4 Sanksjonsregimer og restriktive tiltak
FNs Sikkerhetsråd kan med folkerettslig bindende virkning vedta sanksjoner mot stater, personer eller enheter. I tillegg vedtar også EUs råd restriktive tiltak overfor ulike stater, personer eller enheter. Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre Sikkerhetsrådets bindende vedtak, og etter en konkret vurdering kan Norge slutte opp om EU-tiltakene. Flere av sanksjons- og tiltaksregimene inneholder bestemmelser om våpenembargo.
For at FN-sanksjoner eller EU-tiltak skal være bindende for private rettssubjekter i Norge må de gjennomføres i norsk rett. Sanksjoner som er vedtatt av FNs Sikkerhetsråd, gjennomføres i norsk rett som hovedregel ved forskrifter vedtatt med hjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd. EUs tiltaksregimer eller andre internasjonale ikke-militære tiltak som Norge har sluttet opp om kan gjennomføres ved forskrift gitt med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomiske eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler.
Visse typer tiltak som er omfattet av FN-sanksjoner og/eller EU-tiltak gjennomføres med hjemmel i annen norsk lovgivning. Dette gjelder blant annet er våpenembargoer, som dels er gjennomført med hjemmel i den alminnelige eksportkontrollovgivningen. Det er derfor bare i noen av sanksjons- og tiltaksforskriftene at våpenembargo uttrykkelig er nevnt.
Følgende sanksjons- og tiltaksregimer, som inneholder våpenembargo, er gjennomført med hjemmel i sanksjonsloven1[1] og/eller tiltaksloven.
1990.08.09 nr 0635: (UD) Forskrift om gjennomføring av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråds resolusjoner om sanksjoner mot Irak
1992.02.07 nr 0077: (UD) Forskrift om sanksjoner mot Somalia
1992.11.27 nr 0879: (UD) Forskrift om sanksjoner mot Liberia
1999.12.22 nr 1374: (UD) Forskrift om sanksjoner mot Al-Qaida
2003.07.04 nr 0895: (UD) Forskrift om særlige tiltak mot Burma (Myanmar)
2003.08.15 nr 1050: (UD) Forskrift om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe
2003.10.10 nr 1221: (UD) Forskrift om sanksjoner mot ikke-statlige aktører som opererer i Den demokratiske republikken Kongo
2004.12.10 nr 1617: (UD) Forskrift om sanksjoner og særskilte tiltak mot Elfenbenskysten
2006.06.02 nr 0573: (UD) Forskrift om sanksjoner mot visse grupper, militser og personer som opererer i Darfur-provinsen i Sudan
2006.09.08 nr 1040: (UD) Forskrift om sanksjoner mot ikke-statlige aktører i Libanon
2006.09.08 nr 1041: (UD) Forskrift om særlige tiltak mot Hviterussland
2006.12.15 nr 1405: (UD) Forskrift om sanksjoner mot Nord-Korea
2007.02.09 nr 0149: (UD) Forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran
2010.03.05 nr 0310: (UD) Forskrift om sanksjoner mot Eritrea
2011.03.11 nr 0265: (UD) Forskrift om sanksjoner og tiltak mot Libya
2011.09.02 nr 0902: (UD) Forskrift om særlige tiltak mot Syria
2013.11.08 nr 1294: (UD) Forskrift om sanksjoner mot Taliban
2014.02.09 nr 626: (UD) Forskrift om restriktive tiltak mot Republikken Guinea
2014.08.15 nr 1076: (UD) Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territoriale integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet
Oversikt over de til enhver tid gjeldende sanksjonsregimer, som inneholder våpenembargo, er gjennomført med hjemmel i sanksjonsloven2[1] og/eller tiltaksloven kan finnes på www.lovdata.no.
Nye vedtak fra Sikkerhetsrådet og forskrifter som er endret det siste året omtales nedenfor.
Russland
Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territoriale integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet ble vedtatt ved Kgl. Res. 15. august 2014. Forskriften ble endret med virkning fra 10. oktober 2014 i tråd med at EU innførte ytterligere restriktive tiltak mot Russland 12. september d.å. Forskriften bringer med dette de norske tiltakene på linje med EUs tiltak. Forskriften innebærer bl.a. utvidelse av listen over personer og enheter som underlegges frys av finansielle midler og reiserestriksjoner, importforbud for varer fra Krim og Sevastopol, forbud mot import og eksport av våpen og forsvarsmateriell fra og til Russland, forbud mot eksport av flerbruksvarer og -teknologi som kan være beregnet for militær bruk eller til militær mottaker, forbud mot handel mv. med russiske verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, samt begrensninger i eksporten av visse varekategorier til russisk petroleumssektor. Ved eksport kreves forhåndstillatelse fra Utenriksdepartementet.
Sanksjoner og restriktive tiltak mot Iran
FNs Sikkerhetsråd vedtok i tiden 2006–2010 fire resolusjoner på grunn av Irans kjernefysiske program. Sammen med EUs restriktive tiltak, som også er gjennomført i norsk rett, utgjør disse det norske sanksjonsregimet mot Iran. EUs restriktive tiltak mot Iran er begrunnet i bekymring for det kjernefysiske programmet og bygger videre på FNs sanksjoner. EU har også innført restriktive tiltak på grunn av iranske myndigheters brudd på menneskerettighetene i etterkant av presidentvalget i 2009.
På grunn av den midlertidige avtalen mellom P5+1 og Iran om Irans atomprogram ble deler tiltaksregimet suspendert 20. januar 2014. Suspensjonen påvirket ikke reglene som gjelder eksport til Iran.
Sanksjoner og restriktive tiltak mot Nord-Korea
Forskrift 15. desember 2006 nr. 1405 om sanksjoner og restriktive tiltak mot Nord-Korea ble sist endret 28. mars 2014. Gjeldende forskrift gjennomfører sanksjonstiltak i FNs sikkerhetsrådsresolusjoner 1718 (2006), 1874 (2009), 2087 (2013) og 2094 (2013), og EUs rådsbeslutning 2013/183/FUSP om restriktive tiltak mot Nord-Korea. Bakgrunnen for sanksjonene og tiltakene mot Nord-Korea er landets atomprøvesprengninger og rakettoppskyting. Endringsforskriften 28. mars 2014 innebar en skjerpelse av tiltakene. I tillegg ble forskriftens struktur endret ved at en norsk oversettelse av Rådsforordning (EF) nr. 329/2007 om restriktive tiltak mot Den demokratiske folkerepublikken Korea – som endret ved etterfølgende forordninger – ble innarbeidet i forskriften med enkelte tilpasninger.
Forskriften omfatter blant annet forbud mot å selge, levere, overføre, eksportere eller transportere forsvarsrelaterte varer, flerbruksvarer og andre typer varer og teknologi som kan bidra til Nord-Koreas programmer knyttet til kjernefysiske våpen, andre masseødeleggelsesvåpen eller ballistiske missiler til Nord-Korea, forbud mot å kjøpe, importere eller transportere slike varer og teknologi fra Nord-Korea, og forbud mot å yte eller motta faglig bistand, formidlingstjenester, finansiering eller finansiell bistand i tilknytning til slike varer og teknologi.
Sanksjoner og restriktive tiltak mot Libya
FNs Sikkerhetsråd vedtok 26. februar 2011 resolusjon 1970 som inneholdt målrettede sanksjoner mot det daværende libyske regimet. I senere resolusjoner ble sanksjonene skjerpet. Siden har Sikkerhetsrådet redusert omfanget av sanksjonsregimet. EU-landene har i en rekke vedtak fulgt opp og utvidet Sikkerhetsrådets etablerte sanksjoner. Norge har sluttet opp om EUs restriktive tiltak.
Med unntak av reiserestriksjoner og våpenembargo som gjennomføres på annen måte, er ovennevnte sanksjoner og tiltak gjennomført i Norge ved forskrift om sanksjoner og restriktive tiltak mot Libya. Tiltakene omfatter forbud mot forsyning av våpen og relatert utstyr (våpenembargo) og forbud mot forsyning av utstyr som kan brukes til intern undertrykking, samt målrettede tiltak (blant annet reiserestriksjoner og påbud om frys av økonomiske midler).
Forskriften ble sist endret 25. april 2014. Ved endringen ble det foretatt en teknisk omlegging av forskriften, slik at sanksjonene og tiltakene oversettes og gjennomføres ord for ord og følger vedlagt forskriften. Samtidig ble det foretatt mindre justeringer i eksisterende regelverk i tråd med senere EU-rettsakter som Norge har sluttet opp om.
Restriktive tiltak mot Syria
Norge har sluttet opp om EUs restriktive tiltak mot Syria. Tiltakene omfatter forbud mot forsyning av våpen og relatert utstyr (våpenembargo) og forbud mot forsyning av utstyr som kan brukes til intern undertrykking, samt målrettede tiltak (blant annet reiserestriksjoner og påbud om frys av økonomiske midler).
Med unntak av reiserestriksjoner og våpenembargo som gjennomføres på annen måte, er ovennevnte tiltak gjennomført i Norge ved forskrift om restriktive tiltak mot Syria.
Forskriften ble sist endret 25. april 2014. Ved endringen ble det foretatt en teknisk omlegging av forskriften, slik at sanksjonene og tiltakene oversettes og gjennomføres ord for ord og følger vedlagt forskriften. Samtidig ble det foretatt mindre justeringer i eksisterende regelverk i tråd med senere EU-rettsakter som Norge har sluttet opp om.
Restriktive tiltak mot Republikken Zimbabwe
Norge har sluttet opp om EUs restriktive tiltak mot Republikken Zimbabwe. Tiltakene omfatter forbud mot forsyning av våpen og relatert utstyr (våpenembargo) og forbud mot forsyning av utstyr som kan brukes til intern undertrykking, samt målrettede tiltak (blant annet reiserestriksjoner og påbud om frys av økonomiske midler).
På grunn av en viss demokratisk utvikling i Republikken Zimbabwe har EU besluttet midlertidig å unnta en del personer og enheter fra listen som er unntatt økonomiske frystiltak. Norge har sluttet opp om de endrede tiltakene.
Forskriften ble sist endret 20. mai 2014. Endringene reflekterer EUs lettelser i tiltakene mot Republikken Zimbabwe.
Restriktive tiltak mot Republikken Guinea
Norge har sluttet opp om EUs restriktive tiltak mot Republikken Guinea. Tiltakene omfatter forbud mot forsyning av våpen og relatert utstyr (våpenembargo) og forbud mot forsyning av utstyr som kan brukes til intern undertrykking, samt målrettede tiltak (blant annet reiserestriksjoner og påbud om frys av økonomiske midler).
Ved kongelig resolusjon 9. mai 2014 vedtok Regjeringen forskrift om restriktive tiltak mot Republikken Guinea. Med unntak av reiserestriksjoner og våpenembargo som gjennomføres på annen måte, gjennomfører forskriften de restriktive tiltakene mot Republikken Guinea.
Sanksjoner mot Den sentralafrikanske republikk
FNs Sikkerhetsråd vedtok 5. desember 2013 ved resolusjon 2127 å innføre en våpenembargo mot Den sentralafrikanske republikk. Norge er gjennom resolusjonen forpliktet til å hindre direkte og indirekte forsyning av stridsmidler og relatert utstyr til Den sentralafrikanske republikk. Det er gjort unntak fra embargoen for utstyr til de FN-støttede styrkene i landet (MICOPAX, MISCA, BINUCA, AU-RTF, samt de franske styrkene og EUs militære operasjon i Den sentralafrikanske republikk). Våpenembargo er gjennomført i medhold av eksportkontrollovgivningen.
Sanksjoner mot Al-Qaida
Forskriften som tidligere omfattet sanksjoner mot Al-Qaida, Taliban og Bin Laden, ble endret til kun å omfatte sanksjoner mot Al-Qaida i november 2013. Norge har gjennomført FNs sikkerhetsråds bindende vedtak om finansielle sanksjoner mot listeførte personer og enheter mot Al-Qaida i forskrift nr 1374 av 22. desember 1999 om sanksjoner mot Al-Qaida nr 1374. Tiltakene som gjelder våpenembargo og reiserestriksjoner er gjennomført i medhold av annen lovgivning.
Sanksjoner mot Taliban
Norge har gjennomført FNs sikkerhetsråds bindende vedtak om finansielle sanksjoner mot listeførte personer og enheter mot Taliban i forskrift nr 1294 av 8. november 2013 om sanksjoner mot Taliban. Tiltakene som gjelder våpenembargo og reiserestriksjoner er gjennomført i medhold av annen lovgivning.
Fotnoter
[1] I tillegg til vedtak om sanksjoner vedtatt av FNs Sikkerhetsråd, vedtok OSSE i 1992 vedtak om våpenembargo i tilknytning til konflikten om Nagorno Karabakh. Som medlem av OSSE følger Norge dette vedtaket.
[1] I tillegg til vedtak om sanksjoner vedtatt av FNs Sikkerhetsråd, vedtok OSSE i 1992 vedtak om våpenembargo i tilknytning til konflikten om Nagorno Karabakh. Som medlem av OSSE følger Norge dette vedtaket.