringsinstitusjonene (IFI). Disse prosjektene blir iverksatt på fire områder, såkalte partnerskap for miljø, helse, kultur og transport/logistikk. Partnerskapene har forskjellig form, men de er alle etablert for å kombinere politikk med ekspertarbeid og praktisk prosjektvirksomhet. I tillegg inngår Northern Dimension Institute (NDI) og Northern Dimension Business Council (NDBC) i ND-arkitekturen.

Strukturfondet i NDs miljøpartnerskap (NDEP) har samlet statlige bidrag som utgjør 342 millioner euro. I samarbeid med internasjonale finansieringsinstitusjoner har disse bidragene i sin tur utløst lån og investeringer som tilsvarer en tidobling. NDEP har vært i drift i tolv år, og har i senere år samarbeidet tett med Nordisk Investeringsbank og Nordic Environmental Finance Corporation og bidratt til samfinansiering av flere miljø- og energiprosjekter i Nordvest-Russland

Som en av grunnleggerne deltar Nordisk ministerråd aktivt i ND-partnerskapet for helse (NDPHS), både i embetskomiteen og på ekspertnivå, blant annet i ekspertgruppen for alkohol, narkotika og tobakk, der Nordens velferdssenter er medlem. Sekretariatet for NDPHS i Stockholm er formelt opprettet med folkerettslig status, og Norge har ratifisert avtalen.

ND-partnerskapet for transport og logistikk (NDPTL) har vært operativt siden 2011 med sekretariat i Helsingfors. Hovedmålet er å fjerne flaskehalser for grensekryssende transport og logistikk. Siden oppstarten er det etablert et transportnettverk for regionen som binder det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) sammen med nabolandene Russland, Norge og Hviterussland. Norge legger vekt på en god rollefordeling og et godt samarbeid mellom arbeidsgruppen for transport under Barentsrådet og NDPTL. Norge er blant bidragsyterne til NDPTL Support Fund, som gir støtte til å utvikle grensekryssende forbindelser. I 2013 ble de første søknadene om økonomisk støtte til prosjekter innvilget.

Norge deltar aktivt i arbeidet med å utvikle kulturpartnerskapet i ND, som ble etablert i 2010. Det er enighet om at sekretariatet for kulturpartnerskapet skal flyttes til Riga i 2014 og samlokaliseres med Nordisk ministerråds kontor i byen. Kulturpartnerskapet har som formål å skape en plattform for kulturelt samarbeid gjennom å koordinere nettverk, prosjekter og andre kulturaktiviteter innenfor ND-området. Det er et ønske om å arbeide mer med små og mellomstore bedrifter på feltene turisme, kultur og kreative næringer. Der er også et ønske å skape best mulige synergier mellom de ulike partnerskapene og de regionale strukturene.