9 Eksporten av forsvarsmateriell i 2013

I dette kapittelet gis det oversikt over den faktiske eksporten av forsvarsmateriell i 2013 basert på verdien av utførsel ved salg av varer, teknologi og tjenester som omfattes av liste I. Oversiktene inneholder ikke opplysninger om midlertidig utførsel av varer for demonstrasjon eller reparasjon i utlandet, eller om varer som vil bli returnert til Norge.

Eksporten av forsvarsmateriell, tjenester og utførte reparasjoner, samt om avslag på søknader om eksportlisens knyttet til liste I er fremstilt i følgende ti tabeller1 og fire figurer:

• Tabell 9.1 Totaler for eksport av forsvarsmateriell fra 2008 til 2013

• Tabell 9.2 Fordeling av eksport av A- og B- materiell på land

• Tabell 9.3 Detaljer om eksporten fordelt på land og vareposisjoner i liste I

• Tabell 9.4 Utførte tjenester knyttet til liste I

• Tabell 9.5 Reparasjoner foretatt i Norge for utenlandske oppdragsgivere

• Tabell 9.6 Oversikt over utførsel av håndvåpen

• Tabell 9.7 Oversikt over forsvarsmyndighetens utførsel av eget materiell

• Tabell 9.8 Oversikt over flerbruksvarer til militær sluttbruk

• Tabell 9.9 Utstyr for humanitær minerydding

• Tabell 9.10 Oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport i 2013

Figurer:

• Figur 9.1 Utviklingen av eksporten av forsvarsmateriell 2003–2013

• Figur 9.2 Fordeling av eksporten av A-materiell

• Figur 9.3 Fordeling av eksporten av B-materiell

• Figur 9.4 Utførselen fordelt på posisjonene i liste I

Meldingen gir også informasjon om utførsel av sivile håndvåpen fra Norge, samt om forsvarsmyndighetens bruk av eget materiell i utlandet. Norge eksporterer ikke militære håndvåpen, og utførselen som er reflektert i kapittel 9.9 gjelder i all hovedsak antikke våpen til samlere, jakt- og konkurransevåpen.

Det gis informasjon om avslag på søknader om eksportlisens (kapittel 9.11). De avslagene som inngår i oversikten er formelle avslag på lisenssøknader som har vært gjenstand for behandling på basis av det norske eksportkontrollregelverket. Det vises også til hvilke kriteria som er bakgrunn for avslagene (jf. retningslinjenes vedlegg A som reflekterer EUs normative kriterier). I 2013 ble 19 søknader om eksportlisens av forsvarsmateriell avslått. På denne måten bidrar Norge til å fremme høy internasjonal standard når det gjelder åpenhet om utførsel av forsvarsmateriell. Disse konkrete saker sier imidlertid lite om det faktiske bildet, da den nære dialogen mellom bedriftene og Utenriksdepartementet om muligheten for å få tillatelse til eksport innebærer at bedrifter sjelden søker om, eller retter henvendelser om mulighet for eksportlisens, til land hvor tillatelse ikke vil kunne påregnes å bli innvilget.

I tillegg gis det også informasjon om utførsel av sivile varer til militære sluttbrukere (kapittel 9.13) og om utførsel av utstyr for bruk i humanitære minneryddingsaksjoner (kapittel 9.14).

En oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport av forsvarsmateriell i 2013 finnes i kapittel 9.15. Totalt rapporterte 54 bedrifter om eksport av forsvarsmateriell i 2013.

Den samlede verdien av eksporten i 2013 var i underkant av 4,3 milliarder kroner, hvorav ca. 3,3 milliarder utgjorde salg av militære varer. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell i overkant av 2,5 milliarder og B-materiell ca. 750 millioner kroner. Verdien av forsvarsrelaterte tjenesteytelser til utenlandske mottakere var ca. 230 millioner kroner. Eksporten av flerbruksvarer omfattet av liste II beløp seg til ca. 683 millioner kroner. Til sammenligning var den samlede verdien av eksporten i 2012 i underkant av 4,6 milliarder kroner, hvorav nær 3,9 milliarder utgjorde salg av militære varer. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell 3,3 milliarder og B-materiell ca. 574 millioner kroner.

I forhold til i 2012, var det i 2013 en nedgang i verdien av den totale eksporten på om lag 300 millioner kroner (6 %). Nedgangen i eksporten av forsvarsmateriell i varekategori A og B var ca. 600 millioner kroner i samme periode.

I forhold til i 2012, var det i 2013 nedgang i eksporten til Australia (23 millioner), Belgia (10 millioner), Chile (189 millioner), Danmark (35 millioner), Finland (17 millioner), Frankrike (200 millioner), Italia (37 millioner), Latvia (ca. 2 millioner), Nederland (36 millioner), New Zealand (35 millioner), Singapore (28 millioner), Spania (15 millioner), Sveits (100 millioner), Tsjekkia (1 million), Tyskland (20 millioner), USA (ca 113 millioner) og Østerrike (4 millioner).

I samme periode var det økning i verdien av eksporten til Algerie (2 millioner), Brasil (14 millioner), Canada (5 millioner), Egypt (3 millioner), Estland (4 millioner), Forente Arabiske Emirater (17 millioner), Hellas (2 millioner), India (8 millioner), Irland (2 millioner), Indonesia (2 millioner), Japan (6 millioner), Kroatia (127 millioner), Litauen (3 millioner), Luxembourg (3 millioner), Polen (29 millioner), Sverige (54 millioner), Sør-Korea (5 millioner), Tyrkia (195 millioner) og Ungarn (6 millioner), Thailand (1,5 millioner).

Medlemslandene i NATO, Sverige og Finland er de største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge. I 2013 utgjorde eksporten av A-materiell til NATO landene 78 % og for B-materiell 67 %, og til Finland og Sverige utgjorde den hhv. 10 % og 26 %.

Det ble utstedt 1440 lisenser for utførsel av varer på liste I, samt for tilknyttede tjenester og retur av militære varer til utenlandske eiere i 2013.

Fordi større leveranser kan skje i ett år og ikke i et annet, er det naturlig at det oppstår variasjoner i verdien av utførselen av forsvarsmateriell fra år til år.

9.1 Utvikling i eksporten av forsvarsmateriell, tjenester og reparasjoner

Figur 9.4 og tabell 9.1 viser utviklingen i eksporten av forsvarsmateriell i kategori A og B, samt for utførte tjenester og reparasjoner knyttet til liste I for utlandske oppdragsgivere.

9.2 Utførsel av kategori-A materiell fordelt på grupper av land

Figur 9.2 viser hvordan fordelingen av den totale eksporten av kategori A-materiell (våpen og ammunisjon) fordeler seg på grupper av mottakere. Som det fremgår var NATO-landene, Sverige og Finland den desidert største mottaker av forsvarsmateriell i kategori A i 2013 med 81 % av den totale eksport av A-materiell.

9.3 Utførsel av kategori-B materiell fordelt på grupper av land

Figur 9.3 viser hvordan fordelingen av den totale eksporten av kategori B-materiell (annet militært materiell) fordeler seg på grupper av mottakere. NATO-landene, Sverige og Finland var i 2013 den største mottakeren av forsvarsmateriell i kategori B med 93 % av eksporten av kategori B materiell. I oversikten gitt i tabellene 9.2 og 9.3, er det gitt mer detaljert informasjon om mottakerland, eksporterte varer og verdier.

9.4 Eksport av forsvarmateriell fordelt på land

Tabell 9.2 viser hvordan verdien av eksporten av forsvarsmateriell fordeler seg på det enkelte mottakerland. Tabellen viser også eksporten fra 2010, 2011, 2012 og 2013 for det enkelte land.

9.5 Eksport fordelt på vareposisjonene i liste I

Figur 9.4 viser hvordan eksporten av forsvarsmateriell i 2013 fordeler seg på vareposisjonene i vareliste I som ble tatt i bruk fom. 1. januar 2013.

9.6 Eksport av forsvarmateriell fordelt på land og varegrupper i liste I

Tabell 9.3 gir en detaljert oversikt over hvilke land som har mottatt forsvarsmateriell fra Norge i 2013 og hvilke varegrupper som er eksportert. I tillegg er materiellet karakterisert.

9.7 Tjenester for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.4 viser tjenester knyttet til liste I som norske bedrifter har utført for utenlandske oppdragsgivere i 2013. Den samlede verdien av disse tjenestene var i 2013 ca. 231 millioner kroner. I 2012 var verdien på omlag 195 millioner kroner.

9.8 Reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.5 viser reparasjoner knyttet til liste I som norske bedrifter har utført for utenlandske oppdragsgivere i 2013. Den samlede verdien av reparasjoner i 2013 var ca. 52 millioner kroner. I 2012 var verdien ca. 45 millioner kroner.

9.9 Utførsel av håndvåpen og deler til slike

Det ble utført 59 håndvåpen i 2013. Tabell 9.6 viser hvilke land som var mottakere av utførte håndvåpen. Det produseres ikke militære håndvåpen i Norge. Utførslene består i hovedsak av konkurransevåpen, jaktvåpen og historiske våpen.

9.10 Forsvarets utførsler

Oversikten viser forsvarets utførsler av eget materiell i 2013. Det gis informasjon om hvilket land forsvaret har utført materiell til, henvisning til hvilken posisjon i varelisten materiellet referer til, samt en beskrivelse av formålet med utførselen.

9.11 Avslag på søknader om eksport av forsvarsmateriell i 2013

I 2013 ble det gitt 19 avslag på søknader og henvendelser om eksportlisens for forsvarsmateriell og tjenester. Avslagene gjaldt Myanmar, Mongolia, Kazakhstan, Makedonia, Ukraina, Kina, Algerie, Tunisia, Pakistan, Senegal, Mauritius, Namibia, Liberia, Botswana, Taiwan, Guatemala og Egypt. Avslagene ble begrunnet i kriteria 1, 2, 3, 4 og 7 i Utenriksdepartementets kriterier jf. vedlegg A til retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, ammunisjon og militært materiell (EUs felles handling for våpeneksport). Avslagene gjaldt særlig lyddempere, nattutstyr, kommunikasjonsutstyr, kartleggingsutstyr, våpen, våpendeler og luftfartøy.

I 2013 ble det gitt fire avslag på søknad om eksport av flerbruksvarer (liste II) for militær bruk i Kina, Forente Arabiske Emirater, Sri Lanka og Egypt.

Avslag på en søknad om eksportlisens, eller orientering om at lisens ikke kan påregnes innvilget, innebærer ikke et generelt forbud mot eksport av forsvarsmateriell til vedkommende land. Med unntak av gjennomføring av bindende embargovedtak fattet av FNs sikkerhetsråd eller andre tiltaksregimer som Norge har sluttet seg til, opererer ikke det norske eksportkontrollsystemet med lister over land som enten kan eller ikke kan motta forsvarsmateriell fra Norge. Alle søknader om utførselslisens er gjenstand for individuell vurdering.

9.12 Overføring av produksjonsrettigheter og formidling

Tillatelsene til overføring av produksjonsrettigheter blir gitt i forbindelse med norske bedrifters deltakelse i internasjonalt samarbeid om utvikling av forsvarsmateriell. Verdien av slik utførsel i 2013 var 5,5 millioner kroner. I 2013 ble det gitt fire tillatelser til overføring av produksjonsrettigheter eller formidling.

9.13 Oversikt over utførsel av sivile varer til militær bruk i mottakerlandet

Tabell 9.8 viser utførsel av flerbruksvarer, sivile varer, omfattet av departementets vareliste II til militær sluttbruk. Dette dreier seg i hovedsak om undervannsutstyr og kommunikasjonsutstyr.

9.14 Oversikt over utførsel av beskyttelsesutstyr for bruk i humanitær minerydding

9.15 Oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport i 2013

• A-TEC AS

• Berget AS

• Børselars AS

• Chemring Nobel AS

• Comrod AS

• DSG Technology AS

• Eidsvoll Electronics AS

• Equipnor AS

• Galleon Embedded Computing AS

• GKN Aerospace Norway AS

• Grodås Mønsterteknologi AS

• Habu Technology AS

• Hanevik Våpen

• Hansen Protection AS

• Hausken Lyddemper AS

• Honeywell Hearing AS

• Honeywell Safety Products AS

• HTS Maskinteknikk AS

• IKM Haaland AS

• Ing. Ragnar Hansen AS

• Ingeniør Harald Benestad AS

• Jakt & Friluft AS

• Jotron AS

• Keytouch Technology AS

• Kitron AS

• Kongsberg Defence & Aerospace AS

• Konsgberg Maritime AS

• Mecmar AS

• Metronor AS

• Nammo Bakelittfabrikken AS

• Nammo Raufoss AS

• Nordic Shelter AS

• Norma AS

• Norsk Elektro Optikk AS

• OSI Optoelectronics AS

• Otto Olsen AS

• Pedersens Vaabenlager AS

• Prox Dynamics AS

• ROFI AS

• Rustfrie Bergh AS

• Saab Technologies Norway AS

• Scandinavian Aivionics

• Schou AS

• Seaproof Solutions AS

• Sensonor AS

• Steertec Raufoss AS

• T&G Elektro AS

• Thales Norway AS

• Tinex AS

• Umoe Mandal AS

• Vinghøg AS

• Vinghøg/Simrad Optronics Group AS

• Våpensmia AS

• Østlandske Lettmetall AS