6 Lønn og lønnskostnader for ansatte i industrien – Beskrivelse og valg av kilder

Lønnskostnader per time for norske industriarbeidere i forhold til konkurrentene har tradisjonelt vært et mål for norsk industris relative kostnadsposisjon. Grunnen til dette er at produksjonsarbeidere i industri som gruppe har vært relativt homogen og klart definert mellom land. Lønnskostnader inneholder ikke bare lønn, men også gjennomsnittlige indirekte lønnskostnader som følge av ferie, fravær, pensjoner, arbeidsgiveravgifter etc. Totalt sett har lønnskomponenten vært og er fortsatt den dominerende kostnadskomponenten ved produksjon av industrivarer. Tallmaterialet har dessuten vært lett tilgjengelig og sammenliknbart mellom land. TBU har gjennomført slike sammenlikninger helt fra utvalgets første rapporter i starten av 1970-årene.

6.1 Funksjonærenes økte betydning

Helt fram til årtusenskiftet var det forholdsvis få sammenlikningsmuligheter for lønnskostnader mellom land for grupper utover industriarbeidere. I utvalgets rapport (NOU 1993: 23) ble det gjengitt beregninger av Statistisk sentralbyrå som indikerte at forskjellen mellom lønnskostnadene i Norge og handelspartnere ble redusert med 6–10 prosentpoeng når funksjonærene var med i sammenligningene. Beregningene var basert på tilleggsopplysninger om lederlønn i de ulike landene og alternative antakelser om relative forskjeller for de øvrige funksjonærgruppene. Funksjonærlønninger i Norge lå høyere enn arbeiderlønningene, men forskjellene mellom lønnskostnader for funksjonærer og arbeidere var større i de fleste andre land.

Utover på 2000-tallet har forskjellen mellom funksjonærer og arbeidere ved måling av relative timelønnskostnader mellom norsk industri og industrien hos handelspartnerne i EU blitt noe mindre, jf. figur 6.1. Mens forskjellen mellom relativt lønnsnivå for norske industriarbeidere i 2002 var 11 prosentpoeng høyere enn om man sammenligner for alle ansatte i industrien (dvs. inkl. funksjonærer), var forskjellen i 2009 på 6 prosentpoeng1.

Kilde: Conference Board og Beregningsutvalget.

Funksjonærer2, slik de klassifiseres, utgjør i dag en betydelig del av de industriansatte totalt. Funksjonærene andel av lønnssummen i industrien i Norge har økt gradvis og utgjorde i 2012 samlet om lag 55 prosent. Det har vært en vedvarende utvikling mot flere funksjonærer i industrien.

6.2 Supplerende statistikk over årslønn for arbeidere og funksjonærer for 2010

Basert på utviklingen av felles standarder for næringsgrupper (NACE) og felles standarder for yrkeskodifisering (ISCO), har utvalget på bakgrunn av Eurostat sammenstilling av årslønn målt i euro for 2010 (hvert 4. år), foretatt en sammenlikning av årslønn mellom «arbeidere» og «funksjonærer» etter tilnærmet samme definisjoner man bruker i Norge.

De relative forskjellene mellom årslønn kan være forskjellige fra et mål hvor man tar utgangspunkt i timelønn, fordi årslønn kan ha ulike antall timer bak seg. Årslønn vil imidlertid inkludere lønn for ikke-arbeidet tid som ferie, sykefravær og annet fravær betalt av bedriften. De indirekte lønnskostnadene ellers er ikke med i oppstillingen og tallmaterialet er derfor ikke direkte sammenlignbare med tabellene over totale lønnskostnader. Som tabell 6.1 viser framstår gjennomsnittlige lønnsforskjeller mellom «arbeidere» og «funksjonærer» i de fleste landene i tabellen nå som temmelig like. Polen kan være et unntak.

Årslønnssammenligningen i tabellene 6.1 og 6.2 mangler i prinsippet kostnadskomponenten «andre sosiale kostnader». For Norge dreier det seg om vel 17 prosent av timelønnskostnadene, mens den for konkurrentlandene varierer mellom 9,6 prosent for Danmark til om lag 33 prosent for Sverige. Andelen for Norge ligger om lag på gjennomsnittet for konkurrentlandene. (se tabell 3.4 i kap. 3)

6.3 Alternative kilder for lønnskostnader

Utvalget har tradisjonelt brukt Bureau of Labor Statistics/Conference Board som kilde i sammenlikningene av lønnskostnadsnivå for industriarbeidere, ettersom dette har vært det mest gjennomarbeidede årlige datamateriale med samme definisjoner for alle land. Fram til NOU 2007: 3 inneholdt tallmaterialet for industriarbeidere også land utenfor euroområdet. Utvalget har fra NOU 2004: 10 supplert tallmateriale for industriarbeidere med konkrete nivåtall for alle ansatte i industrien (både arbeidere og funksjonærer), basert på de 4-årige lønnskostnadsundersøkelsene for EØS-land med framskrivinger i mellomår (Eurostat). Nivåsammenlikninger fra Eurostat har vært gjenstand for betydelige revisjoner over tid.

Først fra NOU 2007: 3 omfattet sammenstillingene det samme utvalg av EU- land som har størst betydning for norsk industris konkurranseevne, både for industriarbeidere (BLS) og for alle industriansatte (Eurostat). Det er grunn til å tro at også BLS i sin bearbeiding delvis har basert seg på opplysninger fra Eurostats undersøkelser.

Eurostat er en felles statistikkorganisasjon for sammenstilling av statistikk for EU og EØS-land. Ved forordninger forpliktes landene i Europa å levere data med felles innhold. Strukturstatistikk for lønn er basert på felles yrkesklassifisering og leveres hvert 4 år (siste gang i 2010). Dette gir mulighet til tilnærmet å skille ut lønnsgjennomsnitt for industriarbeidere. Alle land skal levere data over lønnskostnader samlet for året 2012, og hvert 4 år, med indekser for mellomliggende år samlet sett for industriansatte.

Bureau of Labor Statistics valgte fra 2010 å produsere lønnssammenligninger bare for alle industriansatte. Lønnskostnadsnivået for industriarbeidere i TBUs rapporter etter dette tidspunktet er derfor fremskrevet med generelle vekstprosenter for alle ansatte. For noen år vil ikke dette bety særlig, men over tid kan det bli avvik.

Utvalget velger i rapporten for 2014 i sammenlikninger av norske og utenlandske lønnskostnader, å bygge på data for alle industriansatte fra Conference Board. At forskjellene i årslønn for arbeidere og funksjonærer synes å være forholdsvis like landene imellom, gjør at de relative tallene i prosent ikke vil avvike særlig om man ser på hele gruppen samlet eller arbeidere og funksjonærer separat. Mangel på oppdatert spesifisering av totale lønnskostnader for industriarbeidere medfører at utvalget i denne rapporten velger å fremføre seriene kun for industriansatte totalt.

Utvalget vil vurdere utviklingen i data fra Eurostat, Conference Board og eventuelle andre kilder fremover for å heve kvaliteten i denne type sammenlikninger mellom land.