4 Utenriks-, forsvars- og utviklingspolitisk samarbeid

4.1 Norden i Europa

Regjeringen mener at potensialet for europapolitisk samarbeid i Norden kan utnyttes bedre. Samarbeidet i Nordisk ministerråd, og konkret samarbeid mellom delegasjonene i Brussel og ambassadene i EU-land, kan ytterligere fokuseres, forsterkes og synliggjøres. Koblingen mellom den nordiske og den europeiske dimensjonen kan bli sterkere fremhevet. Et tettere samarbeid mellom de nordiske europaministrene vil likeledes kunne styrke både det nordiske samarbeidet i Europa og det europapolitiske samarbeidet i Norden.

Et sentralt mål for regjeringens europapolitikk er å ivareta norske interesser bedre ved å bringe våre synspunkter tidligere inn i EUs prosesser. Nordiske interesser og verdier kan samlet sett også være tjent med at landene i større grad analyserer, vurderer og presenterer synspunkter i fellesskap på europeisk eller internasjonalt nivå.

Den økonomiske krisen har gitt fornyet styrke til både nordisk identitet og våre økonomiers bærekraft. Samlet er de nordiske landenes størrelse og økonomi av ikke liten betydning i Europa. Kombinasjonen av gode utdanningsmuligheter, høy sysselsettingsrate for begge kjønn, nasjonal deregulering i viktige sektorer og åpne økonomier med internasjonal konkurransekraft, kjennetegner en moderne, robust nordisk økonomi med høy omstillingsvillighet. En fremtidsrettet klima- og energipolitikk, med et felles nordisk kraftmarked og felles norsk-svensk grønt sertifikatsystem er bare ett eksempel på hvordan det nordiske samarbeidet kan vise vei. Regjeringen vil ta initiativ til en fornyet gjennomgang av hvilke områder det kan være særlig hensiktsmessig å sette ytterligere krefter inn på å forsterke det nordiske samarbeidet i et europeisk perspektiv.

4.2 Nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid

Fordypning av samarbeidet

Det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet har hatt en god utvikling de siste årene. Gjennom en fleksibel arbeidsform og en åpen politisk dialog har de nordiske land nå et resultatorientert samarbeid med betydelig gjensidig nytteverdi. At vi har ulike tilknytningsformer, er ikke til hinder for et sterkere utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden.

Vi er i ferd med å føre en del av visjonene og forslagene i Stoltenberg-rapporten (2009) og solidaritetserklæringen (2011) over til konkret samarbeid. Det er viktige synergier mellom utenriks- og forsvarssiden i den videre fordypning av samarbeidet.

Rammen for samarbeidet er fleksibelt hvor to, tre, fire eller fem land samarbeider avhengig av behov og interesser.

Sikkerhetspolitisk samarbeid

Sammen fremmer de nordiske land sikkerhet i vår egen region og nærområder, og i NATO, EU og FN. Bidragene fra de nordiske land blir høyt verdsatt av våre partnere, også på bakgrunn av en samtid med økende internasjonal uforutsigbarhet og økonomiske utfordringer. Nordisk samarbeid gir Norge økt sikkerhet, innflytelse og handlingsrom, og danner modell for et moderne regionalt sikkerhetssamarbeid.

Gjennomføring av luftovervåkingsoppdraget på Island første kvartal 2014 var en milepæl i nordisk sikkerhetspolitisk og militært samarbeid. Svensk og finsk kampflytrening med Norge samtidig med NATO-oppdraget, viser hvor langt vi er kommet på få år. Liknende treningsaktiviteter vil bli vurdert i fremtiden.

Samtidig med denne øvelsen, var Island vertskap for det andre nordiske felles utenriks- og forsvarsministermøtet i februar 2014. Ministermøtet viste at de nordiske land har en stor grad av sammenfall i synet på sikkerhetspolitiske hovedspørsmål og aktuelle utviklingstrekk. Dette har gitt et tett samråd i forbindelse med Ukraina-krisen. Den nære dialogen om Afghanistan vil fortsette, og nytt samarbeid vil bli vurdert i forbindelse med «Resolute Support» når premissene for denne operasjonen er avklart. Samarbeidet mellom primært Norge og Danmark, men også Finland om å bistå FN og OPCW med destruksjon av Syrias kjemiske våpen har vist relevansen av et nordisk samarbeid om kritiske bidrag til en sentral operasjon.

I EU skal Norge delta med styrker på beredskap i den svenskledede «Nordic Battle Group» i 2015, for å bidra til styrket europeisk evne til krisehåndtering. Norge skal samarbeide mer systematisk med EU-medlemsland av særlig betydning for oss, ikke minst de nordiske, ved bl.a. å delta i EUs arbeid for å utvikle og styrke militære kapabiliteter.

I NATO regnes Sverige og Finland blant alliansens nærmeste partnere. Deltagelse i operasjoner på Balkan og Afghanistan har vært en viktig drivkraft. Svensk og finsk deltakelse i NATOs innsatsstyrker og i øvings- og treningsaktivitet er viktige arenaer for samvirke med allierte land. Regjeringen legger vekt på at NATO forsetter å videreutvikle politisk dialog og praktisk samarbeid med Sverige og Finland, og i en tid med færre store NATO-operasjoner vil det være særlig viktig at alliansen styrker partneres deltagelse i trening og øvelser.

De nordiske land har de siste årene styrket samarbeidet og dialogen om innsats i, og støtte til, FN-ledede fredsoperasjoner, både på utenriks- og forsvarssiden. Beslutningen om å melde inn nordiske styrkebidrag til FNs styrke-register (UN Standby Arrangements System – UNSAS) er her ett viktig resultat, samtidig som det er et tydelig signal om nordisk engasjement til støtte for en aktiv rolle for FN i opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet. Dette signalet formidles også gjennom felles nordiske innlegg om fredsoperasjoner i FNs sikkerhetsråd.

De nordiske land samarbeider også tett i arbeidet mot globale sikkerhetsutfordringer som terrorisme, internasjonal kriminalitet, sjørøveri og digital sikkerhet. Når det gjelder digital sikkerhet opprettet de nordiske land høsten 2013 et gradert kommunikasjonsnettverk mellom sine nasjonale fagmyndigheter (NorCert), for å kunne varsle, analysere og forberede tiltak mot et digitalt angrep mot nordiske land. Dette er en konkret oppfølging av Solidaritetserklæringen. Det er betydelig potensial for informasjonsutveksling og koordinering av sentrale aspekter ved digital sikkerhet i internasjonale fora.

Ambassadesamarbeid og konsulært samarbeid

Norge har lenge vært engasjert pådriver for et styrket samarbeid mellom de nordiske utenrikstjenester. Dette er viktig både for å utnytte våre ressurser best mulig og for å øke synligheten av Norden og nordisk samarbeid. Tettest er samarbeidet der fysisk samlokalisering er et faktum. I dag har vi ulike former for nordisk samlokalisering på rundt 25 steder i verden. Dette varierer fra full samlokalisering hvor alle 5 land er med (som i Berlin), til utlån av kontorplass til diplomater eller spesialutsendinger fra andre nordiske land og til felles representasjonslokaler og støttetjenester. Den felles nordiske ambassaden i Yangon (Norge, Sverige, Danmark og Finland) er et pilotprosjekt som gir oss muligheter for å etablere et utvidet og unikt samarbeide, ikke bare for lokalisering men også for administrativ drift basert på en ny modell. Det tas sikte på snarlig utvidelse fra 7 til 15 utsendte og etablering av «Nordens Hus».

For å få full effekt av de muligheter samlokalisering gir, må vi overkomme sikkerhetsmessige, tekniske og andre utfordringer. Dette vil måtte ta tid. Bl.a. må lover og regler endres og tilpasses. Norge ønsker fortgang i dette arbeidet.

Andre viktige samarbeidsområder er konsulære saker, migrasjons- og utlendingsspørsmål, kriseberedskap, trygghet for utenriksstasjonene og deres ansatte og felles administrative støttefunksjoner.

Det er tett og pragmatisk nordisk samarbeid om konsulær bistand, særlig i forbindelse med alvorlige hendelser, naturkatastrofer og krise- og krigstilstander. Også på utlendingsfeltet er samarbeidet omfattende, og de nordiske landene håndterer saker for hverandre på over 100 steder. Dette gir økt servicenivå og rasjonaliseringsgevinster. Det forventer vi også å oppnå ved økt nordisk samarbeid om tjenesteutsetting, for eksempel ved felles oppfølging av kommersielle aktører som tar imot søknader på utlendingsfeltet. Det avholdes årlige nordiske møter både på det konsulære fagfeltet og på utlendingsfeltet for å koordinere og ytterligere videreutvikle samarbeidet. Det er løpende kontakt på operativt nivå.

Fredsmeklingsnettverk

De nordiske utenriksministrene ble høsten 2011 enige om å etablere et nordisk fredsmeklingsnettverk på embetsnivå. Det er blitt avholdt møter i dette nettverket omtrent en gang i året. Organiseringen går på omgang mellom de nordiske landene. Det har vært avholdt forskerseminarer i tilknytning til disse møtene. Det neste møtet vil bli gjennomført i Oslo høsten 2014. Formålet med nettverket er å styrke informasjonsutvekslingen og på sikt bidra til praktisk samarbeid. I 2012 utviklet Norge og Finland i samarbeid med FNs Department of Political Affairs kurset Gender and Mediation for FN-ansatte og meklere. Kurset blir avholdt vekselvis i Norge og Finland.

Nordisk FN-samarbeid

Det nordiske samarbeidet i FN er nært og favner vidt. På en del områder er det utstrakt informasjonsutveksling mellom de nordiske FN-delegasjonene, og det holdes fellesnordiske innlegg både i Sikkerhetsrådet og andre fora. De nordiske FN-ambassadørene møtes hver uke. Det er likevel stor forskjell på hvor sterkt samarbeidet er på ulike områder, blant annet på grunn av utviklingen av EUs felles utenrikspolitikk. Det er utstrakt nordisk samarbeid om utarbeidelsen av nye tusenårsmål og FNs arbeid i sårbare stater.

Det nordiske valgsamarbeidet i FN omfatter interne nordiske rotasjonsordninger i gruppen av vestlige land (WEOG). Slike rotasjonsordninger finnes i mer eller mindre formaliserte former bl.a. for Sikkerhetsrådet, Menneskerettsrådet (MR-rådet) og andre sentrale FN-organer. Formålet er å sikre at minst ett nordisk land er representert i de ulike organene så ofte som mulig. De siste årene har Sverige og Finland tapt to viktige valg til henholdsvis MR-rådet og Sikkerhetsrådet. Etter dette har det vært nær dialog mellom de nordiske landene for å se på veien videre for nordiske kandidaturer og for valgsamarbeidet. Det er i all hovedsak tett og fortløpende nordisk kontakt om alle valgspørsmål i FN, bl.a. i form av regelmessige møter mellom de nordiske valgmedarbeiderne i New York.

4.3 Forsvarssamarbeid

Flernasjonalt forsvarssamarbeid er avgjørende for å løse felles utfordringer i forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Det nordiske verdifellesskapet og vår felles historie, vår likhet i størrelse og geografiske nærhet, gjør det naturlig å samarbeide om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål. Forskjellig sikkerhetspolitisk orientering er ikke til hinder for praktisk samarbeid innenfor en rekke forsvarspolitiske områder. NATO og EUs fleksible samarbeidsrammer med ikke-medlemmer gjør det mulig med et nordisk forsvarssamarbeid. NATOs velutviklede partnerskapssamarbeid gir Sverige og Finland nær tilknytning til alliansen innen en rekke områder, mens Norge har vært med i Nordic Battle Group, en flernasjonal styrke under svensk ledelse som står til EUs rådighet. Norge deltar i Nordic Battle Group våren 2015. Norge er et aktivt og synlig medlem av kapabilitetssamarbeidet i EU gjennom European Defence Agency (EDA).

De nordiske forsvarsministrene undertegnet 4. desember 2013 en felles visjon for det nordiske forsvarssamarbeidet fram mot 2020. Visjonen dekker bredden av det nordiske forsvarssamarbeidet i dag, og er å finne på NORDEFCOs nettsider.

Norsk formannskap i NORDEFCO 2014

Norge har formannskapet i det nordiske forsvarssamarbeidet (NORDEFCO) i 2014. Det innebærer et koordineringsansvar for å videreutvikle samarbeidet og sikre framgang på viktige områder. Forsvarsministeren var vert for et nordisk forsvarsministermøte i Tromsø i april, og hun vil være vertskap for et forsvarsministermøte i november 2014 med både en nordisk, en nordisk-baltisk og en Northern Group-sesjon.

For formannskapsåret 2014 har Norge satt følgende prioriteringer for samarbeidet: Fortløpende og tett sikkerhetspolitisk dialog, styrking av de nordiske lands evne til å stille bidrag til internasjonale operasjoner og støtte til sikkerhetssektorreform, ytterligere framskritt innen trening og øving, effektivisering av materiell- og kapabilitetssamarbeidet, forbedring av den nordiske forsvarsindustridialogen, og økt satsing på offentlig–privat samarbeid.

Det praktiske og fleksible forsvarssamarbeidet i Norden vekker interesse også utenfor regionen. En viktig del av samarbeidet er å tilrettelegge for en økt grad av tredjelandsdeltakelse i NORDEFCO-aktiviteter der det er relevant for alle involverte. Gjennom 2014 deltar for eksempel USA på kampflytrening sammen med Norge, Sverige og Finland.

Operasjoner, trening og øving

I tillegg til nevnte samarbeid om EU-stridsgruppene har det over flere år vært et godt nordisk og nordisk-baltisk samarbeid i Afghanistan. Når ISAF-operasjonen nå går mot slutten, ser man på hvordan det kan samarbeides innenfor en nordisk ramme om bidrag til NATO-operasjonen etter 2014. Operasjonen vil konsentreres om rådgivning og trening av afghanske sikkerhetsstyrker og institusjoner.

Regjeringen har besluttet å stille inntil 20 personell til rådighet for den FN-ledede operasjonen MINUSMA i Mali som ble etablert 1. juli 2013. Planleggingen av vårt bidrag har skjedd i nært samarbeid med Sverige, Danmark og Finland som også stiller styrker til operasjonen. Det tas sikte på et tett nordisk samarbeid også etter at styrkene er på plass i operasjonsområdet. Sverige og Norge har også samarbeidet om å stille lufttransportstøtte til disposisjon for FN i forbindelse med styrkingen av FN-operasjonen UNMISS i Sør-Sudan ved starten av 2014. Første halvår 2014 har Norge og Danmark støttet FN og OPCW med uttransportering av kjemiske stridsmiddel fra Syria. Finland har også stilt enkelte kapasiteter til rådighet i denne operasjonen. Det nordiske samarbeidet om støtte til afrikansk kapasitetsbygging i Øst-Afrika fortsetter. Her bidrar de nordiske land til at Den afrikanske union selv kan håndtere kriser på det afrikanske kontinentet.

Samarbeidet om trening og øving er sterkt og holder høy kvalitet. Samarbeidet blir stadig videreutviklet, og det gjelder særlig for kampflytrening i nord. Dette gir svært nyttig trening til redusert kostnad, ettersom de korte avstandene gjør at man slipper å deployere luftstyrkene. Tilgjengelige nordiske trenings- og øvingsområder for land- og luftstyrker utgjør et område på størrelse med Tyskland, noe som gir et unikt grunnlag for et kostnadseffektivt operativt samarbeid. Norge, Sverige og Finland trente sammen på Island i februar under Iceland Air Meet, der kampfly, helikoptre og bakkepersonell fikk verdifull trening samtidig med Norges gjennomføring av luftkontroll-oppdraget på vegne av NATO.

Kapabilitetssamarbeid

De nordiske lands evne til å operere sammen er i stor grad avhengig av at landene evner å utvikle sine militære styrker på en samordnet og gjensidig forsterkende måte. Gjennom samarbeid om forskning og utvikling, fremskaffing, drift og vedlikehold av materiell, utdanning av personell samt trening og øving benytter landene sine samlede ressurser mer effektivt og oppnår større operativ effekt og evne enn man ville gjort hver for seg.

Samarbeidet har gitt flere gode resultater. Blant disse er samarbeidet med Sverige om felles kjøp av nye lastevogner og Norges oppgradering og nykjøp av den svenske kampvognen CV 90. Finland kjøper det norske bakkebaserte luftvernsystemet NASAMS II til erstatning for sitt nåværende luftvern, og norsk industri leverer viktige systemer til nye finske minerydderfartøyer. Innkjøpssamarbeidet følges i stor grad opp av samarbeid om utdanning, etterforsyning og vedlikehold. Prosjektene medfører også betydelig industriell deltakelse og verdiskaping. Framover vil man blant annet videreutvikle nordisk samarbeid om lufttransport, luftovervåking, ingeniørkapasiteter og militær cybersikkerhet. Det er også et mål å involvere industrien tettere i å finne samarbeidsløsninger.

Veteraner

Det nordiske og nordisk-baltiske samarbeidet om veteraner fortsetter. De nordiske landene har mye å hente på å dele informasjon, og på å samarbeide om blant annet forskning. Nordisk veterankonferanse gjennomføres annethvert år, med deltakelse fra nordiske og baltiske land. Det har i 2013 vært bilateral dialog med Danmark og Sverige for å utveksle erfaringer om veteranpolitikken.

4.4 Utenrikshandel

Det utenrikshandelspolitiske samarbeidet mellom de nordiske land er i dag mer uformelt enn tidligere. Ettersom Kommisjonen har ansvar for den ytre handelspolitikken i EU, er det ikke aktuelt med et formelt samarbeid mellom de nordiske land om felles posisjoner i WTO. Det er likevel god uformell kontakt i WTO-spørsmål mellom de nordiske delegasjonene i Genève og mellom de nordiske deltakerne i handelskomiteen i OECD. På denne måten får Norge informasjon om drøftingene i EU, og de andre nordiske landene kan dra nytte av at Norge deltar i grupperinger der EU bare er representert ved Kommisjonen.

Det er løpende nordiske konsultasjoner om handelsrettet utviklingssamarbeid. Det er bred kontakt mellom de nordiske hovedstedene, mellom delegasjonene og representasjonene i Brussel og mellom de nordiske ambassadene i utenrikshandelspolitiske spørsmål.

De nordiske utenrikshandelsministrene møtes årlig til uformelt samråd om aktuelle utenrikshandelspolitiske saker.

Regjeringen legger vekt på at det utenrikshandelspolitiske samarbeidet skal dyrkes og videreutvikles. Kontakten med de nordiske land i spørsmål om EØS og det indre marked er viktig for å oppfylle regjeringens ambisjon om en aktiv europapolitikk og om målrettet arbeid for å ivareta norske interesser overfor EU.

4.5 Multilateralt utviklingssamarbeid

Samarbeidet med utviklingsbankene er formalisert gjennom en nordisk rotasjonsordning for representasjon i de styrende organene, hvor de nordiske er representert i samme valggruppe.

Norge har i de fleste saker sammenfallende interesser med de andre nordiske landene. Som oftest resulterer dette i at vi formulerer felles posisjoner i de ulike sakene som legges fram for styret. Det er også tett nordisk samarbeid i forbindelse med årsmøtene og påfyllingsforhandlingene. Påfylling til Afrikabankens og Verdensbankens fond for de fattigste landene (Afrikafondet og IDA) ble ferdigstilt i 2013. Sammenlagt ble de nordiske landene den største giveren til Afrikafondet etter Storbritannia. Det tette samarbeidet både i styrearbeidet og i forhandlinger om påfyllinger gir oss større innflytelse.

De nordiske landene legger alle vekt på å sikre at den overordnede målsetningen om fattigdomsreduksjon er styrende for utformingen og gjennomføringen av programmene i utviklingsbankene. I tillegg er de nordiske spesielt opptatt av å sikre at bankene fremmer inkluderende vekst, likestilling, resultatoppnåelse, godt styresett, og i den senere tid også en sterkere vektlegging av bankenes innvirkning på å sikre menneskerettigheter gjennom pågående revisjoner av sine safeguards. Påvirkningen har gitt mange synlige resultater, som for eksempel Asiabankens av vektlegging av inkluderende privatsektorutvikling. I alle bankene har samarbeidet bidratt til tydeligere likestillingsfokus i overordnet strategi og tilhørende resultatrammeverk.

Det er godt samarbeid mellom nordiske land i de styrende organene for FNs største fond og programmer – utviklingsprogrammet (UNDP), barnefondet (UNICEF) og befolkningsfondet (UNFPA).

Nordisk utviklingsfond (NDF) innvilger omlag 40 millioner euro årlig til klimatiltak i fattige land. Innovative tiltak i samarbeid med privat sektor, og som begrenser klimautslipp eller støtter tilpasning til klimaendringer, er særlig viktig for NDF. Midlene gis på gavevilkår, ikke i form av utlån som tidligere, og NDFs kapitalbase vil derfor gradvis eroderes uten ny kapitalpåfylling. Det er imidlertid ikke enighet de nordiske land imellom om hvorvidt ny kapital skal skytes inn.