1 Prisfølsomheten i etterspørselen etter elektrisk kraft: En dekomponering av generelle likevektseffekter

av Erling Holmøy, Øystein Olsen og Birger Strøm Statistisk sentralbyrå

1.1 Innledning

I Norge er over 60 prosent av det samlede energiforbruket til stasjonære formål dekket av elektrisitet. Bakgrunnen for dette er rikelig tilgang til vannkraft, som historisk sett har vært lavt priset både i forhold til andre energibærere og kraftprisene i andre land. Denne situasjonen er i ferd med å endres. En omfattende kraftutveksling med utlandet trekker i retning av en utjevning av norske produsentpriser i forhold til prisene i våre naboland. Siden kraftproduksjonen i Nord-Europa i hovedsak er termisk basert, vil nye avgifter på fossile brensler eller gjennomføring av andre tiltak som øker produksjonskostnadene i kraftverkene, gi økte elpriser også i Norge. I tillegg til dette har det i det siste fra ulike hold kommet forslag om høyere elpriser innenlands for å dempe kraftforbruket. Motivasjonen for særskilte tiltak rettet mot elforbruket har dels vært et ønske om få til en riktigere prising av miljøgoder, dels har siktemålet vært å redusere behovet for kraftimport de nærmeste årene.

På denne bakgrunn er det av betydelig interesse å få belyst empirisk hvordan norsk økonomi vil tilpasse seg økte kraftpriser. Formålet med denne artikkelen er å bidra med slik kunnskap ved å presentere og diskutere beregninger på den generelle likevektsmodellen, MSG-6. Hovedfokus er på den totale prisfølsomheten i eletterspørselen. Et hovedpoeng i denne sammenheng er at den aggregerte etterspørselen etter elektrisitet fanger opp en lang rekke tilpasninger i økonomien, utover den direkte effekten på elforbruket av prisendringer som beskrives i tradisjonell partiell markedsanalyse av en enkelt konsuments eller produsents adferd. Dette var også den sentrale problemstillingen i beregningen av såkalte totale priselastisiteter i Longva, Olsen og Strøm (1988), basert på en tidligere versjon av MSG-modellen. Beregningene som presenteres i denne artikkelen, kan dels betraktes som en oppdatering av disse tidligere anslagene på totale priselastisiteter, men de avviker fra Longva, Olsen og Strøm (1988) på to hovedpunkter. For det første er MSG-6 endret på vesentlige punkter i forhold til tidligere versjoner av MSG-modellen. For det andre gir vår analyse en eksplisitt kvantitativ dekomponering av etterspørselseffekter, med sikte på å belyse hvilke tilpasninger i norsk økonomi som er viktige (og mindre viktige) for den totale prisfølsomheten for elektrisitet. Spesielt vises betydningen av at

• etterspørselsstrukturen varierer betydelig mellom ulike sektorer i økonomien, både når det gjelder elintensitet og tilpasningsmuligheter. Effekter på næringssammensetningen blir derfor viktige.

• tilpasningene til økt elpris skjer på flere beslutningsnivåer. I tillegg til at elektrisitet for noen formål kan erstattes av andre energibærere, vil økte elpriser kunne føre til substitusjon bort fra energi i bedriftene og stimulere til et forbruksmønster som er mindre energiintensivt.

• substitusjonsvirkningene vil avhenge av endringer i priser på andre varer enn elektrisitet. Disse blir påvirket både av likevektstilpasninger av priser på primære produksjonsfaktorer, spesielt lønn, og av overveltningen av prisendringene for elkraft og primærfaktorer gjennom varekryssløpet i økonomien.

• økte elpriser gir makroøkonomiske inntektsvirkninger som påvirker etterspørselen også etter elkraft.

Resten av denne artikkelen er disponert som følger. I avsnitt 2 foretas en nærmere drøfting av partielle og generelle likevektseffekter, med utgangspunktet i den analytiske beskrivelsen av norsk økonomi i MSG-6. På denne bakgrunn drøftes i avsnitt 3 hovedvirkningene i økonomien som følger av økte elpriser. I avsnitt 4 gjennomføres en dekomponering av endringene i den aggregerte eletterspørselen. Formålet med dette er blant annet å kaste lys over den empiriske betydningen av generelle likevektseffekter som følge av høyere elpriser. Dekomponeringen øker også mulighetene for å kontrollere premissene for anslaget på den samlede prisfølsomheten for elkraft. Avsnitt 5 oppsummerer hovedkonklusjonene og diskuterer noen av resultatene.

1.2 Hvordan eletterspørselen tilpasses økte elpriser: Partielle og generelle likevektseffekter

1.2.1 Relevansen av en generell likevektsanalyse

I motsetning til en partiell likevektsanalyse, innebærer en generell likevektsanalyse av etterspørselen etter elkraft at man tar hensyn til at endringer i tilbuds- og etterspørselsforhold i elmarkedet også påvirker likevekten i andre markeder i økonomien, og at disse tilpasningene har tilbakevirkninger på etterspørselen i kraftmarkedet.

En aggregert etterspørselsfunksjon for elkraft må ta eksplisitt hensyn til både substitusjons- og skalaeffekter som følge av en endring i elprisen. Substitusjonseffekten i en bedrift kan vi definere som virkningen på eletterspørselen fra endringer i faktorsammensetningen gitt et bestemt nivå for samlet etterspørsel etter innsatsfaktorer. Skalaeffekten defineres som virkningen på eletterspørselen fra endringer i bedriftens produksjonsnivå når faktorsammensetningen holdes uendret. Tilsvarende definerer vi substitusjonseffekten i husholdningenes forbruk som effekten av at vare- og tjenestesammensetningen endres, mens (en volumindeks for) husholdningens totalforbruk holdes uendret. Skalaeffekten i forbruket defineres som virkningen av at totalforbruket endres, mens vare- og tjenestesammensetningen holdes konstant.

En generell likevektsanalyse er relevant fordi både substitusjons- og skalaeffektene generelt vil avhenge av tilpasninger i andre markeder enn elmarkedet. Skalaeffekten i bedriftene er selvsagt avhengig av hvilke endringer man får i etterspørselen etter bedriftens produkter, mens skalaeffekten i konsumet avhenger av hvilke realinntektsendringer som genereres av elprisendringen. Substitusjonseffektene vil avhenge av hvordan en gitt endring i elprisen påvirker de andre prisene i økonomien, fordi det er de relative prisendringene som betyr noe for bedriftenes og husholdningenes adferd. Det er to forskjellige mekanismer som gjør at en elprisøkning generelt vil endre prisene på andre varer og tjenester. Den ene har å gjøre med kryssløpsstrukturen i økonomien. Når elprisen øker, vil marginalkostadene i bedriftene øke avhengig av den kostnadsandelen elektrisitet har i produksjonen. Deler av denne kostnadsøkningen vil bli veltet over på produktprisene. Leveranser av kapital- og innsatsvarer mellom næringene fører dermed til at prisøkningen forplanter seg til endringer i priser på norskproduserte varer som er direkte eller indirekte produsert med elektrisitet som innsatsfaktor. Den andre mekanismen skyldes at en økning i elprisen generelt vil påvirke tilbud og etterspørsel i alle markeder. Markeder som før var i likevekt, vil dermed komme ut av balanse, og opprinnelig spare- og investeringsplaner vil være uforenlige med langsiktig utenriksøkonomisk balanse. For å gjenopprette generell likevekt i hele økonomien kreves derfor endringer i relative priser utover de som følger av kryssløpsvirkningene av elprisøkningen.

En generell likevektsanalyse av etterspørselen etter elkraft bør være basert på en relativt disaggregert beskrivelse av økonomien. En grunn til dette er at en detaljert beskrivelse av næringsstrukturen gir mulighet for å skille mellom substitusjon på mikro- og makronivå. Substitusjonen på mikronivå er drevet av den enkelte bedrifts eller husholdnings muligheter til å foreta lønnsomme endringer i faktor- og forbruksvaresammensetningen som følge av at elprisen øker. For økonomien totalt, dvs. på makronivå, vil substitusjonen også være påvirket av at den generelle aktiviteten i sektorer med ulik elintensitet ikke blir endret proporsjonalt. F.eks. vil nedgangen i eletterspørselen bli forsterket dersom det er slik at de kraftkrevende industrinæringene opplever en relativt sterkere nedgang i produksjonen enn det man opplever i andre næringer. Denne typen sammensetningseffekt bør vies særlig oppmerksomhet i en åpen økonomi som den norske, der det er store muligheter til å erstatte norsk produksjon med import.

Et annet poeng knyttet til å benytte en disaggregert representasjon av økonomiens virkemåte er å få frem at den aggregerte sammenhengen mellom elpris og samlet etterspørsel etter elkraft kan være lite autonom. Det vil være tilfelle dersom ulike etterspørrere reagerer forskjellig på en økning i elprisen. Den direkte priselastisiteten for hele økonomien vil være et veid gjennomsnitt av priselastisitetene for de ulike etterspørrerne, der vektene reflekterer de enkelte brukernes andel av samlet eletterspørsel. Jo mer disse brukerspesifikke priselastisistetene varierer rundt gjennomsnittet, desto mindre autonom er den gjennomsnittlige priselastisiteten overfor endringer i fordelingen av det samlede elforbruket mellom brukerne. Mulighetene for å lage gode anslag på prisfølsomheten under fremtidige forhold som kan avvike betydelig fra dagens, er bedre desto mer disaggregert informasjon man har om priselastisisteter og om vridninger i etterspørselens sammensetning.

Modellverktøyet som er benyttet i denne analysen er den siste versjonen av MSG (Multi Sectoral Growth), MSG-6 1. Et av de viktigste anvendelsesområdene har nettopp vært analyser av markedene for elektrisitet og andre energibærere. Spesielt fanger denne modellen opp den typen likevektsmekanismer som er nevnt over. Modellen kan kritiseres for ikke å være detaljert nok til å fange opp mange av de tilpasninger av etterspørselen som finner sted i bedrifter og husholdninger, og for at flere viktige parametre er anslått på usikkert empirisk grunnlag. Likevel er det vår oppfatning at kvaliteten på anslag på prisfølsomheten for den samlede norske eletterspørsellen som kan oppnås ved bruk av MSG-6, er større enn det man kan oppnå ved alternative beregninger basert på analyseverktøy av mer partiell og summarisk karakter. <

1.2.2 Trekk ved modellen som er viktige for bestemmelsen av bruken av elkraft 2

Generelle egenskaper

MSG-6 tilhører den klassen av empiriske modeller som i internasjonal litteratur kalles AGE (Applied General Equilibrium)- modeller. AGE-modeller skiller seg fra den makroøkonometriske modelltradisjonen ved å legge betydelig større vekt på at modellens relasjoner skal oppfylle krav til rasjonell adferd hos individuelle økonomiske aktører. Det eksplisitte mikroøkonomiske teorigrunnlaget gjør det ofte lettere å tolke logikken i AGE-modellberegninger enn det er i den makroøkonometriske tradisjonen.

Det er flere mekanismer som gjør modellen til en generell likevektsmodell. For det første legger produksjonen i næringene og husholdningssektoren beslag på felles ressurser, dvs. varer, tjenester og primærfaktorer som kan bevege seg mellom ulike anvendelser. Man kan ikke øke ressursbruken i en næring uten at det fører til lavere produksjon i en eller flere andre næringer og/eller i husholdningenes fritid. For det andre vil husholdningenes og offentlig sektors budsjettbetingelse virke på samme måte; økt etterspørsel etter et gode vil generelt måtte føre til lavere etterspørsel etter andre goder. For det tredje vil husholdningenes etterspørsel i et marked avhenge av priser og total forbruksutgift. Totalutgiften vil avhenge av den totale inntektsopptjeningen i økonomien og fordelingen av denne mellom konsum og sparing, samt fordelingen mellom husholdninger og offentlig sektor. For det fjerde spres prisendringer gjennom økonomien via leveransene av norskproduserte kapital- og innsatsvarer.

Den offentlige ressursbruken og nettooverføringer fra det offentlige til utlandet og privat sektor finansieres i hovedsak gjennom skatter og avgifter. I modellen er den løpende offentlige ressursbruken og skattesatser eksogene, mens de fleste av skattegrunnlagene er endogene. I beregningene har vi forutsatt at en bestemt utvikling i offentlig budsjettoverskudd skal opprettholdes også ved økning i elprisen. Dette kravet oppfylles gjennom lump-sum inntektsoverføringer til privat sektor.

Husholdningenes adferd og elforbruk

Husholdningenes forbruks- og sparebeslutninger er modellert som om de var resultatet av beslutningene til en representativ konsument med uendelig lang tidshorisont, jf. Barro (1974). Konsumenten er prisfast kvantumstilpasser på alle relevante markeder og maksimerer nåverdien av en årlig nyttestrøm. Det er forutsatt at konsumenten har perfekte forventninger om relevante fremtidige forhold.

Husholdningene forutsettes å tilpasse sitt konsum i hver periode gjennom en flertrinnsprosedyre. Beslutningsstrukturen er skjematisk fremstilt i figur 1.1. Elforbruket dekker to hovedformål, i) oppvarming av boligareal og vann, og ii) drift av elektrisk husholdningsutstyr, herunder husholdningsmaskiner og belysning. Boligoppvarmingen kan alternativt skje ved bruk av fossile brensler, herunder fyringsolje, koks og ved. I modellen står derfor fossile brensler og elektrisitet i et substitusjonsforhold til hverandre. Forholdet mellom disse energibærerne er følsomt overfor endringer i relative energipriser. Blir elektrisitet dyrere, vil noe elektrisitet bli erstattet med fossile brensler. I tillegg kan sammensetningen endres hvis selve oppvarmingsnivået øker, selv for gitte priser på energibærerne.

Oppvarming utgjør sammen med tjenestene fra selve boligkapitalen et aggregat som kalles boligrelatert konsum. Disse godene kan også til en viss grad erstatte hverandre i den forstand at man kan opprettholde et gitt nivå for nytten av boligrelatert konsum hvis man får kompensert energibruk til oppvarming med mer boligkapital. Forholdet mellom boligkapital og energiforbruket til oppvarming avhenger av innbyrdes relative priser, samt av selve nivået på det boligrelaterte konsumet. Modellstrukturen fanger dermed opp energiøkonomisering ved at husholdningene reduserer energiforbruket til oppvarming mens boligkapitalen økes gjennom investeringer i bedre isolering og andre energibesparende tiltak. Men husholdningene vil ikke gjennomføre slike tiltak dersom de ikke er lønnsomme. Modellen får frem at energiøkonomisering koster, ved at en type knapp ressurs, energi, erstattes av andre ressurser som har alternativ anvendelse.

Når det gjelder bestemmelsen av elforbruket som går med til drift av elektrisk husholdningsutstyr, kan et gitt nivå på tjenestene levert av disse maskinene oppnås gjennom ulike kombinasjoner av elektrisitet og utstyrsbeholdning. Den mest naturlige tolkningen av dette er at husholdningene i noen grad kan velge mellom utstyr som har ulikt elbehov. Men lavere elforbruk pr. tjenesteenhet må betales for ved dyrere (elsparende) maskiner.

Boligrelatert konsum og tjenestene fra elektriske husholdningsmaskiner bidrar sammen med de andre konsumgodene til nytten av det vi kaller «materielt konsum». Sammensetningen av det materielle konsumet påvirkes av relative priser og nivået på samlet materielt konsum i henhold til resultater fra økonometriske studier.

Elforbruket er også påvirket av avveiningen mellom materielt konsum og fritid. I modellen antas at forholdet mellom fritid og materielt konsum er uavhengig av nyttenivået, men følsomt overfor endringer i reallønn etter skatt 3. Dersom denne øker, og nyttenivået holdes konstant gjennom en passende inntektsoverføring til det offentlige, øker arbeidstilbudet gjennom en substitusjon fra fritid til materielt konsum. Styrken i denne substitusjonseffekten er slik at en økning på 1 prosent i konsumentens disponible reallønn øker forholdet mellom materielt konsum og fritid med 1/4 prosent.

Den «siste» beslutningen som indirekte påvirker husholdningenes elforbruk, gjelder fordelingen av konsumet over tid. Siden det er forutsatt at husholdningene har adgang til perfekte kredittmarkeder, trenger ikke det løpende konsumet å følge den løpende inntekten. Husholdningenes forbruksmuligheter er i stedet begrenset av en intertemporal budsjettbetingelse som krever at nåverdien av husholdningenes inntekter skal være lik nåverdien av forbruksutgiftene pluss initial nettogjeld. Husholdningene er antatt å ha preferanse for det samme nyttenivå pr. husholdningsmedlem 4 i alle perioder. En økning i levekostnadsindeksen 5 i en periode (relativt til andre perioder), fører imidlertid til at konsumet av fritid og materielt konsum vris mot andre perioder. I tillegg gir en levekostnadsøkning en negativ inntektsvirkning på de årlige nyttenivåene.

Fordelingen av konsumvarer og tjenester på import og norsk produksjon

Konsumet av varer og tjenester må dekkes av innenlandsk produksjon eller import der dette er mulig. I modellen antas at kjøperne betrakter import og norske leveranser av de fleste vareslagene som imperfekte substitutter. Økning av importandelen for en vare skjer bare dersom det relative forholdet mellom prisene på import og hjemmeleveranser faller. Prisen på importerte varer er eksogent gitt på verdensmarkedet. Norske kjøpere betaler i tillegg transportkostnader og toll 6.

Produsentadferd

Produsentene, som forutsettes å ha perfekte forventninger om fremtidige markedsforhold, maksimerer eierenes nåverdi av kontantstrømmen etter skatt fra bedriften. I MSG-6 kan produksjonen av de fleste varer og tjenester endres både gjennom endringer på bedriftsnivå og gjennom etablering/nedleggelse av bedrifter. Modellen fanger opp at bedriftene innen samme næring har ulik produktivitet og størrelse, jf. Klette (1994). Bedriftenes produktfunksjon er i de fleste næringer karakterisert ved avtakende skalautbytte samtidig som positiv produksjon i seg selv krever en fast produksjonsuavhengig kostnad. Skalaelastisteten på bedriftsnivå ligger i modellen på mellom 0,8 og 0,9 i de fleste industri- og tjenesteytende næringene, og noe lavere i primærnæringene, der utnyttingen av naturgrunnlaget antas viktig. Bedriftene fordeler produksjonen mellom eksport- og hjemmemarkedet ut fra hva som er mest lønnsomt. Det er forbundet med stigende marginalkostnader å overføre leveranser mellom disse markedene. På eksportmarkedet forutsettes norske bedrifter å stå overfor en eksogent gitt verdensmarkedspris. Dermed er det ikke mulig å velte økte elpriser over på utenlandske kjøpere av norske varer. På hjemmemarkedet er det forutsatt monopolistisk konkurranse i de fleste markeder.

Bedriftenes faktorinnsats består generelt av alle spesifiserte varer og tjenester, samt arbeidskraft. Inndelingen av disse i substituerbare faktorer, er bl.a. farget av at MSG-6 bl.a. skal være et verktøy i analyser av energirelaterte spørsmål, jf. den skjematiske oversikten i figur 1.2. Bedriftene forutsettes å bestemme sammensetningen av energiinnsatsen uavhengig av hvordan den øvrige faktorbruken sammensettes. Anslagene på prisfølsomheten i sammensetningen av sektorenes energibruk er basert på de økonometriske studiene av Mysen (1991).

I tillegg til sammensetningen av energibruken, vil følgende beslutninger om faktorsammensetningen påvirke eletterspørselen. For det første har bedriftens tilpasning av energiintensiteten for maskinparken betydning for etterspørselen etter elkraft. For det andre velger bedriftene et optimalt forhold mellom maskintjenester og arbeidsinnsats. For det tredje bestemmes et optimalt forhold mellom tjenestene fra bemannede maskiner (dvs. aggregatet av maskiner, energi og arbeidskraft) og øvrige innsatsfaktorer, herunder bygningskapital. Prisfølsomheten i faktorsammensetningen er stort sett valgt i overensstemmelse med estimatene rapportert i Alfsen, Bye og Holmøy (1996).

I offentlige forvaltningssektorer er sammensetningen av energibruken prisfølsom på samme måte som i private bedrifter. Derimot er den totale energibruken og kjøpet av andre varer og tjenester eksogent gitt.

1.2.3 Kraftbalansen og «lukking» av modellen

Elmarkedet er mest realistisk modellert ved at kraftprisen endogent balanserer tilbud og etterspørsel, hensyn tatt til eventuelle eksport- og importmuligheter. Slik er det i standardversjonen av MSG-6. Dermed er det ikke uten videre meningsfylt å snakke om eksogene endringer i prisen på elkraft. For å kunne tallfeste prisfølsomheten i den aggregerte etterspørselen etter elkraft, har vi foretatt en beregningsteknisk endring av MSG-6 ved å «lukke» modellen på følgende måte: Elprisen er definert som en eksogen variabel. For å unngå at modellen blir overbestemt, har vi samtidig fjernet kravet om at samlet tilbud skal være lik etterspørselen, inklusive nettoeksport, i kraftmarkedet. Samlet etterspørsel lar seg dermed beregne som en separat størrelse.

1.3 Hovedeffekter av en eksogen økning i elprisen

1.3.1 Presisering av hva som beregnes

Prisen på elkraft er ikke noe entydig begrep idet den avhenger av på hvilket punkt i elforsyningen mellom kraftstasjon og forbruker den måles. Vi har beregnet prisfølsomheten ved å øke referanseprisenpå elkraft, jf. Johnsen (1991). Referanseprisen er målt på et punkt som ligger etter transmisjonsleddet og før distribusjonsleddet. På dette referansepunktet skal man i prinsippet ha korrigert kostnaden knyttet til kraftleveranser til ulike kjøpere for alle kjøperspesifikke komponenter. I forhold til kjøperprisen, vil referanseprisen ikke inkludere sektorspesifikke distribusjonskostnader, elavgifter og moms. En del av disse tilleggene følger ikke den prosentvise økningen i referanseprisen, slik at den relative økningen i kjøperprisene blir lavere enn økningen i referanseprisen.

En priselastisitet betegner den relative endringen i etterspørselen pr. prosent endring i prisen som etterspørreren betaler. Siden det er referanseprisen på elektrisitet, og ikke de ulike kjøperprisene som endres i vår beregning, vil vi benytte begrepet prisfølsomhet i stedet for priselastisitet når vi analyserer endringen i den samlede norske eletterspørselen. Prisfølsomheten for en etterspørselskomponent beregnes som den relative endringen i etterspørselskomponenten pr. prosent endring i referanseprisen. En lav prisfølsomhet i en etterspørselskomponent kan derfor skyldes liten overveltning av økningen i referanseprisen på kjøperprisen, og ikke en tilsvarende lav priselastisitet for vedkommende etterspørselskomponent.

Generelt vil prisfølsomheten være avhengig av størrelsen på elprisøkningen, siden modellen inneholder flere sammenhenger hvor det ikke vil være konstante forhold mellom de relative endringene i de størrelsene som inngår. I beregningene som presenteres i det følgende, øker referanseprisen for elektrisitet med 10 prosent i alle år i simuleringsperioden i forhold til nivået langs referansebanen. Supplerende modellberegninger viser at prisfølsomheten avtar med størrelsen på elprisøkningen. Det er intuitivt rimelig siden det er de mest elastiske etterspørselskomponentene som reduseres relativt mest etterhvert som elprisen økes. Imidlertid er den kvantitative betydningen av dette momentet «beskjeden».

1.3.2 Tolkning av hovedeffektene av økt pris på elkraft

Virkningene av en økning i elprisen kan ikke følges og forklares i detalj. Til det er kompleksiteten i den simultane modellstrukturen for stor. De følgende resonnementer konsentrerer seg om de viktigste mekanismene i kjeden av effekter. Spesielt neglisjerer fremstillingen dynamiske effekter. Det skyldes ikke bare at dynamikken ikke spiller noen stor rolle for de beregnede effektene, men også at vi vil konsentrere oss om prisfølsomheten på lang sikt. Når det gjelder de effektene som vi har valgt å legge vekt på, har vi funnet det instruktivt å analysere disse i tre trinn. Først betinges tilpasningene på at lønnssatsen og konsumentenes nyttenivå holdes konstant. De betingede effektene man da får, vil lede til ubalanser i henholdsvis arbeidsmarkedet og i utenriksøkonomien. Det andre trinnet består i å forklare hvilke tilpasninger som kreves i lønn og nyttenivå for å gjenopprette full sysselsetting og utenriksøkonomisk balanse. Endelig ser vi på hvilke justeringer som følger av disse tilpasningene. Holmøy (1998a) gir en analytisk gjennomgang av virkemåten i MSG-6 som svarer til et slikt tre-trinns resonnement.

Elprisøkningen fører i første omgang til at bedriftene, det offentlige og husholdningene erstatter deler av elbruken med andre faktorer, jf. gjennomgangen i avsnitt 2.2. Både produksjons- og forbruksstrukturen i økonomien blir med andre ord mindre elintensiv. I denne prosessen inngår ulike tilpasninger som indirekte påvirker eletterspørselen. I bedriftene vil substitusjon vekk fra elkraft ikke hindre at elprisøkningen veltes over på enhetsprisen for energi. Overveltningen vil tilnærmet være lik elektrisitetsandelen av energikostnadene multiplisert med elprisøkningen. Tilsvarende overveltning gjør seg gjeldende for prisen på tjenestene fra energikrevende maskiner, for prisen på tjenestene levert av kombinasjonen av maskiner, energi og arbeidskraft, og de andre faktoraggregatene som inneholder elkraft. Til syvende og sist øker også prisindeksen for samlet faktorinnsats avhengig av elkraftens kostnadsandel. Det betyr at bedriftene opplever positive skift i sine kostnader. Skiftet er størst for de næringene som er mest kraftintensive. Dette gir opphav til modifiserende substitusjons- og skalaeffekter i eletterspørselen fra bedriftene.

La oss se på skalaeffektene først, og foreløpig ser vi bort fra endringer i både husholdningenes nyttenivå og lønnsnivået. Da er det først og fremst på eksportmarkedene at kostnadsøkningen slår ut i redusert produksjon og dermed redusert bruk av elkraft og andre innsatsfaktorer. Dette skyldes at tilbudskurvene er relativt elastiske med hensyn på forholdet mellom eksportprisen, som er gitt på verdensmarkedet, og prisindeksen for faktorinnsatsen. Også norske bedrifters hjemmeleveranser reduseres, fordi den innenlandske etterspørselen vil vri seg fra norske produkter til import der dette er mulig. Økningen i importandelene skyldes at kostnadsøkningen veltes over på produktprisene på hjemmemarkedet for de fleste varer og tjenester, siden modellen her antar at markedsstrukturen er karakterisert ved monopolistisk konkurranse. Etterspørselsreduksjonen for norske bedrifter som følge av importsubstitusjon er imidlertid svakere enn eksportreduksjonen slik MGS-6 fungerer. Men importvirkningene forsterker likevel det som er en hovedvirkning så langt i resonnementet; det er først og fremst konkurranseutsatte næringer med høy elintensitet som må foreta de største innskrenkningene av produksjonen og faktoretterspørselen. Følgelig vil kraftkrevende industrinæringer som metallproduksjon, produksjon av kunstgjødsel og andre kjemiske råvarer, samt treforedlingsindustrien være de største «taperne» så langt i omstillingsprosessen. Redusert produksjon og faktoretterspørsel i noen næringer forplanter seg imidlertid gjennom hele økonomien. Dette skyldes at næringene er knyttet sammen gjennom leveranser av kapital- og innsatsvarer.

Av samme grunn vil prisøkningene på norske hjemmeleveranser forplante seg videre til økte priser på faktorinnsats som direkte og indirekte er produsert innenlands. Dette modifiserer substitusjonseffektene i forhold til elkraftetterspørselen. Det at maskiner blir dyrere å produsere, svekker incentivet til å velge en mindre energiintensiv maskinpark. Samtidig betyr det at incentivet til å erstatte energikrevende maskintjenester med arbeidskraft forsterkes. Tilsvarende justeringer av elintensiteten gjør seg gjeldende på en rekke beslutningsnivåer for bedriftene og husholdningene. Hvilken nettovirkning disse virkningene har, er det ikke mulig å si noe presist om før vi går inn på en nærmere kvantitativ dekomponering av effektene som virker i modellen. Dette kommer vi tilbake til i avsnitt 4.

Tilpasningene av hjemmeleveranser og eksport til nye priser sørger for at produktmarkedene klareres. Imidlertid vil de tilpasningene vi har gjennomgått hittil etterlate to fundamentale ubalanser. For det første vil arbeidsmarkedet være ute av likevekt. For det andre vil ikke endringene i eksport og import være forenlig med at norsk økonomi er i langsiktig utenriksøkonomisk balanse. Gjenoppretting av disse balansene krever som nevnt tilpasninger i lønnssatsen og i husholdningenes nyttenivå. Før vi ser nærmere på reperkusjonene som følger av disse endringene (trinn 3 i resonnementet), må vi klarlegge i retningene på de nødvendige tilpasningene (trinn 2).

I arbeidsmarkedet er både tilbud og etterspørsel blitt endret. På tilbudssiden er det bare substitusjonseffekten som virker siden nyttenivået foreløpig er holdt konstant. Substitusjonseffekten leder til lavere arbeidstilbud fordi prisene på konsumvarer har økt mens lønn etter marginalskatt foreløpig antas uendret. Konsumprisveksten er både et direkte utslag av elprisøkningen, og en følge av økningene i prisene på andre norskproduserte varer og tjenester. Etterspørselen etter arbeidskraft er påvirket av to hovedmekanismer som trekker i hver sin retning. Elprisøkningen, samt de induserte prisøkningene på produserte innsatsfaktorer, gir en substitusjon i retning av høyere arbeidsintensitet for gitte produksjonsnivåer. Derimot innebærer reduksjonen av innenlandsk produksjon en negativ sysselsettingseffekt. I MSG-6 vil den negative effekten dominere. Hvorvidt vi nå har endt opp i en situasjon med arbeidsledighet eller overskuddssetterspørsel etter arbeidskraft kommer an på om reduksjonen av arbeidstilbudet er sterkere enn reduksjonen av etterspørselen. Elastisitetene som ligger inne i modellen, impliserer at ledighet blir nettovirkningen. Man kan litt grovt si at dette skyldes at skalaeffektene som følge av svekket internasjonal konkurranseevne virker sterkere enn substitusjonseffektene i arbeidskraftetterspørselen og arbeidstilbudet. Dersom ledigheten skal elimineres ved hjelp av lønnsendring mens nyttenivået holdes uendret, er det nødvendig med en lønnsreduksjon. Dersom man alternativt skal gjenopprette likevekten i arbeidsmarkedet gjennom justering av levestandarden mens lønnssatsen holdes uendret, er det en nytteøkning som må til. Nytteøkningen realiseres gjennom økt materielt konsum og lavere arbeidstilbud. Begge endringer fører til strammere arbeidsmarked.

Når det gjelder ubalansen i utenriksøkonomien, er heller ikke retningen på denne opplagt utfra kun teoretiske betraktninger. Økte elpriser gir som nevnt redusert eksport og økte importandeler, og denne «konkurranseevneeffekten» bidrar til redusert eksportoverskudd. I motsatt retning trekker effekten av at bedriftene har redusert sin etterspørsel etter innsatsfaktorer og husholdningene har redusert sin etterspørsel etter forbruksvarer (til fordel for mer fritid). Siden en viss andel av denne etterspørselen importeres, gir denne «aktivitetseffekten» et bidrag til økt eksportoverskudd. De kvantitative utslagene i MSG-6 er slik at konkurranseevneeffekten dominerer. Dersom balansen i utenriksøkonomien skal gjenopprettes gjennom justering av husholdningenes nyttenivå mens lønningene holdes konstant, må levestandarden reduseres. Reduksjonen realiseres gjennom nedjustering av forbruket av både fritid og materielt konsum, og reduksjon i det materielle konsumet må være sterkt nok til at importen blir tilstrekkelig redusert. Dersom man i stedet holder levestandarden konstant, må lønnssatsen reduseres for å gjenopprette utenriksøkonomisk balanse.

Endringene i lønn og nyttenivå virker inn på balansen i både arbeidsmarkedet og i utenriksøkonomien. Likevektstilpasningene må følgelig bestemmes simultant. Vi har illustrert hvordan disse må bli i figur 3.1. I denne figuren måles levestandarden (i en representativ periode) langs den horisontale aksen og lønnssatsen langs den vertikale. Den stigende kurven LL representerer de kombinasjoner av lønn og nyttenivå som er konsistente med likevekt i arbeidsmarkedet. Kurven er stigende da en partiell økning i lønnssatsen gir arbeidsledighet for gitt nyttenivå, mens økt nyttenivå gir økt overskuddsetterspørsel, jf. resonnementet over. Over (under) LL-kurven er etterspørselen etter arbeidskraft lavere (høyere) enn arbeidstilbudet. Kurven BB representerer kombinasjoner av lønn og nyttenivå som er konsistente med langsiktig utenriksøkonomisk balanse. BB-kurven er fallende fordi økt nyttenivå og økt lønn, gjennom svekket internasjonal konkurranseevne, gir lavere netto eksportverdi. Over (under) BB-kurven vokser netto gjeld (formue) overfor utlandet for fort. Fotskriftene 0 og 1 refererer til henholdsvis situasjonen før og etter elprisøkningen. Virkningene av økt elpris kan tegnes inn i figuren som et skift utover i LL-kurven og et skift innover i BB-kurven. Dette impliserer entydig at lønnssatsen går ned, mens retningen på levestandardsendringen må avklares empirisk. Simuleringene på MSG-6 bekrefter at likevektsendringen i lønnssatsen er negativ, og at de empiriske effektene er av en slik størrelsesorden at levestandarden faller. Det betyr at endringene er slik som vist i figur 1.3 der A er den initiale og B den nye likevektsløsningen.

Nedgangen i lønn og nyttenivå påvirker endringene i eletterspørselen. For det første forsterker lønnsreduksjonen de negative substitusjonseffektene på bedriftenes elintensitet idet bedriftene i større grad erstatter energikrevende maskiner med arbeidskraft. En tilsvarende negativ substitusjonseffekt gjør seg også gjeldende på konsumsiden når husholdningene vrir sammensetningen av sitt materielle konsum i favør av mer arbeidsintensive varer og tjenester. For det andre vil lønnsnedgangen modifisere den kostnadsøkningen som følger av økte elpriser, og dermed svekke de negative skalaeffektene på eletterspørselen. Det er spesielt arbeidsintensiv konkurranseutsatt industri som vil ekspandere som følge av lønnsreduksjonen. For det tredje vil lavere nyttenivå innebære lavere innenlandsk etterspørsel etter næringenes produkter, og dermed en negativ skalaeffekt i den samlede eletterspørselen. I neste avsnitt vil vi presentere beregninger av den empiriske betydningen av hva disse ulike effektene betyr enkeltvis og samlet for den totale prisfølsomheten i den norske eletterspørselen.

1.4 Tallfesting av bidragene til endret kraftetterspørsel

1.4.1 Prisfølsomheten for hovedgrupper på etterspørselssiden

Simuleringen på MSG-6 viser at den samlede eletterspørselen faller med 0,31 prosent når referanseprisen på elkraft øker med 1 prosent. Dette forholdstallet er vårt mål på den aggregerte prisfølsomheten i den innenlandske eletterspørselen. Beregningene viser at denne prisfølsomheten er tilnærmet konstant over alle simuleringsperioder, hvilket viser at dynamikken i MSG-6 har liten innvirkning på prisfølsomheten.

Ved å benytte den metoden for dekomponering av modellresultatene som er beskrevet i Holmøy (1998b), kan vi vise at modellens anslag på prisfølsomheten for elkraft hovedsakelig reflekterer redusert etterspørsel i private bedrifter, se tabell 1.1 7. Reduksjonen i husholdningenes elforbruk bidrar med bare 0,04 prosentpoeng til den totale prisfølsomheten. I offentlige sektorer er tilpasningene i modellen begrenset til substitusjon mellom elkraft og oljeprodukter. Denne substitusjonseffekten er negativ, men av neglisjerbar størrelsesorden. Elforbruket i oljesektoren og utenriks sjøfart er eksogent i MSG-6 og endres derfor ikke i beregningen. Etter denne første hovedsorteringen av bidrag til prisfølsomheten er det naturlig først å konsentrere seg om hva som ligger bak bidraget fra de private bedriftene i fastlandsøkonomien.

4.2 Betydningen av substitusjons- og skalaeffekter i private produksjonssektorer

I hver produksjonssektor kan elintensiteten defineres som forholdet mellom elinnsatsen og samlet faktorinnsats. Innen hver sektor vil elintensiteten i våre beregninger bare endres dersom de relative faktorprisene endres og det er substitusjonsmuligheter i produksjonsstrukturen. Den samlede faktorinnsatsen i hver sektor avhenger positivt av produksjonsnivået. For en gitt elintensitet øker derfor innsatsen av elkraft dersom sektoren øker sine leveranser til eksport- eller hjemmemarkedet. De enkelte sektorene har ulik elintensitet. Følgelig vil overflytting av ressurser mellom næringene generelt påvirke den gjennomsnittlige elintensiteten i økonomien. Den vil minske dersom det er en tendens til at de næringene som er mest kraftintensive opplever den relativt sett sterkeste produksjonsnedgangen.

I tabell 1.2 er prisfølsomheten for eletterspørselen i private produksjonssektorer i fastlandsøkonomien dekomponert i bidrag fra substitusjonseffekter på elintensiteten i de enkelte sektorer, endret produksjonsskala i enkeltsektorene, samt den ovennevnte sammensetningseffekten på den aggregerte elintensiteten i denne delen av norsk økonomi. Skalaeffekten fanges opp ved den relative endringen i samlet faktorinnsats for denne gruppen av sektorer. Bidraget fra substitusjonseffektene er beregnet som et veid gjennomsnitt av endringene i elintensiteten i hver sektor, der vektene er sektorenes andel av disse næringenes elforbruk 8. Samvariasjonen mellom elintensiteter og næringsstruktur er beregnet som en tilsvarende veid kovarians mellom sekorenes elintensiteter og veksten i deres samlede faktorinnsats. Vi viser til Holmøy (1998b) for en detaljert utledning av beregningsformlene.

Dekomponeringen i tabell 1.2 viser at 76 prosent av den direkte prisfølsomheten i denne delen av økonomien skyldes substitusjonseffekter innad i de enkelte sektorene. I tillegg forsterkes disse substitusjonseffektene på (modellens) mikronivå av forskyvninger i sektorenes andeler av samlet faktorbruk. Figur 1.4 gir et bilde av hvordan disse forskyvningene av faktorbruk mellom grupper av enkeltsektorene påvirker den aggregerte elintensiteten. Langs den vannrette aksen måles bidraget til samlet endring i eletterspørselen av at den samlede faktorbruken i sektorgruppen endres. Disse bidragene summerer seg til sammensetningseffekten i post 3, tabell 1.2 Vi ser at det særlig er en overflytting av ressurser fra tradisjonell kraftkrevende eksportindustri (treforedling, kjemiske råvarer og metaller) til annen konkurranseutsatt industri som bidrar til reduksjonen i den gjennomsnittlige elintensiteten for denne delen av økonomien. Dette skyldes hovedsakelig at økningen i elprisen har størst kostnadsdrivende effekt i de kraftkrevende næringene, og lønnsnedgangen på 0,004 prosent er for svak til å hindre at disse næringene opplever den sterkeste enhetskostnadsøkningen når elprisen øker. Særlig på eksportmarkedene slår kostnadsvekst ut i lavere produksjon, og de kraftintensive industrinæringene er også mest eksportorientert. I tillegg, men i noe mindre grad, vil de kraftintensive næringene tape markedsandeler på hjemmemarkedet, fordi modellen her forutsetter monopolistisk konkurranse slik at kostnadsveksten veltes over på produktprisene. Nedbyggingen av disse næringene fører i modellen til at arbeidskraft og andre innsatsfaktorer overføres til andre næringer. Veksten i andre konkurranseutsatte primær- og industrinæringer bidrar til at den utenriksøkonomiske balansen opprettholdes.

Ifølge modellen, forklarer altså substitusjonen innad i næringene og virkninger av en mindre kraftintensiv næringsstruktur tilsammen praktisk talt hele prisfølsomheten i denne delen av økonomien. Dekomponeringen viser dermed at man vinner lite presisjon i anslaget på prisfølsomheten for elkraft ved å ta hensyn til endringer aggregert faktorbruk som er tett knyttet til samlet produksjon. Det reflekterer at den samlede økonomiske aktiviteten påvirkes relativt lite av en økning i elprisen. Beregningene indikerer på den annen side at prisfølsomheten blir betydelig undervurdert dersom man neglisjerer vridninger i næringsstrukturen. Slike sammensetningseffekter kan man ikke ta hensyn til uten at man har en disaggregert modell av hva som bestemmer aktiviteten i den enkelte sektorer.

4.3 Årsaker til sektorintern faktorsubstitusjon

Hovedbildet

La oss se nærmere på faktorene bak endringene i faktorsammensetningen i sektorene (bidrag 1 i tabell 1.2) som altså er den effekten som gir det største bidraget til den samlede prisfølsomheten for elektrisitet. Som nevnt i avsnitt 3, er disse substitusjonseffektene et resultat av både økt elpris og endringer i prisene på de andre faktorene som modellen spesifiserer. Den kvantitative betydningen av ulike bidrag til sektorinterne substitusjonseffekter er vist i Holmøy (1998b), og noen hovedresultater av disse er gjengitt i tabell 1.4. På grunnlag av disse kan vi trekke følgende konklusjoner:

1. Man vinner lite presisjon ved å ta hensyn til endringer i andre priser enn elprisen. Av en samlet sektorintern substitusjonseffekt på -0,39 kan et bidrag lik -0,37 henføres til partiell økning i elprisen.

2. Substitusjonen vekk fra elkraft skyldes i hovedsak at sektorene reduserer energiinnholdet i den samlede faktorinnsatsen, mens sektorene i svært beskjeden grad erstatter elektrisitet med oljeprodukter og andre fossile brensler ifølge modellberegningene.

3. Lavere energiintensitet i faktorinnsatsen skyldes to forhold; maskinparken blir mindre energiintensiv, og den samlede faktorinnsatsen blir mer arbeidsintensiv.

Nærmere om betydningen av endringen i prisene på andre faktorer enn elkraft

Det kan være av interesse å undersøke nærmere hvorfor endringer i andre priser enn elprisen i henhold til disse beregningene betyr lite for elintensiteten. En mulig årsak kunne være at de andre faktorprisene endres i ulik retning og grad, slik at ulike bidrag til faktorsubstitusjon utligner hverandre. Økte kapitalkostnader som følge av høyere elpriser, kombinert med fall i lønnssatsen, gir sektorene et incentiv til å gjøre produksjonen mer arbeidsintensiv og mindre energikrevende så lenge produksjonsnivået ikke endres nevneverdig. På den annen side innebærer disse prisendringene isolert sett at sektorene også har et incentiv til å benytte mer energiintensivt maskinutstyr. Nettoeffekten på energibruken kan ikke avklares uten at man vet noe om styrken i prisendringene og de tekniske mulighetene for substitusjon mellom de ulike faktorene.

Dekomponeringsanalysen av beregningsresultatene viser imidlertid at den lave substitusjonseffekten av endringer i priser på andre faktorer enn elkraft skyldes liten substitusjon i alle trinn i faktorsammensetningen. Videre viser analysen at dette skyldes små endringer i relative faktorpriser utenom elprisen, ikke at teknologien i gjennomsnitt blant sektorene er lite elastisk. Det lille bidraget som kan henføres til denne typen generell likevektseffekt skyldes hovedsakelig at lønnsnedgangen forsterker incentivet til å gjøre produksjonen mer arbeidsintensiv. Men lønnsnedgangen er som nevnt, såvidt liten som 0,4 prosent. Da lavere lønn indirekte fører til lavere kostnader på faktorer som helt eller delvis produseres innenlands, blir nedgangen i lønnssatsen relativt til andre faktorpriser mindre enn 0,4 prosent.

Årsaker til liten endring i elinnholdet i næringenes energibruk

Hvorfor blir det så liten endring i elkraftens andel i sektorenes energibruk? For å forklare dette, må vi først se nærmere på hvordan sammensetningen av energibruken bestemmes i modellen. La Z definere forholdet mellom innsatsen av elkraft, E, og energibruk, U, i en sektor. Endringen i Z, D Z, er bestemt av endringen i forholdet mellom elprisen, PE, og prisindeksen på energi, PU. Endringer i PU vil reflektere endringer i PE og endringer i prisen på oljeprodukter, PF. Ved marginale endringer er den relative endringen i Z relatert til relative endringer i prisene ved uttrykkene

Δ Z/ Z = -σ(Δ PE/ PE - ΔPU/ PU)

= -σθ _F(Δ PE/ PE - ΔPF/ PF), (1)

der σ er substitusjonselastisiteten mellom elektrisitet og oljeprodukter, og θ _F er kostnadsandelen for oljeprodukter i energikostnadene. -σθ _F er priselastisiteten for elkraft mht. endring i prisforholdet PE/ PF betinget på et gitt nivå på samlet energiinnsats. I MSG-6 er σ i de enkelte sektorene anslått på basis av økonometriske studier, se Mysen (1991). For de fleste sektorer er substitusjonsmulighetene mellom elektrisitet og oljeprodukter anslått å være moderate, med verdier på σ mellom 0 og 0,25. Et unntak er den kraftintensive treforedlingssektoren der estimatet på σ er 1,21. I elintensive næringer blir imidlertid priselastisiteten betydelig nedjustert i forhold til verdiene på σ (jf. den andre likheten i (1)) som følge av elkraftens dominerende andel av sektorens energibruk. Den intuitive årsaken til dette er at i en kraftkrevende sektor der θ _F er liten, vil en relativ økning i PE gi en nesten like stor relativ økning i prisindeksen PU fordi vektene i denne indeksen vil svare til energibærernes kostnadsandeler. Incentivet til substitusjon er mindre desto likere den relative endringen i PE og PU er. For sektorer der energibruken hovedsakelig består av elkraft, vil endringen i energisammensetningen derfor være liten selv for høye verdier for σ.

Det er også verdt å minne om at de relevante prisbegrepene i (1) er kjøperprisene som betales av bedriftene. Som nevnt foran, vil kjøperprisene øke mindre enn referanseprisen. I gjennomsnitt øker sektorenes kjøperpriser for elkraft med 0,77 prosent når referanseprisen øker med 1 prosent. Incentivet til å redusere elinnholdet i energibruken blir tilsvarende redusert. Overveltningsgraden varierer imidlertid betydelig mellom sektorene. For kraftkrevende industri blir den relative økningen i kjøperprisene nesten lik økningen i referanseprisen.

Nærmere om årsakene til endringene i enkeltsektorenes energi-intensitet

Som påpekt i forrige avsnitt, vil det meste av økningen i kjøperprisen på elkraft veltes over på prisindeksen på samlet energiinnsats. For en gitt sammensetning av energibruken, vil økte energikostnader bidra til lavere etterspørsel etter elkraft. Særlig for sektorer hvor høy elandel gir tilnærmet lik økning i elprisen og energikostnaden, vil incentivet til å redusere bruken av elkraft bli «overført» til beslutningen om hvor energiintensiv maskinparken skal være. De økte energikostnadene vil veltes videre over på kostnadene knyttet til å benytte energidrevne maskiner. Kombinert med fall i lønnssatsen, gir dette et ytterligere incentiv til å velge en mindre energiintensiv sammensetning av de tre faktorene energi, maskinkapital og arbeidskraft. Som nevnt, er det disse substitusjonseffektene som bidrar mest til prisfølsomheten i eletterspørselen.

Den relativt detaljerte næringsinndelingen i modellen gjør det mulig å undersøke om disse to substitusjonseffektene skyldes sterke tilpasninger i bare noen få sektorer, eller om gjennomsnittstallene i tabell 1.4 er representative for de tilpasninger som finner sted i alle private sektorer i fastlandsøkonomien. Modellresultatene gjengitt i tabell 1.5, viser at reduksjonen i maskinutstyrets energiintensitet ligger i intervallet 0,2 - 0,4 prosent pr. prosent økning i elprisen for primærnæringer, de fleste industrinæringene, samt for den delen av privat tjenesteyting som er betydelige brukere av elkraft, dvs. varehandel og annen privat tjenesteyting. Innen oljeraffinering, produksjon av ulike forbruksvarer, bygg og anlegg, finansieringsvirksomhet og transport er etterspørselsresponsen klart svakere, men disse sektorene står tilsammen for mindre enn 10 prosent av de private fastlandsnæringenes bruk av elkraft. For de de sektorene som betyr mye for den samlede eletterspørselen, ligger reduksjonen i maskinutstyrets energiintensitet i intervallet 0,2 - 0,3 prosent, med unntak av treforedling hvor energiintensiteten faller med 0,13 prosent. Disse næringene er mao. relativt tett konsentrert rundt det elveide gjennomsnittet på 0,2 prosent for relativ reduksjon i forholdet mellom energi og maskinkapital. Det betyr at bidraget fra denne substitusjonseffekten til den samlede prisfølsomheten for elkraft er relativt autonom overfor endringer i modellparametre som påvirker næringsstrukturen.

Med unntak av metallindustrien er substitusjonseffekten som reduserer forholdet mellom energikrevende maskinutstyr og arbeidskraft, svakere enn substitusjonseffekten på forholdet mellom energi og maskinkapital. Tabell 1.5 viser videre at økningen i maskinparkens arbeidsintensitet er viktig i relativt få sektorer i modellen, men disse sektorene står for en relativt høy andel av den samlede elkraftbruken. Også for denne substitusjonsvirkningen er det relativt lite avvik mellom de sektorvise effektene i de sektorene som bruker relativt mye elkraft og den elveide gjennomsnittseffekten. Et viktig unntak er treforedling, der modellen ikke gir noen substitusjon mellom mellom energikrevende maskinutstyr og arbeidskraft.

4.4 Substitusjons- og skalaeffekter i husholdningenes eletterspørsel

Som vist i tabell 1.1, reduseres eletterspørselen i husholdningene med 0,13 prosent pr. prosent økning i referanseprisen på elektrisitet. Dette gir et bidrag til samlet elprisfølsomhet på beskjedne -0,04 prosentpoeng. Et viktig moment ved vurderingen av disse tallene er at bare 0,54 prosent av økningen i referanseprisen veltes over på kjøperprisen. Som nevnt skyldes dette at en del av overføringskostnadene og avgiftene hovedsakelig beregnes på grunnlag av forbruket målt i fysiske enheter.

Tabell 1.6 viser at etterspørselsresponsen er noe sterkere for den delen av elforbruket som brukes til oppvarming av bolig og vann enn den er for elforbruket knyttet til elektrisk husholdningsutstyr. Som forklart i avsnitt 2.2, er reduksjonen i elforbruket et resultat av substitusjonseffekter mellom en rekke varer og tjenester, samt en følge av at husholdningene må justere sitt nyttenivå slik at den norske utenlandsgjelden ikke eksploderer over tid. I det følgende vil vi undersøke betydningen av disse ulike effektene på husholdningsetterspørselen. Dekomponeringen vil følge den trinnvise beslutningsstrukturen i husholdningsadferden som er illustrert i figur 2.1 foran.

Videre viser tabell 1.7 at substitusjonen mellom elforbruk og alternative energibærere i oppvarming, først og fremst fossile brensler, blir liten fordi den initiale elandelen i energibruken til oppvarming er så høy. Av samme grunn som påpekt i avsnitt 4.3, blir det da liten endring i forholdet mellom elpris og prisindeksen på oppvarmingsenergi når elprisen øker, og dermed tilsvarende lite incentiv til substitusjon. Sammenlignet med denne substitusjonseffekten, betyr det ifølge modellberegningen relativt sett mer for eletterspørselen at husholdningene reduserer den samlede energibruken til oppvarming. Bidraget fra denne skalaeffekten kan beregnes til 0,1 prosent pr. prosent økning i elprisen.

Den beregnede skalaeffekten krever en nærmere forklaring. Dette bidraget er beregnet som den relative endringen i elforbruket av en endring i den totale energibruken til oppvarming når relative energipriser er konstante. Denne energibruken er spesifisert som en volumindeks som øker med økt bruk av elektrisitet og fossile brensler 9. Merk at den estimerte etterspørselsfunksjonen for elforbruk til oppvarming innebærer at redusert energibruk til oppvarming gir en overproporsjonal reduksjon i elforbruket. Elastisiteten for elforbruket mht. energibruk til oppvarming er mao. større enn 1. Det reflekterer at det datamaterialet som ligger til grunn for estimatene, viser en tendens til at elandelen av den totale energibruken til oppvarming er høyere desto mer energi som brukes til oppvarming selv når man kontrollerer for relative prisendringer. Dette kan betraktes som en analogi til at inntektselastisiteten for et gode er større enn 1.

Tabell 1.8 gir en oversikt over hvilke faktorer som ligger bak lavere energibruk til oppvarming. Den økte energikostnaden gir, sammen med lavere kapitalkostnader, et klart incentiv til energiøkonomisering. Den beregnede substitusjonselastisiteten er imidlertid såvidt lav som 0,19, slik at bidraget til redusert elforbruk til oppvarming fra substitusjonen mellom oppvarmingsenergi og boligkapital bare blir 0,091 prosentpoeng. På den annen side forklarer denne substitusjonseffekten nesten hele nedgangen i skalaen i energi til oppvarming. Nedgangen i volumindeksen for boligrelatert forbruk 10 på 0,034 prosent, gir en nesten neglisjerbar skalaeffekt til prisfølsomheten i husholdningenes elforbruk, fordi de estimerte etterspørselssammenhengene innebærer at skalaelastisiteten mellom energi til oppvarming og boligrelatert konsum er såvidt lav som 0,17.

I henhold til beregningsresultatene kan tilpasningene i boligrelatert forbruk neglisjeres når man utleder prisfølsomheten for elkraft uten særlig tap av presisjon i forhold til en fullstendig modellberegning. Det kan være av interesse å analysere årsaker dette. Vi har allerede nevnt at den relevante skalaelastisiteten er lav. Tallene i tabell 1.9 viser i tillegg hvordan (volumindeksen for) boligrelatert forbruk avhenger av forholdet mellom prisindeksen på dette forbruket og prisindeksen for samlet konsum av varer og tjenester, samt av nivået på det samlede vare- og tjenestekonsumet, representert ved en volumindeks.

Beregningsresultatene viser at mens økningen i elprisen fører til vekst i prisindeksen for boligrelatert forbruk, fører lønnsnedgangen til at prisindeksen for forbruket av alle varer og tjenester faller. Begge utslagene er imidlertid svært små, slik at substitusjonseffekten er neglisjerbar. Det er hovedsakelig den generelle nedgangen i vare- og tjenestekonsum på 0,02 prosent som fører til redusert boligrelatert forbruk. Mer detaljerte beregninger viser at 3/4 av nedgangen i vare- og tjenestekonsumet skyldes lavere nyttenivå, mens substitusjon fra materielt konsum til økt forbruk av fritid, dvs. lavere arbeidstilbud, forklarer resten av nedgangen. Incentivet bak substitusjonseffekten er fall i konsumentenes reallønn.

Dekomponeringen av nedgangen i elforbruket til elutstyr i husholdningene viser følgende mønster: Nedgangen på 0,11 prosent skyldes i overveiende grad substitusjonseffekter. Substitusjon i retning av mindre elkrevende elutstyr står for ca. 1/3 av nedgangen, jf. tabell 1.10. Det resterende bidraget skyldes hovedsakelig substitusjon fra bruk av elutstyr mot andre varer og tjenester som følge av at enhetskostnaden for bruk av elutstyr øker med 0,25 prosent, mens prisindeksen for vare- og tjenestekonsumet faller med 0,02 prosent. Generell nedgang i vare- og tjenestekonsumet bidrar til å redusere elforbruket til elutstyr med kun 0,02 prosent.

1.5 Konklusjoner og diskusjon

Av dekomponeringsanalysen av beregningene på den generelle likevektsmodellen MSG-6 kan vi trekke følgende konklusjoner om prisfølsomheten i den norske etterspørselen etter elkraft:

1. Eletterspørselen faller med ca. 0,3 prosent pr. prosent økning i referanseprisen, dvs. kraftprisen målt ved referansepunktet mellom transmisjon og distribusjon, før påplussing av overføringskostnader og avgifter.

2. Tilpasningene i private fastlandsnæringer bidrar med 87 prosent av den beregnede samlede prisfølsomheten. Redusert elforbruk i husholdningene bidrar med 13 prosent, mens modellberegningene ikke gir noe bidrag fra offentlig sektor eller offshore næringene.

3. For både bedriftene og husholdningene er den makroøkonomiske kontraksjonen for liten til å bidra nevneverdig til den samlede prisfølsomheten. Det er endringer i relative priser som er hovedkraften bak nedgangen i eletterspørselen.

4. Endringene i relative priser skyldes i hovedsak overveltning av økningen i elprisen gjennom økonomien via kryssleveranser mellom næringene. Som en generell likevektseffekt må lønnssatsen falle, men lønnsreduksjonen er bare 0,04 prosent pr. prosent økning i elprisen. Modifikasjonen av substitusjonsvirkningene som følge av lønnstilpasningen og overveltningen av denne på andre priser, er tilnærmet neglisjerbar.

5. Det største bidraget til redusert elintensitet i produksjonen kommer fra faktorsubstitusjon innad i hver næring fra elektrisitet til andre faktorer. Den viktigste faktorsubstitusjonen skjer fra energi til arbeidskraft. Av den samlede eletterspørselsnedgangen i de private fastlandsnæringene på 0,53 prosent, bidrar den sektorinterne faktorsubstitusjonen med 0,39 prosentpoeng (74 prosent) pr. prosent økning i referanseprisen på elkraft.

6. Bidraget til redusert elintensitet i produksjonen fra endret næringssammensetning er 0,14 prosentpoeng (26 prosent). Dette skyldes at de mest elintensive næringene produserer produkter som er mer priselastiske enn gjennomsnittet. Spesielt går produksjonen relativt sterkest ned i metallindustrien og de øvrige ekportorienterte kraftkrevende industrinæringene, der tilbudet er antatt å være svært elastisk mhp. endringer i kostnadene.

7. Faktorsubstitusjonen og produksjonsnedgangen i metallindustrien bidrar med over halvparten av den beregnede reduksjonen i eletterspørselen i de private fastlandsnæringene.

8. Siden produksjonssektorenes prisfølsomhet er betydelig sterkere enn husholdningenes, vil den samlede prisfølsomheten være lite autonom overfor endringer i fordelingen av samlet elforbruk mellom disse hovedgruppene av etterspørrere. I en situasjon der husholdningenes elforbruk ligger høyere enn det gjør i våre beregninger, vil den samlede prisfølsomheten være lavere enn det anslaget vi har beregnet. På den annen side vil egenskaper ved husholdningenes etterspørselsfunksjoner i MSG-6 bidra til å gjøre husholdningenes elforbruk mer priselastisk jo høyere energiforbruket er i utgangspunktet. Når det gjelder betydningen av forskyvninger i næringsstrukturen, viste vi at bidraget fra substitusjonseffekter til den totale prisfølsomheten vil være relativt autonomt overfor slike forskyvninger fordi styrken i substitusjonseffektene ikke varierer mye mellom de næringene som etterspør mye elkraft.

Det kan være av interesse å sammenligne våre beregninger av prisfølsomheten med tilsvarende anslag i en beslektet studie av Longva, Olsen og Strøm (1988). Denne baserte seg på en tidligere versjon av MSG modellen, MSG-4. For produksjonssektorene ga denne studien omtrent den samme prisfølsomheten som vi har funnet i vår dekomponeringsanalyse. I Longva, Olsen og Strøm (1988) spiller imidlertid den sektorinterne faktorsubstitusjonen en større rolle og endringer i næringssammensetningen en mindre rolle enn i våre beregninger. Forskjellen når det gjelder betydningen av vridninger i næringsstrukturen skyldes etter all sannsynlighet at etterspørselen etter sektorenes produkter er mer priselastisk i MSG-6 enn i MSG-4, fordi MSG-6 i langt større grad fanger opp betydningen av internasjonal konkurranse i eksport og import. Reduksjonen i husholdningenes eletterspørsel er imidlertid sterkere i Longva, Olsen og Strøm (1988). Priselastisitetene i konsumet i MSG-6 er estimert på grunnlag av husholdningsdata, mens de tilsvarende elastisiteter i MSG-4 var estimert på aggregerte tidsseriedata. Denne forskjellen i underliggende data har generert lavere priselastisiteter i den siste modellversjonen.

Det kan med en viss rett hevdes at fordelingen av den endringen i den aggregerte elintensiteten på sektorintern faktorsubstitusjon og næringsvridninger har noe arbitrært ved seg. Den relative betydningen av de to bidragene vil avhenge av hvilken nærings- og vareinndeling man har foretatt av økonomien i modellbeskrivelsen. En annen gruppering av sektorene ville gitt andre tall for de ulike bidragene til samlet prisfølsomhet. Videre er også observert substitusjon innen hver sektor i virkeligheten en blanding av bedriftsintern faktorsubstitusjon og en sammensetningseffekt mellom bedrifter og prosesser som er analog til den vi beregner mellom modellens sektorer. I praksis synes det likevel som om våre resultater er relativt robuste så lenge de mest kraftkrevende industrisektorene er skilt ut.

Kvaliteten på disse anslagene på samlet elprisfølsomhet og bidragene til denne er selvsagt kritisk avhengig av hvor godt MSG-6 representerer de faktiske langsiktige tilpasningene i norsk økonomi. Det er ingen tvil om at mange av de sentrale parametrene i modellen er tallfestet på svært usikkert grunnlag. Fremtidig økonometrisk arbeid vil forhåpentlig redusere denne usikkerheten, men den vil aldri kunne elimineres. Vi vil understreke at alternative anslag i forhold til resultatene som er presentert i denne artikkelen, vil være anslag basert på andre formelle modeller, eller ikke-formaliserte resonnementer. Vurdert opp mot aktuelle alternativer, fremstår MSG-6 som et analyseverktøy som alt i alt bør tillegges betydelig vekt.

Referanser

Aasness, J. og B. Holtsmark (1995): Effects on consumer demand patterns of falling prices in telecommunication, Working Paper 1995:8, Center for International Climate and Environmental Research - Oslo (CICERO).

Alfsen, K., T. Bye og E. Holmøy (1996): MSG-EE: An applied general equilibrium model for energy and environmental analyses, Sosial and Economic Studies 96, Statistics Norway.

Barro, R.J. (1974): Are Government Bonds Net Wealth?, Journal of Political Economy82, 6, 1095-1117.

Bye, B. og E. Holmøy (1997): Household behaviour in the MSG-6 model, Documents 97/13, Statistisk sentralbyrå.

Holmøy, E. (1998a): Analysising macrodynamics and macroeconomic multipliers within a formal stylised version of the MSG-6 model, kommer i serien Documents, Statistisk sentralbyrå.

Holmøy, E. (1998b): En kvantitativ dekomponering av prisfølsomheten i den norske etterspørselen etter elkraft beregnet ved likevektsmodellen MSG-6, Kommer i serien Notater, Statistisk sentralbyrå.

Holmøy, E. og T. Hægeland (1997): Aggregate Productivity Effects of Technology Shocks in a Model of Heterogeneous Firms: The Importance of Equilibrium Adjustments, Discussion Paper 198, Statistics Norway.

Holmøy, E. og B. Strøm (1997): Samfunnsøkonomiske kostnader av offentlig ressursbruk og ulike finansieringsformer - beregninger basert på en disaggregert generell likevektsmodell, Rapporter 97/16, Statistisk sentralbyrå.

Johansen, L. (1960): A multi-sectoral study of economic growth, Amsterdam: North-Holland Publishing Company.

Johnsen, T.A. (1991): Modell for kraftsektoren, Rapporter 91/12, Statistisk sentralbyrå.

Klette, T.J. (1994): Estimating price-cost margins and scale economies from a panel of microdata, Discussion Paper 130, Statistics Norway.

Longva, S., Ø. Olsen og S. Strøm (1988): Total elasticities of energy demand analysed within a general equilibrium model, Energy Economics, 10, 4, 298-308.

Mysen, H.T. (1991): Substitusjon mellom olje og elektrisitet i produksjonssektorene i en makromodell, Rapporter 91/7, Statistisk sentralbyrå.