Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på post 01 skal dekkje lønn og driftsutgifter i departementet. Løyvinga på post 21 dekkjer mellom anna utgifter til den norske UNESCO-kommisjonen og utgreiings- og utviklingsoppgåver i Kunnskapsdepartementet. Løyvinga på post 45 gjeld kjøp av datautstyr, programvare og tenester som blir nytta i utviklinga av IKT-systemet i departementet.

Mål for 2015

Måla her gjeld drift av Kunnskapsdepartementet. Dei faglege måla for departementet er omtalte i dei aktuelle fagkapitla.

Måla for 2015:

• Departementet skal ha eit godt grunnlag for utforming av kunnskapspolitikken.

• Departementet skal sikre at kunnskapspolitikken blir sett i verk.

• Departementet skal ha god dialog med alle relevante aktørar i samfunnet.

• Departementet skal vere førebudd på å handtere alle typar kriser i sin eigen sektor.

Rapport for 2013

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å utvikle og setje i verk den overordna politikken for barnehage, utdanning, livslang læring og forsking. I 2013–14 har departementet i tillegg til dei faste budsjettproposisjonane utarbeidd desse proposisjonane og meldingane til Stortinget:

• Prop. 206 L (2012–2013) Endringer i opplæringslova og privatskolelova (gratis kulturskoletilbud)

• Prop. 59 L (2013–2014) Endringer i universitets- og høyskoleloven

• Prop. 68 L (2013–2014) Endringer i opplæringslova, privatskolelova og folkehøyskoleloven (leksehjelp m.m.)

• Prop. 75 L (2013–2014) Endringer i privatskolelova

• Meld. St. 5 (2013–2014) Tilbaketrekning av Prop. 206 L (2012–2013) Endringer i opplæringslova og privatskolelova (gratis kulturskoletilbud)

Kunnskap blir meir og meir etterspurd, og denne utviklinga stiller store krav til utdannings- og forskingssektoren. Samstundes er kunnskapspolitikken sjølv eit verkemiddel som skal vere med på å forme samfunnet. Tilretteleggingsansvaret for politikkutforminga krev derfor at departementet følgjer med på samfunnsutviklinga nasjonalt og internasjonalt, og legg til rette for eit kunnskapsgrunnlag som gjer at politikken kan vere i framkant av utviklinga. Mellom tiltaka i 2013 for å hente inn kunnskap var at departementet sette ned eit utval som skal vurdere kor godt innhaldet i skolen er i samsvar med dei kompetansane elevane vil trenge i samfunns- og arbeidslivet i framtida. Eit anna område der departementet har sett i verk utgreiingsarbeid, er utviklinga av Massive Open Online Courses (MOOC). Eit utval departementet sette ned, la i juni 2014 fram tilrådinga si i NOU 2014: 5 MOOC til Norge. Forskingsmeldinga Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter vart lagd fram i 2013. På grunnlag av meldinga tok departementet til å arbeide med ein langtidsplan for forsking og høgre utdanning.

Kunnskapsdepartementet heldt i 2013 fram med det systematiske arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap i kunnskapssektoren. Ein rettleiar i beredskap og krisehandtering for barnehagar, skolar og andre utdanningsinstitusjonar kom ut i 2013. Utdanningsdirektoratet hadde fått i oppdrag å samarbeide med mellom andre politiet om denne rettleiaren, med det formålet å leggje til rette for god førebygging og robust beredskap i sektoren.

Departementet arbeider vedvarande med å effektivisere og forbetre arbeidsprosessane. I den samanhengen ser departementet det som viktig å utnytte dei føresetnadene teknologi og open arbeidsplassløysing gir til effektivt, fleksibelt, mobilt og digitalt arbeid. Kunnskapsdepartementet har starta eit IKT-prosjekt som skal stimulere til at departementet blir eit føregangsdepartement for effektiv, tenleg og forsvarleg bruk av digitale verktøy i arbeidskvardagen. Samstundes med IKT-prosjektet har departementet lagt vinn på å førebu dei tilsette på å arbeide godt saman i nye opne arbeidsplassløysingar.

Budsjettforslag for 2015

Som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift for ordinære statlege forvaltningsorgan er løyvingsframlegget på dei tre postane under kap. 200 redusert med til saman 3,9 mill. kroner, jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I.

Kostnadene ved nytt løns- og personalsystem for departementa har blitt noko høgre enn opphavleg forventa. På bakgrunn av dette foreslår departementet å flytte 200 000 kroner frå kap. 200 post 01 til kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter. Saka er nærare omtala under kap. 510 i Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Løyvingsforslaget er redusert med 1,3 mill. kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3200 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Mål for 2015

Mål som er omtalte i innleiinga til programkategoriane 07.20 Grunnopplæringa og 07.30 Barnehagar, er førande for arbeidet til Utdanningsdirektoratet.

Mål for verksemda til direktoratet i 2015 er

• betre kompetanse i barnehagen og grunnopplæringa til å løyse dei prioriterte utfordringane i sektorane

• betre kvalitet i fag- og yrkesopplæringa

• eit godt kunnskapsgrunnlag og system for å vurdere og styrkje kvaliteten i barnehagen og i grunnopplæringa

• at regelverket blir forstått og følgt

• at barn, unge og vaksne med særskilde behov får eit tilrettelagt tilbod til rett tid

Måla ligg òg til grunn for Utdanningsdirektoratets styring av dei underliggjande og tilknytte verksemdene til direktoratet.

Kunnskapsdepartementet tek i dialog med direktoratet sikte på å utvikle meir konkrete styringsparametrar for kunne vurdere måloppnåinga deira.

Rapport for 2013

Frå 2012 fekk direktoratet delegert oppgåver på barnehageområdet frå Kunnskapsdepartementet. Dette har medverka til at arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagesektoren er styrkt, og at samanhengane mellom barnehagar og grunnopplæring er forsterka. Direktoratet har i 2013 arbeidd med å byggje opp den interne kompetansen på barnehageområdet. Direktoratet har arbeidd for å sikre eit likeverdig barnehagetilbod av høg kvalitet for alle barn og for at kommunane følgjer opp barnehagelova og rammeplanen, mellom anna gjennom å vidareutvikle kvaliteten på tilsynet og følgje opp forskrift om likeverdig behandling. Sjå meir omtale av arbeidet til direktoratet på barnehageområdet under kap. 231 post 21.

For oppgåver direktoratet har ansvaret for i samband med kvalitetsutvikling og -vurdering i grunnopplæringa, viser departementet til omtale under kap. 226 post 21.

For å sikre at kommunane og fylkeskommunane følgjer opp føringane i opplæringslova med forskrifter, har direktoratet mellom anna informert sektoren om regelverksendringar, utarbeidd rundskriv, artiklar og rettleiingar om det regelverket som har vore gjeldande over tid, og svart på ei rad enkeltførespurnader.

Det er innført felles metode for tilsynet frå Fylkesmannen etter barnehagelova og opplæringslova. Direktoratet utarbeida i 2013 ei ny handbok for tilsynsmetode. I 2013 vart det ført tilsyn med i alt 133 kommunar på barnehageområdet. Dei fleste tilsyna har omfatta kontroll med kommunen som tilsynsmyndigheit, rettleiingsansvaret til kommunen og kommunen som godkjenningsmyndigheit. Men det er også fleire av tilsyna som har omfatta dei ulike krava til handtering av dispensasjonssaker etter barnehagelova §§ 17 og 18.

Temaet for det felles nasjonale tilsynet i grunnopplæringa i 2013 var det arbeidet skolane gjer med det psykososiale miljøet til elevane, som var ei vidareføring av tema frå 2010, 2011 og 2012. I 2013 inkluderte det felles nasjonale tilsynet 47 nye kommunar og til saman 80 nye skolar. På landsbasis er det dermed totalt ført tilsyn med om lag 60 pst. av dei kommunale/fylkeskommunale skoleeigarane i perioden 2010–13. Gjennom tilsynsperioden med psykososialt miljø har det vore ei positiv utvikling. Færre skolar fekk pålegg om retting i 2013 enn i 2012. I 2013 har Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Fylkesmannen førebudd det neste felles nasjonale tilsynet, der ein tek sikte på å auke læringseffekten av tilsynet gjennom å kombinere tilsyn og rettleiing. Dette tilsynet vart pilotert i 2013 og temaet er skolane sitt arbeid med utbyttet elevane har av opplæringa.

Direktoratet fører tilsyn med private skolar. I 2013 vart det gjennomført 38 tilsyn der ulike lovkrav vart kontrollerte, og det vart avdekt fleire brot på regelverket. Oppretting i samband med tilsyn viser likevel at dei private skolane har endra praksis dersom tilsynet avdekker lovbrot. Det vart ført tilsyn med tema som inntak av elevar ved skolane, forvaltningskompetanse, verksemdsbasert vurdering, kompetanse, samansetjing av styret og bruken av statstilskott og skolepengar. Kva krav i lova eller forskriftene som vart kontrollerte, og kva for skolar som det skulle førast tilsyn med, vart valde ut frå vurderingar av sannsynlege lovbrot og kva for konsekvensar dei kunne ha. Den vanlegaste reaksjonsforma i 2013 var pålegg om retting. Direktoratet fatta òg i forbindelse med ordinære tilsyn tre vedtak om tilbakebetaling av statstilskott på mellom 186 000 kroner og 9 mill. kroner. Ein skole fekk òg varsel om tilbaketrekking av godkjenning, men valde sjølv å avvikle før det vart fatta vedtak.

Direktoratet kontrollerte årsrekneskapane til alle dei private skolane i Noreg og til norske skolar i utlandet i 2013. Kontrollen omfatta 296 skolar, og han viste manglande oppfylling av krav til årsrekneskapen frå økonomiforskrifta til privatskolelova ved nokre skolar. Om lag kvar sjette skole fekk vedtak om manglande eller mangelfulle opplysningar basert på årsrekneskapen for 2012. Det vart derfor utarbeidd eit skriv i 2014 til privatskolane, på lik linje med i 2011, der det kjem fram kva krava er, og korleis notane kan førast.

Direktoratet har styrt det statlege spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) i tråd med måla for verksemda, sjå omtale under kap. 230.

Direktoratet har ført vidare arbeidet med grunnopplæring for vaksne etter kapittel 4A i opplæringslova. Direktoratet har utvikla og stilt ferdig materiell som tilsette i vaksenopplæringssentra, Nav og helsestasjonar kan bruke til å informere om kva for moglegheiter vaksne har til å ta grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring.

Direktoratet har vidareutvikla, analysert og formidla nasjonal statistikk om barnehagen og grunnopplæringa, mellom anna systema for innsamling av data på barnehageområdet og grunnskoleområdet (BASIL og GSI), samt datagrunnlaget for vidaregåande opplæring (Vigo).

Direktoratet har hatt god kontakt, og godt samarbeid, med både barnehagesektoren og opplæringssektoren i 2013. Direktoratet har vidare følgt opp tiltak i fleire meldingar. Sjå meir omtale av dette under både kap. 226 post 21 og kap. 231 post 21.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei løyving på 255 mill. kroner i 2015. Løyvingsforslaget er auka med 2 mill. kroner for at direktoratet skal kunne følgje opp dei private skolane. Dette har samanheng med at regjeringa legg opp til at fleire private skolar kan godkjennast. Med den forventa auken vil direktoratet ha behov for større ressursar til å følgje opp dei private skolane og føre tilsyn slik at lova blir følgd. I tillegg foreslår departementet at løyvinga blir auka med 1 mill. kroner til arbeid med satsing på realfag, sjå meir omtale av ny strategi for ei forsterka satsing på realfaga i opplæringa under kap. 226 post 21.

Løyvingsforslaget er redusert med 1,3 mill. kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Løyvingsforslaget på posten er vidare redusert med 13,6 mill. kroner som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift, jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I.

Departementet foreslår at løyvinga over posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3220 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 70, og post 70 Tilskott til læremiddel o.a., kan overførast, kan nyttast under post 21

Mål for 2015

Måla for Utdanningsdirektoratet er omtalte over. Løyvinga på post 21 er knytt til kostnader direktoratet har til større utviklingsprosjekt og oppdragsverksemd. Målet for dei tiltaka som blir finansierte over posten, er mellom anna god prøveutvikling og -gjennomføring, eit godt kunnskapsgrunnlag når det gjeldt tilstanden i sektoren og å leggje til rette for god bruk av læreplanane.

Løyvinga på post 70 skal medverke til at det blir utvikla og produsert læremiddel der det ikkje er grunnlag for kommersiell produksjon. Dette gjeld læremiddel for smale fag og/eller små elevgrupper, inkludert nynorske parallellutgåver, særskilt tilrettelagde læremiddel og læremiddel for språklege minoritetar. Utviklinga av læremiddel skal skje i samsvar med prinsippa om tilpassa opplæring og universell utforming, og ta vare på det fleirkulturelle perspektivet. Løyvingane på postane 21 og 70 må sjåast i samanheng.

Rapport for 2013

Utdanningsdirektoratet har i 2013 gitt tilskott til utvikling og produksjon av tolv læremiddel til smale fagområde / små elevgrupper, og 15 læremiddelprosjekt på området vart stilte ferdig. Direktoratet gav òg tilskott til særskilt tilrettelagde læremiddel og læremiddel til minoritetsspråklege elevar. For Vg1, Vg2 og Vg3 innanfor yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram er det gitt tilskott til basisutgivingar, parallellutgåver på nynorsk og fellesspråklege utgivingar. Digitale læremiddel vart prioriterte framfor trykte læremiddel.

Det vart gitt tilskott til 13 nye læremiddelprosjekt for barnehagebarn, elevar og lærlingar med behov for særskild tilrettelegging. Også i 2013 vart det prioritert tilskott til læremiddel retta mot elevar med behov for alternativ, supplerande kommunikasjon – ASK. Tilskottet har ført til meir merksemd på ASK blant læremiddelutviklarar. 18 læremiddelprosjekt vart stilte ferdig.

Det er vidare gitt tilskott til innføringstilbod i ungdomsskolen, læremiddel i morsmål og for tospråkleg fagopplæring for minoritetsspråklege elevar i heile grunnopplæringa. Det er òg gitt tilskott til læremiddel i minoritetsspråk som framandspråk. 20 læremiddelprosjekt på området vart stilte ferdig. Det nordiske ordbokprosjektet LEXIN og det nordiske samarbeidet om den fleirspråklege interaktive bildeordboka Bildetema er førte vidare.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei løyving på 147,5 mill. kroner i 2015 på post 21. Løyvingsforslaget er auka med 15,8 mill. kroner på grunn av flytting av midlar frå kap. 226 post 21. Dette gjeld midlar til ei søkjeplattform, som vil gi brukarane av Utdanningsdirektoratet eit moderne og påliteleg verksemdssøk, til drift og utvikling av portalen Skoleporten og til drift, utvikling og distribusjon av obligatoriske og frivillige prøver.

Løyvingsforslaget på post 21 er redusert med 0,8 mill. kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Utgiftene til dei enkelte tiltaka er oppgitt inkludert meirverdiavgift. Samla er løyvingsforslaget på posten redusert med 25,8 mill. kroner som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift, jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I.

Departementet foreslår å føre løyvinga på post 70 vidare på same nivå på som i 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld drift av Foreldreutvalet for barnehagar, FUB, og Foreldreutvalet for grunnopplæringa, FUG. FUB og FUG har felles sekretariat, og får eitt tildelingsbrev.

FUB er eit sjølvstendig rådgivande organ for departementet i saker som gjeld samarbeidet mellom barnehage og heim. FUB vart nemnt opp ved kongeleg resolusjon i juni 2010. Funksjonstida til det nåverande utvalet er ut 2014. Departementet har starta arbeidet med oppnemning av eit nytt utval for perioden 2015–2018.

FUG er eit sjølvstendig rådgivande organ for departementet i saker som gjeld samarbeid mellom skole og heim, og er forankra i opplæringslova § 11-9. Det nåverande FUG vart nemnt opp ved kongeleg resolusjon i desember 2011. Funksjonstida til utvalet er ut 2015.

Mål for 2015

Hovudmålet for FUB i 2015 er å arbeide for eit godt samarbeid mellom barnehage og heim og ta i vare interessene til foreldra i barnehagesamanheng. For å nå dette målet skal FUB

• vere ein høyringsinstans og eit rådgivande organ overfor Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i saker som gjeld samarbeidet mellom barnehage og heim

• gi informasjon og rettleiing til foreldre, dei tilsette i barnehagane og barnehageeigarar om verdien av samarbeid mellom barnehage og heim

• samarbeide med aktuelle aktørar i saker der det er viktig at foreldreperspektivet er til stades

Hovudmålet for FUG i 2015 er å arbeide for eit godt samarbeid mellom heim og skole og ta i vare interessene til foreldra i skolesamanheng. For å nå dette målet skal FUG

• vere ein høyringsinstans og eit rådgivande organ overfor Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i saker som gjeld samarbeidet mellom heim og skole

• gi informasjon, skolering og rettleiing til foreldre og dei tilsette i skolen om verdien av samarbeid mellom heim og skole

• medverke til å få foreldre engasjerte i opplæringa

• samarbeide med aktuelle aktørar i saker der det er viktig at foreldreperspektivet er til stades

Rapport for 2013

FUB førte vidare eit høgt aktivitetsnivå i arbeidet sitt for eit godt samarbeid mellom heim og barnehage. I tillegg til ordinære utvalsmøte har utvalet hatt dialog med relevante organisasjonar og institusjonar, delteke i 18 arbeids- og referansegrupper på nasjonalt nivå og har halde fleire foredrag i ulike fora. FUB har oppfylt oppgåva si som rådgivande organ og høyringsinstans for departementet gjennom ulike møtepunkt og levering av høyringssvar. FUB har brukt ulike kanalar for å nå ut med informasjon til foreldre og barnehagar, og arrangerte mellom anna hausten 2013 ein nasjonal foreldrekonferanse med temaet «Barns trivsel» for 120 barnehageforeldre. Utvalet har fått stadig fleire førespurnader frå foreldre, og har gitt rådgiving og rettleiing tilbake. Dei fleste førespurnadene knytte seg til uro for bemanninga i barnehagane, samarbeidet mellom heim og barnehage, moglegheiter for å påverke gjennom foreldreråd, samarbeidsutval og informasjon om å starte lokale foreldreutval.

FUG har halde eit høgt aktivitetsnivå i arbeidet sitt for eit godt samarbeid mellom heim og skole. I tillegg til ordinære utvalsmøte har utvalet halde ei rekkje foredrag, hatt kontakt med relevante organisasjonar og institusjonar og delteke i 22 arbeids- og referansegrupper på nasjonalt nivå. FUG har oppfylt oppgåva si som rådgivande organ og høyringsinstans for departementet gjennom ulike møtepunkt og levering av høyringssvar. FUG får mange førespurnader frå foreldre, og gir rådgiving og rettleiing tilbake. FUG arrangerte i oktober 2013 den årlege nasjonale foreldrekonferansen for 115 tillitsvalde foreldre. FUG har brukt ulike kanalar for å nå ut med informasjon til foreldre og skolar, mellom anna om prosjektet SKAP dialog, som skal bevisstgjere foreldre om kor viktige dei er for læringa til barna.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei løyving på 13,9 mill. kroner. Dette er reelt sett ein reduksjon på 1,2 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2014. Av dette skyldast 0,8 mill. kroner innføring av nøytral meirverdigavgift for ordinære statlege forvaltningsorgan , jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I. I tillegg er løyvingsforslaget redusert med 74 000 kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Løyvingsforslaget er ytterlegare redusert med 250 000 kroner som eit ytterlegare krav til effektivisering av drifta.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Mål for 2015

Målet for løyvingane til dei samiske skolane er mellom anna å halde oppe og utvikle vidare samisk identitet, språk og kultur. Opplæringa ved skolane følgjer Kunnskapsløftet – Samisk.

Rapport for 2013

Sameskolen i Midt-Noreg

I skoleåret 2013–14 fekk 60 elevar fjernundervisning ved skolen, mot 57 elevar i 2012–13 og 50 elevar i 2011–12. Desse elevane har òg tilbod om språksamlingar ved sameskolen. I språksamlingane får elevane sjå, høyre og bruke det samiske språket gjennom samiske kulturaktivitetar.

Sameskolen fyller ein funksjon ved det auka tilbodet i fjernundervisning og språksamlingar, som bidrar til å halde oppe og utvikle sørsamisk identitet, språk og kultur. Vidare drift vil bli sett i samanheng med framtidig tilrettelegging av samisk fjernundervisning.

Samiske vidaregåande skolar

Hausten 2013 hadde Samisk vidaregåande skole i Karasjok 130 fulltidselevar, mot 135 førre skoleår. Skolen gir også eksternt finansierte kurs. Samisk vidaregåande skole og reindriftsskole i Kautokeino hadde hausten 2013 i alt 76 fulltidselevar, mot 83 elevar året før. I tillegg til den ordinære undervisninga gir skolane fjernundervisning i samisk. Skolane gir òg deltidsopplæring til elevar som startar i løpet av skoleåret.

Begge skolane er opne for samiske elevar frå heile landet, og dei held fram med ordninga med vertsfamiliar primært for dei yngste tilreisande elevane.

Det er fatta vedtak om ombygging/nybygg ved skolen i Karasjok, og byggeprosjektet startar opp hausten 2014. Ferdigstillinga av nytt tilbygg for byggfag og ombygginga av spesialrom er planlagd i august 2015. Planar for nybygg ved skolen i Kautokeino er under vurdering.

Rettsvilkårsavtale og ventelønn

I samband med tidlegare nedlegging av statlege skolar og statsinternat i Finnmark er det utbetalt 2,7 mill. kroner i 2013 i ventelønn til tidlegare tilsette ved desse skolane og statsinternata.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei samla løyving på 93 mill. kroner for postane 01 og 45. Løyvingsforslaget på post 01 er redusert med 0,5 mill. kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. I tillegg er løyvingsforslaget redusert med 330 000 kroner.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3222 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 50 Tilskott til Sametinget

Mål for 2015

Målet for tilskottet er å medverke til finansiering av utdanningsformål i Sametinget, inkludert utvikling og produksjon av læremiddel for samiske elevar, medrekna spesialpedagogiske læremiddel, læreplanarbeid og -utvikling og tilskott til råd og rettleiing om samisk opplæring. Det er eit høgt prioritert mål for tilskottet at dei samiske elevane skal få raskare og betre tilgang til læremiddel på sitt eige språk.

Rapport for 2013

Det er stadig mangel på samiske lærarar og samiske læremiddel. Sametinget gir informasjon om samiske læremiddel gjennom læremiddelportalen Ovttas.no og gjennom læremiddelsentralen i Sametinget.

Ny fag- og timefordeling for grunnskolen vart fastsett av Kunnskapsdepartementet i juni 2013 etter konsultasjon med Sametinget, og gjeld frå skoleåret 2013–14. Vidare vart dei parallelle likeverdige læreplanane reviderte og fastsette etter konsultasjon med Sametinget. I dei reviderte planane er omtale av samisk språk og kultur meir omfattande enn tidlegare. I tillegg vart det fastsett revidert læreplan i norsk for elevar med samisk som førstespråk. Dei nye læreplanane vart tekne i bruk frå hausten 2013.

Sametinget og Kunnskapsdepartementet har til vanleg samarbeidsmøte to gonger i halvåret på administrativt nivå, i tillegg til konsultasjonar etter behov.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2014.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga på post 01 er knytt til drift av Senter for IKT i utdanninga, medan løyvinga på post 21 er knytt til kostnader Senter for IKT i utdanninga har til større utviklingsprosjekt.

Mål for 2015

Mål som er omtalte i innleiinga til programkategoriane 07.20 Grunnopplæringa og 07.30 Barnehagar, er førande for arbeidet til Senter for IKT i utdanninga.

Mål for senterets verksemd i 2015 er

• auka digital kompetanse hos tilsette i barnehagen og i grunnopplæringa

• auka kvalitet i det pedagogiske arbeidet med digitale ferdigheiter hos barn og unge

• auka kvalitet i infrastrukturen og dei administrative prosessane i sektorane

Senteret følgjer opp arbeidet med ei nasjonal identitetsforvaltning for utdanningssektoren basert på Feide – Felles elektronisk identitet. Senteret skal arbeide for at Feide skal nyttast på alle personifiserte tenester i opplæringa som krev pålogging. Senteret skal bidra til at Feide blir teke i bruk i alle kommunar innan utgangen av skoleåret 2015–16.

Kunnskapsdepartementet tek i dialog med senteret sikte på å utvikle meir konkrete styringsparametrar for å kunne vurdere måloppnåinga deira.

Rapport for 2013

Senter for IKT i utdanninga har i 2013 arbeidd med å byggje kompetanse i sektoren for å betre læring og læringsstrategiar ved bruk av IKT. Nye tenester, rettleiingar og andre produkt er tilbode barnehage og grunnopplæringa. Oppbygginga av Ovttas (samisk læremiddelportal) vart avslutta i tråd med mandatet, og driftsansvaret er ført over frå Sametinget til Samisk høgskole, slik planen var. Eksisterande tenester er vidareutvikla, og til dømes har Difi kåra Utdanning.no til ein av dei beste offentlege nettstadene i 2013. Utdanning.no hadde om lag tre millionar brukarsesjonar i 2013.

Senter for IKT i utdanninga har sett i gang Minstemme.no og Den virtuelle matematikkskolen i 2013. Minstemme.no vart etablert til stemmerettsjubileet i 2013 og grunnlovsjubileet i 2014. Ressursen har vore godt motteken i sektoren. I Den virtuelle matematikkskolen har senteret i 2013 gjennomført prepilotering og starta hovudpilotering av digitale undervisningsopplegg for elevar på ungdomstrinnet som har behov for meir støtte, og for elevar som treng større utfordringar i matematikk. Evalueringsrapport frå prosjektet ligg føre i 2015.

Dubestemmer.no er den mest brukte ressursen innanfor opplæring i digital dømmekraft i landet. 75 pst. av alle elevar i grunnopplæringa kan bruke Feide som påloggings-ID for å få tilgang til digitale ressursar og læringsplattform på skolen. Senteret har auka kontaktflata si mot lærarutdanningane, samt at det er levert fleire tenester/produkt retta mot barnehagane. Senteret lanserte Barnehagemonitor i 2013 som eit viktig grunnlag for det vidare arbeidet med å styrkje den digitale kompetansen i barnehagane. Eit viktig tiltak i 2013 har vore å sikre spreiing av kunnskaps- og tenesteporteføljen til senteret.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei samla løyving til senteret på 84,7 mill. kroner i 2015. Departementet foreslår å auke løyvinga på post 01 med 3,5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på post 21, for å få ei fordeling mellom postane som er meir i tråd med oppgåvene til senteret.

Departementet foreslår i tillegg å redusere løyvinga på post 21 med 3,5 mill. kroner. Løyvingsforslaget er ytterlegare redusert med 0,3 mill. kroner på post 01 og 0,2 mill kroner på post 21 som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Løyvingsforslaget er redusert med 3,2 mill. kroner på post 01 og 2,8 mill kroner på post 21 som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift for ordinære statlege forvaltningsorgan, jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3224 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Mål for 2015

Målet er å finansiere dei administrative kostnadene som Fylkesmannen har ved å administrere sentralt gitt eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring.

Rapport for 2013

Våren 2013 vart det avlagt om lag 77 500 eksamenar i grunnskolen og om lag 180 000 i vidaregåande opplæring. Totalt var det om lag 3 150 sensorar som deltok i sensorarbeidet. Totalt vart om lag 65 pst. av eksamenssvara leverte elektronisk i Prøvegjennomføringssystemet (PGS), men i mange fag er prosentdelen over 90.

Våren 2013 gjennomførte direktoratet forsøk med eksamen med tilgang til Internett i nokre utvalde fag for andre år på rad. Evalueringa viser at elevar og lærarar som deltok i forsøket er positive til eksamen med tilgang til Internett, og at Internett langt på vei fungerer som et hjelpemiddel på linje med andre hjelpemiddel til eksamen. Elevane seier at dei har hatt nytte av tilgang til Internett, uavhengig av fagleg nivå. Lærarar og sensorar er meir delte i synet på om Internett er eit godt hjelpemiddel til eksamen, men lærarane er langt meir positive til ordninga i 2013 enn dei var i 2012. Forsøket vart ført vidare våren 2014. Dette skal også evaluerast.

Budsjettforslag for 2015

Til grunn for løyvingsforslaget ligg ein reduksjon på 0,1 mill. kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Ut over dette foreslår departementet at løyvinga på posten blir ført vidare på same nivå som i 2014.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Posten vart oppretta i budsjettet for 2014. Løyvinga dekkjer utgifter til sensur og klagehandsaming, som er kostnader til lærarar som har teke på seg oppdrag med å vere sensorar ved sentralt gitt eksamen. Midlane blir utbetalte via Fylkesmannen. Ordninga er heimla i forskrift til opplæringslova § 3-26 og i Kunnskapsløftet om gjennomføring av eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring.

Mål for 2015

Målet for løyvinga er å finansiere gjennomføringa av sentralt gitt eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring, og den sentralt gitte delen av fag- og sveineprøva innanfor yrkesfaga.

Rapport for 2013

Sjå omtale under post 01.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å løyve 101,3 mill. kroner på posten i 2015. Løyvinga er auka med 12 mill. kroner som følgje av venta auke i talet på eksamenskandidatar. Løyvingsforslaget er redusert med 0,5 mill. kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar.

Post 60 Tilskott til landslinjer

Mål for 2015

Målet for tilskottsordninga er å medverke med finansiering til fylkeskommunar med landslinjer slik at elevar frå heile landet kan få eit nasjonalt tilbod i små og/eller kostbare kurs i vidaregåande opplæring. Tilskottet skal gå til drift av landslinjene og innkjøp av utstyr. Kunnskapsdepartementet vil gjennomgå tilskottsordninga for å vurdere om landslinjene innanfor ordninga samsvarer med målet for ordninga, og om det er grunnlag for å endre fordelinga av kapasiteten ved landslinjene.

Rapport for 2013

Kapasiteten i skoleåret 2013–14 var på 1 450 heilårsplassar. Kapasitetsutnyttinga samla for alle landslinjene var på om lag 82 pst. både hausten 2013 og våren 2014.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å auke løyvinga med 0,6 mill. kroner slik at ei ny landslinje for natur- og miljøfag ved Rjukan vidaregåande skole kan bli oppretta frå hausten 2015.

Post 62 Tilskott til dei kommunale sameskolane i Snåsa og Målselv

Sameskolane i Snåsa og Målselv er kommunale. Det blir gitt tilskott til drift av skolane og tilhøyrande internat. Skolane har heile landet som opptaksområde.

Mål for 2015

Målet for tilskottsordninga er å halde oppe og utvikle samisk identitet, språk og kultur. Opplæringa ved skolane følgjer Kunnskapsløftet – Samisk.

Rapport for 2013

Skolen i Snåsa hadde elleve elevar hausten 2013, mot ni elevar året før. I tillegg fekk seks elevar fjernundervisning, mot fem elevar året før. Skolen gir òg samiskundervisning til seks elevar på ungdomstrinnet ved naboskolen.

Skolen i Målselv hadde 15 elevar hausten 2013, mot 13 elevar året før. I tillegg fekk 13 elevar fjernundervisning, mot 18 elevar året før. Seks elevar i ein annan kommune fekk undervisning av lærar på skolen.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2014.

Post 63 Tilskott til samisk i grunnopplæringa, kan overførast

Under denne posten er det tre tilskottsordningar: ei ordning for samiskopplæring i grunnskolen, ei ordning for samiskopplæring i den vidaregåande opplæringa og ei ordning med samiske studieheimlar for lærarar i grunnopplæringa. Frå hausten 2015 er målgruppa for ordninga med studieheimlar for lærarar utvida frå å omfatte lærarar i grunnskolen i dei fire nordlegaste fylka, til å omfatte lærarar i heile grunnopplæringa og i heile landet.

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å bidra med finansiering til kommunar, fylkeskommunar og private skolar som tilbyr samiskopplæring i samsvar med § 6-2 og § 6-3 i opplæringslova. Elevane får opplæring i samisk som førstespråk (samisk 1) eller samisk som andrespråk (samisk 2 / samisk 3). Målet med tilskottet er òg å styrkje kompetansen i samisk for lærarar i grunnopplæringa.

Rapport for 2013

Tabellen under viser at talet på grunnskoleelevar som vel samisk, har halde seg stabilt frå skoleåret 2012–13 til skoleåret 2013–14. Det har såleis vore ei utjamning av talet på elevar som vel samisk som anten førstespråk eller andrespråk, etter at dette elevtalet har vist ein nedgang i dei siste åra.

Bruk av studieheimlar har vore på om lag same nivå i dei siste åra, men var i 2013 noko lågare enn tidlegare.

Ved teljedato 2. mai 2014 var det i alt 272 elevar/lærlingar som fekk opplæring i samisk i vidaregåande opplæring ved fylkeskommunale og private vidaregåande skolar. Dette er ein auke på 37 elevar samanlikna med året før, da 235 elevar/lærlingar fekk opplæring i samisk.

Evaluering av tilskottsordninga har avdekt store forskjellar mellom tilskottsmottakarane med omsyn til det talet på årstimar som tilskottsmodellen bereknar, og talet på faktiske årstimar som er rapportert i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). På bakgrunn av dette vart rapporteringa i GSI endra frå hausten 2013. Utdanningsdirektoratet vil sjå nærmare på utvikling av nye berekningsmodellar når nye data frå GSI er tilgjengelege. Dagens modellar vil bli nytta inntil vidare.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei samla løyving på 58,6 mill. kroner.

Post 64 Tilskott til opplæring til barn og unge som søkjer opphald i Noreg

Ordninga skal finansiere opplæring av barn og unge som søkjer opphald i Noreg. Dette omfattar asylsøkarar og personar som søkjer om familiegjensameining. Ordninga inkluderar tilskott til tre grupper:

• barn og unge til og med 15 år som søkjer opphald og som har rett og plikt til grunnskoleopplæring.

• ungdom mellom 15–18 år som søkjer opphald og som har rett til grunnskoleopplæring.

• ungdom mellom 15–18 år som søkjer opphald og som har rett til vidaregåande opplæring.

Mål for 2015

Målet for tilskottet er å bidra med finansiering til kommunar og fylkeskommunar slik at barn og unge som søkjer opphald i Noreg, får grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring, jf. opplæringslova § 2-1 andre ledd og § 3-1 tolvte ledd.

Rapport for 2013

Hausten 2013 fekk 1 406 barn i grunnskolealderen og 134 i aldersgruppa 16–18 år som er busette i mottak, opplæring. 60 einslege mindreårige asylsøkjarar i omsorgssenter fekk opplæring. Våren 2014 fekk 1 562 barn i grunnskolealderen og 146 i aldersgruppa 16–18 år som er busette i mottak, opplæring. 67 einslege mindreårige asylsøkjarar i omsorgssenter fekk opplæring.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei samla løyving på 160,4 mill. kroner.

Post 65 Rentekompensasjon for skole- og symjeanlegg, kan overførast

Mål for 2015

Målet med ordninga er å stimulere kommunar og fylkeskommunar til å byggje nye skoleanlegg, samt rehabilitere og ruste opp gjeldande anlegg. Ordninga omfattar også offentlege symjeanlegg som skolen bruker i undervisninga si.

Tildelingskriterium

Rentekompensasjonen er for gitte tilsegner (før 2015) fastsette sjablongmessig med utgangspunkt i eit serielån med 20 års løpetid i Husbanken. Kommunane står fritt til å velje om finansiering skal skje med eller utan opptak av lån, og dei vel fritt kva låneinstitusjon som skal nyttast. Husbanken gir ikkje lån til tiltaka. Rentekostnadene for heile 20-årsperioden blir dekte med utgangspunkt i eit tilsvarande lån med flytande rente i Husbanken.

For nye tilsegn som gis frå og med 2015 legg departementet til grunn eit påslag på 0,5 prosentpoeng på gjennomsnittet av observert marknadsrente over to månader på statspapir (statskassevekslar) med gjenståande løpetid frå null til tre månadar.

Tilskott til rentekompensasjon blir i hovudsak utbetalt ein gong per år, i desember. Kommunar og fylkeskommunar kan søkje om midlar til kommunale og fylkeskommunale skolebygg. Ved innføring av ordninga med rentekompensasjon vart det teke sikte på ei investeringsramme på 15 mrd. kroner over åtte år. Den samla investeringsramma vart fordelt på den einskilde kommunen og fylkeskommunen. Innanfor si ramme kan kommunar og fylkeskommunar også søkje om rentekompensasjon på vegner av private grunnskolar og private vidaregåande skolar med rett til statstilskott.

Rapport for 2013

Kommunar og fylkeskommunar har vist stor interesse for ordninga etter at ho vart innført i 2002. Opphavleg hadde ordninga ei investeringsramme på 15 mrd. kroner. Heile ramma vart fasa inn i løpet av dei seks første åra med ordninga. I statsbudsjettet for 2009 vart ordninga utvida, med sikte på ei investeringsramme på nye 15 mrd. kroner fordelte over åtte år. I 2009 vart 3 mrd. kroner av ramma fasa inn. I 2010, 2011 og 2012 vart det årleg fasa inn ei investeringsramme på 2 mrd. kroner. Investeringsramma for både 2013 og 2014 var på 1 mrd. kroner.

Frå innføringa av ordninga og til og med første halvår 2014 har Husbanken registrert 2 144 prosjekt fordelte på 1 335 skolar. Husbanken har ikkje motteke søknader på vegner av private grunnskolar eller vidaregåande skolar fram til og med første halvår 2014. Breiband inngår i 715 prosjekt, og behova til funksjonshemma er teke hand om i 1 077 prosjekt, jamfør forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar med vidare.

Budsjettforslag for 2015

Regjeringa foreslår å auke investeringsramma med 3 mrd. kroner for 2015, jf. forslag til vedtak III nr. 3. Budsjetteffekten av forslaget utgjer 45 mill. kroner i 2015.

Til saman blir det foreslått ei løyving på 465,5 mill. kroner. Kompensasjonen er knytt til renteutgifter for investeringar innanfor rammene på til saman 29 mrd. kroner, som det er gitt tilsegn om i perioden 2002–14 (26 mrd. kroner) og som det blir foreslått å gi tilsegn om i 2015 (3 mrd. kroner). Endra renteføresetnader for gitte tilsegn før 2015 gir isolert eit redusert løyvingsbehov på 112,8 mill. kroner.

Post 66 Tilskott til leirskoleopplæring

Etter opplæringslova § 2-3 første ledd kan ein del av undervisningstida brukast til leirskoleopplæring. Dette blir i retningslinjene for tilskott til leirskoleopplæring definert som leirskoleopplæring ved bemanna leirskole eller annan aktivitet med ei varigheit på minst tre overnattingar i samanheng.

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å bidra til å dekkje kommunane sine utgifter til leirskoleopplæring ved leirskoleopphald. Kommunane har ansvaret for å finansiere sjølve leirskoleopphaldet. Kommunane kan søkje om tilskott til å dekkje leirskoleopplæringa. Tilskottet skal fullt ut nyttast til opplæring i samband med leirskoleopphald, eller til annan aktivitet/opplæring som fyller kravet om at opphaldet skal ha ei varigheit på minst tre overnattingar.

Målgruppa for tilskottsordninga til leirskoleopplæringa er elevar ved kommunale skolar, samt elevar ved institusjonar der fylkeskommunen har ansvaret for grunnopplæringa. Elevar kan få eitt leirskoleopphald i løpet av grunnskolen.

Departementet legg til grunn at kommunane skal ha tilstrekkeleg handlingsrom til å vurdere om og korleis eit leirskoleopphald kan skje. Departementet legg derfor ikkje opp til å sikre leirskoletilbod gjennom lovpålegging.

Rapport for 2013

Tal frå Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) viser at 9,5 pst. av alle elevane i grunnskolen planla å reise på leirskole i skoleåret 2013–14. Dette talet har lege på om lag ti pst. sidan 2001. Ettersom grunnskolen til saman utgjer ti år, og om lag ti pst. planlegg å reise på leirskole kvart år, tyder dette på at dei fleste elevane får eit tilbod om leirskoleopphald i løpet av grunnskolen.

I GSI blir gjennomført og planlagt leirskoleopphald for gjeldande skoleår rapportert. Tilskottet til leirskoleopplæring tildelast etter søknad, på grunn av faktiske gjennomførte opphald. Registrering og oppsummering av desse opplysningane er for fyrste gong rapporterte elektronisk i tertialrapport frå fylkesmenna i 2013. På sikt vil denne rapporteringa gjere det mogleg å fylje utviklinga i talet på elevar som faktisk tek del i leirskoleopphald per år.

Budsjettforslag for 2015

Departementet legg til grunn ei vidareføring av det øyremerkte tilskottet til leirskoleopplæring. Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2014.

Post 67 Tilskott til opplæring i finsk

Under denne posten er det tre tilskottsordningar: ei for opplæring i finsk som andrespråk i grunnskolen, ei for opplæring i finsk som andrespråk i vidaregåande opplæring og ei ordning for finske studieheimlar i grunnskolen.

Mål for 2015

Målet for tilskottet til grunnskolen er å bidra med finansiering til kommunar og private skolar i Troms og Finnmark som gir elevar med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk i samsvar med dei rettane som går fram av § 2-7 i opplæringslova. Det er òg eit mål å styrkje kompetansen i finsk for lærarar i grunnskolen. Det er vidare eit mål å gi finskopplæring til elevar og lærlingar med kvensk-finsk bakgrunn i vidaregåande opplæring, og det blir gitt tilskott til fylkeskommunar og private skolar som gir slik opplæring.

Rapport for 2013

Tabellen under viser ein nedgang i talet på grunnskoleelevar med finsk som andrespråk i dei siste åra.

Bruk av studieheimlar har vore på om lag same nivå i dei siste åra, men var i 2013 noko lågare enn i 2012 og 2011.

Ved teljedato 2. mai 2014 var det i alt 22 elevar som fekk opplæring i finsk i vidaregåande opplæring. Dette er ein auke på tre elevar samanlikna med året før, da 19 elevar fekk opplæring i finsk.

Evaluering av tilskottsordninga har avdekt store forskjellar mellom tilskottsmottakarane med omsyn til det talet på årstimar som tilskottsmodellen bereknar, og talet på faktiske årstimar som er rapporterte i GSI (Grunnskolens Informasjonssystem). På bakgrunn av dette vart rapporteringa i GSI endra frå hausten 2013. Utdanningsdirektoratet vil sjå nærmare på utvikling av nye berekningsmodellar når nye data frå GSI er tilgjengelege. Dagens modellar vil bli nytta inntil vidare.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei samla løyving på 8,3 mill. kroner.

Post 68 Tilskott til opplæring i kriminalomsorga

Mål for 2015

Målet for tilskottsordninga er å medverke med finansiering til fylkeskommunane slik at det blir gitt opplæring til innsette og lauslatne som har begynt på opplæring under soning, og som har rett til grunnskole- eller vidaregåande opplæring, eventuelt plikt til grunnskoleopplæring. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, også dei som har kort soningstid eller sit i varetekt, er det eit mål at det også blir gitt kortare kurs. Kursa skal i størst mogleg grad ta utgangspunkt i kompetansemål frå Læreplanverket for Kunnskapsløftet og opplæring i grunnleggjande dugleikar. Det er vidare eit mål å leggje til rette for god opplæring i dei einingane for soning for barn og unge som er etablerte som forsøk.

Rapport for 2013

Det er etablert opplæring i 51 fengsel. I tillegg er det oppfølgingsklassar ti stader i landet. I 2013 var talet på opplæringsplassar 2 153 (682 på heiltid og 1 471 på deltid). Dette er ein auke samanlikna med 2012, da talet var 1 996 (729 på heiltid og 1 267 på deltid).

Nær 9 700 personar (6 421 på deltid og 3 280 på heiltid) tok del i ei eller anna form for opplæring i 2013. Av desse fekk 755 personar tilbod gjennom oppfølgingsklassane (409 på heiltid og 346 på deltid). Hovudtyngda av elevane var i alderen 21–40 år. 143 lærarar i heile stillingar og om lag 100 årsverk i delstillingar var ressursar som vart nytta som lærekrefter innanfor opplæring i kriminalomsorga.

Gjennom heile året har skolane hatt 152 elevar i grunnskoleopplæring, 3 132 elevar i vidaregåande opplæring, 2 372 deltok på arbeidskvalifiserande kurs og 4 045 på andre typar opplæringskurs. I tillegg var det 115 som studerte ved høgskolar og universitet.

Talet på eksamenar (942) har auka noko. Det same har talet på lærekontraktar som er inngått, praksiskandidatar, fagprøver og lærekandidatar (242).

Skolane arbeider med å leggje til rette for opplæring av og rådgiving til innsette med korte dommar. Det skjer ved realkompetansevurdering, korte arbeidskvalifiserande kurs, rådgiving og planlegging av utdanning etter avslutta soning.

For å få ei betre oppfølging av straffedømde etter avslutta soning er prosjektet Tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning (TAFU) prøvt ut i Rogaland og Troms sidan 2009. Prosjektet har vore under leiing av Fylkesmannen i Hordaland. Dette er eit samarbeid mellom utdanningsstyresmaktene, kriminalomsorga, Nav, kommunane og frivillige organisasjonar. Med bakgrunn i evalueringsrapporten og erfaringar har Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet komme til at TAFU Rogaland skal førast vidare som eit permanent tiltak frå og med 2015, medan TAFU Troms avsluttast ved utgangen av prosjektperioden 2014. Det er sett ned ei arbeidsgruppe som skal utarbeide eit forslag til organisering av TAFU ved eventuelle utvidingar. Arbeidsgruppa blir leidd av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Budsjettforslag for 2015

Regjeringa foreslår å auke soningskapasiteten ved eksisterande fengslar, sjå omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Justis- og beredskapsdepartementet. Som en følgje av dette foreslår departementet å auke løyvinga til opplæring i kriminalomsorga med 1,4 mill. kroner.

Post 69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereforma

Målet for tilskottsordninga er å kompensere kommunane for meirutgifter til nødvendige investeringar i skolebygg i samband med skolestart for seksåringar. Tilskottet dekkjer også meirkostnadene til inventar og utstyr. Den delen av lånet som gjeld inventar og utstyr, hadde ei nedbetalingstid på ti år. Nedbetalinga vart ferdig i 2007. Den samla investeringsramma var fastsett til 5 182,9 mill. kroner. Ordninga med kompensasjon for investeringar i skolebygg vil halde fram til og med våren 2017.

Per 31. desember 2014 er samla restgjeld på 548,5 mill. kroner, og per 31. desember 2015 vil restgjelda vere på om lag 336,2 mill. kroner. Investeringskompensasjonen er basert på den effektive renta på ni månaders statskassevekslar per 1. juli kvart år, med eit tillegg på 0,5 prosentpoeng. I 2014 var rentesatsen for ordninga to pst., og for 2015 er han fastsett til 1,8 pst.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å redusere løyvinga på posten med 5,3 mill. kroner som følgje av endra renteføresetnader.

Post 70 Tilskott til opplæring av lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov

Mål for 2015

Målet for tilskottsordninga er å stimulere lærebedrifter til å gi lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov høve til å oppnå ei fagutdanning eller delar av ei fagutdanning. Særskilde behov viser her til lærlingar/lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet. I tillegg skal tilskottsordninga stimulere lærebedrifter til å gi kandidatar som er omfatta av forsøksordninga med praksisbrev, høve til å oppnå praksisbrev.

For å stimulere lærebedrifter til å teikne fleire lærekontraktar med minoritetsspråklege vart posten utvida i 2013 til òg å omfatte lærlingar og lærekandidatar med svake norskdugleikar og som har budd kort tid i Noreg.

Intensjonen bak tilskottsordninga er å gi ungdommar betre høve til å jobbe i det ordinære arbeidslivet.

Rapport for 2013

Tabellen under viser at talet på søknader har auka vesentleg i dei siste åra.

Søknader om tilskott for lærekandidatar utgjorde i 2013 om lag 61 pst. av søknadene. Retningslinjene for tilskottsordninga vart endra frå 1. januar 2011 for å svare på den auka søknadsmengda og sikre ei likeverdig behandling av søkjarane til tilskottsordninga. Det er framleis ein auke i talet på søknader. Det store talet på søknader i 2013 førte til at storleiken på tilskottet vart redusert med om lag 21 pst. i høve til opphavleg sats for 2013 for kvar innvilga søknad.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga på same nivå som i 2014.

Post 71 Tilskott til kunst og kulturarbeid i opplæringa

Mål for 2015

Tilskottsmottakarar er Norsk kulturskoleråd, Fellesrådet for kunstfag i skolen og Samarbeidsforum for estetiske fag med medlemsorganisasjonane deira.

Målet for tilskottsordninga er å bidra til auka kvalitet i kulturskolen og i arbeidet med kunst og kultur i grunnopplæringa. Midlane skal medverke til å finansiere drifta for tilskottsmottakarane. Tiltak som Norsk kulturskoleråd, Fellesrådet for kunstfag i skolen og Samarbeidsforum for estetiske fag er med på å finansiere, skal samla sett bidra til kvalitet for elevane og kompetanseheving for dei tilsette i kulturskolen og i grunnopplæringa. Vidare skal arbeidet til tilskottsmottakarane støtte opp om nasjonale satsingar og samarbeid mellom opplæringssektoren og kultursektoren, som Den kulturelle skolesekken er eit døme på.

Rapport for 2013

Følgjande større nasjonale/regionale prosjekt har fått midlar i 2013:

• Programma KOM! Øst for Oslo, Akershus og Østfold fylke, og De unges arena for Buskerud, Telemark, Vestfold, Hedmark og Oppland. Alle programma har som overordna målsetjing å styrkje kulturskolane som lokale ressurssenter i kommunane. De unges arena har særleg merksemd på lokalt samarbeid om aldersgruppa 13–18 år.

• Førebuing til Grunnlovsjubileet, mellom anna Ja vi elsker på Den norske opera, og ballett 17. mai og UNG 2014 i Trondheim, vart gjennomført av Norsk kulturskoleråd saman med mange av deira samarbeidspartar.

• Norsk kulturskoleråd starta i 2013 opp utarbeiding av ny rammeplan for kulturskolen. Det vart halde dialogmøte med kommunane. Rammeplanens del I Kulturskolens samfunnsoppdrag og kapittel 2 Prinsipp og retningslinjer for kulturskoleverksemda vil vere klare i oktober 2014. I samband med dette arbeidet har Norsk kulturskoleråd starta ei revidering av heile det faglege arbeidet for å tilpasse dette til dei tre programområda i rammeplanen. Kompetanseheving i samarbeid med Stiftelsen IMTEC (International Movement Towards Educational Change) for å ruste Norsk Kulturskoleråd for arbeidet med implementering og oppfølging av rammeplanen inn mot eigarane deira, 418 kommunar i Noreg, vart gjennomført.

• Den årlege konferansen for kulturskoleleiarar og nettverkskonferansen for skolerelatert forsking samt Kulturskoledagene, vart i 2013 gjennomført av Norsk kulturskoleråd i samarbeid med Noregs musikkhøgskole.

• Norsk kulturskoleråd fortsette i 2013 sitt internasjonale arbeid gjennom EMU (European Music School Union).

• I tillegg har midlane vore nytta til Ungdommens musikkmeisterskap, Musikkteknologi, Nasjonalt fagforum for dans, teater og visuelle kunstfag, leiarprogram, utlysing av utviklingsmidlar til kommunane og internasjonale samarbeidsprosjekt.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med 7,1 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på post 74. Flyttinga gjeld øyremerkte tilskott til Fellesrådet for kunstfag i skolen og Samarbeidsforum for estetiske fag, for å samle alle tilskott til kunst- og kulturformål i opplæringa på ein post. Totalt foreslår departementet ei løyving på 25,6 mill. kroner på posten.

Post 72 Tilskott til internasjonale utdanningsprogram

Løyvinga på posten finansierer følgjande:

Kontingent til Cedefop

Cedefop er EUs utviklings- og informasjonssenter for yrkesopplæring. Aktivitetane som er underlagde Cedefop, har som mål å auke kunnskapen og kompetansen innanfor grunnleggjande yrkes- og profesjonsopplæring på alle nivå og betre kvaliteten på og tilgangen til etter- og vidareutdanning.

Nasjonal ekspert

Den nasjonale eksperten er tilsett ved Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), og det er EU som disponerer eksperten etter avtale.

Det europeiske ungdomsparlamentet

Det europeiske ungdomsparlamentet (EUP) er ei parlamentssamling for ungdom frå over 30 land i Europa der globale og europeiske spørsmål blir diskuterte. Noreg har delteke i dei årlege sesjonane med ti ungdommar og to vaksne sidan 1995. Tilskottet til EUP skal dekkje utgifter til deltaking i EUP og drift av ein nasjonal komité. Ein del av løyvinga skal dekkje utgifter til informasjon om EUP, uttak av deltakarskolar og deltaking i nasjonale og internasjonale sesjonar i EUP.

Kontingent til Det europeiske språkrådet i Graz

Løyvinga dekkjer Noregs kontingent til Det europeiske språkrådet i Graz.

Mål for 2015

Gjennom EØS-avtalen deltek Noreg i alle EU-programma på området utdanning og opplæring. Midlane på denne posten skal dekkje bidraget frå Noreg til Cedefop, utgifter til nasjonal ekspert ved SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) og nasjonal drift av Det europeiske ungdomsparlamentet (EUP). Tilskottet medverkar til at Noreg tek del i forpliktande samarbeid på tvers av landegrensene for å oppnå internasjonalisering av norsk utdanning. Hovudformålet for samarbeidsaktivitetane er å utvikle kvaliteten, den interkulturelle dialogen og den europeiske dimensjonen i utdanningssystema i deltakarlanda. Frå 2013 omfattar posten også kontingent frå Noreg til Det europeiske språkrådet i Graz.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei løyving på 6,3 mill. kroner på posten. Dette er ein auke på 0,7 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2014 og skyldast hovudsakleg valutakursendringar.

Post 73 Tilskott til studieopphald i utlandet

Mål for 2015

Målet for tilskottsordninga er å leggje til rette for at ungdom frå Noreg kan få skolegang og studieopphald i utlandet. Dette skal gi dei betre kunnskap om kultur og språk i andre land og auka identitetsforståing. I tillegg skal ordninga gi fransklærarar frå Noreg høve til fagleg og kulturell oppdatering gjennom studieopphald i Frankrike. Vidare skal ordninga leggje til rette for internasjonale mobilitetsordningar i framandspråka fransk, tysk og spansk.

Rapport for 2013

Franske lycé

I 2013 gjekk til saman 57 norske elevar på dei skoletilboda som er omfatta av ordninga. Det kom inn 41 nye søknader for hausten 2013, og 20 elevar fekk plass. Noreg har kvart år høve til å sende totalt 22 elevar per årskull til skoletilboda i Frankrike.

Tyske stipend

I 2013 vart det gitt tyske stipend til 17 elevar fordelte på fem heilstipend og tolv delstipend. Det var ein norsk følgjelærar med delstipendiatane.

United World Colleges (UWC)

Hausten 2013 gjekk 79 elevar på United World Colleges (UWC) fordelte på to årskull. Det kom inn 139 nye søknader for hausten 2013, og 40 elevar fekk plass. Noreg har kvart år høve til å sende 40 elevar per årskull til skolane – 30 elevar til utlandet og ti til skolen i Noreg.

Trollstipend

I 2013 vart 23 søknader om gruppereise til Frankrike godkjende. Desse stipenda førte til at 413 elevar frå grunnskolen og den vidaregåande skolen fekk reise saman med 50 lærarar på studieopphald og skoleutveksling i Frankrike med støtte frå Trollstipend. Individuelle Trollstipend vart gitte til 17 lærarar.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å auke løyvinga med 2,7 mill. kroner mot tilsvarande reduksjon på kap. 226 post 21. Flyttinga gjeld midlar til internasjonale mobilitetsordningar i framandspråk. For dei andre tiltaka på posten foreslår departementet å føre løyvingsnivået vidare på same nivå som i 2014. Totalt foreslår departementet ei løyving på 13,8 mill. kroner på posten.

Post 74 Tilskott til organisasjonar

Mål for 2015

Formålet med tilskottsordninga er å stimulere private og frivillige organisasjonar til å setje i verk tiltak som på ulike måtar kan bidra til å nå sektormåla for grunnopplæringa, jf. omtale i kategoriinnleiinga. Tilskottsmottakarar er frivillige og private organisasjonar, irekna ideelle aksjeselskap. Verksemda til organisasjonen må ha ein nasjonal verdi, og aktivitetar/tiltak må nå flest mogleg elevar og skolar.

Rapport for 2013

Følgjande organisasjonar har fått tildelt midlar over denne posten i 2013: Landslaget for nærmiljøskolen, Noregs Mållag, Kristent Pedagogisk Forum, Dissimilis kultur- og kompetansesenter, Norsk håndverksinstitutt, Elevorganisasjonen, Landslaget for Norskundervisning, Landslaget Fysisk Fostring i Skolen, Friluftsrådenes Landsforbund, Magasinett, Pirion, Foreningen Norden, Fellesrådet for kunstfagene i skolen (med medlemsorganisasjonar), Samarbeidsforum for estetiske fag (med medlemsorganisasjonar), Seanse, Redd Barna, Landslaget for mat og helse i skolen, First Scandinavia, Worldskills Norway, Ungt Entreprenørskap Norge, Skeiv Ungdom, Sex og Politikk, MOT, LLH – Rosa kompetanse skole, Norsk forum for skolemegling og Barnevakten.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å flytte øyremerkte tilskott på 7,1 mill. kroner til Fellesrådet for kunstfag i skolen og Samarbeidsforum for estetiske fag til post 71 på kapitlet, for å samle alle tilskott til kunst- og kulturformål i opplæringa på ein post. Vidare foreslår departementet at tilskotta til Foreningen Norden og Norsk håndverksinstitutt på til saman 2,4 mill. kroner blir flytte til kap. 227 ny post 76. Desse organisasjonane kan ikkje direkte knyttast til arbeidet med å nå sektormåla i grunnopplæringa. Organisasjonane bidreg likevel til å føre vidare viktige verdiar i norsk samfunn og kulturliv, høvesvis innanfor nordisk samarbeid og norske handverkstradisjonar. For å sikre ei føreseieleg finansiering av arbeidet til organisasjonane foreslår departementet å samle tilskottet på ein ny post. I tillegg er midlar som organisasjonar for funksjonshemma kan søkje på, 1 mill. kroner, flytte frå kap. 230 post 01. Departementet legg til grunn at organisasjonar for funksjonshemma framleis skal få støtte. Vidare er løyvingsforslaget redusert med 3,5 mill. kroner. Totalt foreslår departementet ei løyving på 11,9 mill. kroner. I 2015 foreslår departementet å prioritere tilskott til organisasjonar som kan bidra til å styrkje dei grunnleggande dugleikane til elevane, og til organisasjonar som arbeider mot mobbing.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Omtalen av rapport, mål og budsjettforslag under kap. 226 post 21 må ein sjå i samanheng med omtalen av rapport, mål og budsjettforslag under kap. 220 postane 01 og 21. Drift av Utdanningsdirektoratet og generelle oppgåver som direktoratet har fått delegert til seg, sikrar og støttar tiltak som gjeld kvalitetsutvikling i grunnopplæringa.

Mål for 2015

Midlane på posten skal medverke til kvalitetsutvikling i grunnopplæringa slik at sektormåla blir nådde, jf. omtale av desse i kategoriinnleiinga. Tilstandsvurderinga viser at grunnopplæringa har mange sterke sider. For å oppnå ytterlegare betring er det behov for å føre vidare tiltak som er sette i gang og ta nye grep for å styrkje kvaliteten i grunnopplæringa.

For å nå desse måla vil departementet i 2015 særleg prioritere kompetanseutvikling for tilsette i sektoren og statleg støtte til lokal kvalitetsutvikling.

Rapport for 2013

Kompetanseutvikling i grunnopplæringa

Skoleeigarane har ansvaret for å sikre nødvendig kompetanseutvikling for sine tilsette i grunnopplæringa, jf. § 10-8 i opplæringslova. Den statlege støtta til kompetanseutvikling i sektoren kjem i tillegg, til dømes ved endringar i kompetansekrav, implementering av reformer og oppfølging av avdekte nasjonale behov. I samband med omlegginga av allmennlærarutdanninga og krav til sterkare fagleg fordjuping i grunnskolelærarutdanninga er det vedteke nye krav i opplæringslova og i forskrift til lova om kompetanse for å undervise. Staten følgjer opp dette med støtte til kompetanseutvikling for tilsette i sektoren.

Vidareutdanning

Gjennom strategien Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning 2012–2015 er det etablert eit system for vidareutdanning for lærarar og skoleleiarar. Strategien dekkjer fag og område med særleg nasjonale behov for vidareutdanning. Vidareutdanninga gir studiepoeng og blir tilbydd av høgskolar og universitet. Strategien inneber at lærarane får frigjort tid til å studere, ved at det blir gitt tilskott til skoleeigarar til å dekkje vikarutgifter. Frå 2009–10 til 2013–14 har deltakinga av lærarar i vidareutdanning auka med om lag 35 pst. Om lag 1 800 lærarar tok vidareutdanning i studieåret 2013–14. Måltalet var 1 850 deltakarar. I 2013 vart det nytta om lag 340 mill. kroner til vidareutdanning gjennom strategien Kompetanse for kvalitet.

Strategi for etter- og vidareutdanning av tilsette i PP-tenesta (2013–2018) har som formål å styrkje kompetansen til tilsette og leiarar i PP-tenesta og bidra til systemretta arbeid. Prioriterte område er organisasjonsutvikling og endringsarbeid, læringsmiljø og gruppeleiing, rettleiing og rådgiving, og leiarutdanning. Tilboda startar hausten 2014. I studieåret 2013–14 vart det utvikla vidareutdanningstilbod på dei prioriterte områda og i leiarutdanninga. I 2013 vart det òg tildelt midlar til etterutdanning på prioriterte område etter søknad frå kommunar og fylkeskommunar. Midlane skal bidra til at dei lokale PPT-kontora kan gjennomføre etterutdanning, ut frå både statlege prioriteringar og lokale behov. I 2013 vart det nytta om lag 8,6 mill til strategien. Satsinga blir evaluert.

Kompetanse for mangfold (2013–2017) er ei kompetansesatsing på det fleirkulturelle området. I 2013 vart det nytta om lag 28 mill. kroner til prosjektet. Satsinga inneber mellom anna satsing på andrespråksdidaktikk, vaksenpedagogikk, kunnskap om fleirspråklegheit og fleirkulturell pedagogikk. Målgruppa for satsinga er tilsette i barnehage, grunnskole, vidaregåande opplæring og vaksenopplæring i tillegg til barnehageeigarar, barnehagemyndigheiter og skoleeigarar. Dessutan er universitets- og høgskolesektoren ei viktig målgruppe. I 2013–14 deltok til saman 160 barnehagar og skolar frå sju fylke. Tre universitets- og høgskolemiljø har fått eit særleg ansvar for kompetanseutviklinga i lærarutdanningane. Til saman sju universitets- og høgskolemiljø er involverte i satsinga i 2013–14. Dei arbeider med å utvikle sin eigen kompetanse, samtidig som dei er tilbydarar av kompetanse til barnehagar og skolar. Satsinga blir evaluert.

I studieåret 2013–14 fekk 40 barnehagelærarar og lærarar tilbod om vidareutdanning i teiknspråk, gjennom satsinga Tegnspråkpakken. Satsinga er eit samarbeid mellom Norges Døveforbund, Språkrådet og Kunnskapsdepartementet, og har som mål å styrkje statusen til norsk teiknspråk.

Etterutdanning

Ungdomstrinn i utvikling (2013–2017) er ei satsing på ungdomstrinnet for å gjere opplæringa meir praktisk og variert og for å styrkje opplæringa i rekning, lesing og skriving. Det er eit mål at elevane skal oppleve meistring, motivasjon og auka læring. Skolebasert kompetanseutvikling er ein viktig del av satsinga og skal medverke til at skolen blir ein lærande organisasjon. Måloppnåinga om deltaking er svært tilfredsstillande. For den første puljen var måltalet 250 skolar, medan 252 skolar deltok. 22 universitet og høgskolar har inngått samarbeid med skoleeigarar/skolar om skolebasert kompetanseutvikling i klasseleiing, rekning, lesing og skriving. Utdanningsdirektoratet har gjennomført 26 samlingar for skoleeigarar og skoleleiarar, ressurslærarar, utviklingsrettleiarar og kompetansemiljø (universitet og høgskolar og nasjonale senter). Delrapporten frå NIFU, som evaluerer ordninga, viser at skoleleiarar og skoleeigarar generelt er positive til ordninga. Skoleeigarar og skoleleiarar har tru på langtidsverknadene av satsinga mot meir variert praksis i undervisninga, betre pedagogisk praksis og at satsinga totalt sett blir vellykka. 85 pst. av skoleleiarane, uavhengig av om dei er med i satsinga eller ikkje, bruker nettressursane som er laga av Utdanningsdirektoratet. Desse kan nyttast til undervisninga for alle skoletrinna. Klasseleiing er det høgst prioriterte området blant skolane som deltek. Det viser at skolane tek leiing på alvor. Resultata viser òg at universiteta og høgskolane ser ut til å delta i den skolebaserte kompetanseutviklinga i stor grad gjennom bistand i utviklingsprosessar og gjennom presentasjonar og førelesingar.

Tilbakemeldingar frå samlingar viser at deltakarane stort sett opplever det faglege innhaldet og erfaringsdelinga som nyttig og relevant. Nasjonale senter har medverka til å utvikle pedagogiske nettressursar. Rapporteringar tyder på at ressursane er relevante og har gitt auka medvit om rekning, lesing og skriving som grunnleggjande ferdigheiter i mange fag. I 2013 vart det nytta om lag 100 mill. kroner til prosjektet.

Ny GIV-prosjektet vart avslutta ved utgangen av 2013, men fylkeskommunane vart inviterte til å vidareutvikle og forsterke arbeidet med auka gjennomføringa også i perioden 2014–16. Alle fylkeskommunane takka ja til å delta vidare. Prosjektet hadde som mål å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring til 75 pst. innan 2015. Gjennomføringa har hatt ein svak auke på 1,3 prosentpoeng frå 2012 til 2013, frå 69,3 pst. til 70,6 pst. Dei endelege resultata av Ny GIV vil ikkje vere klare før i 2016.

Ny GIV har bestått av tre delprosjekt: Overgangsprosjektet (herunder FYR-prosjektet), Oppfølgingsprosjektet og Statistikkprosjektet.

Hovudelementa i Overgangsprosjektet har vore skolering av lærarar, intensivopplæring for svakt presterande elevar i 10. klasse og ulike former for sommaraktivitetar. I tillegg har dei vidaregåande skolane sett i gang fleire ulike tiltak retta mot denne elevgruppa. Totalt har om lag 5 000 lærarar frå grunn- og vidaregåande skolar delteke i etterutdanning i løpet av prosjektperioden. Dette er i tråd med målsetjinga. Skoleringa vart ført vidare i 2014 for lærarane på dei vidaregåande skolane. Det har vore gjennomført ei evaluering av intensivopplæringa i Ny GIV som førebels ikkje viser tydelege effektar for læringsutbyttet til elevane. Sjølv om deltakinga i og kvaliteten på kompetanseutviklinga har vore høg, viser evalueringa at lærarane i stor grad fører vidare sin vanlege undervisningspraksis sjølv om dei underviser i små grupper. Evalueringa viser at lærarane og skoleleiarane var svært nøgde med skoleringa, og at elevane opplevde den undervisninga dei fekk, som meir motiverande enn den ordinære undervisninga. Evalueringa viser likevel at dei organisatoriske endringane ved skolane som følgje av skoleringa har vore små.

Departementet starta i 2011 opp eit prosjekt for å betre yrkesrettinga av og relevansen i undervisninga i fellesfaga på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma – Fellesfag, yrkesfag, relevans (FYR)-prosjektet. Prosjektet rettar seg mot alle elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram. Meir yrkesretting og større relevans i fellesfaga på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er viktig for å auke motivasjonen og faglege dugleikar hos elevane. I oppstarten av prosjektet var engelsk, norsk og matematikk omfatta, seinare vart naturfag innlemma. I alle fylke er det peikt ut ein eller fleire knutepunktskolar. Nøkkelelement i prosjektet er ulike former for kompetanseutvikling for lærarane, utvikling av læringsressursar og ulike metodiske grep som kan betre yrkesrettinga. Det er utvikla om lag 1 200 nettbaserte læringsressursar, som nå er produserte til bruk i arbeidet med yrkesretting og relevans.

Hovudelementa i oppfølgingsprosjektet gjennom prosjektperioden har vore samordning av tiltak frå utdanningssektoren og arbeidsmarknadssektoren (Nav), retta mot ungdom mellom 15 og 21 år som står utanfor opplæring og arbeid. Totalt har vel 950 tilsette i den fylkeskommunale oppfølgingstenesta (OT) og Nav lokalt delteke i felles etter- og vidareutdanningstilbod. Desse kompetansetiltaka har ført til ein meir fleksibel bruk av verkemidla overfor målgruppa. Talet på ungdom som kom i kompetansefremmande tiltak, dobla seg i prosjektperioden frå om lag 4 500 i juni 2010 til 9 000 i juni 2013. Vidare gjekk talet på ungdommar med ukjent aktivitetsstatus ned frå vel 8 000 i juni 2009 til 1 500 i juni 2013.

Det vart samla nytta om lag 152 mill. kroner til dei ulike tiltaka i Ny GIV i 2013.

Statleg støtte til lokal kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

Løyvinga finansierer statleg støtte til lokal kvalitetsutvikling i skolen. Dette gjeld ulike statlege kvalitetsutviklingsprogram og stimuleringstilskott.

Samfunnskontrakten for fleire læreplassar vart underteikna av utdanningsmyndigheitene og partane i arbeidslivet i april 2012. Intensjonen i kontrakten er å auke rekrutteringa til yrkesfaga. For perioden 2012–15 har partane tre hovudresultatmål: Talet på godkjende lærekontraktar skal auke med 20 pst. i 2015 samanlikna med nivået ved utgangen av 2011. Vidare skal talet på vaksne som tek fag- og sveinebrev, auke, og delen lærlingar som fullfører og består med eit fag- eller sveinebrev, skal òg auke. I 2013 har det vore ein auke på to pst. i talet på godkjende lærekontraktar. I 2013 vart det nytta om lag 18 mill. kroner til prosjektet. Samfunnskontrakten forpliktar alle partane i arbeidslivet til å setje i verk tiltak for å nå måla.

Frå statleg side er ei rekkje tiltak sette i verk og under utprøving. Mellom anna er det arbeidet med motivasjon og informasjon til nye lærebedrifter gjennom Lærlingløftet. I tillegg blir det prøvt ut vekslingsordningar i nokre fag der elevar i større grad kan veksle mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift. Førebels deltek seks fylke i forsøket, med om lag ein klasse kvar. Forsøket blir utvida til fleire fylke i 2014. Frå skoleåret 2013–14 deltek alle fylkeskommunane i ei vidareføring og utprøving av hospitering for fellesfaglærarar og yrkesfaglærarar på yrkesfaglege utdanningsprogram og for faglege leiarar og instruktørar i lærebedrifter. Nokre fylkeskommunar har i tillegg valt å la rådgivarar og karriererettleiarar hospitere. Formålet er å medverke til ei meir praktisk og relevant opplæring for elevar og lærlingar. Direktoratet forventar at 800 deltakarar vil ha gjennomført ei hospitering fram til 1. juli 2014.

Rettleiarkorpset er eit tilbod til skoleeigarar og skolar som treng rettleiing for å betre læreprosessane i skolen. Målet med ordninga er å gjere skoleeigarar og skolane betre rusta til sjølve å drive utviklingsarbeid ut frå erkjende behov. I 2013 vart det inngått avtalar med 19 skoleeigarar med til saman 69 skolar. Rambøll har i samarbeid med Universitetet i Oslo gjennomført ei evaluering av tilbodet i 2012–13. Evalueringa viser at 94 pst. av skoleeigarane og skoleleiarane som har nytta tilbodet, meiner at ordninga har bidratt positivt til utviklingsarbeidet deira. Evalueringa har også identifisert nokre utfordringar: Rettleiingsperioden er relativt kort, og kommunane har i ulik grad lykkast med å spreie kompetanse og erfaringar innanfor kommunane. Det er også uvisst om dei kommunane og skolane som deltek i ordninga, er dei som treng det mest. I 2013 vart det nytta om lag 40 mill. kroner til prosjektet.

I 2013 vart det tildelt om lag 5 mill. kroner til lærarutdanningsinstitusjonane til tiltak knytte til rettleiing av nytilsette nyutdanna lærarar. Ei kartlegging utført av Rambøll i 2014 viser at ni av ti skolar med nyutdanna lærarar har innført ei rettleiingsordning. Midlane til arbeid med rettleiing av nyutdanna vart nytta i samanheng med midlar frå kap. 231 til rettleiing av nyutdanna barnehagelærarar. Det vil hausten 2014 bli sett i gang ei evaluering som vil undersøkje i kva grad rettleiingsordninga bidrar til å sikre ein god overgang mellom utdanning og yrke, og til å rekruttere, utvikle og halde på dyktige barnehagelærarar og lærarar.

Departementet har saman med KS starta eit prosjekt for å få meir kunnskap om den samla rapporteringa og dokumentasjonen frå skolane til ulike styresmakter, institusjonar og andre på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Prosjektet starta hausten 2013 og blir avslutta hausten 2014. Eit utval kommunar og fylkeskommunar vil bli tekne med i undersøkinga. Målet med prosjektet er å medverke til at skoleleiarar og lærarar opplever ein god balanse mellom krav til dokumentasjon og moglegheitene til å utnytte informasjonen til å forbetre si eiga leiing, undervisning og skolen som organisasjon.

Betre læringsmiljø vart i perioden 2009–14 etablert som den nasjonale strategien på læringsmiljøfeltet. Satsinga har utvikla og formidla forskingsbasert kunnskap og nettressursar som skolar og skoleeigarar kan bruke i det praktiske arbeidet sitt med læringsmiljøet til elevane. I 2013 vart det nytta om lag 22 mill. kroner til satsinga. Vidare er det gitt støtte til program mot mobbing og lokale prosjekt hos 50 skoleeigarar. Dei aller fleste skoleeigarar, skoleleiarar og lærarar anerkjenner den verknaden skoleleiing, klasseleiing og rolla til lærarane har for kvaliteten på læringsmiljøet til elevane, og fleire er interesserte i kompetanseutvikling på desse områda. Betre læringsmiljø og nasjonalt tilsyn med det psykososiale miljøet til elevane har medverka til å setje læringsmiljøet til elevane på den lokale dagsordenen. Satsinga kan òg ha gjort at mange skoleeigarar nå inkluderer læringsmiljøet i sine strategiar og handlingsplanar, men det varierer korleis planane blir følgde opp i praksis. PISA 2012 viser ei positiv utvikling når det gjeld læringsmiljøet i norsk skole. Resultata frå Ungdata-undersøkingane viser blant anna at den norske skolen har lykkast med å skape eit læringsmiljø som blir opplevt som positivt av det store fleirtalet av elevane, medan Elevundersøkinga og andre undersøkingar syner at det framleis er mange elevar som opplever mobbing og eit for dårleg læringsmiljø. Regjeringa ser alvorleg på dette og vil sikre alle elevar eit godt læringsmiljø gjennom eit kontinuerleg arbeid for å førebyggje og redusere mobbing.

Manifest mot mobbing vart underteikna av sentrale nasjonale partar for perioden 2010–14. Totalt 322 kommunar er med i samarbeidet, og 44 nye kommunar signerte lokale manifest i 2013. Gjennom kampanjen Vaksne skaper vennskap – saman vart det halde lokale arrangement på 34 pst. av skolane i landet. Om lag halvparten av skolane har gjennomført særskilde tiltak for eit betre oppvekst- og læringsmiljø og har brukt heimesida til partnarskapen som ein del av arbeidet med Manifest mot mobbing.

Kompetanseutvikling for kommunar og skolar som har vedvarande høge mobbetal over tid, seinare kalla Læringsmiljøprosjektet – målretta mot mobbing omfattar i første pulje 23 skolar fordelte på ti kommunar. Skolane vart valde ut etter ein analyse av resultata frå Elevundersøkinga og ei vurdering frå Fylkesmannen om kva for skolar som ikkje hadde kapasitet til å handtere utfordringane på eiga hand. Det er oppretta fire rettleiingsgrupper i regi av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforsking. NOVA har fått i oppdrag å evaluere tiltaket. Sluttrapporten for første pulje kjem i januar 2015.

I 2013 vart forsøket med gratis deltidsplass på aktivitetsskolen ved Mortensrud skole i Oslo etablert. Forsøket skal leggje til rette for at fleire elevar får betre føresetnader for å lykkast på skolen og for å delta i nærmiljøet og oppleve nærmiljøet som attraktivt å bu i. Forsøket blir gjennomført innanfor ramma av områdesatsinga i Oslo Sør, og målet er om lag lik deltaking av elevar på aktivitetsskolen som gjennomsnittet for Oslo kommune. Statusrapporten per 2. desember 2013 frå Oslo kommune syner at Mortensrud så langt i forsøket har oppnådd noko høgre gjennomsnittleg deltaking enn for Oslo-skolen / Per 1. oktober 2013 hadde delen nye skolestartarar som søkjer seg til andre skolar enn Mortensrud, falle frå 45 pst. til 43 pst. frå same tidspunkt i 2012. Skolen har sjølv ambisjonar om at bortsøkinga frå Mortensrud skal bli redusert til 20 pst. i skoleåret 2016–17.

Som ein del av Groruddalssatsinga (2012–2016) gjennomfører Oslo kommune eit skoleutviklingsprosjekt i Groruddalen. Også i bydel Søndre Nordstrand blir det gjennomført tilsvarande prosjekt. Målet med prosjekta er å skape stabil utvikling som gir betring av elevresultata. I løpet av 2013 har prosjektskolane sett i verk rettleiings- og kompetansetiltak på bakgrunn av ståstadsanalysar, og dei har utarbeidd standardar for god undervisning. Dei nasjonale prøvene som vart gjennomførte hausten 2013, viser at fleire av prosjektskolane har færre elevar på dei lågaste nivåa enn i 2012.

GNIST (2009–14) er ein partnarskap mellom utdanningsmyndigheitene og partane i sektoren med mål om høgre status og auka rekruttering til læraryrket samt betre kvalitet i lærarutdanningane, lærarprofesjonen og skoleleiinga. Rekrutteringskampanjen Har du det i deg? vart ført vidare i 2013. Indikatorrapport 2013 viser framgang for statusen til læraryrket samt auka rekruttering til lærarutdanningane. I perioden 2008–13 har talet på kvalifiserte førstevalssøkjarar auka med 87 pst. for femårig integrert lærarutdanning, 46,1 pst. for faglærarutdanningane og 61,8 pst. for allmennlærar- og grunnskolelærarutdanningane. Tilsvarande auke for høgre utdanning alt i alt har vore 39,7 pst. i same periode. I 2013 vart det nytta om lag 12 mill. kroner til GNIST.

Tilskottet til karriererettleiing vart i 2013 fordelt likt til kvar av fylkeskommunane. Rapporteringa viser at det er skilnader mellom fylka i både omfang av og innhald i aktiviteten. For å stimulere til vidare utvikling og eit likare tilbod i heile landet har departementet i 2014 lagt om tilskottsordninga og flytt finansieringa til kap. 258 post 60. Sjå nærmare omtale under denne posten.

Struktur, læreplanar og vurdering

Hausten 2013 vart dei reviderte læreplanane i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag implementerte i grunnopplæringa. Revideringa av fellesfaga omfatta også dei parallelle planane for samiske elevar og særskilde planar for døve og tunghøyrde. Det er halde samlingar for skoleeigarar og skoleleiarar i kvart fylke der lokalt arbeid med læreplanar og grunnleggjande ferdigheiter var tema. I skoleåret 2013–14 vart seks nye valfag innførte. Det er til saman fjorten ulike læreplanar i valfag. For skoleåret 2013–14 valde flest elevar valfaga fysisk aktivitet og helse, sal og scene og design og redesign.

Forsøk med arbeidslivsfag som eit alternativ til framandspråk / språkleg fordjuping på ungdomstrinnet omfatta 82 kommunar og 133 skolar i 2013. Forsøksperioden er utvida frå 2013 til 2016, og alle kommunar kan starte med arbeidslivsfag. Tilbodet om arbeidslivsfag har ført til at fleire elevar vel dette faget framfor fordjuping i norsk/samisk og engelsk. Evalueringa av forsøket i 2013 syner at faget er ønskt av både skoleleiarar, lærarar, elevar og foreldre, og at arbeidslivsfaget langt på veg er utvikla i tråd med intensjonen.

Utdanningsdirektoratet har utvikla nye og revidert eksisterande læreplanar i fag- og yrkesopplæringa i tråd med råd frå partane i arbeidslivet. Direktoratet har endra læreplanane for elektrikar, matros og motormann, og utarbeidd læreplan i eit nytt lærefag, repslagarfaget. Læreplanane tredde i kraft i august 2013.

Det overordna målet for den nasjonale satsinga Vurdering for læring (2010–2014) har vore å vidareutvikle ein vurderingskultur og ein vurderingspraksis som har læring som mål. I løpet av den første fireårsperioden (2010–14) har 187 kommunar og alle fylkeskommunane og 47 private skoleeigarar delteke puljevis. I 2013 vart det nytta om lag 15 mill. kroner til prosjektet. Satsinga har oppnådd gode resultat. Forskingsrapportar, resultat frå Spørsmål til Skole-Noreg og Elevundersøkinga, samt tilbakemeldingar frå deltakarar i satsinga, viser mellom anna at arbeidet med elev- og lærlingvurdering fører til betre forståing av læreplanar, og at fleire skoleeigarar og skolar har utvikla ein felles vurderingskultur.

Kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringa

Det nasjonale prøve- og vurderingssystemet omfattar nasjonale prøver, kartleggingsprøver, læringsstøttande prøver og karakterstøttande prøver. Dei nasjonale prøvene gir styringsinformasjon til nasjonale utdanningsmyndigheiter, skolar og skoleeigarar, og blir nytta som eit pedagogisk verktøy av lærarane. Kartleggingsprøvene, læringsstøttande prøver og karakterstøttande prøver skal avdekkje behov for oppfølging og tilrettelegging på elev- og skolenivå og vere til støtte for lærarane i vurderingsarbeidet. I skoleåret 2013–14 er det gjennomført nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og rekning og på 5. og 8. trinn i engelsk. Det er vidare gjennomført obligatoriske kartleggingsprøver i talforståing og reknedugleik på 2. trinn, i lesedugleik på 1., 2. og 3. trinn og i lesing og rekning som grunnleggjande dugleik på Vg1. I tillegg er det tilgjengeleg fleire frivillige prøver: kartleggingsprøver i digitale dugleikar på 4. trinn, kartleggingsprøve i engelsk for Vg1, læringsstøttande prøver i matematikk for 5.–10. trinn og i skriving for 5. og 8. trinn, og karakterstøttande prøver i naturfag og samfunnsfag på 10. trinn. Dei fleste prøvene er elektroniske og er samla i ein prøvebank der dei er lett tilgjengelege for skolane til bruk etter deira eige ønske. Læringsstøttande prøver i lesing og rekning for 6. trinn og i digitale dugleikar for 8. trinn er under utvikling.

I dei siste åra har Utdanningsdirektoratet arbeidd med å leggje grunnlaget for trendmålingar på dei nasjonale prøvene. Ein føresetnad for å berekne endring over tid er at nokre av dei sama oppgåvene blir brukte kvart år, og at desse oppgåvene, kalla ankeroppgåver, blir haldne hemmelege. Dei første resultata av berekning av endring over tid blir rapportert hausten 2015, men det er viktig å vere merksam på at det trengst tal for fleire år for å kunne fastslå ein trend.

Nye resultat frå TIMSS og PIRLS vart lagde fram i desember 2012, medan nye resultat frå PISA 2012 vart lagde fram i desember 2013, jf. omtale under tilstandsvurderinga i kategoriinnleiinga. Våren 2013 vart det gjennomført to nye internasjonale undersøkingar, Teaching and Learning International Survey (TALIS) og The IEA International Computer and Information Literacy Study (ICILS). Resultata frå TALIS vart lagde fram i juni 2014, og resultata frå ICILS blir lagde fram i november 2014.

Det finst lite forsking om kvalitet, innhald og relevans i dei studieførebuande utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring, og om forholdet mellom vidaregåande opplæring og høgre utdanning. For å utvikle eit betre kunnskapsgrunnlag har departementet etablert eit forskingsprosjekt om studieførebuande utdanningsprogram og om forholdet mellom vidaregåande opplæring og høgre utdanning. Prosjektet blir avslutta i 2016.

Utviklinga av kvalitetsvurderingssystemet i fag- og yrkesopplæringa er ført vidare. Informasjon om gjennomføring, læringsmiljø, kvaliteten på opplæringa i lærebedriftene og overgangen til arbeidsmarknaden for nyutdanna fagarbeidarar skal inngå. Program for forsking på fag- og yrkesopplæringa er ført vidare. Forskinga, som blir gjennomført i samarbeid mellom NIFU, Fafo, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus, konsentrerer seg om seks tema: læringsmiljø, innhald og vurdering, kvalitetsarbeid, gjennomføring og fråfall, fagopplæringa som inngangsport til arbeidslivet og eit heilskapleg kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringa. Sluttrapport vil vere klar i 2015.

Elevar, lærlingar, lærebedrifter, lærarar og føresette skal kunne gi tilbakemelding om læringsmiljøet på skolen eller i lærebedrifta gjennom ulike brukarundersøkingar. Resultata frå brukarundersøkingane blir nytta av skolar, skoleeigarar og den statlege utdanningsadministrasjonen. Det blir arbeidd kontinuerleg for å auke deltakinga i brukarundersøkingane. Elevundersøkinga er obligatorisk å gjennomføre på 7. og 10. trinn i grunnskolen og for elevar på Vg1 i vidaregåande opplæring. I 2013 vart Elevundersøkinga revidert med mellom anna færre spørsmål og betre tilpassa spørsmål.

Samla vart det nytta om lag 160 mill. kroner til tiltaka i kvalitetsvurderingssystemet i grunnopplæringa.

Budsjettforslag for 2015

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på 767,1 mill. kroner over kap. 226 post 21 i 2015.

Budsjettforslaget inneber at løyvinga blir redusert med 4 mill. kroner, som gjeld lønn og administrasjon i Utdanningsdirektoratet. Løyvingsforslaget er vidare redusert med ytterlegare 4,1 mill. kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar.

Løyvingsforslaget på posten er redusert med 31,3 mill. kroner som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift, jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I. Utgiftene til dei enkelte tiltaka er oppgitt inkludert meirverdiavgift.

Løyvingsforslaget er redusert med 26,9 mill. kroner på grunn av flytting av midlar til andre postar. Dette gjeld følgjande:

• Flytting av 15,8 mill. kroner til kap. 220 post 21 for å samle løyvinga til faste drifts- og utviklingsoppgåver i Utdanningsdirektoratet. Midlane gjeld ei søkjeplattform som vil gi brukarane til Utdanningsdirektoratet eit moderne og påliteleg verksemdssøk, drift og utvikling av portalen Skoleporten og drift, utvikling og distribusjon av obligatoriske og frivillige prøver.

• Flytting av 7,2 mill. kroner til kap. 258 post 21, som går til drift av Kunnskapssenteret for utdanning.

• Flytting av midlar til internasjonale mobilitetsordningar i framandspråk på til saman 3,1 mill. kroner. Av dette er 2,7 mill. kroner til ordningane flytte til kap. 225 post 73, medan 0,4 mill. kroner til forvaltninga av desse ordningane er flytte til Senter for internasjonalisering av utdanning, jf. kap. 280 post 50.

• Flytting av 0,8 mill. kroner til kap. 719 Annet folkehelsearbeid, post 21 Spesielle driftsutgifter under Helse- og omsorgsdepartementet. Midlane skal bidra til ei permanent finansiering av Ungdata.

Kompetanseutvikling

Departementet vil halde fram med satsinga på ungdomstrinnet gjennom Ungdomstrinn i utvikling 2012–2017. Satsinga handlar om skolebasert etterutdanning i klasseleiing, lesing, skriving og rekning. Målet er at alle skolar med ungdomstrinn skal delta i løpet av strategiperioden. Departementet legg opp til at 300 skolar skal starte opp hausten 2015 og vil setje av om lag 160 mill. kroner til satsinga. Kompetanseutviklinga i klasseleiing blir sett i samanheng med satsinga på betre læringsmiljø i skolen.

Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap dokumenterer store utfordringar i den evna utdanningssystemet har til å møte mangfaldet av barn, unge og vaksne med eit tilpassa opplæringstilbod. Departementet vil føre vidare Strategi for etter- og vidareutdanning for tilsette i PP-tenesta (2013–2018), som skal gi til resultat at PP-tenesta jobbar meir systemretta og tettare innpå barnehagar og skolar gjennom tidleg innsats og førebyggjande arbeid. Departementet vil nytte om lag 38 mill. kroner til tiltaket i 2015.

Departementet vil føre vidare arbeidet med Tegnspråkpakken, eit samarbeid mellom Norges Døveforbund, Språkrådet og Kunnskapsdepartementet. Tegnspråkpakken inneheld tiltak som har som mål å styrkje statusen til norsk teiknspråk.

Departementet vil halde fram med satsinga på Kompetanse for mangfold. Frå 2015 blir seks nye fylke involverte i satsinga. Det er sett i gang ei følgjeevaluering av satsinga. Den første delrapporten blir levert i februar 2015.

Senter for IKT i utdanninga starta i 2014 arbeidet med å utvikle eit nettbasert vidareutdanningstilbod (MOOC) for lærarar i samarbeid med institusjonar i universitets- og høgskolesektoren. Det blir lagt opp til eit pilotforsøk med opp til 300 matematikklærarar på 5. til 7. trinn frå hausten 2015. Arbeidet med utvikling av tilbodet blir finansiert over kap. 226 post 21, medan sjølve utdanningstilbodet vil bli finansiert innanfor ramma av Kompetanse for kvalitet på kap. 226 post 22.

Statleg støtte til lokal kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

Regjeringa vil heve statusen til læraryrket og rekruttere gode lærarar. Dyktige lærarar skal ha undervisning som si hovudoppgåve. Samtidig skal det vere mogleg å ha ei fagleg karriereutvikling som lærar. Det er eit mål at alle lærarar, uavhengig av kvar dei er i karrieren, skal bruke kompetansen sin til å gjere ein forskjell i klasserommet og bidra i utvikling av skolen som organisasjon. Fleire karrieremoglegheiter for lærarar i skolen er òg viktig for å trekkje fleire av dei fagleg sterkaste til lærarstudiet i framtida. Departementet vil hausten 2015 gjennomføre pilotar med definerte spesialiststillingar/-funksjoner for lærarar. Innhald og ramma for stillingane vil bli drøfta med partane.

Det er behov for auka kompetanse og kapasitet på skoleeigarnivå for å analysere resultat og leggje gode strategiar for utvikling. I samarbeid med blant andre Kunnskapsdepartementet har KS utvikla programmet Den gode skoleeier. Det er eit viktig tiltak for å styrkje evna til å gjennomføre nasjonal utdanningspolitikk og drive skoleutvikling. Regjeringa vil støtte skoleeierprogrammet til KS økonomisk.

GNIST held fram i 2015 med vekt på det regionale GNIST-samarbeidet. Dette skal styrkje etter- og vidareutdanning, profesjonsutvikling, lærarutdanning, skoleleiing, skoleeigarskap og rekruttering og omdømmet til læraryrket og lærarutdanningane. Departementet vil produsere indikatorrapport, arrangere nasjonale møte og konferansar. Ei arbeidsgruppe i GNIST nasjonalt vil komme med forslag til eventuell utprøving av system for lærarvurdering i Noreg. Tildelinga til GNIST blir redusert med 4 mill. kroner til om lag 4 mill. kroner.

Departementet vil føre vidare samarbeidet med fylkeskommunane for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Ny GIV er avslutta som prosjekt, men mange av tiltaka i vidaregåande opplæring held fram og blir vidareutvikla til Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Det nye programmet rettar seg mot elevar med høg risiko for fråfall og ungdom som står utanfor opplæring og arbeid. Det er identifisert kritiske fasar i vidaregåande opplæring der fylkeskommunane skal utvikle tiltak. Om lag 90 mill. kroner vil bli sette av til programmet i 2015. Midlane skal dekkje engasjement av 38 nettverksleiarar i fylkeskommunane, skolering av lærarar både i yrkesretting og i grunnleggjande dugleikar, og delvis frikjøp av ressurslærarar i arbeidet med yrkesretting og relevans. I tillegg skal skoletilsette med sosialpedagogiske oppgåver samarbeide i tverrfaglege team for å førebyggje fråfall, saman med andre yrkesgrupper i dei vidaregåande skolane. I tillegg varslar departementet at midlane på kap. 226 post 60 frå 2016 vil bli sette i samanheng med programmet.

Frå 2014 er det sett i gang ei omfattande skolering av lærarane på yrkesfag med deltaking av 900 lærarar. Intensjonen er at skoleringa skal halde fram også i 2015 og 2016. FYR-prosjektet vart overført til Utdanningsdirektoratet frå 1. juni 2014, og departementet tek sikte på å føre det vidare ut 2016.

Den særskilde skoleringa av lærarar på 5.–7. trinn i dei tre nordligaste fylka, som vart gjennomført i 2014, blir ikkje ført vidare.

Departementet vil følgje opp Yrkesfagløftet gjennom auka satsing på fleksibilitet, relevans og kvalitet i fag- og yrkesopplæringa, mellom anna gjennom oppfølging av Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei.

Som ein del av ei kompetansesatsing for yrkesfaglærarar får fylkeskommunane tilskott til å etablere faglege nettverk mellom skolar og verksemder. Arbeidet i nettverka kan omfatte hospitering, kursing, samlingar for å dele erfaring og kunnskap og samarbeid om utstyr. Målet med ordninga er at yrkesfaglærarar jamleg skal ha moglegheit til å delta i kompetansehevingstiltak. Det vil bli sett av 8 mill. kroner til dette tiltaket i 2015.

Tiltaka i samfunnskontrakten blir førte vidare i 2015 og omfattar hospitering for lærarar i vidaregåande skole og for faglege leiarar og instruktørar i lærebedrift, utprøving av vekslingsmodellar, alternativ til Vg3 i skole for dei som ikkje får læreplass, og betre og meir samarbeid mellom skole, skoleeigar og arbeidslivet. Det blir utvikla eit indikatorsystem for å følgje utviklinga i talet på læreplassar.

Departementet har i 2014 sett i gang forsøk med utprøving av modellar for kvalifisering mellom Vg2 og Vg3 i vidaregåande opplæring. Målgruppa er elevar som ikkje får læreplass, og elevar som ikkje har føresetnader for å gjennomføre Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Utprøvinga av modellar blir evaluert. Departementet vil føre vidare tiltaket også i 2015.

Forsøket med praksisbrev, eit toårig, praktisk opplæringsløp med mykje utplassering i bedrift, blir ført vidare. Departementet tek sikte på ei varig regulering i 2016. Inntil ei regulering er vedteken, held forsøket fram.

Regjeringa vil i 2015 lansere ein ny nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringa. Strategien skal både heve det generelle kompetansenivået i realfag og få fleire elevar til å prestere på dei høgste nivåa.

Utvikling av såkalla realfagskommunar blir eit sentralt verkemiddel i den nye strategien. Det blir foreslått å setje av 19 mill. kroner til realfagskommunar på posten i 2015.

Realfagskommunane skal gjennom å ta eit heilskapleg og strategisk ansvar vise korleis skolar og kommunar i praksis kan lyfte seg ut av det realfagsproblemet norsk skole har. Det er ikkje beslutta kor mange realfagskommunar vi skal ha, men departementet skal rekruttere kommunar som har ulike føresetnader, ulike resultat og ulike erfaringar å byggje på. På denne måten kan erfaringane i større grad overførast til andre kommunar. Realfagskommunane må setje avgrensa og realistiske mål ut frå lokale føresetnader.

I Lektor 2-ordninga underviser fagpersonar frå arbeidslivet med realfagskompetanse i enkelttimar på ungdomstrinnet i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. Departementet vil styrkje Lektor 2-ordninga, og auke tildelinga frå 7,5 til 14 mill. kroner.

Den naturlige skolesekken (DNS) er eit samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet og Kunnskapsdepartementet. DNS skal gjennom kontakt med lokale frilufts- og miljøorganisasjonar medverke til at elevane får meir kunnskap om naturen og om berekraftig utvikling. Departementet vil føre vidare tiltaket også i 2015.

ENT3R er eit program der studentar i høgre utdanning gir undervisning og fungerer som rollemodellar i 10. klasse og Vg1. Hovudtemaet for ENT3R er matematikk, men universiteta tilbyr fysikk- og kjemigrupper i tillegg. Mellom 2 000 og 3 000 elevar bruker tilbodet i dag. Departementet vil føre vidare og styrkje tiltaket og aukar tildelinga frå om lag 2,5 til 5 mill. kroner.

Midlane til tiltak for nasjonale minoritetar vil bli nytta til utvikling av læremiddel i mellom anna kvensk/norsk-finsk og til å betre opplæringstilboda til og om dei nasjonale minoritetane.

Departementet vil føre vidare midlane til samiske tiltak i 2015. Midlane vil bli nytta til aktuelle utviklingstiltak på det samiske området. Vidare vil midlane bli nytta til arbeidet med den samiske fjernundervisninga. Departementet vil sjå til at det utviklast eit rammeverk for denne opplæringa. Midlane vil og bli nytta til vidare drift av den samiske læremiddeltenesten Ovttas/Aktan/Aktesne.

Departementet vil føre vidare midlane til eit skoleutviklingsprosjekt i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand. Tiltaka blir styrte av Utdanningsetaten i Oslo.

Departementet vil i 2015 etablere ei tilskottsordning for symjeopplæring for nykomne minoritetsspråklege elevar. Det ble løyvd 1,5 mill. kroner til ei tilsvarande ordning i 2013, som eit eingongstiltak. Målet med tilskottet er å stimulere kommunane til å gi ei sårbar gruppe elevar symjeopplæring, slik at risikoen for ulykker blir redusert. Departementet vil setje av 7 mill. kroner til ordninga.

Satsinga Bedre læringsmiljø skulle opphavleg avsluttast i 2014. I påvente av utgreiinga frå Djupedalutvalget vil departementet forlengje perioden for satsinga ut 2015. I 2015 vil ein satse på å vidareutvikle og formidle forskingsbasert kunnskap og nettressursar som skolar og skoleeigarar kan bruke i det praktiske arbeidet sitt med læringsmiljøet til elevane. Tiltak og ressursar mot digital mobbing vil få særleg prioritet i dette arbeidet. Vidare blir Læringsmiljøprosjektet – målretta mot mobbing for kommunar og skolar som har vedvarande høge mobbetal over tid, ført vidare.

Det er dokumentert til dels store forskjellar mellom kommunane med omsyn til skoleutvikling, og at skoleeigarar og skolar som allereie fungerer godt, også er dei som oftast deltek i og har best nytte av statlege etterutdanningsprogram. Departementet vil etablere ei ordning med kompensatorisk bruk av den nasjonale rettleiarressursen for skoleeigarar som over tid viser utilfredsstillande resultat, og som manglar kompetanse og kapasitet til å utvikle lærande organisasjonar. Ved å rette ein særleg innsats mot dei svakaste skoleeigarane, som ikkje nødvendigvis er dei som søkjer om bistand, vil regjeringa bidra til å jamne ut desse forskjellane. Det er viktig at dette, som andre kompensatoriske statlege tiltak, ikkje er retta inn slik at det svekkjer insentiva og måla i kommunereforma i samband med styrking og profesjonalisering av skoleeigarrolla.

Prosjektet Et lag rundt læreren følgjer opp målsetjingane til regjeringa om eit godt læringsmiljø for elevane og skal medverke til at andre yrkesgrupper i skolen frigjer tid for lærarane. I 2013 starta arbeidet med å systematisere eksisterande kunnskap og utvikle modellar for systematisk bruk av andre yrkesgrupper. På grunnlag av rapporten, som prosjektet vil leggje fram i 2015, vil regjeringa vurdere ei mogleg pilotering av modellar og oppfølging gjennom effektevaluering.

Departementet vil føre vidare satsinga Vi sprenger grenser 2013–2017. Det overordna målet er å utvikle handlingskompetanse, slik at pedagogisk personale og føresette blir bevisste og aukar forventningane til læringsutbyttet til barn og elevar som har store, samansette lærevanskar og utviklingshemmingar. Satsinga er implementert i dei fire regionane i Statped.

Hausten 2014 vart tre av fire statlege heiltids grunnskoletilbod for hørselshemma avvikla. Departementet vil følgje opp med ei betre statleg deltidsopplæring, kompetanseutvikling i kommunane og ved interkommunalt samarbeid for at hørselshemma elevar skal få ei god fagleg, sosial og teiknspråkleg utvikling.

Struktur, læreplanar og vurdering

Departementet vil i 2015 følgje opp ei rekkje endringar i læreplanar og struktur varsla i Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei. I grunnskolen blir arbeidslivsfag innført som eit alternativ til framandspråk på ungdomstrinnet frå skoleåret 2015–16, men det skal vere frivillig for skolane å tilby faget. I samband med arbeidet med satsing på realfag skal tilbodet i fordjupingsfag (norsk, samisk og engelsk) utvidast med matematikk slik at skolane får moglegheit til å tilby elevane et alternativ til språkfag og arbeidslivsfag. Hensikta er å auke elevanes kompetanse i faget. Læreplanen for faget utdanningsval vil også bli revidert for å tydeleggjere eigenarten i faget og gi elevane betre innsikt i val av utdanning og yrke. Reviderte læreplanar og rettleiingar vil vere klare til skolestart hausten 2015.

Vidare vil departementet som ei oppfølging av Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei auke fleksibiliteten i vidaregåande opplæring ved å gi fylkeskommunar og vidaregåande skolar moglegheit til å endre plassering av fag frå skoleåret 2015–16. I studieførebuande utdanningsprogram i vidaregåande opplæring blir utdanningsprogram for medium og kommunikasjon omgjort frå yrkesførebuande til studieførebuande utdanningsprogram, og formgiving blir etablert som eit eige studieførebuande utdanningsprogram med nytt namn. I yrkesfaglege utdanningsprogram vil departementet auke moglegheitene for fagleg fordjuping gjennom endringar i faget prosjekt til fordjuping og ved å vurdere å dele opp felles programfag i Vg2 i valfrie programfag. Endringane i strukturen i vidaregåande opplæring blir innførte frå det tidspunktet departementet bestemmer.

Departementet har saman med partane i arbeidslivet starta arbeidet med ein gjennomgang av tilbodsstrukturen i fag- og yrkesopplæringa slik det vart varsla i Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei. Målet er å forbetre kvaliteten på opplæringstilboda, tilpasse tilboda til kompetansebehova til arbeidslivet, og auke verdien av fag- og sveinebreva. Parallelt vil ein hente inn kunnskap og forsking som skal gi eit godt grunnlag for å utvikle ein ny tilbodsstruktur i samsvar med kompetansebehova i arbeidslivet.

Det overordna målet for den nasjonale satsinga Vurdering for læring (2010–2014) har vore å vidareutvikle ein vurderingskultur og ein vurderingspraksis som har læring som mål. I Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei skriv departementet at ei nasjonal satsing skal førast vidare for å auke vurderingskompetansen til lærarane og instruktørane. Departementet ønskjer i den nye satsinga å styrkje samanhengen mellom undervegsvurdering og sluttvurdering. Arbeidet skal medverke til ein vurderingspraksis som gir elevar ei god og tilpassa opplæring, eit høgt læringsutbytte og ei rettvis sluttvurdering.

Kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringa

Kvalitetsvurderingssystemet blir forvalta og utvikla vidare i 2015. Løyvinga blir nytta til utvikling av Skoleporten, brukarundersøkingar, statistikk og indikatorar og til deltaking i internasjonale undersøkingar. Vidare blir løyinga nytta til forsking og evaluering i grunnopplæringa. Dette gjeld også ei rekkje mindre kartleggingar, evalueringar og forskingsbaserte analysar av statlege tiltak som er under utprøving eller implementering. Innanfor løyvinga blir det nytta midlar til utvikling av eit kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringa. Det blir samla nytta om lag 80 mill kroner til desse tiltaka på kap. 226 post 21. Midlar til drift av systemet blir òg løyvde over kap. 220 postane 01 og 21.

For å kunne møte utfordringane i grunnopplæringa vil den langsiktige satsinga på utdanningsforsking halde fram i 2015 gjennom det nye programmet FINNUT (2014–2023), som vart etablert etter samanslåing av programma Utdanning2020 og PRAKUT, jf. omtale under programkategori 07.50 Vaksenopplæring m.m.

Midlar til CEMO blir løyvde over denne posten. Sjå nærmare omtale under programkategori 07.50 Vaksenopplæring m.m.

Noreg skal delta i utvikling og pilotering av OECDs nye longitudinelle studie av Education and Social Progress (ESP). Studien vil kartleggje om, når og korleis skolen og andre læringsmiljø påverkar kognitive og ikkje-kognitive dugleikar, og kva dette har å seie for framtidsutsiktene til elevane med tanke på utdanning, jobb, helse og aktivt medborgarskap.

Andre tiltak

Løyvinga på posten blir òg nytta til drift av sekretariat for utval, tidsavgrensa prosjekt i den sentrale utdanningsadministrasjonen og til tilskott til offentlege aktørar som blir involverte i kvalitetsutvikling i grunnopplæringa. Etter kunngjering blir ein mindre del av posten tildelt private aktørar. Dette gjeld organisasjonar som driv antimobbeprogram.

Utdanningsdirektoratet får fullmakt til å vurdere disponeringa av midlane på posten i samråd med departementet, innanfor den ramma som er foreslått over.

Post 22 Vidareutdanning for lærarar og skoleleiarar

Posten vart oppretta i statsbudsjettet for 2014 for å samle løyvingane til satsinga på vidareutdanning av lærarar og skoleleiarar.

Mål for 2015

Målet med løyvinga er å gjennomføre regjeringa si satsing på vidareutdanning for lærarar og skoleleiarar.

For å stimulere lærarar og skoleeigarar til å satse på vidareutdanning er det etablert ei vikar- og stipendordning for vidareutdanning for lærarar. I vikarordninga gir staten eit tilskott på 75 pst. av årsverkkostnaden på 600 000 kroner for vidareutdanning på 60 studiepoeng i matematikk og naturfag og 60 pst. av vikarutgiftene i andre fag. Gjennom stipendordninga får lærarar 100 000 kroner i stipend for vidareutdanning på 30 studiepoeng i prioriterte fag, med en særskilt prioritering av matematikk. I begge ordningane finansierer staten studieplassar til vidareutdanning ved universitet og høgskolar, mens skoleeigaren dekkjer kostnader i samband med reise, opphald, lærarmiddel og liknande.

Rektorutdanninga er eit deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studieplassane er finansierte av staten. Målsetjinga er at den enkelte rektor skal bli i betre stand til å utføre leiaroppgåver i den praktiske kvardagen og få ei klarare forståing av rolla si som leiar. God skoleleiing er ein føresetnad for at skolen skal klare å utnytte kompetansen til lærarane. Rektorutdanninga vil bli ført vidare for ein ny periode frå 2015 til 2020 med i hovudsak det innhaldet og i den forma ho har i dag.

Regjeringa vil skjerpe kompetansekrava for undervisning i grunnskolen for alle lærarar som underviser i faga matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk teiknspråk i grunnskolen.

Ei slik endring av kompetansekrava vil gjere det nødvendig å auke kapasiteten i vidareutdanningstilbodet, særleg i faga norsk og engelsk, og å føre vidare den høge kapasiteten i matematikk etablert i 2014.

Den statlege satsinga på videreutdanning vil bli trappa opp for å leggje til rette for at kompetansekrava kan nåast i løpet av ein periode på i utgangspunktet ti år.

Rapport for 2013

I 2013 vart midlar til vidareutdanning av lærarar og skoleleiarar løyvde over kap. 226 post 21. Sjå rapport under denne posten.

Budsjettforslag for 2015

I 2015 foreslår departementet å auke innsatsen for vidareutdanning for lærarar med 500 nye plassar i vikarordninga og 1 000 nye plassar i stipendordninga frå og med hausten 2015. Nivået på skoleleiarutdanninga blir ført vidare på same nivå som i 2014. Dette inneber at totalt 5 050 lærarar og i alt 500 skoleleiarar kan starte med vidareutdanning hausten 2015.

Talet på plassar for lærarar som får tilbod om vidareutdanning i vikarordninga skal aukast med 500. Fordelinga av studieplassar mellom fag i vikarordringa vil skje med utgangspunkt i forslaget om innføring av kompetansekrav for undervisning i matematikk, norsk og engelsk. I tillegg er naturfag prioritert i fordelinga av studieplassar. Totalt inneber desse forslaga at satsinga på vikarordninga aukar med 64 mill. kroner.

For å stimulere til auka deltaking i vidareutdanning ut over tiltaka i Kompetanse for kvalitet vil regjeringa auke talet på lærarar som får stipend, frå 916 i 2014 til 1 750 i 2015. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til stipendordninga med 79,6 mill. kroner.

Løyvingsforslaget er auka med 310 mill. kroner som følgje av budsjetteffekten i 2015 av studieplassane som vart oppretta hausten 2014, jf. tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2014 og revidert nasjonalbudsjett 2014.

Totalt foreslår departementet ei løyving på 1 033,9 mill. kroner på posten. For å sikre best mogleg bruk av midlane til vidareutdanning legg departementet opp til ein viss fleksibilitet til å disponere mellom dei to ordningane ved behov. Kvart år er det nokre lærarar som melder at dei likevel ikkje tek imot studieplassen dei har fått tilbod om. Dette fråfallet har vore på om lag fem pst. kvart år i dei siste åra. For stipendordninga har vi ikkje erfaringstal for fråfall. Dette har ført til at det har vore eit årleg underforbruk av midlar til kompetanseutvikling. For å gi flest mogleg lærarar tilbod om vidareutdanning innanfor rammene legg departementet opp til å tilby studieplass til om lag fem pst. fleire lærarar enn talet på studieplassar.

Løyvingsforslaget på posten er redusert med 1,7 mill. kroner som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift, jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I.

Kunnskapsdepartementet lyste ut ein konkurranse sommaren 2014 om utvikling av eit design på ei effektevaluering av vidareutdanning for lærarar. Ei eventuell gjennomføring av effektevalueringa kan ha til følgje at staten må gjere endringar i prinsippet for tildeling av studieplassar til søkjarar gjennom strategien Kompetanse for kvalitet i studieåret 2015–16. Dette kan vere nødvendig for å kunne dele inn søkjarar på ei tiltaksgruppe (dei som får vidareutdanning) og ei kontrollgruppe (dei som ikke får vidareutdanning) på ein måte som gjer det mogleg å vurdere effekten av vidareutdanninga. Avgjerda knytt til effektevalueringa vil bli teken hausten 2014.

Post 50 Nasjonale senter i grunnopplæringa

Løyvinga finansierer tilskott til dei nasjonale sentra i grunnopplæringa. Fagleg styring og oppfølging av sentra er delegert til Utdanningsdirektoratet. Vertsinstitusjonane (universitet og høgskolar) har ikkje ansvar for den faglege verksemda, men for dei administrative tenestene dei yter, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-4 fjerde ledd.

Direktoratet sette i 2013 i gang ei ekstern evaluering av dei nasjonale sentra. Formålet var å sjå på om endringar i mandat, oppdrag og ansvarsområde har påverka det faglege arbeidet, organiseringa og drifta frå mandatrevisjonen i 2010 og til i dag. Direktoratet har fått i oppdrag å gi ei anbefaling til departementet om formål, økonomi og styringsstruktur ved dei nasjonale sentra innan utgangen av januar 2015. Anbefalinga skal leggje til grunn evalueringa og andre mindre utgreiingar. Departementet vil følgje opp dette arbeidet i 2015.

Mål for 2015

Dei nasjonale sentra skal medverke til at den nasjonale utdanningspolitikken blir sett i verk og gjennomført slik at barn, unge og vaksne kan få ei likeverdig og tilpassa opplæring av høg kvalitet i eit inkluderande fellesskap. Det er oppretta ti senter på sentrale fagområde:

• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (Høgskolen i Oslo og Akershus)

• Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Universitetet i Oslo)

• Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen (NTNU)

• Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Universitetet i Stavanger)

• Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa (Høgskulen i Volda)

• Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen (Høgskolen i Østfold)

• Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (Universitetet i Nordland)

• Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking (Høgskolen i Sør-Trøndelag)

• Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforsking (Universitetet i Stavanger)

• Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i barnehager og skole (Høgskolen i Bergen)

Sentra skal hjelpe universitets- og høgskolesektoren og lærarutdanningsinstitusjonane i arbeidet med satsingar på kompetanseutvikling. Sentra skal betre kvaliteten på opplæringstilboda innanfor sine fagområde og for sine målgrupper. Sentra for fleirkulturell opplæring, matematikk i opplæringa, leseopplæring og leseforsking samt læringsmiljø og atferdsforsking har fått utvida målgruppa til òg å gjelde den pedagogisk-psykologiske tenesta.

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i barnehager og skole (Høgskolen i Bergen)

Det nye senteret for mat, helse og fysisk aktivitet i barnehagar og skole skal vere eit nasjonalt ressurssenter som skal medverke til at kunnskap om og rettleiing i korleis god ernæring og dagleg fysisk aktivitet kan vere ein naturleg integrert del av barnehage- og skolekvardagen.

Senteret skal setje søkjelyset på korleis ernæring og fysisk aktivitet kan vere naturleg integrert på tvers av fag, og særleg vere ein ressurs for faga mat og helse og kroppsøving.

Senteret skal bidra til å styrkje rolla til barnehagane og skolane som helsefremmande og førebyggjande arenaer for barn og ungdom, samt arbeide for å samordne den førebyggjande innsatsen, og utvikle og formidle kunnskap til bruk for barnehagar og skolar.

Rapport for 2013

Fleire av dei nasjonale sentra har medverka i arbeidet med nasjonale satsingar på lesing, realfag, rekning og matematikk, tiltaksplan for nynorsk og for programfag innanfor framandspråk. Utdanningsdirektoratet sette i gang ei ekstern evaluering av dei nasjonale sentra i 2013. Mellom anna syner tal frå 2012 at det er til dels store forskjellar når det gjeld kor mange skolar og skoleeigarar som har vore i kontakt med sentra. Formålet med evalueringa er å sjå på om endringar i mandat, oppdrag og ansvarsområde har påverka det faglege arbeidet, organiseringa og drifta frå mandatrevisjonen i 2010 og til i dag. For nokre av sentra har det vore samla opp økonomiske restmidlar gjennom fleire år. Desse restmidlane vart reduserte i løpet av 2013, og det blir arbeidd for ytterlegare reduksjon.

Budsjettforslag for 2015

Løyvingsforslaget er redusert med 0,5 mill. kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Ut over dette foreslår departementet at løyvinga på posten blir ført vidare på same nivå som i 2014.

Post 60 Tilskott til kommunar og fylkeskommunar

Mål for 2015

Målet for løyvinga er å styrkje satsinga på tettare oppfølging av elevar med svake grunnleggjande dugleikar på obligatoriske kartleggingsprøver i Vg1, og av elevar med svake grunnleggjande dugleikar og høgt fråvær allereie på ungdomstrinnet. Tilskottet inngår som eit element i satsinga for at fleire skal fullføre vidaregåande opplæring.

Frå 2016 vil midlane på denne posten bli sette i samanheng med Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring.

Rapport for 2013

I tråd med St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja har departementet sidan 2009 gitt ei eiga løyving for tettare oppfølging av elevar i vidaregåande opplæring som har svake grunnleggjande dugleikar på kartleggingsprøver i Vg1, og elevar med svake grunnleggjande dugleikar og høgt fråvær allereie på ungdomstrinnet. Ein suksessfaktor ser ut til å vere tette relasjonar mellom lærar og elev og tett oppfølging av den einskilde. Midlane blir gitte for å styrkje kapasiteten i sektoren til å leggje til rette for overgangen mellom ungdomstrinnet og vidaregåande skole, og i vidaregåande opplæring. Rapportar frå fylkeskommunane viser stort mangfald i dei lokale tiltaka. Rapporteringa frå 2013 viser eit omfang med 229 tiltak retta inn mot grunnleggjande dugleikar, engelsk, læringsmiljø mv.

Budsjettforslag for 2015

Departementet vil i 2015 vurdere innretninga av posten med sikte på å sjå løyvinga i nærmare samanheng med satsinga Program for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring, jf. kategoriomtalen. Departementet vil komme tilbake til dette i budsjettsamanheng. Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2014.

Post 62 Tilskott for auka lærartettleik

Løyvinga på posten finansierer ei fireårig forsøksordning med auka lærartettleik på det ungdomstrinnet som starta hausten 2013. Tilskottet går til kommunar med skolar som i skoleåret 2011–12 hadde ein gjennomsnittleg gruppestørrelse i ordinær undervisning på over 20 elevar per lærar på ungdomstrinnet, og som hadde grunnskolepoeng under snittet for landet.

Kommunane kan søkje om tilskott, og dei blir tildelte midlar til eitt eller fleire årsverk per skole ut frå storleiken på dei skolane som er omfatta av ordninga. Midlane skal gå til å auke lærartettleiken i ordinær undervisning ved desse skolane ut over ressursnivået slik dette var før tildeling av midlar.

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å styrkje lærartettleiken ved skolar som i skoleåret 2011–12 hadde gjennomsnittleg gruppestorleik på over 20 elevar per lærar på ungdomstrinnet og med grunnskolepoeng under snittet for landet.

Rapport for 2013

Tilskottet vart utbetalt til alle kommunane som søkte. Ordninga omfattar 573 nye lærarårsverk i 98 kommunar. Rapportane frå kommunane på bruk av midlar viser at dei i hovudsak er brukte i tråd med formålet. I dei tilfella der tilskottet ikkje er nytta i tråd med retningslinjene, vil midlane bli trekte tilbake.

Ordninga blir ikkje følgjeevaluert, men departementet følgjer med på ordninga mellom anna gjennom GSI og særskilt rapportering frå kommunane.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2014.

Post 70 Tilskott til NAROM

NAROM AS er eit nasjonalt senter og skolelaboratorium for alle utdanningsnivåa innanfor romrelatert opplæring.

NAROM nyttiggjer seg den etablerte infrastrukturen ved Andøya Space Center og forskingsstasjonen ALOMAR, som er eit atmosfæreobservatorium på Andøya. ALOMAR blir leidd av eit styre som er nemnt opp av Norsk Romsenter, og drifta er lagt under Andøya Space Center.

Mål for 2015

NAROM skal bidra til rekruttering til norsk romverksemd samt skape større interesse for real- og teknologifaga. Senteret skal òg arbeide med å få ein posisjon for Noreg innanfor internasjonalt samarbeid om romopplæring.

Målgrupper for tilskottsordninga er elevar og lærarar i grunn- og vidaregåande skole, studentar på relevante fagområde på høgre nivå, lærarstudentar, lærarar og lærarutdanningar samt internasjonalt samarbeid og prosjekt innanfor romrelatert opplæring.

Rapport for 2013

NAROM bruker tilskottet frå Kunnskapsdepartementet primært til aktivitetar som er knytte til grunnopplæringa. I 2013 er det initiert, utvikla og gjennomført i alt 74 ulike opplæringstiltak. Totalt har 3 035 lærarar, elevar og studentar frå grunnskolar, vidaregåande skolar og høgre utdanningsinstitusjonar over heile landet delteke i aktivitetane til NAROM i 2013. NAROM har òg medverka til og hatt ansvaret for utvikling av fleire nettbaserte læringsressursar. I 2013 fekk NAROM ei ekstraløyving på 3 mill. kroner i samband med handsaminga av revidert nasjonalbudsjett til etablering av eit nytt lærings- og opplevingssenter, «Romskipet Aurora». Senteret skal tilby kunnskapsbaserte opplevingar mellom anna med å ta med deltakarar på virtuell tur i verdsrommet der realfaga og teknologi blir sette inn i ein opplevingssamanheng. Den primære funksjonen til romskipet skal vere kunnskapsformidling for elevar, studentar og lærarar.

Opplevingssenteret bidrar til å utvikle og utvide tilboda og verksemda til NAROM. Romskipet skal òg vere eit tilbod for folk flest i dei delar av året som målgruppa ikkje nyttar senteret.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2014.

Post 71 Tilskott til vitensenter

Eit vitensenter er eit populærvitskapleg lærings- og opplevingssenter for teknologi, naturvitskap og matematikk der besøkjande lærer ved å eksperimentere. Saman utgjer dei regionale vitensentra eit heilskapleg nasjonalt tilbod. Vitensentra er eit viktig verkemiddel for auka kunnskap i realfag og bidrar til å skape interesse for og rekruttering til eit kompetanseområde Noreg treng både nå og i framtida. Sentra fungerer som ei støtte og gir verktøy til skolane og lærarane i opplæringa og bidrar til oppfølging av nasjonale strategiar, slik som realfagsstrategien, jf. omtale av post 21. Tilbodet er knytt til læreplanar i realfag. Ni vitensenter er omfatta av Vitensenterprogrammet:

• Jærmuseet – Rogaland

• Nordnorsk vitensenter – Tromsø

• Vitensenteret i Oslo v/Norsk Teknisk Museum

• Vilvite – Bergen

• Vitensenter, Vitenlaben – Grenland

• Vitensenteret i Trondheim,

• Vitensenteret innlandet – Gjøvik

• Inspiria Science Center – Østfold

• Sørlandet vitensenter

Mål for 2015

Målet med tilskottet er å medverke til å utvikle og sørgje for kvalitativ god drift av dei regionale vitensentra som eit tilbod til elevar, studentar, lærarar og foreldre samt allmenta.

Rapport for 2013

I 2013 fekk ni regionale vitensenter statleg støtte på totalt 44,1 mill. kroner. I 2013 var det 736 000 besøkjande for dei ni vitensentra samla. To av sentra har nyleg opna nye lokale, og ein reknar derfor med stor auke i besøkstalet i 2014.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med 3,4 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Jf. omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Kulturdepartementet Midlane er knytte opp til Den kulturelle skolesekken og er bidrag til inngangspengar for skoleelevar. Utover dette blir løyvinga ført vidare på same nivå.

Post 72 Tilskott til utviklingsprosjekt i grunnopplæringa

Rapport for 2013

Følgjande organisasjonar har fått tildelt midlar over denne posten i 2013: Skeiv Ungdom, FIRST Scandinavia, MOT, Operasjon Dagsverk, Kirkelig Dialogsenter Stavanger, Syklistenes Landsforening, Norsk Forum for Skolemegling, UNICEF Norge og Forandringsfabrikken.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å avvikle tilskottsordninga i 2015. Løyvinga på kap. 225 post 74 finansierer støtte til organisasjonar.

Post 60 Tilskott til Moskvaskolen og Murmanskskolen

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å gi elevar frå Noreg med kompetanse i russisk høve til å ta Vg3 ved norsk-russisk vidaregåande skole i Moskva (Moskvaskolen) eller i Murmansk (Murmanskskolen). Tilskottet til Moskvaskolen skal nyttast til å dekkje delar av pliktene til Akershus fylkeskommune i høve til avtalen med Det statlege russiske vitskapsakademiet om driftsstønad til Moskvaskolen. I 2013 vedtok fylkeskommunen ei gradvis avvikling av avtalen, og drifta ved Moskvaskolen tek slutt våren 2015. Tilskottet til Murmanskskolen går til Troms fylkeskommune og skal nyttast til drift av Murmanskskolen.

Rapport for 2013

I skoleåret 2013–14 var det ingen elevar frå Noreg som tok Vg3 ved Moskvaskolen. Elevar som søkte opptak ved Moskvaskolen hausten 2013, fekk tilbod om skoleplass ved Murmanskskolen. I skoleåret 2013–14 var det 13 elevar frå Noreg som tok Vg3 ved Murmanskskolen.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår at løyvinga for 2015 blir ført vidare på same nivå som i 2014.

Post 61 Tilskott til vaksenopplæring i Andebu kommune

Tilskottsordninga vart oppretta i 2012. Stiftelsen Signo har ein institusjon og ein skole for døvblinde og døve med tilleggsfunksjonshemmingar i Andebu kommune. Andebu kommune er ifølgje opplæringslova ansvarleg for å finansiere opplæring for vaksne som har meldt flytting til kommunen. Tilskottet skal dekkje ekstrakostnader kommunen har knytte til dette ansvaret, inkludert kostnadene til sakkunnige vurderingar.

Mål for 2015

Målet med denne ordninga er å medverke til at vaksne som bur ved Stiftelsen Signo i Andebu kommune, får vaksenopplæring dersom dei har behov for det.

Rapport for 2013

Av tilskottet på 4,6 mill. kroner som kommunen fekk overført i 2013, vart om lag 4,1 mill. kroner nytta til kjøp av vaksenopplæringstenester frå Signo og om lag 370 000 kroner til kjøp frå PP-tenesta. Resten gjekk til å finansiere utgifter knytte til administrative meirutgifter for Andebu kommune.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår at løyvinga for 2015 blir ført vidare på same nivå som i 2014.

Post 62 Tilskott til Fjellheimen leirskole

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at barn, unge og vaksne med psykisk utviklingshemming eller med lærevanskar kan få eit opphald ved Fjellheimen leirskole. Slik kan dei utviklingshemma få eit meiningsfylt tilbod om rekreasjon med tilpassa friluftsliv og sosial omgang i trygge omgivnader.

Rapport for 2013

Talet på deltakarar ved leirskolen i 2013 var totalt 942 personar.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår at løyvinga for 2015 blir ført vidare på same nivå som i 2014.

Post 70 Tilskott til Den franske skolen i Oslo

Noreg har inngått ein avtale med Frankrike som forpliktar Noreg til å gi eit årleg tilskott til Den franske skolen i Oslo, mot at Frankrike i eige land legg til rette for opplæring av lærlingar frå Noreg.

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å styrkje samarbeidet med Frankrike og stillinga til det franske språket i Noreg. På skolen går det elevar frå både Frankrike og Noreg, samt elevar frå mange andre land.

Rapport for 2013

I skoleåret 2013–14 hadde Den franske skolen i Oslo 263 elevar på barnetrinnet,153 elevar på ungdomstrinnet og 71 elevar i vidaregåande opplæring, totalt 487 elevar. Dette er ein auke på tolv elevar frå skoleåret 2012–13. I skoleåret 2013–14 var det ni lærlingar frå Noreg som fekk opplæring innanfor restaurant- og matfaget i Frankrike. På det nye programmet baccalauréat Bac Pro Cuisine var det seks elevar som starta hausten 2013, og tre elevar som gjekk andre året.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår at løyvinga for 2015 blir ført vidare på same nivå som i 2014.

Post 71 Tilskott til internatdrifta ved Krokeide vidaregåande skole

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering av drifta av internatet ved Krokeide vidaregåande skole og det sosialmedisinske hjelpeapparatet ved skolen. Skolen er eigd av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og tilbyr ein kombinasjon av yrkesretta opplæring og eit internt fysikalsk, medisinsk og spesialpedagogisk støtteapparat. Skolen er eit landsdekkjande tilbod, som er godkjend for 200 elevar og har plass til om lag 80–90 elevar på internatet.

Rapport for 2013

I 2013 var det 79 elevar på internatet om våren og 80 elevar om hausten.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår at løyvinga for 2015 blir ført vidare på same nivå som i 2014.

Post 72 Tilskott til Røde Kors Nordisk United World College

United World Colleges (UWC) er ein internasjonal organisasjon som arbeider for å fremme fred og forståing gjennom utdanning. Stiftinga av den første skolen i Wales i 1962 var inspirert av utfordringar knytte til den kalde krigen. Det eksisterer i alt tolv UWC-skolar, og Røde Kors Nordisk United World College i Fjaler i Sogn og Fjordane (RKNUWC) er ein av desse. Skolen fører elevane fram til ein International Baccalaureate (IB)-eksamen.

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering av RKNUWC, slik at dei nordiske landa kan halde fram med å ha ein UWC-skole plassert i Noreg. I ei stadig meir globalisert verd er det viktig å leggje til rette for auka forståing mellom folk frå ulike land.

Rapport for 2013

I skoleåret 2013–14 hadde RKNUWC 199 elevar frå 96 land. 57 av elevane kom frå nordiske land, seks elevar frå Nord-Amerika, 17 elevar frå Vest-Europa utanom Norden, 30 elevar frå Afrika, 33 elevar frå Asia, 27 elevar frå Aust- og Sentral-Europa, åtte elevar frå Midtausten og 21 elevar frå Latin-Amerika. Elevtalet og fordelinga mellom kva regionar elevane kjem frå, har vore relativt stabile i dei siste åra.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår at løyvinga for 2015 blir ført vidare på same nivå som i 2014.

Post 73 Tilskott til opplæring i Kenya

Misjonærskolen i Kenya driv desentralisert undervisning for barneskoleelevar og har ei samarbeidsordning med internasjonale skolar for ungdomsskoleelevar.

Rapport for 2013

I skoleåret 2013–14 fekk fire elevar på barnetrinnet og to elevar på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Kenya. Dette er same elevtal som i skoleåret 2012–13.

Budsjettforslag for 2015

Departementet meiner at det ikkje er grunnlag for å føre vidare ei tilskottsordning med eit så lite nedslagsfelt. Opplæringa som blir gitt under denne ordninga, har dessutan ein uklar status med omsyn til opplæringslova. Departementet foreslår å avvikle tilskottet frå og med skoleåret 2015–16. Departementet foreslår å redusere løyvinga på posten med 0,7 mill. kroner i 2015.

Post 74 Tilskott til Signo grunn- og vidaregåande skole og Briskeby vidaregåande skole

Ordninga vart oppretta i 2012 i samband med at Signo grunn- og videregående skole (Signo) og Briskeby videregående skole (Briskeby) vart godkjende som private skolar for funksjonshemma elevar. Skolane får i tillegg til tilskottet over denne posten eit tilskott etter privatskolelova over kap. 228 post 75 i samsvar med elevtalet.

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Signo og Briskeby skal kunne gi eit tilbod av høg kvalitet til målgruppene sine. Målgruppene til Signo er døvblinde og døve med tilleggsfunksjonshemmingar, mens målgruppa til Briskeby er høyrselshemma elevar.

Rapport for 2013

Våren 2013 var det tre elevar på grunnskolenivå og 14 elevar på vidaregåande nivå ved Signo, og det var 37 heiltids- og elleve deltidselevar på vidaregåande nivå ved Briskeby. Hausten 2013 var det sju elevar på grunnskolenivå og elleve elevar på vidaregåande nivå ved Signo, medan Briskeby hadde 46 heiltidselevar og elleve deltidselevar på vidaregåande nivå.

Budsjettforslag for 2015

I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2014 vart det flytt 1,4 mill. kroner frå rammetilskottet til kommunane for å auke tilskottet til Signo. Dette er ein varig auke av tilskottet som skal finansiere kostnader til heimreiser for elevane som går på skolen. På bakgrunn av dette foreslår regjeringa å auke løyvinga på kap. 227 post 74 med 1,4 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 571 Rammetilskott til kommunar post 60 Innbyggjartilskott på budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Post 75 Tilskott til opplæring i rusinstitusjonar

Tilskottsordninga skal medverke til å føre vidare det heilskaplege opplæringstilbodet ved dei to rusinstitusjonane Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Fossumkollektivet i Østfold og Hedmark. Posten vart oppretta i 2014. Tilskottet skal dekkje kostnader til opplæring som ligg utanfor ramma av opplæringslova, og som derfor ikkje ligg under ansvaret til fylkeskommunane.

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at bebuarar på dei to rusbehandlingsinstitusjonane får eit heilskapleg og individuelt tilrettelagt skole- og opplæringsførebuande opplæringsløp som er med på å gjere dei best mogleg i stand til å gå inn i og fullføre eit ordinært opplæringsløp i skole eller arbeidsliv.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår at løyvinga for 2015 blir ført vidare på same nivå som i 2014.

Post 76 Tilskott til Foreningen Norden og Norsk håndverksinstitutt

Foreningen Norden arbeider med å leggje til rette for at nordisk samfunn, kultur og språk får ein tydeleg plass i undervisninga gjennom heile grunnopplæringa. Foreningen Norden har som hovudmålsetjing å gi alle elevar ei nordisk oppleving i løpet av skolegangen, anten det er gjennom undervisning i nordiske tema eller gjennom møte med unge og vaksne frå dei andre nordiske landa.

Norsk håndverksinstitutt arbeider for å ta vare på og halde ved like gammal handverkskunnskap og er ein organisasjon som har eit mandat som strekk seg ut over innramminga for grunnopplæringa. Senter for immateriell kulturarv er ein del av Lillehammer museum og rommar Norsk håndverksinstitutt, som er den viktigaste delen av verksemda. I samanheng med at Noreg har ratifisert UNESCO sin konvensjon om immateriell kulturarv blir det særskilt lagt vekt på levande handverkstradisjonar. Arbeidet til Norsk håndverksinstitutt er eit viktig bidrag for å oppfylle intensjonen med konvensjonen.

Mål for 2015

Tilskottsordninga skal medverke til drift av Foreningen Norden og Norsk håndverksinstitutt.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å flytte løyvinga til Norsk håndverksinstitutt på 1,4 mill. kroner til denne posten frå kap. 225 post 74 for betre å ta i vare ei føreseieleg finansiering av Norsk håndverksinstitutt. I tillegg er løyvinga styrkt med 1,2 mill. kroner til ei stipendordning til utvikling av gamle handverkstradisjonar.

Departementet foreslår å flytte 1 mill. kroner til Foreningen Norden frå kap. 225 post 74 for å sikre det arbeidet organisasjonen gjer med nordiske tema i opplæringa.

Samla blir det foreslått ei løyving på 3,6 mill. kroner på posten.

Post 70 Private grunnskolar, overslagsløyving

Private grunnskolar som er godkjende etter privatskolelova, får tilskott tilsvarande 85 pst. av tilskottssatsen.

Budsjettforslag for 2015

På bakgrunn av oppdaterte elevtal, nye satsar og heilårsverknaden av avvikling av gratis frukt og grønsaker og ein gratis kulturskoletime, foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 99,4 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2014.

Post 71 Private vidaregåande skolar, overslagsløyving

Private vidaregåande skolar som er godkjende etter privatskolelova, får tilskott tilsvarande 85 pst. av tilskottssatsen.

Budsjettforslag for 2015

På bakgrunn av oppdaterte satsar og nye elevtal foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 57,3 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2014. Posten omfattar eit årleg tilskott til Kongshaug Musikkgymnas som kjem i tillegg til det beløpet skolen får etter privatskolelova, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004) for Utdannings- og forskingsdepartementet og Prop. 1 S (2013–2014) for Kunnskapsdepartementet. For 2015 foreslår departementet at skolen får 3,5 mill. kroner i særskilt tilskott.

Post 72 Private skolar godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova, overslagsløyving

Vaksenopplæringslova slår fast at satsane for tilskott til desse skolane skal reknast ut frå eit tilskottsgrunnlag tilsvarande kostnader per elev i offentleg skole. Satsane til desse skolane er knytte til tre av satsane for private vidaregåande skolar, med unntak av satsane til Norsk Yrkesdykkerskole. Dei tre satsane er knytte til utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag, og musikk, dans og drama. Vidaregåande skolar godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova får 75 pst. av tilskottssatsane.

Budsjettforslag for 2015

Eit nytt studium ved NISS Høyskole AS vart hausten 2013 akkreditert som høgskoleutdanning. Tilskottet for andre halvår 2014 til dette studiet vart flytt til kap. 260 post 70 frå kap. 228 post 72. Departementet foreslår å flytte 0,9 mill. kroner frå kap. 228 post 72 til kap. 260 post 70 for å kompensere for heilårsverknaden av tilskottet. Hausten 2014 er dei tre siste studia ved NISS akkrediterte som høgskolestudium. Med dette vil overgangsperioden frå vaksenopplæringsstudium til høgskolestudium vere fullført. Departementet foreslår på denne bakgrunnen å flytte 12,3 mill. kroner frå kap. 228 post 72 til kap. 260 post 70. På bakgrunn av flytting av tilskott, oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å redusere løyvinga på posten med 9,4 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2014.

Post 73 Private grunnskolar i utlandet, overslagsløyving

Skolane får tilskott etter same grunnlag som private grunnskolar i Noreg, men satsen blir høgre da desse skolane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift. Posten omfattar òg avrekning mellom Noreg og Sverige for svenske elevar i norske skolar i utlandet og for norske elevar ved svenske private grunnskolar i utlandet.

Budsjettforslag for 2015

På bakgrunn av oppdaterte elevtal, nye satsar og heilårsverknaden av avvikling av gratis frukt og grønsaker og ein gratis kulturskoletime, foreslår departementet å redusere løyvinga på posten med 1,9 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2014.

Post 74 Private vidaregåande skolar i utlandet, overslagsløyving

Skolane får tilskott etter same grunnlag som private vidaregåande skolar i Noreg, men satsen blir høgre sidan desse skolane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift.

Budsjettforslag for 2015

På bakgrunn av oppdaterte satsar og nye elevtal foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 1,3 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2014.

Post 75 Private skolar for funksjonshemma elevar, overslagsløyving

Grunn- og vidaregåande skolar for funksjonshemma elevar får dekt 100 pst. av driftsutgiftene sine med statstilskott etter ein normalsats per elev, jf. privatskolelova § 6-1 fjerde ledd. Skolane får i tillegg statstilskott til husleigeutgifter på same nivå som i 2003, jf. Innst. O. nr. 80 (2002–2003).

Budsjettforslag for 2015

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 16,4 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2014.

Post 76 Andre private skolar, overslagsløyving

Posten omfattar tilskott til Sørlandet Seilende Skoleskibs Institution (MS Sjøkurs) og Unge Sjømenns Kristelige Forening (MS Gann). Skolane får tilskott per elev etter sats for utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon. Skolane får 85 pst. av tilskottssatsen. I tillegg får desse skolane eit fast tilskott som blir prisjustert kvart år.

Budsjettforslag for 2015

På bakgrunn av oppdaterte satsar og nye elevtal foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 0,5 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2014.

Post 77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsløyving

Gjeldande avtale mellom Noreg og Tyskland om Den tyske skolen i Oslo vart godkjend av Stortinget 19. november 2009, jf. Innst. 43 S (2009–2010) og St.prp. nr. 92 (2008–2009) Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Norge og Tyskland om omgjøring av Den tyske skolen i Oslo – Max Tau til en tysk-norsk bikulturell skole. Utdanningsdirektoratet godkjende hausten 2010 Den tyske skolen i samband med den nye avtalen. Tilskottet til Den tyske skolen i Oslo er regelstyrt. Tilskottet blir rekna ut på same måte som tilskottet til private skolar som er godkjende etter privatskolelova, men med 54,4 pst. av tilskottssatsen.

Rapport for 2013

Hausten 2013 var det 240 elevar ved Den tyske skolen i Oslo – 115 elevar på barnetrinnet, 107 elevar på ungdomstrinnet og 18 elevar på studiespesialiserande utdanningsprogram på vidaregåande nivå. Dette utgjer ein auke på 17 elevar samanlikna med hausten 2012, da fordelinga var 144 elevar på barnetrinnet, 60 elevar på ungdomstrinnet og 19 elevar på studiespesialiserande utdanningsprogram på vidaregåande nivå.

Budsjettforslag for 2015

På bakgrunn av oppdaterte satsar og nye elevtal foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 1,1 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2014.

Post 78 Kompletterande undervisning

Tilskottsordninga medverkar til finansiering av kompletterande undervisning i norsk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE) for elevar ved utanlandske eller internasjonale grunnskolar.

Tilskottsmottakarar i ordninga er godkjende norske private grunnskolar i utlandet, svenske skolar i utlandet, nettskolar og internasjonale eller utanlandske grunnskolar i Noreg.

Rapport for 2013

Tabellen nedanfor viser at det dei to siste åra er fleire elevar enn tidlegare som vel nettundervisning.

Det går også fram av elevstatistikken at det i dei to siste åra har vore fleire elevar som får kompletterande undervisning ved internasjonale grunnskolar i Noreg enn i 2011.

Tilskottordninga vart gjord om til ei rammestyrt ordning frå og med 2013, jf. Innst. 12 S (2012–2013) og Prop. 1 S (2012–2013) for Kunnskapsdepartementet. For å sikre at tilskottet blir halde innanfor gjeldande budsjettramme, har departementet endra retningslinjene for ordninga slik at tilskottet kan avkortast høvesvis for den einskilde tilskottsmottakaren dersom det samla timetalet det blir søkt om tilskott for, overstig løyvinga på posten. I tillegg har departementet fastsett endringar i berekningsreglane for nettskolane slik at dei får noko mindre utbetalt i tilskott per elev enn tidlegare.

Budsjettforslag for 2015

Internasjonale skolar i Noreg som er godkjende etter opplæringslova § 2-12, skal i utgangspunktet gi elevane sine opplæring i norsk, samfunnsfag eller RLE tilsvarande den opplæringa elevane kan få ved offentlege skolar. Skolane bør ikkje få tilskott til å gi ei opplæring som dei har plikt til å tilby, når skolane driv utanfor den statleg finansierte ordninga i privatskoleloven. Dersom ein internasjonal skole har bedt om fritak frå opplæring i norsk, samfunnsfag eller RLE, gir det ingen god samanheng at dei samstundes kan få tilskott til å gi slik opplæring.

Departementet foreslår å avvikle ordninga med tilskott til kompletterande undervisning for internasjonale skolar i Noreg som er godkjende etter opplæringslova § 2-12. Tilskottet til dei to utanlandske skolane som er godkjente etter opplæringslova § 2-12 blir ført vidare, jf. at desse skolane driv verksemda si på grunnlag av bilaterale avtalar som Noreg har med høvesvis Tyskland og Frankrike. I tillegg vil departementet fastsetje ei øvre grense for talet på elevar per skole som kan utløyse tilkott til kompletterande undervisning, slik at skolane får føreseielege rammar innanfor den rammestyrte ordninga. Departementet foreslår å redusere løyvinga med 10 mill. kroner samanlikna med nivået i 2014.

I samband med arbeidet med ny friskolelov, sjå nærmare omtale i kategoriinnleiinga, vil departementet gjennomgå føresegna om kompletterande undervisning.

Post 79 Toppidrett

Ordninga gjeld skolar som i tillegg til godkjenninga etter privatskolelova er godkjende som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Ordninga omfattar følgjande skolar: NTG i Bærum, Geilo, Kongsvinger, Lillehammer og Tromsø, Wang i Oslo, Fredrikstad, Stavanger og Tønsberg, Telemark toppidrettsgymnas og Haugesund toppidrettsgymnas. Det blir gitt eit fast tilskott til kvar av desse skolane. Det er ein føresetnad at skolane har elevar på tilbodet om særskild tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett. Dersom det blir fleire godkjende skolar med tilbod om slik opplæring, og som samtidig blir godkjende av NIF, vil dei ikkje automatisk bli omfatta av ordninga med særskilt toppidrettstilskott. Tilskottsposten blir prisjustert kvart år. Nærmare informasjon om tilskott per skole ligg på www.utdanningsdirektoratet.no.

Mål for 2015

Målet med tilskottet er å medverke til at dei skolane som er omfatta av ordninga, kan leggje til rette for at toppidrettsutøvarar kan kombinere trening med vidaregåande opplæring.

Rapport for 2013

Hausten 2013 var det 2 385 elevar ved desse skolane. Til samanlikning var det 1 859 elevar ved desse skolane hausten 2012. To nye skolar vart omfatta av tilskottsordninga i 2013: Haugesund Toppidrettsgymnas og Wang Toppidrett Tønsberg. Departementet vurderer det slik at ordninga fungerer etter formålet, og meiner det ikkje er naudsynt med ei evaluering av ordninga no.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2014.

Post 80 Privatskoleorganisasjonar

Tilskott blir gitt til privatskoleorganisasjonar som har private skolar med rett til statstilskott som medlemmer.

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at privatskoleorganisasjonane kan drive med samordningsoppgåver for medlemsskolane sine.

Rapport for 2013

I 2013 fekk fem privatskoleorganisasjonar tilskott ut frå at dei til saman hadde 242 godkjende medlemsskolar.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2014.

Post 81 Elevutveksling til utlandet

Statstilskott etter privatskolelova kan ikkje nyttast til elevutveksling til utlandet. Denne tilskottsordninga gjeld for utveksling til utlandet for elevar i private vidaregåande skolar med rett til statstilskott. Skolane kan søkje om støtte til administrasjon, oppfølging av og tilrettelegging for elevutveksling. Tilskottet kan bli gitt til godkjende samarbeidsprosjekt mellom norske private vidaregåande skolar med rett til statstilskott og utanlandske skolar. Følgjande private vidaregåande skolar er godkjende for å kunne bli tildelte slikt tilskott: Danielsen videregående skole i Bergen, Heltberg Private Gymnas i Oslo og Drottningborg videregående skole i Grimstad.

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at skolane som er omfatta av ordninga, kan tilby elevutveksling i utlandet.

Rapport for 2013

I 2013 fekk kvar av skolane eit basistilskott på 100 000 kroner. Resten av tilskottsmidlane vart fordelte etter talet på elevar innanfor ordninga. Skolane har søkt om tilskott for totalt 76 elevar for skoleåret 2013–14. Til samanlikning fekk skolane tilskott til 80 elevar i skoleåret 2012–13.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2014.

Post 82 Kapitaltilskott til friskolar, kapital- og husleigetilskott

Tilskottet vart oppretta i 2014. Private grunn- og vidaregåande skolar i Noreg som får driftstilskott under kap. 228 postane 70 og 71, er omfatta av ordninga. Tilskottet blir fordelt til desse skolane høvesvis etter talet på elevar per 1. oktober 2014.

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å dekkje husleige- og kapitalutgifter for private grunn- og vidaregåande skoler i Noreg som får driftstilskott under kap. 228 postane 70 og 71.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2014.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på postane går til drift av Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar.

Fagskolen har elevar og studentar fordelte på tre hovudretningar: blomsterdekoratør-, gartnar- og anleggsgartnarfaglege utdanningsprogram. Vea er NOKUT-godkjend tilbydar innanfor fagområdet grøn design og miljøfag og har i dag sju ulike fagskoletilbod på fagområdet.

Skolen skal framleis gi tilbod på vidaregåande nivå for elevar frå ulike fylke når fylkeskommunen betaler for det, jf. kap. 3229 post 61. I tillegg gir skolen tilbod om vaksenopplæring på vidaregåande nivå.

Mål for 2015

Den fremste målsetjinga til Vea er å utdanne kompetente yrkesutøvarar som bransjen og næringa treng på grøne fagområde. I 2015 skal Vea halde fram med arbeidet med å utvikle ei fagskoleutdanning med god kvalitet, auke talet på studentar gjennom fleksible og tilpassa studieopplegg, heve kompetansen hos tilsette og utvikle fagleg samarbeid med nasjonale og internasjonale miljø.

Rapport for 2013

Tal for opptak hausten 2013, med teljedato 1. oktober, viser at Vea samla har 126 elevar og studentar som tek utdanning på heiltid og deltid. Det er ein nedgang i talet på elevar og studentar med 30 samanlikna med året før.

I skoleåret 2012–13 var det fire heiltidsstudentar på fagskolenivå. Det var 47 deltidsstudentar på fagskolenivå.

I skoleåret 2012–13 var det 64 deltidsstudentar og elleve heiltidsstudentar som tok vaksenopplæring på vidaregåande nivå. I tillegg tok tre av elevane i vidaregåande opplæring Vg2 blomsterdekoratør gjennom fylkeskjøpte plassar.

Regjeringa har sett ned eit fagskoleutval, jf. programkategori 07.60 Høgre utdanning og fagskoleutdanning. Regjeringa vil sjå Vea i samanheng med andre fagskolar og vil vurdere det statlege eigarskapet til Vea etter at fagskoleutvalet har lagt fram innstillinga si innan utgangen av 2014.

Budsjettforslag for 2015

Løyvingsforslaget på post 01 er redusert med 117 000 kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. I tillegg foreslår departementet at løyvinga på post 01 blir redusert med 250 000 kroner som eit ledd i effektivisering av offentleg forvalting. Departementet foreslår at løyvinga på post 45 blir førte vidare på same nivå som i 2014.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3229 postane 02 og 61, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga gjeld drift av Statped, inkludert ventelønn og lønn etter rettsvilkårsavtalen for overtalige. I tillegg blir det over post 01 gitt midlar til internasjonalt samarbeid m.m., drift av Utdanningsdirektoratets råd for likeverdig utdanning og utgifter til nasjonal koordinator i Utdanningsdirektoratet for The European Agency for Special Needs and Inclusive Education.

Mål for 2015

Statped skal arbeide etter følgjande mål i 2015:

• Vere ein tydeleg og tilgjengeleg ytar av spesialpedagogiske tenester til kommunar og fylkeskommunar. Alle kommunar og fylkeskommunar skal få likeverdig tilgang til tenester frå Statped.

• Vidareutvikle spisskompetanse innanfor spesialpedagogiske fagområde og vere ein bidragsytar til kunnskaps- og kompetansespreiing om likeverdig, tilpassa og inkluderande opplæring på desse områda.

• Statped skal arbeide ut frå ein heilskapleg FoU-strategi for prioritering av område for forskings- og utviklingsarbeid på det spesialpedagogiske området, forankra i eit samarbeid med universitet og høgskolar.

I 2015 vil arbeidet med omorganiseringa av Statped halde fram. Statped skal bli ein meir einskapleg organisasjon som bruker kompetansen i organisasjonen på ein meir heilskapleg måte både i tenesteytinga og i kunnskapsutviklinga. Eit viktig arbeid blir å vidareutvikle samarbeidet med kommunar og fylkeskommunar og gjere fordelinga av ansvar og oppgåver tydelegare samt avklare kompetansebehov i kommunesektoren. Statped skal leggje vekt på å utvikle fleirfaglege tenester i tråd med dei behova kommunane og fylkeskommunane har. Statped skal i større grad enn tidlegare arbeide systemretta mot PP-tenestene i dei respektive regionane og skape eit godt samarbeid med kommunar og fylkeskommunar for å utnytte og utvikle kompetansen i kvar region.

Rapport for 2013

Tenesteyting

Statped har i 2013 i hovudsak klart å få den nye organiseringa til å fungere, samstundes med at verksemda har halde oppe tenestene på om lag same nivå som tidlegare.

I 2013 har Statped utarbeidd ein publikasjon som omhandlar dei seks fagområda Statped gir tenester på, og korleis fagkompetansen skal nyttast. Denne vil danne grunnlag for informasjon til brukarar, skole- og barnehageeigarar og samarbeidspartar som universitet, høgskolar og helseinstitusjonar.

Det har vore eit godt samarbeid med brukarorganisasjonane i 2013, og Statped har saman med organisasjonane utarbeidd retningslinjer for brukarmedverknad. Felles retningslinjer for handtering av oppdrag i Statped vart innført 1. januar 2013. Retningslinjene tek omsyn til prinsippet om lik tilgang til tenestene frå Statped, og dei omfattar både individ- og systemtenester. Retningslinjene skal sikre at sakshandsaminga av søknader skjer på ein effektiv og einskapleg måte, som bidrar til likeverdige tenester til heile landet, i samsvar med gjeldande lover, forskrifter og styringsdokument. Sjølve søknadsprosessen har no betre kvalitet enn tidlegare. I tillegg har etaten oppnådd auka kvalitet i registrering av tenestene. Likevel arbeider Statped framleis med å sikre heilt lik praksis i heile etaten. Dei nye rutinane for registrering fører til at kvaliteten på statistikken på nokre område er usikker, noko som påverkar moglegheita for samanstilling av tal på tenester frå 2013 med tidlegare år.

Tabellen ovanfor viser at tenesteproduksjonen i Statped er halden på tilsvarande nivå som i 2012, samstundes som etaten har brukt store ressursar på omstilling og tilpassing til ny organisasjon. Tabellen ovanfor viser at talet på utgreiingar er større enn talet på søknader. Ei av årsakene til differansen er blant anna at utgreiingar kan gå over lengre tid, slik at ein søknad og påfølgjande teneste ikkje alltid kjem i same år. I tillegg kjem dei utgreiingane som er gjorde etter tilvising frå helseføretaka. Desse sakene blir ikkje registrerte som søknader, og medverkar dermed til at talet på søknader er lågare enn talet på utgreiingar. Som ei følgje av ny organisering har Statped i 2013 registert talet på saker som er sende mellom regionane. Totalt er 135 saker sende frå ein region til ein annan.

Statpeds skolar for høyrselshemma i Bergen, Oslo og Holmestrand er avvikla etter skoleåret 2013–14, i tråd med Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap. Statped har i 2013 arbeidd med å førebu desse endringane, blant anna gjennom å samarbeide med dei aktuelle kommunane og gjennom å utvikle ein modell for ei ny og betre deltidsopplæring for høyrselshemma. A.C. Møller skole i Trondheim og Skådalen skole for døvblindfødde i Oslo skal førast vidare.

Ved skolestart hausten 2013 var det 48 heiltidselevar ved dei statlege grunnskolane. Talet på heiltidselevar har vore stabilt sidan hausten 2011. Av desse går 24 elevar på Skådalen døvblindeskole og AC Møller som skal førast vidare som statlege skolar. Ytterlegare ni av dei 48 elevane avslutta grunnskoleopplæringa skoleåret 2013–14.

Dei fleste høyrselshemma elevane får opplæringstilbod i bustadkommunen/heimefylket. Nokre av desse får opplæring på deltid ved dei statlege skolane, samtidig som dei er elevar ved kommunale eller fylkeskommunale skolar. I 2013 var det 152 elevar i kommunale skolar som fekk eit slikt tilbod på deltid. Statped har i 2013 arbeidd med ein ny modell for deltidsopplæring som vil bli sett i gang frå hausten 2014, sjå omtale under budsjettforslaget.

Tabellen under viser elevtalet for 2013 ved dei statlege høyrselsskolane, inkludert elevar ved Skådalen skole for døvblinde (ti elevar). Elevar som får vidaregåande opplæring, går på Briskeby vidaregåande skole AS, som vart godkjend etter privatskolelova frå hausten 2012. Etter dette blir ikkje skolen lenger rekna som ein del av tilbodet innanfor Statped.

I tillegg til deltidsopplæringa er det også gitt tilbod om kortare kurs, såkalla elevkurs for høyrselshemma elevar, som elles får heile opplæringa si på nærskolen.

Tabellen under viser utviklinga på gjennomsnittleg tal på kor mange veker kvar elev fekk deltidsopplæring, fordelt per skole. Talet på veker per elev har auka noko frå 2012 til 2013.

Kompetanseutvikling og -spreiing

I 2013 vart arbeidet med ein FoU-strategi ført vidare. Strategien vil bli sluttført i 2014 og skal gi grunnlag for å prioritere kva for område Statped skal satse på innanfor forsking og utvikling. Tilsette ved Statped har i 2013 undervist ved ulike utdanningar ved 6 universitet og 13 høgskolar i Noreg, i tillegg til universiteta i Groningen og Århus. Statped er ein aktiv bidragsytar med fagartiklar og utvikling av spesialpedagogisk faglitteratur som blir publisert både nasjonalt og internasjonalt. I 2013 la Statped vekt på organisasjons- og leiarutvikling knytt til omstillingsprosessen. Statped har etablert faglege nettverk og strukturar som sikrar kompetanseutvikling i organisasjonen både på regionnivå og på nasjonalt nivå.

Statped har formidla kunnskap til kommunar og fylkeskommunar, inkludert PP-tenesta, barnehagar, skolar, vaksenopplæring samt einskilde lærarar og førskolelærarar. Arbeidsforma har vore rettleiing, skolering, kurstiltak, rettleiingsmateriell og læremiddelarbeid med vidare. Når Statped hjelper kommunar og fylkeskommunar i enkeltsaker, blir det arbeidd med lokal kompetanseutvikling på den aktuelle skolen, både konkret knytta til den indviduelle brukaren og på eit meir generelt nivå.

Statped har utvikla ein strategi for rettleiing og støtte i arbeidet med døvblinde eller personar med kombinert syns- og høyrselshemming.

Statped starta i 2013 arbeidet med å følgje opp Strategi for etter- og vidareutdanning for PP-tenesta. I dette arbeidet blir det teke utgangspunkt i dei behova PP-tenestene har for kompetanseheving innanfor definerte fagområde. Tilbodet blir gitt i form av etter- og vidareutdanning, regionale nettverk og nasjonal nettverkskonferanse.

Statped har arbeidd med utvikling av læringsressursar, til dømes visuell tilrettelegging av bøker, opplæringsfilm, diagnostiserings- og kartleggingsverktøy og nettstader med presentasjonar og rettleiingar innanfor spesifikke tema.

Statped har også bidratt til å spreie kompetanse gjennom aktiv brukarmedverknad, til dømes gjennom Nasjonal brukarkonferanse.

Budsjettforslag for 2015

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løyving på 706,2 mill. kroner under kap. 230 postane 01, 21 og 45.

Løyvingsforslaget på postane 01 og 21 er samla redusert med 3,5 mill. kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. I tillegg foreslår departementet at løyvinga på post 01 blir redusert med ytterlegare 5 mill. kroner som eit ledd i effektivisering av offentleg forvalting.

Departementet foreslår vidare at løyvinga på post 01 blir redusert med 300 000 kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 3230 post 02, jf. omtale under kap. 3230. Samtidig foreslår departementet at løyvinga på post 01 blir auka med 5 mill. kroner til arbeidet med den nye deltidsopplæringa for høyrselshemma. Dette inneber at deltidsopplæringa for høyrselshemma skal styrkjast i alle dei fire regionane i Statped i 2015. Løyvinga på post 01 blir foreslått redusert med 1 mill. kroner mot ein tilsvarande auke under kap. 225 post 74. Desse midlane går til prosjektretta støtte til organisasjonar for funksjonshemma. Frå hausten 2014 vart sju tilsette ved Statped overført til Bergen kommune i samband med at skoledrifta ved Hunstad skole vart lagt ned og Bergen kommune overtok ansvaret for å drifte ein grunnskole for høyrselshemma. Departementet foreslår å redusere løyvinga på post 01 med 2,5 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd, under budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å dekkje heilårsverknaden av lønnskostnader til dei sju tilsette som vart overført til Bergen kommune.

Til saman inneber dei nemnde forslaga at løyvingane under kap. 230 samla sett blir redusert med 7,3 mill. kroner.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3230 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 51

Midlane på posten blir nytta til forsking, utviklingsarbeid, kartleggingar, utgreiingar, kompetansetiltak, rekrutteringstiltak, informasjons- og erfaringsspreiing i barnehagesektoren og utviklingsbehov som oppstår gjennom året. Ein mindre del av løyvinga kan bli nytta til tilskott til etablering av fagskoletilbod som er relevante for arbeid i barnehage.

Mål for 2015

Målet med løyvinga i 2015 er å medverke til å auke kvaliteten i barnehagane og styrkje kunnskapsgrunnlaget. Det fleirårige arbeidet med å vidareutvikle og styrkje barnehagen som pedagogisk institusjon og som ein lærande organisasjon skal førast vidare.

Rapport for 2013

I 2013 vart det over kap. 231 post 21 totalt nytta om lag 166 mill. kroner til kvalitetstiltak for barnehagesektoren. Midlane omfatta 43 mill. kroner til å styrkje kunnskapsgrunnlaget gjennom forsking, undersøkingar og kunnskapsoversikter og 123 mill. kroner til kompetanseutvikling og rekrutteringstiltak.

Av dei 43 mill. kronene som vart nytta til å styrkje kunnskapsgrunnlaget, vart 9,7 mill. kroner tildelte forskingsprogrammet Utdanning2020.

Kompetansesatsinga i 2013 hadde til formål både å heve kompetansen blant dei tilsette i barnehagane og å rekruttere kvalifisert personale. Satsinga omfatta kompetansetiltak for alle grupper tilsette i barnehagen, uansett erfaring og kompetansenivå. Fylkesmannsembeta har vore viktige pådrivarar i arbeidet med kompetansesatsinga. Dei har sikra at kommunale og ikkje-kommunale barnehagar har fått midlar til kompetanseheving.

Det vart i 2013 nytta om lag 12 mill. kroner til vidareføringa av leiarutdanninga for styrarar. Det første kullet på 300 personar starta hausten 2011 med eksamen hausten 2012, og 263 av desse har fullført og bestått eksamen. Det andre kullet på 300 personar starta våren 2013 med eksamen våren 2014, av desse er det 284 som har fullført og bestått eksamen.

Det vart i 2013 nytta om lag 3 mill. kroner til stimuleringstiltak i regi av lærarutdanningane for å auke tilbodet om rettleiing for nytilsette nyutdanna barnehagelærarar. Om lag 80 pst. av barnehagane har slik rettleiing. Desse midlane vart nytta i samanheng med midlar til rettleiing av nyutdanna lærarar frå kap. 226 post 21.

Det vart i 2013 nytta om lag 4,6 mill. kroner til vidareutdanning i barnehagepedagogikk for pedagogisk personale som ikkje har barnehagelærarkompetanse, tilbodet hadde 137 deltakarar.

Det vart i 2013 nytta om lag 3,9 mill. kroner til vidareutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (såkalla PUB-studium). Tilbodet hadde 104 deltakarar i studieåret 2013–14.

Det vart i 2013 nytta om lag 28,7 mill. kroner til kompetanseheving for assistentar, og dei ulike tilboda hadde totalt 1 366 deltakarar. Dette omfatta eit tilbod til erfarne assistentar om å ta fagprøva i barne- og ungdomsarbeidarfaget for å formalisere realkompetansen sin. Til saman 519 assistentar deltok på dette tilbodet i 2013, og det vart nytta 7,3 mill. kroner til tiltaket. Vidare vart det nytta 13,9 mill. kroner til kompetansehevingsstudium, der til saman 494 assistentar deltok. Det vart òg nytta om lag 7,5 mill. kroner til at 353 assistentar fekk delta på kurs i barnehagefagleg grunnkompetanse.

Av dei nasjonale kompetansemidlane på denne posten vart det i 2013 nytta om lag 41 mill. kroner til lokale kompetanse- og utviklingstiltak for dei tilsette i barnehagane gjennom kompetansesatsinga Vennskap og deltakelse. Satsinga vart avslutta hausten 2013.

Det vart i 2013 nytta om lag 4,4 mill. kroner til barnehagetiltak i handlingsplanen Likestilling 2014. Tiltaka har omfatta drift av likestillingsteam i alle fylke, konferansar, seminar og kompetanseheving i praktisk likestillingsarbeid for dei tilsette i barnehagane.

Det vart i 2013 nytta om lag 8 mill. kroner til rekrutteringskampanjen Verdas finaste stilling ledig. Kampanjen omfatta i 2013 mellom anna reklamefilm for spreiing på nettet, ei eiga nettside, ein blogg, Facebook-side, PR-arbeid og deltaking på studiemesser rundt omkring i landet. Det vart òg tildelt 4,3 mill. kroner til fylkesmennene for å føre vidare regionale nettverk knytte til prosjektet GLØD og arbeidet med rekrutteringskampanjen lokalt. Det vart nytta om lag 0,5 mill. kroner i 2013 til lønn og administrasjon i departementet til drift av prosjektet GLØD.

Det vart i 2013 nytta om lag 9 mill. kroner til arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU). 143 assistentar fekk dermed moglegheit til å starte i deltidsutdanninga for å bli kvalifiserte barnehagelærarar.

Budsjettforslag for 2015

Regjeringa vil styrkje arbeidet med kompetanseheving og rekruttering i barnehagesektoren. Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med 60 mill. kroner i 2015. Midlane skal gå til oppfølginga av kompetansestrategien, fleire studieplassar til arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning, kompetanseutvikling for barnehagetilsette, fagbrev for ufaglærte barnehageassistentar, barnehagefagleg grunnkompetanse for assistentar som manglar dette, og barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak for heile personalgruppa. Totalt vil det bli nytta om lag 275 mill. kroner til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagane i 2015.

Forslaget om å løyve midlar til fleire studieplassar til vidareutdanning for tilsette i barnehagane fører til auka utgifter til utdanningsstøtte, jf. omtale under kap. 2410 postane 50–90, kap. 5310 og kap. 5617.

Departementet foreslår vidare at 60 000 kroner blir flytte til kap. 525 Fylkesmannsembetene post 01 Driftsutgifter frå og med 2015, og at desse midlane blir tildelte til Fylkesmannen i Troms. Bakgrunnen for flyttinga er at Fylkesmannen i Troms i 2012 fekk ansvaret for å føre tilsyn, behandle klagesaker og informere og rettleie Longyearbyen lokalstyre på barnehageområdet. Midlane vart i perioden 2013–14 tildelte til Fylkesmannen i Troms over kap. 231 post 21.

Løyvingsforslaget er redusert med 1,1 mill. kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar.

Som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift for ordinære statlege forvaltningsorgan er løyvingsforslaget redusert med 1,9 mill. kroner, jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I.

Post 50 Tilskott til samiske barnehagetilbod

Sametinget forvaltar tilskott til samiske barnehagar, barnehagar med samiske avdelingar og barnehagar med tilbod om samisk språkopplæring. I tillegg kan tilskottet nyttast til utviklingsarbeid og prosjekt i barnehagane. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har både faste samarbeidsmøte på administrativt nivå og konsultasjonar etter behov og nærmare avtale.

Mål for 2015

Målet for tilskottsordninga er å medverke til å leggje til rette for at samiske barn skal få utvikle samisk språk og kultur i barnehagen.

Rapport for 2013

I 2013 mottok Sametinget om lag 15,2 mill. kroner i tilskott til samiske barnehagetilbod. Statistikk frå Sametinget viser at det i 2013 var totalt 822 barn som gjekk i barnehagar med eit samisk tilbod. Av desse gjekk 577 barn i samiske barnehagar, 92 barn i barnehagar med samisk avdeling og 153 barn i barnehagar med samisk språkopplæringstilbod. Av dei 822 barna hadde 780 barn nordsamisk bakgrunn, 18 barn lulesamisk bakgrunn og 24 barn sørsamisk bakgrunn.

I 2013 var det registrert 23 samiske barnehagar, same tal som i 2012, sju barnehagar med samisk avdeling, same tal som i 2012, og 22 barnehagar med samisk språkopplæringstilbod mot 33 i 2012. Dei sistnemnde barnehagane ligg i sju fylke: Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Rogaland og Akershus.

Sametinget har som mål å utvikle meir pedagogisk materiell til barnehagar med samisk tilbod. Sametinget tildelte i 2013 midlar til 16 ulike prosjekt. Sametinget prioriterte prosjekt som omhandla utvikling av modellar for samisk språkopplæring, jf. Sametingets årsmelding.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2014.

Post 51 Forsking, kan nyttast under post 21

Midlane blir nytta til forsking om og for barnehagar. Løyvinga på posten må sjåast i samanheng med løyvinga til kompetanseutvikling på post 21. Løyvinga blir forvalta av Noregs forskingsråd gjennom ulike forskingsprogram.

Mål for 2015

Målet er å få eit betre kunnskapsgrunnlag for praksis, forvalting og barnehagepolitikk. Tilskottet skal medverke til å styrkje forskinga om og for barnehagar.

Rapport for 2013

Noregs forskingsråd har i fleire år finansiert to forskingsprogram på utdanningsområdet: Praksisrettet utdanningsforskning PRAKUT (2010–2014) og Forskning om utdanning fram mot 2020 – Utdanning2020 (2009–2018). I 2013 vart det løyvt 8 mill. kroner til PRAKUT over post 51.

Ei evaluering frå 2013 førte til samanslåing av programma i FINNUT, som er eit stort og langsiktig program for perioden 2014–23. FINNUT omfattar forsking og innovasjon i utdanningssektoren, frå barnehage og skole til høgre utdanning og vaksnes læring.

Budsjettforslag for 2015

Løyvingsforslaget er redusert med 42 000 kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Ut over dette foreslår departementet at løyvinga på posten blir ført vidare på same nivå som i 2014.

Post 61 Investeringstilskott, overslagsløyving

Rapport for 2013

Investeringstilskottet for nye barnehageplassar vart avvikla frå 1. januar 2012, men det vart løyvt midlar på posten i 2013 for å ta høgd for eit etterslep av ubehandla søknader om investeringstilskott knytte til etableringa av barnehageplassar i 2011. Det vart i 2013 utbetalt om lag 2,8 mill. kroner i investeringstilskott til nye barnehageplassar.

Post 63 Tilskott til tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealder

Tilskottet skal medverke til at kommunane kan utforme tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealderen både i og utanfor barnehagen, og skal samstundes motivere kommunane til å rekruttere fleire minoritetsspråklege barn til barnehagen. Tilskottet blir delt ut til kommunane ut frå talet på minoritetsspråklege barn som går i barnehage.

Mål for 2015

Målet for tilskottsordninga er å medverke til å leggje til rette for at minoritetsspråklege barn i førskolealderen skal få betre språkforståing.

Rapport for 2013

Totalt vart om lag 126 mill. kroner nytta over posten i 2013. Av desse vart 123 mill. kroner fordelte til kommunane til tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealderen. Om lag 3 mill. kroner vart via Fylkesmannen nytta til vidareføring av satsingar frå 2012 for å styrkje fleirkulturell praksis og fleirspråkleg utvikling i barnehagen.

Ein evalueringsrapport frå Rambøll i januar 2014 viser høg måloppnåing når det gjeld det overordna målet om at tilskottet skal medverke til at kommunen kan utforme tiltak for minoritetsspråklege barn. Kommunane bruker tilskottet på ulikt vis, til dømes ved å gi tilskottsmidlar vidare til den einskilde barnehage, ved å ha ein tilsett som kan rettleie barnehagane, ved å disponere morsmålsassistentar som barnehagane kan få bruke, eller ved å gi midlar til ein mottaksbarnehage som dei andre barnehagane kan få tips og hjelp frå.

For statistikk om minoritetsspråklege barn i barnehage, sjå del III, kap. 7 Ressursar i barnehagesektoren.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2014.

Post 64 Tilskott til mellombelse lokale, overslagsløyving

Rapport for 2013

Tilskottet til mellombelse lokale vart avvikla frå 1. januar 2012, men det vart løyvt midlar på posten i 2013 for å ta høgd for eit etterslep av ubehandla søknader om tilskott til mellombelse lokale knytte til etableringa av barnehageplassar i 2011. Det vart i 2013 utbetalt om lag 0,3 mill. kroner i tilskott til mellombelse lokale.

Post 70 Tilskott

Noreg deltek i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus+ (2014–2020), jf. Innst. 153 S (2013–2014) og Prop. 43 S (2013–2014). Løyvinga på posten dekkjer kontingenten for norsk deltaking i programmet. Løyvinga dekkjer også kostnader knytte til prosjekt som ennå ikkje er avslutta i EUs program for livslang læring (LLP), som varte frå 2007 til 2013, samt gjenståande utbetalingar til Erasmus Mundus og Aktiv ungdom.

Erasmus+ gir moglegheiter til å delta i samarbeidsprosjekt og utveksling i heile EØS-området, EUs kandidatland og land utanfor dette området. Programmet omfattar både mobilitet, institusjonssamarbeid, samarbeid med arbeids- og næringsliv og politikkutvikling. Målgruppa er i hovudsak norske elevar, lærlingar, studentar, lærarar og tilsette i utdanningssystemet, barn og unge, og tillitsvalde og tilsette i barne- og ungdomsorganisasjonar. Norsk deltaking vil gi norske skolar, universitet, høgskolar og andre aktørar tilgang til eit omfattande nettverk av samarbeidspartnarar av høg kvalitet.

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er nasjonale kontor for Erasmus+. Dei administrerer dei midlane som blir tildelte Noreg gjennom ein europeisk fordelingsnøkkel. Det er berre om lag ti pst. av midlane i Erasmus+ som blir fordelte sentralt etter konkurranse på europeisk nivå. Sjå omtale av SIU under kap. 280 post 50.

Mål for 2015

Noreg deltek i Erasmus+, som er EUs program for utdanning, ungdom og idrett for perioden 2014–20. Formålet med den norske deltakinga i EUs utdanningsprogram er å styrkje kvaliteten, relevansen og attraktiviteten til det norske utdanningssystemet. Deltaking i Erasmus+ er også ein del av norsk utanrikspolitikk. Det er eit mål å sørgje for høg kvalitet på norske søkjarar, og godt tilslag på dei om lag ti pst. av midlane som blir delte ut etter konkurranse sentralt i EU. Statistikkgrunnlaget må vidareutviklast og bli meir tilgjengeleg.

Rapport for 2013

I perioden 2007–13 deltok Noreg i EUs program for livslang læring Action Programme in the field of Lifelong Learning (LLP). LLP dekte heile utdanningsløpet frå barnehage til vaksenopplæring og bestod av fire sektoraktivitetar: Comenius, Leonardo da Vinci, Erasmus og Grundtvig. Alle dei fire sektoraktivitetane i LLP medverka til å stimulere den faglege utviklinga til institusjonane, elevane, dei tilsette og studentane. Dette byggjer opp under at den norske utdanningspolitikken legg vekt på internasjonalt samarbeid som eit viktig verkemiddel. Språkkompetanse og kulturkunnskap er svært viktig for at næringslivet og samfunnet skal kunne fungere i ein open verdsøkonomi, og for at nyutdanna skal vere kvalifiserte for eit stadig meir internasjonalt samfunns- og næringsliv.

Comenius var eit program for samarbeid mellom barnehagar, grunnskolar og vidaregåande skolar i europeiske land. Programmet gav økonomisk støtte både til personar og til institusjonar. Innanfor Comenius har det i fleire år vore ein aukande interesse, og det gjeld spesielt skolepartnarskapane. 2 476 personar deltok her i utveksling i 2013. Dette var ein lita auke på om lag seks pst. frå året før, men er ein auke på 41,6 pst. frå 2008. Til saman deltok over 12 000 personar i Comenius-partnarskapar i programperioden. Vidaregåande skolar utgjorde majoriteten av deltakarane i partnarskapane, medan barnehagane framleis i 2013 låg under fem pst. av totalen. Innanfor Comenius etterutdanning har det vore eit lite skifte i retning av at barnehagar deltok hyppigare enn tidlegare, noko som kan tyde på at konsentrert strategisk satsing mot målgruppa har gitt konkrete resultat.

Leonardo da Vinci var eit program for samarbeid innanfor fag- og yrkesopplæringa i EU. Programmet la til rette for kompetanseutvikling gjennom utplassering i bedrifter eller i yrkesfaglege utdanningsinstitusjonar i europeiske land. Mange norske utdanningsinstitusjonar og bedrifter brukte ordninga som eit verkemiddel for å auke rekrutteringa innanfor ulike fag, fremme lærelyst og motivasjon, og førebu norske elevar og lærlingar på arbeid ved fleirkulturelle arbeidsplassar. Eitt av verkemedla i Leonardo da Vinci var eit mobilitetsprosjekt der talet på deltakarar i 2013 minka frå 1 240 i 2012 til 1 191, ein nedgang på om lag fire pst. Til tross for nedgang i søkjartalet er likevel talet i 2013 høgt. Sidan oppstartsåret 2008 har talet på deltakarar auka med 76,4 pst., og til saman har om lag 5 500 personar delteke i mobilitetsprosjekt i Leonardo da Vinci-programmet.

Erasmus var EUs program for samarbeid innanfor høgre utdanning. Programmet gav økonomisk støtte til institusjonar slik at både studentar og tilsette ved institusjonane fekk moglegheit til å studere eller arbeide i Europa. Dei aller fleste norske høgre utdanningsinstitusjonar hadde tilgang til deltaking i Erasmus’ mobilitetsaktivitetar. Det har vore ei positiv utvikling i studentutvekslinga ut frå Noreg i dei siste åra. I studieåret 2012–13 var det for første gong over 1 700 Erasmus-studentar frå Noreg som reiste utanlands. Veksten frå året før er ikkje så stor, men han kjem på toppen av ein auke på ti pst. i begge dei to føregåande åra. Veksten samanlikna med studieåret 2007–08 er på 47,9 pst. Til saman har nær 9 000 Erasmus-studentar frå Noreg reist utanlands så langt i programperioden. Dette viser at programmet blir opplevt som stadig meir attraktivt, men for å nå opp på eit europeisk snitt må talet aukast til over 2 000 studentar årleg. Den største utfordringa er å få fleire studentar til å velje praksisopphald i utanlandsk næringsliv. Ei annan utfordring er at talet på Erasmus-studentar som reiser inn til Noreg, er meir enn dobbelt så høgt som for dei utreisande studentane. I 2012–13 var det 4 610 innreisande studentar til norske institusjonar. Desse, saman med innreisande lærarar og tilsette, er samtidig eit viktig instrument for internasjonalisering av utdanninga heime. Trenden for norske lærarar og tilsette som deltek i programmet, er positiv, der deltakinga ligg omtrent på gjennomsnittleg europeisk nivå. Det er i hovudsak høgskolane som nyttar seg av tilbodet, men det kan sporast ein stigande tendens for dei største universiteta. I studieåret 2012–13 var det 778 tilsette som reiste utanlands til ein annan institusjon. Dette er ein auke på 26,1 pst. frå førre studieår, medan auken frå oppstartsåret 2007–08 er på 61,4 pst. Totalt har om lag 3 500 lærarar og tilsette ved universitet og høgskolar reist utanlands gjennom Erasmus-programmet under LLP.

Grundtvig var EUs program for samarbeid mellom institusjonar og organisasjonar som legg til rette for læring blant vaksne. Gjennom økonomisk støtte gjorde ordninga det mogleg å samarbeide med andre europeiske land for å lære meir om læring blant vaksne. I 2013 var det 348 norske deltakarar gjennom Grundtvig-partnarskapar. Dette var ein auke i deltakinga på nær ni pst. samanlikna med 2012, og det er det største deltakartalet sidan programmet starta opp i 2007. Til saman har om lag 1 600 personar delteke i partnarskapar i Grundtvig-programmet så langt i programperioden.

Budsjettforslag for 2015

I Prop. 43 S (2013–2014) gjekk regjeringa inn for full norsk deltaking i EUs program for ungdom, utdanning og idrett, Erasmus+. Basert på EUs vedtatte budsjettramme for programperioden 2014–20, anslo regjeringa Noregs kontingent for deltaking i Erasmus+ til om lag 3,3 mrd. kroner. Kontingenten er til ei kvar tid avhengig både av valutakurs og av at EØS/EFTA-statanes bidrag blir rekna ut frå deira BNP og blir uttrykt i prosent av EUs programbudsjett, den såkalla «proporsjonalitetsfaktoren» for EØS/EFTA-statane. Stortinget vedtok 1. april 2014 norsk deltaking i Erasmus+, jf. Innst. 153 S (2013–2014). Etter at Stortinget slutta seg til norsk deltaking i Erasmus+ har det kome ny informasjon frå EU som inneber at den samla ramma for programmet er auka med 1,68 mrd. euro. Dette gjeld den «internasjonale dimensjonen» av programmet. Dette inneber at Noregs forpliktingar i programmet er anslått å bli på 3,9 mrd. kroner, mot tidlegare anslag på 3,3 mrd. kroner. I 2015 blir kontingenten anslått til 406,7 mill. kroner.

Sjølv om programperioden for EUs program for livslang læring (LLP) vart avslutta i 2013, er det framleis kostnader knytte til prosjekt som ennå ikkje er avslutta. Uteståande beløp er anslått til om lag 9,7 mill. kroner, og ut frå tidlegare erfaringar forventar ein at dette beløpet blir betalt ut i 2015.

Like eins er det anslått eit uteståande beløp på om lag 6,9 mill. kroner knytt til utdanningsprogrammet Erasmus Mundus, som ein forventar blir betalt ut i 2015. Dette programmet vart tidlegare finansiert over kap. 281 post 73, og departementet foreslår å flytte denne delen av løyvinga til kap. 252 post 70.

For ungdomsprogrammet Aktiv Ungdom, som tidlegare vart finansiert over budsjetta til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, er det anslått eit uteståande beløp på om lag 7,7 mill. kroner som ein forventar blir betalt ut i 2015. Regjeringa foreslår å flytte denne delen av løyvinga frå kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 79 Tilskot til internasjonalt ungdomsarbeid til kap. 252 post 70.

Vidare er det sett av om lag 8,9 mill. kroner som skal dekkje kostnadene for fem norske ekspertar på utdanningsområdet til Erasmus+.

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve til saman 439,9 mill. kroner over posten i 2015.

Post 70 Tilskott til folkehøgskolar

Mål for 2015

Målet med tilskottet er å fremme allmenndanning og folkeopplysning gjennom å medverke til at det kan opprettast og drivast folkehøgskolar.

Rapport for 2013

Det er totalt 77 folkehøgskolar spreidde over heile landet. Talet inkluderer Nordnorsk Pensjonistskole og Norsk senter for seniorutvikling, som begge er godkjende som folkehøgskoleliknande tiltak og får tilskott etter folkehøgskolelova. Desse to skolane har dispensasjon til berre å halde kortkurs.

Folkehøgskolane har ikkje eksamen, og elevane bur i internat på skolen. Skolane fastset sitt eige verdigrunnlag, og dei har pedagogisk fridom. Folkehøgskolane har ulike typar kurs på ei rekkje område. Størsteparten av kursa er langkurs som varer i 95 dagar eller meir, fordelte over minst 16 og ei halv veke. I tillegg har skolane kortkurs, som varer i minst to dagar og maksimum 94 dagar.

Budsjettforslag for 2015

Departementet har godkjent ny folkehøgskole i Kristiansand for oppstart i skoleåret 2015–16. Budsjetteffekten for oppstart hausten 2015 utgjer 3,4 mill. kroner som vil omdisponerast frå kortkursverksemda. Med dette vil det vere 78 folkehøgskolar i Noreg.

Departementet foreslår ei løyving på totalt 743,3 mill. kroner til folkehøgskolar i 2015. Dette er ein reell reduksjon på 19,3 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2014.

Langkurs er kjerneverksemda til folkehøgskolane, og departementet foreslår at reduksjonen i løyvinga på posten blir retta mot kortkursa. Nordnorsk Pensjonistskole og Nestor Seniorutvikling driv berre med kortkurs, og vil med dette forslaget vere blant dei som får redusert løyvinga si i 2015.

Post 71 Tilskott til Folkehøgskolerådet

Folkehøgskolerådet er ein interesseorganisasjon for folkehøgskolane. Rådet har eit fast sekretariat.

Tilskottet medverkar til at Folkehøgskolerådet kan ta hand om fellesoppgåver for folkehøgskolane og koordineringsoppgåver for Utdanningsdirektoratet. Vidare er det eit mål å medverke til at Folkehøgskolerådet kan fremme kunnskap om og utvikling innanfor skoleslaget.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre løyvinga på posten vidare på same nivå.

Post 72 Tilskott til nordiske folkehøgskolar

Tilskottet går til dekning av utgifter til norske lærarressursar ved Nordiska folkhögskolan i Kungälv og til norsk deltaking på kursa ved Den Nordiske Folkehøgskolen i Genève.

Nordiska folkhögskolan i Kungälv vart etablert i 1947 for å styrkje nordisk samkvem. Skolen skal mellom anna medverke til å utvikle dei skapande evnene til elevane og auke solidarisk medverking i samfunnsutviklinga i Norden og elles i verda.

Den Nordiske Folkehøgskolen i Genève vart starta i 1931 ved at fagrørsla i Norden ønskte å gi sine tillitsvalde innsikt i og forståing av internasjonale spørsmål. Det årlege kurset ved Genèveskolen har frå 1996 ei lengd på fire veker, og blir halde i samarbeid med FN-organisasjonen ILO. Kvart år deltek det i underkant av 40 fagforeiningsmedlemmer frå alle dei nordiske landa. Av desse er ca. elleve elevar frå Noreg.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til Nordiska folkhögskolan i Kungälv på same nivå som i 2014. Genèveskolen er ikkje ein godkjend folkehøgskole etter folkehøgskolelova. Departementet foreslår at løyvinga til Genèveskolen blir avvikla og at løyvinga på posten blir redusert med 0,7 mill. kroner.

Post 70 Tilskott til studieforbund

Livslang læring finn stad på mange arenaer, og opplæring i og gjennom frivillig sektor er ein god læringsarena for mange vaksne. Gjennom tilskott til studieforbund og frivillige organisasjonar ønskjer regjeringa å leggje til rette for at vaksne skal få tilgang til fleksibel og brukartilpassa opplæring også utanfor det formelle utdanningssystemet. Tilskottet medverkar til å finansiere opplæring i regi av frivillig sektor, og skal føre til reduserte opplæringskostnader for deltakarane. Opplæringa skjer i regi av 15 landsdekkjande studieforbund og dei 487 medlemsorganisasjonane deira. Desse organisasjonane består av frivillige og ideelle organisasjonar og har til saman tusenvis av lokallag spreidde over heile landet. Blant desse organisasjonane er ideelle opplæringstilbydarar, fagforeiningar, barne- og ungdomsorganisasjonar, samiske organisasjonar, idrettslag, korps, kor, religiøse organisasjonar, og medlemsorganisasjonar for personar med nedsett funksjonsevne. Tilskottsordninga blir forvalta av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.

Ein mindre del av tilskottet kan nyttast til å refundere kostnader til opplæring i samisk språk som blir gjennomført av godkjende studieforbund eller nettskolar, jf. forskrift til samelova om rett til opplæring i samisk.

Mål for 2015

Formålet med tilskottet til studieforbund er å fremme livslang læring gjennom å leggje til rette for organiserte læringsaktivitetar på sida av det formelle utdanningssystemet. Tilskottet skal medverke til at studieforbunda og medlemsorganisasjonane deira kan tilby fleksibel og brukartilpassa opplæring for vaksne. I samsvar med voksenopplæringsloven skal studieforbunda drive opplæringsaktivitet på grunnlag av fleire overordna mål. Mellom anna skal studieforbunda medverke til å styrkje det kulturelle mangfaldet og auke deltakinga i kulturlivet, samt vere ein arena for læring og eit supplement til offentlege utdanningstilbod for vaksne.

Departementet har starta eit arbeid med å vurdere korleis tilskottsordninga, herunder lov og forskrift, kan utviklast for å betre måloppnåinga og gi ei meir effektiv forvaltning. Arbeidet skjer i dialog med Vaksenopplæringsforbundet (VOFO), som er fellesorganisasjonen for studieforbunda, jf. post 73.

Rapport for 2013

Voksenopplæringsloven, som vart gjeldande frå 2010, innførte nye krav til godkjenning av studieforbund. I overgangsperioden 2010–12 måtte studieforbunda søkje om ny godkjenning, og talet på godkjende studieforbund gjekk ned frå 21 i 2010 til 15 i 2013. Nokre studieforbund slo seg saman i løpet av overgangsperioden, medan andre mista godkjenninga si. To studieforbund, Studieforbundet KOR og Senterpartiets studieforbund, vart i 2013 godkjende for tilskott frå 1. januar 2014.

Aktiviteten i studieforbunda har samla vore stabil sidan 2011, men det er betydelege endringar for einskilde forbund. Ifølgje Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterte studieforbunda om ein samla aktivitet på 42 984 kurs i 2013. Samanlikna med året før arrangerte studieforbunda 628, eller 1,5 pst., fleire kurs. I tillegg hadde dei 15 500 fleire deltakarar i 2013, noko som er ein auke på 3,2 pst. Studieforbundet Folkeuniversitetet stod aleine for 27 pst. av samtlege kurs og hadde 33 pst. av alle deltakarane.

Talet på kurstimar har halde seg relativt stabilt i perioden 2008 til 2013. I 2013 var talet på kurstimar på om lag det same nivået som i 2012. Talet på deltakarar var 493 180. 42 pst. av kursdeltakarane var 50 år eller eldre, medan 14–29-åringar utgjorde 27 pst. av alle deltakarane. Dei tre største studieforbunda målt i tilskott er Studieforbundet Folkeuniversitetet, Studieforbundet Funkis og Musikkens Studieforbund, og desse står som mottakarar av 55 pst. av det statlege tilskottet. Talet på timar med tilretteleggingstilskott er nær uendra frå 2012, og størstedelen går til studieforbundet Funkis.

Som i tidlegare år var kursa innanfor estetiske fag og handverksfag dei mest populære. I 2013 deltok 43 pst. av deltakarane på slike kurs, medan 21 pst. deltok i kurs innanfor organisasjons- og leiingsfag.

Studieforbunda skal i årsmeldinga si rapportere om dei seks overordna måla som er fastsette i voksenopplæringsloven § 4. For å få så heilskapleg rapportering som råd utvikla Vox i 2012 ein felles mal for rapporteringa. Fleire studieforbund nytta malen i rapporteringa for 2013 enn for 2012. Samla sett er rapporteringa no meir informativ enn tidlegare. Som tidlegare år syner rapporteringa for 2013 at det er vanskeleg for studieforbunda å rapportere konkret i høve til dei generelle målformuleringane i voksenopplæringsloven § 6.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å redusere løyvinga til studieforbunda reelt med 40 mill. kroner i 2015.

Post 71 Tilskott til nettskolar

Formålet med tilskottet er å medverke til at godkjende nettskolar utviklar og utvidar moglegheitene for fleksibel, livslang læring gjennom utvikling av metodar og kvalitet i fjernundervisninga. Nettskolar som er godkjende ut frå krava i voksenopplæringsloven, kan søkje om tilskott. Fellesorganet for nettskolane, Fleksibel utdanning Norge (FuN), tidlegare Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF), skal gi ei fagleg vurdering av bruk og fordeling av det årlege tilskottet, og innstiller til Vox, som forvaltar løyvinga. Sjå òg omtale under post 73.

Rapport for 2013

Ved utgangen av 2013 var det 18 godkjende nettskolar. Tre av dei vart godkjende i 2013. Alle dei 16 nettskolane som søkte om støtte til utviklingsprosjekt i 2013, fekk midlar. Til saman vart det søkt om 28,1 mill. kroner, medan det vart løyvt 15,2 mill. kroner til 24 prosjekt i 2013. Prosjekta omfattar utvikling av undervisningsløysingar, læringsressursar, studentstøtte og studentadministrative tiltak. Dei fleste prosjekta er gjennomførte etter planen, men som tidlegare var det krevjande for nettskolane å gjennomføre store utviklingsprosjekt i løpet av eitt kalenderår. For å medverke til at utviklingsprosjekta skal ha overføringsverdi, har FuN arrangert møteplassar og halde arrangement for erfaringsutveksling om søknadsprosessar og utviklingsarbeid.

Statistikk frå SSB viser at 21 400 personar deltok i utdanning gjennom dei godkjende nettskolane. Dette var ein auke i deltakinga på om lag 23 pst. frå det førre skoleåret. Om lag 18 pst. av deltakarane tok universitets- og høgskoleutdanning, medan elleve pst. tok fagskoleutdanning, og 13 pst. tok vidaregåande opplæring. 58 pst. tok kurs som ikkje var knytte til formelle utdanningsnivå. Talet på innrapporterte fullførte kurs 2012/2013 var 5 500, ein nedgang på om lag 40 pst. frå det førre skoleåret. Dette store avviket i kursfullføringar kan skuldast at tal frå NKS Nettstudier ikkje er med i årets publisering på grunn av mangelfull rapportering. I 2011/2012 sto NKS for 37 pst. av fullføringane. 25 pst. av kursfullføringane var knytte til universitets- og høgskoleutdanning. 61 pst. av alle kursdeltakarane var 30 år eller eldre. Kvinner er i fleirtal i alle alderskategoriar.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å avvikle tilskottet til nettskolar i 2015. I dag bør nettstøtta læring vere ein del av utviklingsarbeidet ved alle høgskolar, universitet, fagskolar og andre utdanningsinstituasjonar. Departementet vil derfor ikkje lenger gi særskilt støtte til slikt utviklingsarbeid ved utvalde skolar, men legg til grunn at dette utviklingsarbeidet blir finansiert innanfor ordinære rammer ved alle institusjonar.

Post 72 Tilskott til studiesenter

Tilskottet er øyremerkt Studiesenteret Finnsnes AS og Studiesenteret.no AS og skal medverke til at dei kan tilby eller formidle kurs, høgre utdanning og andre vaksenopplæringstiltak som alternativ eller supplement til opplæring ved andre utdanningsinstitusjonar.

Tilskottsordninga blir forvalta av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.

Rapport for 2013

Studiesenteret Finnsnes tilbyr desentralisert og fleksibel utdanning i Midt-Troms. Senteret formidla i 2013 desentraliserte studium i samarbeid med tre høgre utdanningsinstitusjonar og tilbyr òg nokre kurs i eigen regi. Studiesenteret Finnsnes rapporterte om 247 studentar i 2013. Studiesenteret Finnsnes skal vere relevant for næringsliv og industri i ytre Midt-Troms. Måloppnåinga her er relativt svak, og det vart berre gjennomført to konkrete opplæringstiltak for næringslivet i 2013. Studia som senteret tilbyr, er i hovudsak retta inn mot offentleg sektor.

Studiesenteret.no hadde 47 lokale studiesenter knytte til nettverket i 2013, blant dei var det fem høgskolar. Senteret rapporterte om at dei hadde 1 116 personar registrerte som studentar i 2013, medan 786 av dei var aktive per 31. desember 2013. Desse er studentar som Studiesenteret.no har formidla studietilbod til, men som studerer ved dei ulike institusjonane som er knytte til senteret. Ved Studiesenteret.no har det vore problem med økonomiforvaltninga, og utbetalinga for andre halvår 2013 fall bort.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å avvikle tilskottet til dei to studiesentra. Det finst mange regionale aktørar som tilrettelegg mellom utdanningsinstitusjonar på den eine sida og arbeids- og næringsliv og enkeltpersonar på den andre sida. Medverknaden og resultata til desse to aktørane tilseier etter departementets meining ikkje eit tilskott frå staten til aktiviteten.

Post 73 Tilskott til vaksenopplæringsorganisasjonar

Mål for 2015

Tilskottet skal medverke til drifta av fellesorgana for studieforbunda og nettskolane, Voksenopplæringsforbundet (VOFO) og Fleksibel utdanning Norge (FuN), som fram til hausten 2013 heitte Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Organisasjonane skal utføre fellesoppgåver for medlemsorganisasjonane knytte til forvaltning av tilskott til nettskolar og studieforbund, og fremme kunnskap om og utvikling av fagområda. Sjå òg omtale under postane 70 og 71.

Rapport for 2013

Voksenopplæringsforbundet (VOFO) er ein interesseorganisasjon for godkjende studieforbund. 14 av dei 16 studieforbunda og 450 medlemsorganiasjonar var medlemmer av VOFO i 2013. VOFO har i 2013 arbeidd med fleire saker knytte til iverksetjinga av voksenopplæringsloven av 2009 med forskrift. Sidan 2012 har all aktivitetsrapportering frå studieforbunda til SSB skjedd gjennom eit felles kursadministrasjonsprogram for studieforbunda (KursAdmin). Studieforbunda rapporterer aktiviteten, medan VOFO kvalitetssikrar rapporteringa. VOFO deltek i fleire nettverk og prosjekt om frivillig arbeid og læring hos vaksne, både nasjonalt og internasjonalt. Etter tilsyn hos VOFO, vurderte Vox at aktivitetane i hovudsak er i tråd med måla for ordninga, men Vox stilte like fullt nokre spørsmål ved organisering, handsaming av fellesoppgåver for studieforbunda og økonomiske disposisjonar.

Fleksibel utdanning Norge (FuN) er fellesorgan for offentleg godkjende nettskolar og medlemsorganisasjon for institusjonar som tilbyr fjernundervisning og fleksibel utdanning. Organisasjonen har til saman 42 medlemmer, medrekna 17 av dei godkjende nettskolane som kan søkje om tilskott over post 71. I tillegg til nettskolane er 15 høgskolar og universitet medlemmer. I 2013 har FuN arbeidd med oppgåver som følgjer av endra retningslinjer for tilskott til nettskolane etter siste endring i voksenopplæringsloven. Det gjeld mellom anna grunnlag for rapportering og statistikk. FuN har i 2013 medverka i utlysing av tilskott over post 71, gjort ei fagleg vurdering av søknadene, og gitt ei innstilling om bruk og fordeling av tilskottet til Vox. Organisasjonen er engasjert i fleire norske, nordiske og europeiske utviklingsprosjekt om fjernundervisning og fleksibel utdanning.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å redusere løyvinga til vaksenopplæringsorganisasjonar med reelt 6,2 mill. kroner i 2015.

Post 70 Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) kan drive forsking, dokumentasjon, undervisning og formidling på områda holocaust, folkemord, minoritetsspørsmål og menneskerettar. Tilskottet skal særleg medverke til at senteret kan tilby eit godt opplæringstilbod om fred og menneskerettar for barn og unge.

Rapport for 2013

Senteret tok imot 5 664 elevar og studentar i 2013. Samla registert besøkstal ved HL-senteret var på 11 600 personar. Senteret byrja i 2013 arbeidet med ei utstilling, «Veien til paragrafen», i samband med grunnlovsjubileet. Arbeidet er ei oppfølging av det avslutta prosjektet «Jøden som kulturell konstruksjon».

HL-senteret utvikla i 2013 ein Tiltaksplan mot antisemittisme basert på tilrådingane i rapporten Antisemittisme i Norge, som HL-senteret la fram i 2012. Senteret har i 2013 samarbeidd med Riksteatret om oppsetjinga av Otto Humlungs teaterstykke Tvillingsjeler og halde foredrag om det norske holocaust over heile landet. I 2013 har HL-senteret vidareutvikla satsinga si på kunnskap om den nasjonale minoriteten rom. På oppdrag frå daverande Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet arbeidde senteret i 2013 med lagnaden til romfolk under den andre verdskrigen. Arbeidet skal vere ferdig i 2014. I september 2013 arrangerte senteret ein internasjonal konferanse med tittelen The Nazi Genocide of the Roma. Reevaluation and Commemoration.

HL-senteret fekk i samband med revidert nasjonalbudsjett 2013 ei løyving på 20 mill. kroner til vedlikehald, ei eventuell mindre utbygging, modernisering og betre utnytting av bygningsmassen. Delar av løyvinga har gått med til å setja i stand bunkeren til Quisling, som vart opna for besøkande i 2014.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2014.

Post 71 Falstadsenteret

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Falstadsenteret kan drive eit opplærings- og dokumentasjonssenter om fangehistorie frå den andre verdskrigen, og fremme kunnskap om demokrati, humanitær folkerett og menneskerettane. Tilskottet skal særleg medverke til at senteret kan tilby eit godt opplæringstilbod om fred og menneskerettar for barn og unge.

Rapport for 2013

I 2013 deltok 4 687 elevar frå ungdomsskolar og vidaregåande skolar i undervisningsopplegg ved eller i regi av Falstadsenteret. Dette er ein nedgang på 19,2 pst. frå 2012. Til saman besøkte 11 000 personar Falstadsenteret i 2013, noko som var ein nedgang på fem pst. frå 2012. Undervisningsopplegget omfattar mellom anna eit dagsopplegg for elevar om Falstad og fangehistorie, menneskerettar og demokrati.

Falstadsenteret tilsette hausten 2011 ein prosjektleiar som skal arbeide med forskings- og utviklingsarbeid om undervisning i menneskerettar. Prosjektet skal etter planen avsluttast i 2014 og er eit samarbeid mellom Falstadsenteret, Det europeiske Wergelandsenteret og Program for lærarutdanninga ved NTNU.

I 2013 arrangerte senteret ein konferanse om undervisning i historie og menneskerettar med tittelen Crossing Borders, som samla deltakarar frå fem land. Falstadsenteret har saman med HL-senteret og Wergelandsenteret og dei jødiske musea eit samarbeid med det nye jødiske museet i Warszawa.

Kommandantboligen på Falstad vart i 2012 stilt til disposisjon for Falstadsenteret gjennom ein leigeavtale med Statsbygg. I samband med revidert nasjonalbudsjett 2013 løyvde Stortinget 1 mill. kroner for å leggje til rette for å bruke Kommandantboligen.

Budsjettforslag for 2015

Regjeringa foreslår å flytte 0,5 mill. kroner frå kap. 320 Almenne kulturformål post 74 Tilskudd til Norsk kulturråd til kap. 255 post 71. Sjå omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Kulturdepartementet. Midlane skal leggjast inn i det ordinære tilskottet til Falstadsenteret. Kunnskapsdepartementet foreslår elles å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2014.

Post 72 Stiftelsen Arkivet

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Stiftelsen Arkivet er eit informasjons- og dokumentasjonssenter om krigshistoria, folkeretten og menneskerettane, og er eit senter for demokrati og fredsskapande arbeid. Tilskottet skal særleg medverke til at stiftelsen kan tilby eit godt opplæringstilbod om fred og menneskerettar for barn og unge.

Rapport for 2013

Om lag 6 100 elevar, studentar og lærarar har i 2013 vore med på ulike undervisningsopplegg ved Stiftelsen Arkivet, med tema som rasisme, menneskerettar, barn i krig og mobbing. 3 380 elevar var på omvising i Gestapokjellaren. Alt i alt hadde senteret meir enn 12 500 besøk i 2013, ein reduksjon på fire pst. frå 2012.

Senteret samarbeider med Universitetet i Agder om to doktorgradsprosjekt, eitt om kinoen som konfliktarena under den andre verdskrigen, og eitt om krigsseglarane. I 2013 gav Arkivet ut to bøker: Flystyrten over Konsmo i 1943 og Bakteppe – to brødre og krigen, samt tidsskriftet Nytt Blikk. Stiftelsen Arkivet var i 2013 òg arena for fleire kulturtiltak, arrangement og markeringar av mellom anna holocaustdagen og russerfanganes dag.

I samband med handsaminga av revidert nasjonalbudsjett 2013 fekk Stiftelsen Arkivet ei tilleggsløyving på 2 mill. kroner til nødvendig vedlikehald og formidlingsutstyr.

Budsjettforslag for 2015

Regjeringa foreslår å flytte 1,2 mill. kroner frå kap. 320 Almenne kulturformål post 74 Tilskudd til Norsk kulturråd til kap. 255 post 72. Sjå omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Kulturdepartementet. Midlane skal leggjast inn i det ordinære tilskottet til Stiftelsen Arkivet.

Kunnskapsdepartementet foreslår i tillegg å auke løyvinga til Stiftelsen Arkivet med 0,5 mill. kroner i 2015.

Post 73 Nansen Fredssenter

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Nansen Fredssenter kan tilby kurs og opplæring og drive dokumentasjon og formidling for å fremme arbeidet for dialog, fred, menneskerettar og forsoning som eit alternativ eller supplement til opplæring ved andre institusjonar.

Rapport for 2013

I 2013 godkjende Lotteri- og stiftelsestilsynet samanslåinga av Norsk Fredssenter og Nansenskolen. Det nye namnet til stiftelsen er «Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi og Nansen Dialog Norsk Fredssenter». Verksemda til Nansen Fredssenter er skilt frå anna verksemd ved skolen, og tilskottet over posten vil framleis vere øyremerkt arbeidet ved Nansen Fredssenter.

Nansen Fredssenter har i 2013 arbeidd med dialogprosessar på Balkan, og nyttar desse erfaringane til arbeid med flyktningar og innvandrarar i norske kommunar, spesielt i høve til den somaliske og den afghanske diasporaen i Noreg. I 2013 heldt senteret fram med programmet i leiaropplæring for somaliske kvinner. Målet var å gi kvinnene høve til å skape dei nettverka og reiskapane som trengst for å delta i samfunnsoppgåver.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2014.

Post 74 Narviksenteret, kan overførast

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Narviksenteret – nordnorsk stiftelse for historieformidling, menneskerettigheter og fredsbygging kan fremme kunnskap om og forståing for fred og menneskerettar gjennom dokumentasjon og formidling av mellom anna krigs- og okkupasjonshistoria til Nord-Noreg. Tilskottet skal særleg medverke til at senteret kan tilby eit godt opplæringstilbod om fred og menneskerettar for barn og unge.

Rapport for 2013

Narviksenteret har i 2013 drive formidlingsaktivitet i form av seminar, foredrag, artiklar og turar til kamparenaer frå den andre verdskrigen i Narvik og Nord-Noreg. Mykje av arbeidet skjer i samarbeid med Nordland Røde Kors Krigsmuseum og Kompetansesenter Narvik. Senteret og museet har inngått ein avtale om samarbeid, og senteret har overteke ansvaret for museumsdrifta. Til saman har om lag 22 000 personar besøkt Narviksenteret og krigsmuseet i 2013. 2 140 av desse var elevar.

Senteret har samarbeidd med mellom andre universiteta i Tromsø og Nordland, NTNU, Noregs miljø- og biovitskaplege universitet, FN-sambandet, EUs ungdomsprogram Aktiv Ungdom, og institusjonar i ei rekkje land. Arbeidet med kartlegging av sovjetiske og jugoslaviske krigsfangar i Noreg under den andre verdskrigen har halde fram. Verksemda har vore konsentrert om dokumentasjon med særleg søkjelys på det materialet som senteret har fått tilgang til frå tidlegare jugoslaviske arkiv.

Budsjettforslag for 2015

Narviksenteret fekk i 2013 tilsegn om 81,5 mill. kroner, tilsvarande omlag 85 mill. 2015-kroner, til nye lokale for Narviksenteret i eit næringsbygg på Narvik Torv. I tillegg kjem 7,8 mill. kroner i samband med handsaminga av revidert nasjonalbudsjett 2014, jf. Innst. 260 S (2013–2014) og Prop. 93 S (2013–2014). Til saman utgjer dette omlag 92,8 mill. kroner.

I 2014 løyvde Stortinget 67,5 mill. kroner til å dekkje byggjekostnader. Departementet foreslår å løyve gjenståande tilsegn på 25,3 mill. kroner i tilskott til byggjeprosjektet i 2015. I tilegg foreslår departementet 2 mill. kroner til inventar og nye utstillingar i samband med det nye bygget. Dette gjeld møbel, utstillingsmontrar og anna som trengst i dei nye lokala. Det ordinære driftstilskottet blir ført vidare på same nivå som i 2014. Departementet foreslår ei samla løyving på 29,9 mill. kroner på posten i 2015. I tillegg gjer departementet framlegg om vidareføring av beløpet til oppfølging av byggjeprosjektet som blir løyvd under kap. 258 post 21, jf. omtale under denne posten.

Post 75 Det europeiske Wergelandsenteret

Mål for 2015

Det europeiske Wergelandsenteret samarbeider med Europarådet om opplæring i interkulturell forståing, menneskerettar og aktivt medborgarskap. Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Wergelandsenteret kan vere eit ressurssenter for opplæring på dei nemnde områda og tilby opplæring til ulike målgrupper på utdanningsfeltet, til dømes lærarutdannarar, lærarar, rektorar, forskarar og politikkutformarar.

Rapport for 2013

Til saman 3 500 lærarar, rektorar og andre personar deltok direkte i program, prosjekt og aktivitetar gjennomført av Wergelandsenteret i 2013. Dette er ei femdobling sidan 2010. I tillegg deltok nær 11 500 personar i til saman 55 lokale prosjekt som ei oppfølging av programmet til senteret. Til saman har Wergelandsenteret dermed nådd ut til om lag 15 000 personar i 2013.

Wergelandsenteret samarbeider nært med Europarådet i fleire prosjekt. I 2013 arrangerte Wergelandsenteret for fjerde gong opplæringsseminaret Summer Academy i Polen i samarbeid med polske myndigheiter og Europarådet med deltakarar frå fleire europeiske land. Senteret arrangerer òg South-East Europe Summer Academy «Human Rights in Action», som vart arrangert i Montenegro i 2013. Det er auka interesse for å delta på aktivitetane senteret arrangerer. I 2013 kom det åtte gonger så mange søknader om deltaking i Summer Academy i Polen som det var tilgjengelege plassar.

Nettsidene til Wergelandsenteret har vorte ein virtuell møtestad for ulike aktørar som er opptekne av opplæring i demokratisk medborgarskap.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2014.

Post 76 Raftostiftelsen

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Raftostiftelsen kan tilby eit godt opplæringstilbod om menneskerettane for elevar, studentar, lærarar og andre grupper.

Rapport for 2013

Raftostiftelsen har i 2013 gitt opplæring i menneskerettar og demokrati til 3 377 elevar og lærarar i grunnskolen. Dette er ein auke på om lag seks pst. frå 2012. I løpet av året har stiftelsen vidareutvikla sine fem undervisningspakkar med ulike tema.

Raftoprisen for 2013 vart gitt til The Bahrain Center for Human Rights for deira kamp for grunnleggjande menneskerettar som ytringsfridom og forsamlingsfridom i Bahrain. Også i 2013 var Raftostiftelsen medarrangør av Bergen internasjonale filmfestival og bidrog med eit skoleprogram om kvinners rettar. 3 659 elevar såg filmar om kvinners rettar under festivalen.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2014.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Vox er eit kompetansepolitisk fagorgan underlagt Kunnskapsdepartementet.

Vox har ansvaret for å forvalte tilskott til vaksenopplæring, jf. kap. 254, tilskott til freds- og menneskerettssentra, jf. kap. 255, Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), jf. kap. 257, tilskott til karriererettleiing, jf. kap. 258 post 60, og nokre av dei prosjektmidlane som blir løyvde over kap. 258 post 21.

På oppdrag frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har Vox ansvaret for dei faglege og pedagogiske tilhøva i opplæringa i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar.

Nasjonal eining for karriererettleiing utviklar og koordinerer rettleiingsfeltet i Noreg. Målet er å auke tilgangen til tenestene, styrkje kvaliteten i karriererettleiinga og medverke til likeverdige tilbod for alle gjennom heile livet og i alle livssituasjonar. Nasjonal eining for karriererettleiing er plassert i Vox.

Mål for 2015

Vox skal vere eit kompetansepolitisk fagorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Gjennom å leggje til rette for læring blant vaksne skal Vox medverke til å stimulere vaksne til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Opplæring i grunnleggjande dugleikar, karriererettleiing og realkompetansevurdering er òg viktige tiltak i denne samanhengen. I tillegg skal Vox medverke til å styrkje kunnskapen om etter- og vidareutdanning i arbeids- og næringsliv.

Hovudmåla for Vox i 2015 er å utvikle kompetansepolitikken og medverke til høgre kompetanse blant vaksne. Vidare skal Vox ha oppdatert kunnskap om kompetansebehova i samfunnet nasjonalt og internasjonalt og formidle denne, samt forvalte og utvikle tilskottsordningar på ein god måte.

Rapport for 2013

Arbeidet med å førebu PIAAC og å analysere data og spreie resultata har hatt stor merksemd i Vox i 2013. Vox har innleidd eit samarbeid med SSB og dei andre nordiske prosjektansvarlege for PIAAC, og skal medverke inn i den nordiske rapporten som er planlagd publisert i 2015. Vox var òg involvert i arbeidet med Skills Strategy.

Vox har vore sekretariat for Nasjonalt fagskoleråd i 2013 og har mellom anna følgt opp arbeidet i rådet med ein informasjonskampanje om fagskoleutdanninga. Rettleiingar for fritak i universitets- og høgskolestudium og inntak til fagskolar på grunnlag av realkompetansevurdering vart stilte ferdig i 2013.

Arbeidet med å medverke til at fleire tilbydarar gir opplæring i grunnleggjande dugleikar, held fram. I 2013 har Vox styrkt samarbeidet med kommunal grunnopplæring for vaksne og med rusomsorga. Samstundes har samarbeidet med kriminalomsorga, Nav og tilbydarane i BKA halde fram. Målet er å spreie kunnskap om korleis ein kan leggje til rette for god opplæring knytt til praksis og grunnleggjande dugleikar tilpassa behova til den einskilde.

Vox har levert ei rekkje publikasjonar i 2013. Desse omhandlar mellom anna langtidseffektar av å ta vidaregåande opplæring for vaksne. Publikasjonane tek for seg effekten av vidaregåande opplæring på seinare mottak av helserelaterte ytelsar og samanhengen mellom vidaregåande opplæring som vaksen og status på arbeidsmarknaden i etterkant av opplæringa. Vox har etablert fleire kanalar for å formidle data om vaksnes læring. Både besøkstala for vox.no, statistikkbanken og talet på abonnentar på nyhetsbreva viser god auke. Sosiale medium har òg vore ei satsing i 2013.

I regi av Nasjonal koordineringsgruppe for karriererettleiing, som blir leidd av Vox, vart det i 2013 sett i verk ein prosess mellom dei statlege rettleiingsaktørane med sikte på utvikling av heilskapleg og tverrsektoriell karriererettleiing på nettet. Vox har i samarbeid med sentrale aktørar også arbeida med utvikling av ein mastergrad i karriererettleiing og har utgreidd korleis Career Management Skills-perspektivet kan nyttast i utvikling av livslang karriererettleiing i Norge, i tråd med EU si satsing.

Senter for IKT i utdanninga, Utdanningsdirektoratet og Vox lanserte i 2013 Veilederforum, ei nasjonal nettside og delingsarena for rettleiarar på Utdanning.no. Som del av Handlingsplan 2013–2016 Vi trenger innvandrernes kompetanse, fekk i 2013 fem fylkesvise karrieresenter prosjektmidlar frå Vox til å utvikle karriererettleiingstilbod til deltakarar på norskopplæring i kommunane. Prosjekta skal evaluerast i 2014.

For å auka kunnskapsgrunnlaget om karriererettleiing vart fleire forskingsprosjekt sett i verk i 2013. Vox gjekk óg i gang med nasjonale brukarundersøkingar i 2013, som er ført vidare i 2014. I 2013 sette Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet i verk ei kartlegging for å sjå nærare på finansieringa og organiseringa til karrieresentera, og på samhandlinga mellom karrieresentra og Nav. Denne var ferdig i 2014.

Arbeidet med å betre kvaliteten i karriererettleiinga skjer ved auka kunnskap om arbeidet til karrieresentera og effektene av karriererettleiing, satsing på auka kompetanse mellom anna gjennom etableringa av masterstudiet i karriererettleiing, utviklingsarbeid og erfaringsutveksling.

Nye brukergrupper er inkludert i arbeidet, gjennom samarbeidsprosjektene mellom karriererettleiing og norskopplæring for innvandrarar.

Vox er nasjonal koordinator for EUs arbeid med vaksnes læring og skal vere nasjonalt kontaktpunkt for EPALE, ein informasjons- og kommunikasjonsnettstad for vaksnes læring i EU.

Vox er vertsinstitusjon for det nordiske nettverket Nättverk för Vuxnas Lärande (NVL) og deltek i fleire av arbeidsgruppene til NVL. Vox deltek òg i European Basic Skills Network.

Budsjettforslag for 2015

Som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift for ordinære statlege forvaltningsorgan er løyvingsforslaget under postane 01 og 21 til saman redusert med 4,3 mill. kroner, jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I.

Løyvingsforslaget under postane 01 og 21 er samla redusert med 0,3 mill. kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3256 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Mål for 2015

Løyvinga skal nyttast til å utvikle Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), slik at fleire vaksne med svake grunnleggjande dugleikar kan få opplæring, og slik at opplæringa held høg kvalitet. Løyvinga skal òg nyttast til å effektivisere administreringa av programmet og auke kvaliten i dei tilboda som blir gitte. Løyvinga skal òg kunne nyttast til forsøk som kan gjere BKA betre i stand til å svare på kompetansebehova i arbeidslivet.

Ein mindre del av løyvinga skal gå til å utvikle modellar for samarbeid mellom Nav, fylkeskommunar og verksemder, slik at fleire arbeidssøkjarar kan få opplæring i grunnleggjande dugleikar.

Rapport for 2013

Løyvinga i 2013 gjekk til ulike utviklingstiltak. Vox har gått gjennom den interne forvaltninga av BKA og gjort forbetringar mellom anna i søknadsskjema og rapporteringsmalar. Internkontrollen er styrkt, og det er utarbeidd eigne internkontrollrutinar for gjennomgang av BKA-prosjekt for å sikre korrekt sakshandsaming og lik skjønnsutøving.

Eit utviklings- og samarbeidsprosjekt mellom Vox og Posten Noreg AS vart avslutta hausten 2013. Om lag 490 medarbeidarar i Posten og Bring har fått opplæring i grunnleggjande dugleikar frå programmet starta i 2010, til det vart avslutta i 2013. Deltakarane i prosjektet vurderer sjølve at dei har fått betre dugleikar i matematikk, lesing, skriving og IKT etter deltaking i BKA-kurs. Dei rapporterer òg at dei les, skriv og bruker data meir enn dei gjorde før kurset. I 2013 har Vox arbeidd vidare med å kartleggje langtidseffektar av å delta på kurs i grunnleggjande dugleikar i Posten. Resultata av dette er enno ikkje publiserte.

Vox inngjekk hausten 2011 ein avtale med Folkeuniversitetet Sør-Aust om opplæring i transportbransjen. Dette prosjektet vart avslutta hausten 2013. Om lag 190 deltakarar frå ulike bedrifter har gjennom dette prosjektet fått opplæring i grunnleggjande dugleikar.

For å auke deltakinga frå varehandelen i BKA-opplæringa lyste Vox i 2012 ut midlar til bransjeorganisasjonane innanfor varehandelen. Fire bransjeorganisasjonar fekk tilskott, og to av desse prosjekta vart sluttførte i 2013. Kunnskapsdepartementet vil bruke erfaringane frå prosjekta til å vidareutvikle BKA.

Budsjettforslag for 2015

Som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift for ordinære statlege forvaltningsorgan er løyvingsforslaget redusert med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I. Løyvingsforslaget er vidare redusert med 29 000 kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar.

Post 70 Tilskott, kan overførast

Mål for 2015

Tilskottsordninga skal medverke til å styrkje grunnleggjande lese-, skrive-, rekne- og IKT-dugleikar blant vaksne arbeidstakarar og arbeidssøkjarar. Ordninga skal òg medverke til å styrkje opplæringa i munnleg norsk i kombinasjon med opplæring i ein eller fleire av dei grunnleggjande dugleikane. Bedrifter og offentlege verksemder kan søkje om tilskott både til motivasjonsarbeid og til opplæring i grunnleggjande lesing, skriving, rekning og IKT. Departementet har gitt Vox i oppdrag å foreslå tiltak som skal medverke til at eldre arbeidstakarar ikkje støtes ut av arbeidslivet på grunn av svake grunnleggjande dugleikar.

Regjeringa vil leggje til rette for at dei frivillige organisasjonane kan stå for både rekruttering av deltakarar og sjølve opplæringa gjennom ei utviding av BKA med ein komponent (BKF).

Det er eit prioritert mål at opplæringa skal nå vaksne med svake grunnleggjande dugleikar. Opplæringa skal halde høg kvalitet og vere tilpassa behova til dei vaksne, slik at ho gir ein positiv effekt for den einskilde.

Det er eit mål at ulike bransjar er representerte i programmet, særleg dei som sysselset arbeidskraft med låg utdanning og er konjunkturutsette bransjar. Programmet skal nå små og mellomstore verksemder.

Tilskottsordninga blir forvalta av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.

Rapport for 2013

Det vart gitt tilsegn til 348 søknader på til saman om lag 104 mill. kroner i 2013. 62 pst. av søknadene i 2013 gjaldt lesing og skriving, medan 28 pst. gjaldt data og elleve pst. rekning. For å effektivisere programmet er det nå mogleg å søkje om standardiserte kurs i lesing, skriving, rekning, munnlege og digitale dugleikar. Desse kursa har frå Vox si side ei fast fordeling mellom talet på timar i dei ulike faga, men innhaldet er ikkje standardisert. 75 pst. av søkjarane søkte om standardiserte kurs i 2013.

Sidan BKA-ordninga starta, har den årlege løyvinga til programmet over kap. 257 post 70 auka frå 24,5 mill. kroner i 2006 til 86,6 mill. kroner i 2013. I samband med utlysinga av 2013-tilskottet kom det inn 461 søknader med eit samla søknadsbeløp på 182,7 mill. kroner. Det er ein liten nedgang i talet på søknader på åtte pst. og ein nedgang i samla søknadsbeløp på fire pst. frå 2012. Det var om lag like mange menn og kvinner som deltok på BKA-kurs i 2013. Søknads-, saksbehandlings- og oppfølgingsrutinar knytte til BKA er effektiviserte i 2013. Frå 2013 skal også alle utbetalingar til prosjekt vere gjorde innan året etter tilskottsåret.

Vox lyste i mars 2013 ut 500 000 kroner i forprosjektmidlar til BKA-tilbydarar. Midlane vart løyvde til samarbeid mellom tilbydarar og verksemder for å få betre forankra søknader til hovudutlysinga for 2014. Målet er at prosjekt som er førebudde på denne måten, skal komme raskt i gang. Vox fekk inn 122 søknader. 20 søknader fekk tilsegn om inntil 25 000 kroner per forprosjekt.

Budsjettforslag for 2015

Kunnskapsdepartementet foreslår å auke løyvinga på denne posten med til saman 25 mill. kroner.

Av auken foreslår Kunnskapsdepartementet å løyve 15 mill. kroner meir til BKA i 2015. Ved behandlinga av tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2014 slutta Stortinget seg til forslaget om å løyve 25 mill. kroner til å utvide programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), slik at det òg omfatter opplæring i munnleg norsk i kombinasjon med ein eller fleire grunnleggjande dugleikar. Det blir forventa større etterspurnad på dette området etter kvart som utvidinga blir kjend.

Norsk munnleg språk er sentralt for god fungering og utnytting av kompetanse, både i arbeidslivet og i samfunnet elles. Ein del av innvandrarane som er i arbeid og kjem frå EØS-land, har grunnopplæring og/eller fagbrev frå heimlandet. Opplæring for denne gruppa vil ikkje falle inn under dagens retningslinjer for BKA, slik dei no er kopla til opplæring i grunnleggjande dugleikar. Kunnskapsdepartementet vil derfor nytte ein del av denne løyvinga til å greie ut og dokumentere behova til denne gruppa.

Kunnskapsdepartementet foreslår òg å løyve 10 mill. kroner til basiskompetanse i frivilligheita (BKF) i 2015. Under dagens BKA-program er det bedriftene som søkjer om tilskott til opplæring av dei tilsette, medan frivillige organisasjonar har høve til å stå for sjølve opplæringa. BKF skal ha til formål å styrkje grunnleggjande dugleikar hos vaksne, både i og utanfor arbeidslivet. Dette vil kunne gi fleire vaksne som treng det tilbod om opplæring.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 01

Mål for 2015

Departementet vil nytte løyvingane over kap. 258 postane 01 og 21 til tiltak for livslang læring, og til statistikk, dokumentasjon, analysar og forsking som kan medverke til politikkutvikling på heile ansvarsområdet til departementet, med særskild prioritering av læring blant vaksne. Målet er mellom anna å kartleggje kompetansebehova i framtida.

Rapport for 2013

Rapporten OECD Skills Strategy Diagnostic Report Norway vart lagd fram i februar 2014. Arbeidet var organisert som eit prosjekt i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet og var leidd av Kunnskapsdepartementet. Rapporten omhandlar dei kompetansepolitiske utfordringane for Noreg. OECD leverte sine anbefalingar i rapporten OECD Skills Strategy Action Report i september 2014, sjå nærmare omtale under tilstandsvurderinga i kategoriinnleiinga.

Resultata frå PIAAC, den internasjonale undersøkinga om lese- og talforståing, vart publiserte i 2013. For omtale av resultata, sjå kategoriinnleiinga.

Kunnskapsdepartementet starta i 2013 opp eit prosjekt som skal utvikle eit system for analyse, dialog og formidling av framtidas kompetansebehov. Hausten 2013 publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) ein ny rapport om framtidas kompetansebehov.

Vox fekk i 2013 i oppdrag å utvikle og setje i gang lokale tilbod om etterutdanning til lærarar og andre som underviser i vaksenopplæringa. Hausten 2013 arrangerte Vox etterutdanningskurs i grunnleggjande dugleikar og vaksenpedagogikk for lærarar i grunnskolen for vaksne. I underkant av 30 kurs vart arrangerte i samarbeid med fylkesmannsembeta. Vox har også samarbeidd med VOFO om å arrangere pilotkurs i vaksenpedagogikk for lærarar i studieforbund og innleidde samarbeid med alle fylkeskommunane om kompetansehevingstiltak for lærarar og leiarar i vidaregåande opplæring for vaksne.

Vox reviderte kompetansemåla for grunnleggjande dugleikar for vaksne i tråd med Rammeverk for grunnleggjande dugleikar frå Utdanningsdirektoratet. Kompetansemåla sikrar at det blir gitt ei felles forståing og definisjon av dei grunnleggjande dugleikane i alle delar av grunnopplæringa og hos tilbydarar av opplæring utanfor det formelle utdanningssystemet. Det er vidare gitt støtte til pilotprosjekt med opplæring i grunnleggjande dugleikar ved ti kommunale vaksenopplæringssenter som er spreidde over heile landet. Erfaringane vil bli samla av Vox og gi grunnlag for tilrådingar om modellar for korleis kommunane kan utvikle opplæringstilbod i grunnleggjande dugleikar. Dei digitale læringsressursane Les og skriv og Regnehjelpen fikk nytt innhald og ny design i 2013. Læremidlane er gratis og utvikla for vaksne som vil bli betre i å lese, skrive og rekne.

Vox har sett i verk ei rekkje pilotprosjekt og forsøk som skal fremme læring og grunnleggjande dugleikar hos vaksne som treng det. Erfaringar blir samla inn og framstilte slik at kommunar, fylkeskommunar, Nav, kriminalomsorga, fylkesmennene, behandlingsinstitusjonar, frivillige organisasjonar og andre som arbeider med vaksne, kan nytte desse i det vidare arbeidet med opplæring for vaksne.

I samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet starta Kunnskapsdepartementet hausten 2011 ei utprøving av modellar for vidaregåande opplæring i tilknyting til arbeidsplassen for ufaglærte tilsette i helse- og omsorgssektoren og i barnehagesektoren. Fem fylke deltek i forsøksordninga, og i kvart av fylka samarbeider fylkeskommunen og lokale verksemder om å utvikle modellar for vidaregåande opplæring på arbeidsplassen. Forsøksordninga blir finansiert over kap. 258 post 21 og skal avsluttast i 2014. Proba Samfunnsanalyse evaluerer forsøka, og rapport vil liggje føre hausten 2014.

Kunnskapsdepartementet har tidlegare i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet gjennomført forsøk med å utvikle opplæringsmodellar på vidaregåande nivå som kan byggje på og kombinerast med dei tilboda vaksne kan få gjennom arbeidsmarknadsopplæringa. I fire fylke har fylkeskommunen, Nav og lokale opplæringstilbydarar samarbeidd om å utvikle lokale og tilpassa opplæringsmodellar. Forsøka vart avslutta i 2013. Forsøka blir evaluerte av Proba Samfunnsanalyse saman med forsøka med vidaregåande opplæring for ufaglærte på arbeidsplassen. Rapporten vil liggje føre hausten 2014.

I samband med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) har departementet oppretta eit utval som skal greie ut om korleis tilbod om opplæring utanfor det formelle utdanningssystemet kan plasserast i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Utvalet har frist til 31. desember 2014 med å avgi endeleg tilråding.

Vox utvikla i 2013 ein rettleiar for realkompetansevurdering ved opptak til fagskolar, i samarbeid med ei arbeidsgruppe med representantar frå Nasjonalt fagskoleråd og private fagskolar. Rettleiinga er basert på innspel frå fagskolar og er tilgjengeleg på nettsidene til Vox.

Vox har i samarbeid med ei arbeidsgruppe frå høgare utdanning, utpeikt av Universitets- og høgskolerådet, utvikla ei rettleiing for realkompetansevurdering for fritak. Rettleiinga er basert på innspel frå sektoren, særskild frå institusjonar med røynsle frå slike vurderingar. Rettleiinga er tilgjengeleg på Vox sine nettsider.

Vox har fått utarbeidd ei rekkje publikasjonar, statistikk og annen dokumentasjon om vaksnes læring, mellom anna Vox-speilet. Vox sette ut eit oppdrag om gjennomgang av studieforbunda til Oxford Research. Dei leverte rapporten Et mangfold av løsninger i januar 2014. Rapporten syner at studieforbunda samla sett organiserer ei omfattande kurs- og opplæringsverksemd, på tvers av emne, nivå, geografi og målsetjing. Funna tyder på at ordninga med studieforbund oppfyller måla slik desse er formulerte, og at studieforbunda er ein ressurs for medlemmene sine. Likevel er målsetjingane i voksenopplæringsloven så generelle og lite diskriminerande at dei i liten grad eignar seg for målrapportering.

Midlar til skolering av tillitsvalde i kompetanseutviklingsarbeid vart lyste ut tidleg våren 2013, og seks prosjekt fekk tildelt støtte. Hittil har 130–150 tillitsvalde fått opplæring i å vere pådrivarar for kompetanseutvikling på arbeidsplassen.

Kunnskapssenter for utdanning skal ha oversikt over og formidle nasjonal og internasjonal forsking som kan fortelje kva som medverkar til kvalitet i utdanninga og opplæringa. Senteret opna offisielt i 2013. Kunnskapssenteret var i 2013 delvis finansiert under dette kapitlet.

Kunnskapsdepartementet har gitt NOVA i oppdrag å gjennomføre eit forskingsprosjekt om kjønnsforskjellar i skoleprestasjonar mellom gutar og jenter. Rapporten vart publisert våren 2014. I tillegg har Kunnskapsdepartementet gitt Senter for økonomisk forskning (SØF) i oppdrag å gjennomføre eit forskingsprosjekt om karakterbruk og kvalitet i høgre utdanning, sjå programkategori 07.60 Høgre utdanning og fagskoleutdanning.

Ein del av utdanningsforskningsprogrammet FINNUT, inkludert det som omfattar forsking om vaksnes læring, har vorte finansiert under denne posten.

Budsjettforslag for 2015

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve 5 mill. kroner til å utvikle kartleggingsverktøy for grunnleggjande dugleikar tilpassa vaksne. Formålet med kartlegginga er å auke dei vaksnes deltaking i og gjennomføring av opplæring. Kunnskap om dugleiksnivået til den einskilde vil kunne gjere opplæringstilbydarane i stand til å gi betre tilpassa og tilrettelagd opplæring.

Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei melding for Stortinget om livslang læring og utanforskap. Ein mindre del av løyvinga vil gå til utgreiingar og drift i samband med arbeidet med meldinga.

Ein mindre del av løyvinga vil gå til departementet sitt arbeid med å følgje opp tilrådingane frå OECD Skills Strategy Action report. Departementet vil starte eit arbeid med ein nasjonal strategi for kompetansepolitikken.

Vidare vil departementet setje i gang eit arbeid for å følgje opp tilrådingane frå OECD om å utvikle eit heilskapleg system for karriererettleiing, jf. også merkadane frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen i Innst. 12 S (2013–2014) om behov for å gjere rådgjevingstenesta og karriererettleiinga betre.

For at Narviksenteret skal kunne følgje opp byggjeprosjektet, foreslår departementet å føre vidare løyvinga på 0,7 mill. kroner i 2015 innanfor ramma av kap. 258 post 21.

Nasjonalt kontaktpunkt vart etablert ved NOKUT våren 2010. Dei viktigaste oppgåvene for nasjonalt kontaktpunkt er å ha ei rettleiings- og informasjonsrolle, ha ansvar for aktivitetar som får økonomisk støtte frå Kommisjonen, og ta hand om andre omsyn i kontakt med kontaktpunkt i andre land og Kommisjonen. Delar av løyvinga på posten vil bli nytta til dette formålet.

Departementet foreslår å føre vidare rammeløyvinga og den øyremerkte satsinga på forsking om vaksnes læring gjennom det nye utdanningsprogrammet FINNUT i Noregs forskingsråd. Departementet legg opp til å setje av til saman 28 mill. kroner over posten i perioden 2012–16 for å få fram meir kunnskap om vaksnes læring.

For å auke kvaliteten i vaksenopplæringa har Vox fått i oppdrag å utvikle og setje i gang lokale tilbod om etterutdanning for lærarar og andre som underviser i vaksenopplæringa. For perioden 2013–16 legg departementet opp til å setje av til saman 20 mill. kroner til tiltaket.

For å medverke til at fleire vaksne med låg formell utdanning skal kunne fullføre vidaregåande opplæring, har departementet sett i verk utprøving av modellar som skal leggje betre til rette for at vaksne kan delta i vidaregåande opplæring.

I 2011 vart det i fem fylke starta opp utprøving av modellar for vidaregåande opplæring i tilknyting til arbeidsplassen for ufaglærte tilsette i helse- og omsorgssektoren og i barnehagesektoren. Forsøka prøver også ut ein tredje veg til fagbrev for vaksne, i tillegg til eksisterande lærlingordning og praksiskandidatordning. Erfaringane frå utprøvingane har så langt vore så positive for alle partar at departementet frå 2014 legg opp til å starte opp liknande utprøvingar av modellar for vidaregåande opplæring i tilknyting til arbeidsplasser i transportnæringa, i servicenæringa og i primærnæringane. Vox vil framleis forvalte forsøksordninga på nasjonalt nivå.

Ansvar og oppgåver fordelte på svært mange aktørar er ei av hovudutfordringene for vaksenopplæringa. Livssituasjon og bustad, heller enn individuelle behov, vil i mange tilfelle avgjere kva for tilbod kvar einskild mottek. Spreiing av gode erfaringar vil kunne medverke til at fleire får nytte av gode løysinger. Vox vil òg i 2015 nytte midlar til vidare spreiing av vellykka forsøk og pilotar til alle som har eit ansvar for opplæring av vaksne, mellom anna kommunar, fylkeskommunar, Nav, kriminalomsorga, fylkesmennene, behandlingsinstitusjonar, frivillige organisasjonar og andre som arbeider med vaksne.

Kunnskapsdepartementet vil nytte ein del av løyvinga til å styrkje kunnskapsgrunnlaget om vaksnes læring og kompetansepolitikken gjennom oppdragsforsking.

Kunnskapsdepartementet starta hausten 2013 opp eit prosjekt som i ein treårsperiode skal arbeide med å utvikle eit overordna system for analyse om formidling av kompetansebehov i arbeidslivet. Prosjektet vil nytte framskrivingar frå SSB og forskarar, skape møteplassar og konferanser for diskusjon, og medverke til å formidle informasjon til institusjonar, elevar og studentar med sikte på å få betre utdanningsval.

Kunnskapsdepartementet foreslår òg å løyve 5 mill. kroner i 2015 til å opprette eit fagmiljø for læringsanalyse. Dette er eit framveksande forskingsfelt som dreier seg om analyse av dei store datamengdene frå MOOC og andre læringsplattformer for å gi individuelt tilpassa undervisning, identifisere studentar som står i fare for å falle utanfor, og optimalisere nytteverdien av digitale læremidel.

Det blir foreslått å samla løyvinga til Kunnskapssenter for utdanning på kap. 258 post 21. 1 mill. kroner frå kap. 281 post 01 og 7,2 mill. kroner frå kap. 226 post 21 blir foreslått flytt til kap. 258 post 21.

Departementet vil la delar av løyvinga bli forvalta av Vox.

Som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift for ordinære statlege forvaltningsorgan er løyvingsforslaget redusert med 2,5 mill. kroner, jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I.

Løyvingsforslaget er redusert med 0,3 mill. kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar.

Post 60 Tilskott til karriererettleiing

For å følgje opp St.meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen sto igjen har Kunnskapsdepartementet gjennom tilskottsmidlar stimulert til etablering av fylkesvise partnarskapar for karriererettleiing. Partnarskapane skal medverke til utvikling av tenestetilbodet og samarbeid mellom ulike rettleiingsaktørar lokalt. Å heve kvaliteten og betre tilgangen til profesjonell og sektornøytral karriererettleiing gjennom oppretting av karrieresenter i fylka er ei viktig målsetjing for partnarskapane. I tillegg til at dei sjølve spreier informasjon og rettleier enkeltpersonar, tilbyr fleire av karrieresentra kompetanseheving for Nav-tilsette, karriererettleiarar i ungdomsskolen og vidaregåande skole. Tilboda til karrieresentra er retta mot heile befolkninga, inkludert vaksne. Fleire av karrieresentra er òg samlokaliserte med andre institusjonar, som Nav, vidaregåande skolar eller vaksenopplæringssenter. I tillegg til tilskottet som går frå denne posten til fylkeskommunane via Vox, får karrieresentra finansiering av fylkeskommunane, Nav og kommunane.

Med unntak av tre fylke har samtlege fylke etablert partnarskapar for karriererettleiing, og 36 karrieresenter er oppretta i desse fylka. Fram til 2014 har tilskottet til karriererettleiing vore fordelt likt mellom dei fylkesvise partnarskapane, uavhengig av aktivitetsnivå og talet på karrieresenter. For å stimulere til vidare utvikling og eit likare tilbod i heile landet er tilskottsordninga frå 2014 lagd om til eit grunntilskott og eit stimuleringstilskott. Grunntilskottet tilsvarer ei auke i støtte i høve til det tidlegare tilskottet og blir tildelt alle fylkesvise partnarskap som har minst eitt karrieresenter med ope tilbod til alle vaksne over 19 år og som støttar rettleiarar i Nav og grunnopplæringa med kompetanse. Til saman 13 fylke får grunntilskott i 2014. Stimuleringstilskottet skal støtte etablering av karrieresenter i fylke som enno ikkje har oppretta karrieresenter og andre utviklingstiltak. Tilskottsordninga, som Vox forvaltar, vart samtidig flytt frå kap. 226 post 21 til kap. 258 post 60.

Mål for 2015

Formålet med tilskottsordninga er at unge og vaksne i alle livsfasar får eit likeverdig tilbod om karriererettleiing. Tilskottet til dei fylkesvise partnarskapane for karriererettleiing skal medverke til å styrkje kvaliteten og sikre tilgang til karriererettleiing over heile landet. I hovudsak skal tilskottsmidlane medverke til utvikling av dei fylkesvise karrieresentra.

Rapport for 2013

Tilskott til fylkesvise partnarskapar for karriererettleiing vart i 2013 fordelte likt til kvar av fylkeskommunane. I 2013 utgjorde tilskottet til saman om lag 28 mill. kroner, slik at kvart fylke fekk om lag 1,5 mill. kroner. Tilskottet vart løyvt over kap. 226 post 21.

I ein rapport frå Vox om karriererettleiing i fylka frå 2012 går det fram at sjølv om delar av den vaksne befolkninga har tilgang på rettleiingstenester gjennom Nav, attføringsbedrifter eller på universitet og høgskolar, er det store hol i tilbodet i dei fylka der det ikkje er oppretta karreieresenter. Rapportering om bruk av tilskottet har vist til dels store skilnader i aktiviteten mellom fylka. For å fremme eit meir likeverdig tilbod i heile landet og stimulere til vidare tenesteutvikling ved etablerte karrieresenter og til oppretting av fleire karrieresenter, la Vox i 2013 fram forslag til ny tilskottsordning. Målet er også å gjere dei krava som følgjer tildelinga i samband med oppretting og drift av karrieresentra, tydelege.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2014.

Post 50 Statlege universitet og høgskolar og post 70 Private høgskolar

Mål for 2015

Kunnskapsdepartementet har i 2014 revidert målstrukturen for universitet og høgskolar med sikte på tydeleggjering og forenkling. Dei nye måla er

• høg kvalitet i utdanning og forsking

• forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling

• god tilgang til utdanning

• effektiv, mangfaldig og solid høgre utdanningssektor og forskingssystem

Alle universitet og høgskolar som får tildeling eller tilskott frå Kunnskapsdepartementet, skal bidra til å nå desse måla. Måla er nærmare omtalte i kategoriomtalen.

Hovudtrekka frå revisjonen av målstrukturen frå 2012, der statlege universitet og høgskolar fekk delegert myndigheit til å setje eigne verksemdsmål innanfor sektormåla, ligg fast. Som del av målstrukturen set departementet nasjonale styringsparametrar på område der institusjonane skal ha særskilt merksemd på resultatutviklinga innanfor kvart sektormål.

Departementet legg til grunn at sektormåla skal vere langsiktige og gi ei stabil ramme, som institusjonane kan utvikle eigne strategiar og planar innanfor.

Rapport for 2013

Stortinget løyvde til saman 27,5 mrd. kroner til universitet og høgskolar i 2013 over kap. 260 post 50 og 70. Nedanfor følgjer oversyn over resultata av den totale løyvinga til sektoren, innanfor dei fem sektormåla, som var gjeldande for 2013.

Mål: Universitet og høgskolar skal gi utdanning av høg internasjonal kvalitet i samsvar med behov i samfunnet

Kapasitet

Det var om lag 117 000 søkjarar til høgre utdanning gjennom Samordna opptak (SO) i 2013. Det er ein auke på 1,2 pst. frå 2012. Lærestader i og nær dei store byane hadde flest og best kvalifiserte søkjarar. I tillegg var det ein auke i talet på søkjarar gjennom lokale opptak.

Ifølgje tal frå Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) var det hausten 2013 registrert 245 000 studentar ved statlege og private høgre utdanningsinstitusjonar. Det er ein auke på 5 700 studentar frå 2012.

Talet på uteksaminerte kandidatar har òg auka. I 2013 vart om lag 37 400 kandidatar uteksaminerte, noko som er 1 200 fleire kandidatar enn året før. Dei tre fagområda med flest kandidatar i 2013 var økonomisk og administrativ utdanning, samfunnsvitskapleg utdanning og sjukepleiarutdanning. Fleirtalet av bachelorkandidatane blir uteksaminerte frå høgskolane, medan fleirtalet av mastergradskandidatane blir uteksaminerte frå universiteta.

Utdanningskvalitet

Arbeidet til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) medverkar til å utvikle kvalitetssikringssystema og utdanningane ved institusjonane og styrkje kunnskapsgrunnlaget om sektoren. Sjå kategoriomtalen og kap. 280 post 01.

Det vart tildelt tre nye senter for framifrå utdanning i 2013. Det er store forventningar til at sentra vil bidra til å styrkje kvaliteten i høgre utdanning gjennom forsking, undervisning og innovative studietilbod. Sjå omtale under kap. 281 post 01.

I 2013 avla studentane i snitt 45,2 studiepoeng, jf. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Det er ein liten nedgang frå 2012, da talet var 45,5 studiepoeng. Det var flest avlagde studiepoeng per student ved kunsthøgskolane, medan det var færrast avlagde studiepoeng per student ved dei private vitskaplege høgskolane. Blant dei statlege institusjonane varierte avlagde studiepoeng per student frå 60,5 til 37,4. I 2013 avla studentane i gjennomsnitt 85,8 pst. av planlagde studiepoeng i samsvar med avtalt utdanningsplan. Dette er ein liten framgang frå 2012.

MNT- og profesjonsfag

Tal frå DBH viser at det i 2013 vart teke opp fleire studentar til grunnskolelærarutdanning, femårig program for lærarutdanning og sjukepleiarutdanning enn i 2012. Til ingeniørutdanninga var det i 2013 ein auke på 350 studentar samanlikna med 2012. Det var derimot ein nedgang i talet på studentar som vart tekne opp til barnehagelærarutdanninga og praktisk-pedagogisk utdanning.

Kunnskapsdepartementet fastsette i 2013 forskrifter for fleire lærarutdanningar:

• femårig lektorutdanning for trinna 8–13

• treårige faglærarutdanningar i praktiske og estetiske fag

• treårig yrkesfaglærarutdanning

• eittårig praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag

Frå hausten 2014 må alle institusjonane som tilbyr lærarutdanning, følgje dei nye forskriftene.

Ny barnehagelærarutdanning (BLU) starta opp hausten 2013 og føreset mellom anna eit forpliktande samarbeid mellom utdanninga og praksisfeltet.

Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd inneheld ein samla nasjonal kunnskapspolitikk for helse- og sosialfaglege utdanningar i framtida. Helse- og sosialfaga er under kraftig omstilling. Sjå kategoriomtalen.

Lærestadene har i samsvar med rammeplanen arbeidd med å utvikle ingeniørutdanninga til å bli meir innovativ, tverrfagleg, forskingsbasert og internasjonal. Det er knytt tettare band med næringsliv og lærestader i andre land. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering har i 2013 halde fram med arbeidet med å betre rekrutteringa til matematiske, naturvitskaplege og teknologiske (MNT) fag. Sjå omtale under kap. 280 post 51 og kap. 281 post 01.

Internasjonalisering

I 2013 var det ein auke i talet på utvekslingsstudentar som tok delar av utdanninga i Noreg. Det var òg ein liten auke i talet på delstudentar frå Noreg i andre land. Det kom flest utvekslingsstudentar til Noreg frå Europa, medan USA, Australia og Polen er dei mest populære studiestadene for norske utvekslingsstudentar. Det var meir enn 21 000 utanlandske studentar i Noreg i 2013, og det er om lag ni pst. av studentmassen. Svenskar er den største gruppa av studentar med utanlandsk statsborgarskap ved norske lærestader, følgde av tyskarar, russarar og kinesarar.

Profilerte institusjonar og solide fagmiljø

I statsbudsjettet for 2013 vart det løyvt til saman 50 mill. kroner i midlar til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Hovuddelen av midlane vart fordelte til større regionale SAK-prosessar der fleire institusjonar er involverte, mellom anna fusjonsprosessane til Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold, og Universitetet for miljø- og biovitskap og Noregs veterinærhøgskole.

Mål: Universitet og høgskolar skal i tråd med eigenarten sin utføre forsking, kunstnarleg og fagleg utviklingsarbeid av høg internasjonal kvalitet

Forskingskvalitet

Samla tildeling frå Forskingsrådet til universitet og høgskolar var i 2013 i underkant av 2,3 mrd. kroner. Det er ein auke på 72 mill. kroner frå 2012, tilsvarande tre pst. Som del av samla driftsinntekter vart inntekter frå Forskingsrådet redusert frå 8,5 pst. i 2004 til 6,5 pst. i 2013.

Dei profesjonsretta programma, mellom anna PRAKUT og Utdanning2020, som er førte vidare i FINNUT frå og med 2014, samt PraksisVel og Strategiske høgskoleprosjekt, har styrkt omfang og kvalitet i den profesjonsfaglege forskinga. Programma har òg vore viktige for å styrkje samspelet mellom forsking, utdanning og yrkesfeltet. Sjå omtale under kap. 281 post 50.

Midlar frå EUs rammeprogram for forsking er eit viktig teikn på at fagmiljø held høg internasjonal kvalitet. EU-tildelingane er den største utanlandske kjelda til finansiering for norske universitet og høgskolar og utgjer i 2013 ein pst. av totale driftsinntekter. I 2013 mottok universitet og høgskolar 350 mill. kroner frå EUs rammeprogram for forsking. Det er ein auke på 132 mill. kroner eller 68 pst. frå 2012. Kontraktane norske universitet og høgskolar har inngått, er derimot mykje jamnare fordelte enn mottekne inntekter. Frå 2010 til 2013 har verdien av inngåtte kontraktar variert mellom 38 mill. euro og 39,6 mill. euro. Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) og universiteta i Oslo og Bergen mottok til saman 84 pst. av EU-midlane som gjekk til universitets- og høgskolesektoren i 2013.

Det europeiske forskingsrådet (ERC) deler ut stipend til individuelle forskarar ut frå kvalitetskriterium. I budsjettet for det sjuande rammeprogrammet utgjer ERC-stipenda om lag 15 pst. av totalen, ifølgje Forskingsrådets årsrapport Forskningssamarbeidet Norge – EU for 2012. ERC er ein arena med svært sterk konkurranse om midlane. Støtte frå ERC er eit kvalitetsstempel for både forskaren og den institusjonen forskaren høyrer til. Tildelinga frå ERC til norske universitet og høgskolar har vakse, og i 2013 mottok universiteta seks ERC-stipend. Samanlikna med Sverige, Danmark og Finland har Noreg svak deltaking i ERC. Sjå omtale under programkategori 07.70 Forsking.

Vitskapleg publisering har auka sterkt i dei siste ti åra. Men for første gong på ti år var det i 2013 likevel ein nedgang i publiseringspoeng på 1,6 pst. frå året før. Medan mange miljø framleis bør auke publiseringa, bør fleire miljø prioritere å heve kvaliteten og å publisere i høgre rangerte publiseringskanalar. I 2013 stod kvinner for 33 pst. av publiseringspoenga. Talet reflekterer først og fremst at det er færre kvinner enn menn i toppstillingane. Tilsette i høgre vitskaplege stillingar publiserer meir enn tilsette i dei lågare stillingane. Delen internasjonalt samforfatta vitskaplege publikasjonar er ein sentral indikator på internasjonalt forskingssamarbeid. Delen internasjonalt samforfatta artiklar auka frå om lag 44 pst. i 2012 til 45 pst. i 2013.

Doktorgradsutdanning

Noreg passerte i 2013 Sverige og nærmar seg Finland målt i talet på avlagde doktorgradar per mill. innbyggjarar. Det har aldri før vore avlagt fleire doktorgradar enn i 2013, med 1 524 avlagde doktorgradar. Dette er ein oppgang på fire pst. frå året før. Totalt 21 universitet og høgskolar tildelte doktorgradar i 2013, og det var meir enn 200 doktorgradsprogram i Noreg. Dei fire eldste universiteta stod for 84 pst. av doktorgradskandidatane. Som åra før var det i 2013 flest som avla doktorgrad i medisin, følgt av matematiske og naturvitskaplege fag. Fagprofilen til dei norske doktorandane skil seg ut med ein låg del innanfor teknologi, 13 pst., mot mellom 20 pst. og 28 pst. i resten av Norden.

I 2013 vart 38 pst. av dei avlagde doktorgradane finansierte over grunnbudsjetta til institusjonane, 21 pst. av Forskingsrådet og 41 pst. av andre eksterne finansieringskjelder, mellom anna helseføretaka. Sjå omtale av nærings- og offentleg sektor-ph.d.-ordningane i kategoriomtalen.

Det er òg ei positiv utvikling i kjønnsbalansen på dei ulike fagområda i doktorgradsutdanninga, sjølv om kvinnedelen blant doktorandane samla sett fall i 2013, med om lag to prosentpoeng til 47 pst. Delen kvinner som disputerer, varierer mykje mellom fagområda, frå 58 pst. i medisin og helsefag til 23 pst. i dei teknologiske faga.

Delen utanlandske statsborgarar som disputerer, var større i 2013 enn nokon gong tidlegare med 36 pst. I 2013 hadde 42 pst. av dei utanlandske doktorandane europeisk bakgrunn og 37 pst. asiatisk bakgrunn. Det var ein særskilt høg del utlendingar i teknologiske fag, nærmare 65 pst. Det har òg vore ein sterk vekst innanfor matematiske og naturvitskaplege fag, landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Rapporten Utlendinger med norsk doktorgrad – hvor blir de av? (NIFU, 2013) viser at av alle som tok doktorgrad i Noreg i perioden 2000–07, hadde 51 pst. av dei utanlandske doktorandane arbeid i Noreg to år etter disputasen. For teknologane er talet høgre.

Forsking i MNT- og profesjonsfag

Matematiske, naturvitskaplege og teknologiske (MNT) fag skårar godt i nasjonale konkurransar baserte på kvalitetskriterium. Til dømes er nesten halvparten av alle sentra for framifrå forsking innanfor MNT-fag. Det same gjeld stipend frå Det europeiske forskingsrådet. Den vitskaplege publiseringa i MNT-fag har auka sidan publiseringsindikatoren vart innført i 2004, men publiseringa gjekk noko ned frå 2012 til 2013. NordForsk har i rapporten Comparing Research at Nordic Universities using Bibliometric Indicators (2014) samanlikna den vitskaplege publiseringa i MNT-faga ved dei nordiske universiteta. Rapporten viser at artiklar i MNT-fag frå dei norske universiteta gjennomgåande blir siterte mindre enn MNT-artiklar frå danske og svenske universitet. Dei norske universiteta hevdar seg relativt best innanfor geovitskap.

Det har i 2013 vore ein markant vekst i avlagde doktorgradar i matematiske og naturvitskaplege fag. Teknologiske fag har hatt ein auke på 51 pst. i avlagde doktorgradar frå 2010 til 2013 og er dermed det fagområdet som har vakse mest i dei siste åra. Det har vore ein nedgang i talet på nye doktorgradsavtalar i MNT-fag frå 2011. Det er særleg talet på tildelte stipendiatstillingar frå Forskingsrådet som har gått ned, mellom anna som eit resultat av høgre satsar.

I 2013 vart forskingsprogramma på utdanningsområdet, PRAKUT og Utdanning2020, evaluerte av eit ekspertpanel nemnt opp av Forskingsrådet. Evalueringa viser at programma har hatt ein positiv verknad på utviklinga av forskingsfeltet. Sjå omtale under kap. 281 post 50.

Program for kunstnarleg utviklingsarbeid

Det nasjonale programmet for kunstnarleg utviklingsarbeid (PKU) er delt i eit prosjektprogram og eit stipendiatprogram. Stipendiatprogrammet er ein parallell til doktorgradsutdanninga og medverkar til å heve kompetansen i kunstmiljøa. Prosjektprogrammet skal medverke til at fagleg tilsette skal utføre kunstnarleg utviklingsarbeid på høgt nivå og med nasjonal og internasjonal fagleg relevans. PKU medverkar til at kunstfaga skaper innsikt i og forståing for menneskelege og samfunnsmessige samanhengar. Ved utgangen av 2013 var det 55 aktive stipendiatar, og i 2013 fullførte sju stipendiatar. Sjå omtale under kap. 280 post 51 og kap. 281 post 01.

Mål: Universitet og høgskolar skal vere tydelege samfunnsaktørar og medverke til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping

Universitet og høgskolar som samfunnsaktørar

Universitet og høgskolar samarbeider med eit breitt spekter av aktørar innanfor nærings- og arbeidsliv. Rapporten Noder i kunnskapsnettverket (NIFU 2014) viser at eit fleirtal av dei vitskapleg tilsette er engasjert i kunnskapsspreiing, medan relativt få er direkte engasjerte i kommersialiseringsaktivitetar.

Omfanget av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utanom midlar frå Forskingsrådet og EU-midlar gir ein indikasjon på i kva grad institusjonane er etterspurde FoU-aktørar og attraktive leverandørar av etter- og vidareutdanning. For dei statlege institusjonane var BOA-inntektene 2,3 mrd. kroner i 2013, eller seks pst. av dei totale inntektene. Sjå tabell 4.11 i vedlegg 4, som viser inntekter etter inntektskjelde for universitet og høgskolar.

I tråd med St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja har alle statlege høgre utdanningsinstitusjonar oppretta råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) for å styrkje relevansen av utdanningstilboda gjennom eit formalisert samarbeid med andre samfunnsaktørar.

Innovasjon og verdiskaping

Det vart i 2013 ført vidare mange verkemiddel for å nå måla for forsking, utdanning og innovasjon. Det omfattar mellom anna Verkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI), Den norske forskerskolen i innovasjon, FORNY-programmet, strategiske høgskoleprosjekt (SHP), regionale forskingsfond og senter for fremragende innovasjon. Sjå omtale under kap. 281 og programkategori 07.70 Forsking.

Forskarar som byter jobb mellom sektorar, bidrar til spreiing og sirkulasjon av forskingsbasert kunnskap og kompetanse. Ifølgje Forskningsbarometeret 2014 blir i gjennomsnitt 7,5 pst. av stipendiatane og postdoktorane med stilling i universitets-, høgskole- og instituttsektoren i eit gitt år registrerte med stilling utanfor desse sektorane året etter. Av desse finn om lag 40 pst. arbeid i offentleg sektor og 60 pst. i næringslivet. Delen andre forskarar som skiftar til desse sektorane, er 3,5 pst. Undersøkinga Study on International Mobility and Researchers’ Career Development (SIM-ReC 2013) viser at 34 pst. av dei norske respondentane har hatt ei forskarstilling utanfor akademia minst ein gong i karrieren. Dette er den høgste delen blant dei elleve europeiske landa i undersøkinga. Sjå omtale under del III kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet.

Innovasjons- og kommersialiseringsindikatorane for universitets- og høgskolesektoren viser at talet på patentsøknader er redusert med 34 pst. frå 2012 til 2013 og ligg i 2013 på same nivå som i 2010. Talet på nyetablerte føretak og inngåtte lisensieringskontraktar er om lag det same i 2012 og 2013. Det har vore ein auke frå 648 i 2012 til 817 i 2013 i talet på mottekne forretningsidear. Sjå omtale under kap. 281 post 50.

Formidling og ope tilgjengeleg forsking

Det finst inga total oversikt over omfanget av formidling i sektoren, men talet på registrerte bidrag er høgt. I dokumentasjonssystemet CRIStin vart det registrert om lag 21 000 ulike formidlingsbidrag i 2013, ein auke på 1 500 formidlingsbidrag frå året før. Mediebidrag er den formidlingsaktiviteten som er mest registrert. Deretter følgjer konferansebidrag og foredrag.

I 2013 vart 805 artiklar publiserte i same år gjorde ope tilgjengelege gjennom eigenarkivering. Eigenarkivering inneber at forskaren lagrar ein kopi av ein artikkel publisert i eit tidsskrift med avgrensa tilgang, i eit ope digitalt arkiv, til dømes i Norwegian Open Research Archives (NORA). Sjølv om NORA tel publikasjonar på forskjellige institusjonar fleire gonger, gir det ein indikasjon på kor nivået ligg. Delen eigenarkiverte artiklar er framleis låg samanlikna med det totale talet på publiserte artiklar. Det er rom for å auke delen ytterlegare.

Mål: Universitet og høgskolar skal ha effektiv forvaltning av verksemda, kompetansen og ressursane i samsvar med samfunnsrolla si

Økonomistyring

Universitet og høgskolar finansierer verksemda gjennom direkte løyvingar frå Stortinget, forskingsfinansiering frå Forskingsrådet og EU, annan bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og andre inntekter, til dømes sals- og leigeinntekter, eller studieavgifter for dei private høgskolane. Løyvinga over kap. 260 utgjer hovuddelen av finansieringa for universiteta og høgskolane, med 27,5 mrd. kroner i 2013. Den resultatbaserte delen av løyvinga på kap. 260 utgjer om lag 30 pst.

Statlege universitet og høgskolar hadde 36 mrd. kroner i samla inntekter i 2013. Det er ein nominell auke på 2 mrd. kroner frå 2012. Om lag 80 pst. av inntektene er tildeling frå Kunnskapsdepartementet, andre departement og statlege etatar. Sjå tabell 4.11 i vedlegg 4, som viser inntekter etter inntektskjelde.

Statlege universitet og høgskolar er nettobudsjetterte institusjonar med særskilde fullmakter, som kan overføre midlar mellom budsjettåra. Det gir handlingsrom for avsetning til større investeringstiltak, vedlikehald, og tiltak over fleire år. Ved utgangen av 2013 var dei økonomiske avsetningane til planlagde tiltak i framtidige budsjettår på 2,6 mrd. kroner. Det er ein nedgang på 0,4 mrd. kroner frå 2012 og svarer til 9,7 pst. av løyvinga frå Kunnskapsdepartementet i 2013. Ved utgangen av 2013 var andre avsetningar og fri verksemdskapital på 2,7 mrd. kroner, ein vekst på 0,6 mrd. kroner frå 2012 til 2013. Sjå tabell 4.12 i vedlegg 4, som viser tilhøvet mellom kontantbehaldning, kommande kostnader og avsetningar.

Rapporteringa frå institusjonane tyder på at dei fleste av dei statlege institusjonane har stor merksemd på langsiktig planlegging og økonomistyring. Om lag ein tredel av institusjonane har innført langtidsbudsjett.

Private høgskolar som mottek løyving over budsjettet til Kunnskapsdepartementet, hadde 2,6 mrd. kroner i bokførte inntekter i 2013. Tilskott frå staten utgjorde 1,1 mrd. kroner i 2013, ein auke på 79 mill. kroner frå året før. Økonomien til private høgskolar er samla sett betre i 2013 samanlikna med i 2012, men nokre høgskolar har framleis utfordringar med å sikre berekraftig drift.

Forvaltning og intern kontroll

Tre institusjonar fekk vesentlege merknader i Dokument 1 (2013–2014), Riksrevisjonens rapport om revisjon og kontroll av budsjettåret 2012. For alle tre var merknadene knytte til etterleving av regelverket for offentlege anskaffingar. Kunnskapsdepartementet har i 2013 følgt desse institusjonane tett opp.

Kunnskapsdepartementet har fastsett nytt Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer med ein ny rettleiar til reglementet.

Riksrevisjonens kontroll i 2013 viser ei kvalitetsforbetring i den administrative forvaltninga. Dei avvika som framleis blir avdekte, kjem hovudsakleg av manglande internkontroll.

Administrativt samarbeid

Departementet har oppfordra institusjonane til administrativt samarbeid for å få ei meir effektiv ressursutnytting og betre kvalitet i forvaltninga. Institusjonane har følgt opp dette gjennom fleire prosjekt med samarbeid om mellom anna innkjøp og internrevisjon. Sjølv om det allereie er nokre gevinstar, er det framleis mykje å hente på å styrkje det administrative samarbeidet ytterlegare.

Personalpolitikk, mellombels tilsette og likestilling

Mange institusjonar har framleis ein høg del mellombels tilsette, trass i ein liten nedgang i 2013. Samla var delen mellombels tilsette i dei tre kategoriane undervisnings- og forskarstillingar, saksbehandlar- og utgreiingsstillingar og støttestillingar 16 pst. i 2013, om lag eit prosentpoeng mindre enn året før. Universiteta reduserte delen mellombels tilsette frå 2012 til 2013, medan utviklinga var motsett ved dei statlege høgskolane. Dei statlege høgskolane har færre mellombelse enn universiteta. Størst er delen mellombels tilsette i undervisnings- og forskarstillingar, med om lag 18 pst. i 2013.

Kjønnsbalansen i universitets- og høgskolesektoren har vorte betre over tid, men det er framleis store skilnader i dei ulike stillingsgruppene, mellom fagområda og mellom institusjonane. Skilnad i fagprofil kan forklare mykje, særleg for kvinner i førstestillingar. Delen kvinner i professorstilling har auka med om lag eitt prosentpoeng kvart år i dei siste åra, også i 2013. I 2013 var 25 pst. av professorane kvinner. Over halvparten av stipendiatane og universitets- og høgskolelektorane er kvinner, medan dei blant doktorandane utgjer 47 pst.

Bygg, vitskapleg utstyr og infrastruktur

Universitets- og høgskolesektoren disponerte totalt 3,4 mill. kvm areal i 2013. Av dette vart 0,9 mill. kvm leigde av Statsbygg, 0,8 mill. kvm leigde av private og stiftingar, og 1,8 mill. kvm er sjølvforvalta bygg.

I 2013 var åtte ordinære byggjeprosjekt og fleire kurantprosjekt under oppføring i universitets- og høgskolesektoren: nytt samlokaliseringsbygg for Høgskolen i Bergen, nytt teknologibygg for Høgskolen i Sør-Trøndelag, samlokaliseringsbygg for Kunst- og designhøgskolen i Bergen, nybygg på Ås for Noregs miljø- og biovitskaplege universitet og Veterinærinstituttet, rehabilitering av Urbygningen ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet, rehabilitering av universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen, rehabilitering av sentrumsbygningane ved Universitetet i Oslo og nytt teknologibygg for Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet.

Tre større byggjeprosjekt vart òg stilte ferdig og tekne i bruk i 2013. Nybygget for sjukepleiarutdanninga ved Høgskolen i Oslo og Akershus har samla utdanninga nær resten av høgskolen. Den nye universitetsklinikken ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag, Kunnskapssenteret, vart stilt ferdig og opna i 2013. Nybygget for Noregs handelshøgskole har samla heile verksemda ved høgskolen innanfor eiga tomt og har gitt plass til fleire studentar ved høgskolen.

I 2013 vart 505 mill. kroner frå Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur fordelte på 16 ulike prosjekt. For ti av desse stod eit universitet som søkjarinstitusjon, og samtlege prosjekt hadde universitet og høgskolar som partnarar. Sjå omtale av infrastrukturordninga under programkategori 07.70 Forsking.

Andre saker

Rosenborgkohorten er ei gruppe på 8 153 studentar, doktorgradskandidatar og tilsette som har hatt tilknyting til Rosenborglaboratoria ved NTNU sidan 1960. Den medisinske ekspertgruppa til Kunnskapsdepartementet, Dybingutvalget, vurderte i rapporten frå 2008 krefttilfelle i denne gruppa. Som ei oppfølging av Dybingutvalgets tilrådning om å oppdatere Rosenborgkohorten etter fem år, har departementet gitt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Kreftregisteret i oppdrag å oppdatere kohorten. Oppdateringa skal etter planen stillast ferdig i løpet av 2014.

Kunnskapsdepartementet har vedteke å avvikle prosjektet om etablering av metningsdykkarutdanninga ved Høgskolen i Bergen. Høgskolen ønskjer å sjå på alternativ for avvikling. Departementet har derfor bedt høgskolen gi ei utgreiing av korleis ei kaibasert løysing for ei eventuell luftdykkarutdanning kan operasjonaliserast.

Mål: Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet skal byggje opp, drive og halde ved like museum med vitskaplege samlingar og utstillingar for publikum

Samlingane ved dei seks universitetsmusea inneheld 17,5 mill. objekt, og mange av desse har stor nasjonal og internasjonal verdi. Universitetsmusea er viktige arenaer for profilering av universiteta mot eit breiare publikum. Over 1,5 mill. personar besøkte universitetsmusea i 2013, om lag som i 2012.

Fleire av utfordringane med sikring og bevaring av samlingane ved universitetsmusea kan ikkje løysast innanfor den bygningsmassen som musea har i dag. Det er derfor sett i gang planar for utbetring av byggfasilitetar ved alle dei fem institusjonane som har universitetsmuseum. Universitetsmuseet i Bergen har komme lengst, da det fekk startløyving for fase ein av rehabiliteringa av museet i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2013. Det ligg føre eit ferdig forprosjekt for fase to av rehabiliteringsprosjektet og for eit nybygg for Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. Det er gjennomført ei konseptvalutgreiing for å finne ei framtidig løysing for magasin og utstillingslokale for Tromsø museum – Universitetsmuseet ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet. Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å prosjektere eit vikingtidsmuseum på Bygdøy for Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Dette inkluderer mellom anna vikingskipa.

Sjå kap. 281 post 50 for omtale av strategisk FoU-program for universitetsmusea i 2013. Sjå kategoriomtalen for omtale av digitaliseringa av samlingane ved universitetsmusea.

Budsjettforslag for 2015 for post 50 og 70

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løyving på 30,9 mrd. kroner over kap. 260 i 2015, fordelte med 29,7 mrd. kroner til universitet og statlege høgskolar over post 50, og 1,2 mrd. kroner til private høgskolar over post 70. Dette omfattar både den langsiktige og strategiske delen og den resultatbaserte utteljinga knytt til utdanningsinsentiva og forskingsinsentiva.

Løyvingsforslaget på kap. 260 post 50 og post 70 er redusert med høvesvis 145,4 mill. kroner og 5,9 mill. kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, i statlege verksemder og private verksemder som driv tilsvarande aktivitet og mottek statstilskott, jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I.

Den resultatbaserte utteljinga for forsking utgjer 1,7 mrd. kroner av den samla løyvinga til universiteta og høgskolane i 2015. For utdanningsinsentiva inneber den resultatbaserte utteljinga ein auke på 166,1 mill. kroner frå 2014 til 2015.

Departementet foreslår heilårseffekt i 2015 av midlar løyvt i 2014 til rekrutteringsstillingar, kategoriheving av barnevernspedagogutdanninga og husleigemidlar til Høgskolen i Bergen for nytt samlokaliseringsbygg.

Departementet foreslår òg midlar til vidareføring og opptak av nye kull for studieplassar oppretta i tidlegare budsjett. Samla gir dette om lag 1 500 fleire studieplassar i 2015 samanlikna med i 2014.

Styrking av grunnfinansieringa

Regjeringa har mål om å styrkje grunnfinansieringa av universitet og høgskolar og foreslår å auke den samla økonomiske ramma til institusjonane med 53,7 mill. kroner. Dette er ei oppfølging av Innst. 260 S (2013–2014), der det vart vedteke å auke ramma til universitet og høgskolar.

Verdsleiande utdannings- og forskingsmiljø

Kunnskapsdepartementet foreslår 100 mill. kroner for å styrkje arbeidet med framifrå kvalitet med mål om å utvikle fleire verdsleiande fagmiljø.

Departementet foreslår at 70 mill. kroner blir fordelte etter spissa kvalitetskriterium til institusjonar med fagmiljø som har særlege føresetnader for å strekkje seg mot verdstoppen. Midlane vil gi ei langsiktig styrking av budsjetta til dei institusjonane som når opp i konkurransen, og skal nyttast til rekruttering av internasjonale toppforskarar.

Eit formalisert samarbeid av fagleg høg internasjonal kvalitet er strategisk viktig for institusjonane og for at Noreg skal hevde seg i den internasjonale konkurransen. University of California, San Diego (UCSD) og Simula Research Laboratory (Simula) er rangerte i verdstoppen innanfor IKT-fag. Universitetet i Oslo, Simula og UCSD har eit samarbeid om informatikk innanfor geovitskap og livsvitskap. Departementet foreslår 10 mill. kroner for å utvikle vidare det etablerte utdannings- og forskingssamarbeidet mellom desse institusjonane.

For å stimulere mellom anna til meir institusjonssamarbeid av denne typen foreslår departementet 20 mill. kroner til eit partnarskapsprogram for forsking og høgre utdanning over programkategori 07.70 Forsking. Programmet vil fremme langsiktig samarbeid mellom høgre utdannings- og forskingsinstitusjonar i Noreg og prioriterte land utanfor EU, og vil bli sett ut for konkurranse for å sikre topp kvalitet og relevans. Sjå omtale under programkategori 07.70 Forsking.

Struktur i universitets- og høgskolesektoren

Kunnskapsdepartementet tar i 2015 sikte på å leggje fram ei stortingsmelding om strukturen i høgre utdanning. Målet med stortingsmeldinga er å heve kvaliteten i utdanning og forsking, fremme solide fagmiljø og ein sektor som utnyttar ressursane meir effektivt. Derfor ønskjer regjeringa å etablere ein struktur med færre og sterkare institusjonar. Departementet legg vekt på dialog med sektoren i dette arbeidet. Departementet har bedt institusjonane om å vurdere sin eigen plass i ein struktur med færre institusjonar og kva som er dei faglege ambisjonane deira. I løpet av hausten 2014 har departementet hatt møte med institusjonane for å diskutere innspela.

Departementet foreslår å auke løyvinga til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og samanslåingar til 75 mill. kroner for å stimulere igangsette og nye struktur- og samanslåingsprosessar i sektoren.

Bygg og utstyr

Oppdaterte bygg er ein føresetnad for å skape leiande forskings- og utdanningsmiljø. Riksrevisjonens undersøking om forvaltninga av statleg eigedomsmasse peiker på at 40 pst. av bygningsmassen ved dei sjølvforvaltande universiteta er i dårleg stand. Departementet foreslår derfor 85 mill. kroner til oppgradering av bygg ved institusjonar som forvaltar eigen bygningsmasse. Oppgraderinga inneber rehabilitering og tilpassing av eksisterande bygg og lokale, slik at dei kan møte byggtekniske krav og forventningar til forsking og utdanning av høg kvalitet. Kunnskapsdepartementet forventar at tildelingar frå departementet skal utløyse eit tilsvarande beløp til same formål frå dei institusjonane som mottar midlane.

For at profesjonsutdanningane skal halde høg kvalitet og vere relevante, bør studentane ha tilgang til det same utstyret i studiesituasjonen som dei vil bli møtt med i arbeidslivet. Evalueringar frå Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) viser at det særleg er behov for meir og betre utstyr i sjukepleiar- og ingeniørutdanningane. Departementet foreslår 30 mill. kroner for å styrkje utstyrsparken i desse profesjonsutdanningane.

I tillegg foreslår regjeringa 1,6 mrd. kroner i 2015 til å føre vidare og avslutte sju ordinære byggjeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren. Sjå tabell 3.1 og 3.2 i vedlegg 3 for oversikt over byggjeprosjekta, inkludert kurantprosjekt. Sjå òg tabell 3.4, 3.5 og 3.6 for prosjekt i planleggingsfasen. Sjå òg Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

For å føre vidare prosjekteringa av eit nytt anlegg for livsvitskap, kjemi og farmasi og eit vikingtidsmuseum på Bygdøy, begge ved Universitetet i Oslo, foreslår regjeringa å auke løyvinga på kap. 530 med 58 mill. kroner i 2015. I tillegg kjem 3 mill. kroner til prosjektering av brukarutstyr for anlegget for livsvitskap, kjemi og farmasi. Samla kostnad for prosjekteringa av dette bygget er av Statsbygg rekna ut til 260 mill. kroner, inkludert prosjektering av utstyr. Sjå Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regjeringa foreslår å løyve 152,5 mill. kroner over kap. 260 post 50 i 2015 til utstyr og inventar til fire igangsette byggjeprosjekt. For nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag legg departementet opp til ei samla utstyrsramme på 137,2 mill. kroner og foreslår 70,9 mill. kroner i 2015. For fase ein av rehabiliteringa av universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen legg departementet opp til ei samla utstyrsramme på 50,8 mill. kroner, og foreslår at heile beløpet blir løyvt i 2015. For samlokaliseringsbygget for Kunst- og designhøgskolen i Bergen legg departementet opp til ei samla utstyrsramme på 208 mill. kroner og foreslår 15 mill. kroner i 2015. For rehabiliteringa av Urbygninga ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet har departementet lagt opp til ei samla utstyrsramme på 55,3 mill. kroner, og departementet foreslår å løyve siste del på 15,8 mill. kroner i 2015.

Nybygg for Noregs miljø- og biovitskaplege universitet og Veterinærinstituttet på Ås fekk startløyving i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2013, jf. Innst. 470 S (2012–2013) og Prop. 149 S (2012–2013). Dette er eit stort og komplekst byggjeprosjekt som stiller høge krav til brukarutstyr over eit breitt spekter, mellom anna utstyr til laboratorium, dyrehald, avansert medisinteknisk utstyr og anna forskingsinfrastruktur. Regjeringa foreslår ei samla kostnadsramme på 1 080 mill. kroner for brukarutstyr til prosjektet. For 2015 foreslår regjeringa 60 mill. kroner til brukarutstyr. Sjå kap. 530 i Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Rekrutteringsstillingar

Kunnskapsdepartementet foreslår 53,4 mill. kroner til 47 nye rekrutteringsstillingar innanfor helse- og sosialfag, lærarutdanning og ingeniørutdanning, som del av langtidsplan for forsking og høgre utdanning. Departementet foreslår òg 3,4 mill. kroner til tre nye stillingar til stipendiatprogrammet i Program for kunstnarleg utviklingsarbeid (PKU). Sjå omtale under kap. 280 post 51.

Studieavgift for studentar utanfor EØS-området

Regjeringa foreslår at statlege universitet og høgskolar får høve til å krevje studieavgift for studentar frå land utanfor EØS-området og Sveits frå og med haustsemesteret 2015. Dette gjeld ikkje for studentar med rett til utdanningsstøtte frå Lånekassen og utvekslingsstudentar på avtale. Kunnskapsdepartementet vil leggje fram eit lovforslag for å gjere det mogleg for institusjonane å krevje studieavgift. Forslaget blir sendt ut til høyring hausten 2014. Det er ikkje aktuelt for regjeringa å opne for studieavgift for norske studentar eller studentar frå EØS-området og Sveits.

I samband med denne endringa foreslår departementet at budsjettrammene til universitet og statlege høgskolar blir reduserte med 80,5 mill. kroner ettersom dei frå og med haustsemesteret 2015 kan krevje studieavgift. Departementet vil frå 2017 ikkje lenger gi utteljing for avlagde studiepoeng for desse studentane i finansieringssystemet for universitet og høgskolar. Departementet vil følgje med på utviklinga av korleis denne ordninga vil påverke talet på studentar frå land utanfor EØS-området og Sveits.

Andre saker

Statens pensjonskasse har varsla dei statlege institusjonane i sektoren om at arbeidsgivardelen av pensjonspremien vil bli redusert frå 13,2 pst. til 12,7 pst. frå 2014 til 2015. Dette inneber ein kostnadsreduksjon for institusjonane på om lag 100 mill. kroner i 2015 samanlikna med året før. Ved overgangen til nettobudsjettering vart dei kostnadene institusjonane hadde til pensjonspremie til Statens pensjonskasse, kompenserte med auka løyving. Premiesatsen for 2015 ligg over den satsen som vart nytta ved overgangen til nettobudsjettering, men den samla kompensasjonen fram til og med 2015 er framleis høgre enn den samla kostnaden til pensjonspremie.

I budsjettet for 2014, jf. Innst. 12 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), vart det løyvt 50 mill. kroner over kap. 281 post 01 for å betre kompetansen og kapasiteten ved universitet og høgskolar som tilbyr etter- og vidareutdanning for lærarar. Midlane er fordelte til institusjonane i 2014 etter ei fagleg vurdering. Departementet meiner at midlane bør flyttast inn i budsjettramma til dei aktuelle institusjonane etter same fordeling som i 2014. Departementet foreslår derfor å auke kap. 260 post 50 med 49 mill. kroner og kap. 260 post 70 med 1 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 281 post 01.

1. januar 2014 vart Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Høgskolen i Oslo og Akershus slåtte saman. Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte 33,5 mill. kroner knytte til AFI og NOVA inn i budsjettramma til Høgskolen i Oslo og Akershus på kap. 260 post 50, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 287 post 57 under programkategori 07.70 Forsking.

Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssjukehus er samde om overføring av verksemda ved dei medisinske biblioteka ved Ullevål sjukehus og Radiumhospitalet til UiO. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte 17,8 mill. kroner inn i budsjettramma til UiO på kap. 260 post 50 mot ein reduksjon på 16,2 mill. kroner og 1,6 mill. kroner på høvesvis kap. 732 post 22 og kap. 732 post 78 under Helse- og omsorgsdepartementet.

Departementet foreslår å flytte 12,5 mill. kroner til Kavli Institute for Systems Neuroscience inn i budsjettramma til Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) på kap. 260 post 50 mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 285 post 52 under programkategori 07.70 Forsking.

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering er organisatorisk ein del av NTNU. NTNU har det administrative ansvaret for verksemda og for forvaltninga av løyvinga til senteret. Senteret har ansvaret for den faglege verksemda. Kunnskapsdepartementet meiner at senteret bør få løyvinga på same måte som andre fellesorgan som er oppretta etter universitets- og høgskolelova § 1-4 fjerde ledd. Departementet foreslår derfor å flytte totalt 15,8 mill. kroner til kap. 280 post 51 mot ein reduksjon på 7,8 mill. kroner på kap. 260 post 50 og 8 mill. kroner på kap. 281 post 01.

Senter for samisk i opplæringa er eit ressurssenter for å fremme undervisning i og på samisk og får midlar over kap. 561 post 50 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår å flytte ramma på 1,1 mill. kroner til Senter for samisk i opplæringa inn i budsjettramma til Samisk høgskole på kap. 260 post 50 mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 561 post 50.

Samisk vitskapleg tidsskrift er eit samarbeidsprosjekt mellom Samisk høgskole og Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet. Departementet foreslår å flytte 0,4 mill. kroner til Samisk vitskapleg tidsskrift inn i budsjettramma til Samisk høgskole på kap. 260 post 50 mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 285 post 52 under programkategori 07.70 Forsking.

Departementet foreslår å flytte 1 mill. kroner til talentutviklingsprogrammet i musikk inn i budsjettramma til Noregs musikkhøgskole på kap. 260 post 50 mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 281 post 01.

Eit nytt studium ved NISS Høyskole AS vart hausten 2013 akkreditert som høgskoleutdanning. Tilskottet for andre halvår 2014 til dette studiet vart flytt til kap. 260 post 70 frå kap. 228 post 72 under programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Departementet foreslår å flytte 0,9 mill. kroner til kap. 260 post 70 for å kompensere for heilårsverknad av tilskottet mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 228 post 72. Hausten 2014 er dei tre siste studia ved NISS akkrediterte som høgskolestudium. Med dette vil overgangsperioden frå vaksenopplæringsstudium til høgskolestudium vere fullført. Departementet foreslår å flytte 12,3 mill. kroner til kap. 260 post 70 mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 228 post 72.

Departementet foreslår å flytte 0,3 mill. kroner til desentralisert utdanning på Kongsvinger inn i budsjettramma til Høgskolen i Hedmark på kap. 260 post 50 mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 281 post 01.

Westerdals Høyskole, Norges informasjonsteknologiske høyskole og NISS Høyskole vart 1. juli 2014 fusjonerte til Westerdals Høyskole – Oslo School of Arts, Communication and Technology.

Post 71 Tilrettelegging for internasjonal mobilitet

Posten omfattar midlar til Fulbright-programmet og Association of Norwegian Students Abroad (ANSA).

Mål for 2015

Tilskottet skal medverke til internasjonal mobilitet for studentar og forskarar.

Rapport for 2013

I 2013 vart det løyvt 7,4 mill. kroner til Fulbright-programmet over dette kapitlet. Løyvinga omfattar driftstilskott til stipendprogrammet og medverka til å støtte særleg kvalifiserte norske søkjarar på mastergrads- og doktorgradsnivå i USA. Løyvinga har òg vore nytta til å støtte forskarar frå Noreg i USA. 39 nordmenn fekk i 2013–14 stipend over dette programmet for å studere eller forske i USA.

Det vart løyvt 8,2 mill. kroner til ANSA i 2013. Løyvinga har gått til informasjonstiltak retta mot norske studentar i utlandet og utgifter til tilrettelegging for studium i utlandet. Dette inneheld også velferdstiltak for norske studentar i utlandet.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å løyve 16,7 mill. kroner over kap. 270 post 71 i 2015. Beløpet omfattar ei løyving til Fulbright Foundation på 7,9 mill. kroner. Resten av løyvinga på posten går til ANSA med 8,8 mill. kroner.

Post 74 Tilskott til velferdsarbeid

Posten omfattar tilskott til det generelle velferdsarbeidet til studentsamskipnadene og tilskott til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar.

Mål for 2015

Tilskottsordninga skal medverke til studentvelferd ved utdanningsinstitusjonane og til å fremme interessene til studentane.

Rapport for 2013

Velferdsarbeidet til studentsamskipnadene skal supplere det generelle velferdstilbodet elles i samfunnet og vere ein integrert del av det heilskaplege læringsmiljøet ved utdanningsinstitusjonane. I 2013 fusjonerte studentsamskipnadene i Bodø og Narvik. Studentvelferda er frå 1. januar 2014 organisert gjennom dei 22 studentsamskipnadene ved lærestadene i Noreg. Studentsamskipnadene driv velferdstilbod som kantine, bokhandel, idrettstilbod, helse- og rådgivingstenester, studentbustader, barnehage mv.

Studentsamskipnadene varierer i storleik når det gjeld talet på utdanningsinstitusjonar dei skal betene, studentar, tilsette og omsetjing.

For 2013 vart det ikkje løyvt øyremerkte tilskott til studentbarnehagar, men i fordelinga av midlar til samskipnadene vart det teke særskilt omsyn til studentbarnehagane, i tråd med tidlegare fordelingsnøkkel. Samla vart det utbetalt 74,8 mill. kroner over posten i 2013. Av dette var 69,7 mill. kroner tilskott til 23 studentsamskipnader, med totalt om lag 220 000 medlemmar. Dette inkluderer ei eingongsløyving på 3,3 mill. kroner til Studentsamskipnaden i Nordland til organisasjonsbygging og fusjonsprosessen mellom Studentsamskipnaden i Bodø og Studentsamskipnaden i Narvik, som vart slåtte saman 1. januar 2013.

Det vart i 2013 utbetalt 5,1 mill. kroner til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar. Desse var International Students' Union of Norway (ISU), Norsk studentorganisasjon (NSO), BI studentsamfunn (BIS) og Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF).

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å løyve 80 mill. kroner over kap. 270 post 74 i 2015. Departementet foreslår at ein ved utrekninga av tilskott til studentsamskipnadene for 2015 skal føre vidare ordninga frå 2009 når det gjeld studentbarnehagar. Dette fører til ekstra tilskott til alle studentsamskipnader med barnehagar.

Tilskott til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar vil bli gitt etter søknad. Departementet foreslår å føre vidare ordninga frå 2013 med at mindre studentorganisasjonar, der medlemmene òg er representerte gjennom andre større landsomfattande organisasjonar, ikkje får tilskott over denne posten. Dette gjeld ikkje der særlege interesser skal fremmast, til dømes interessene til utanlandske studentar i Noreg.

Post 75 Tilskott til bygging av studentbustader, kan overførast

Posten omfattar midlar til studentsamskipnadene, og i særskilde tilfelle studentbustadstiftingar, for bygging av studentbustader. Husbanken forvaltar tilskottsordninga for Kunnskapsdepartementet.

Mål for 2015

Tilskottsordninga skal sikre bygging av studentbustader og medverke til å sikre ein rimeleg bustadsituasjon for studentar. Studentbustadene er eit supplement til den private bustadmarknaden.

Rapport for 2013

Regjeringa ga i 2013 tilsegn om tilskott til bygging og rehabilitering av 1 483 hybeleiningar. Den faktiske auken i talet på studentbustader varierer noko frå år til år, avhengig av mellom anna oppføringstakten. Auken i talet på ferdigstilte studentbustader frå 2012 til 2013 var 2 054 hybeleiningar. På grunn av omstrukturering og sal av bustader vil ikkje auken alltid samsvare med oppføringa av nye bustader per år. I 2013 vart 865 hybeleiningar stilte ferdig. Ved utgangen av 2013 disponerte studentsamskipnadene 35 531 hybeleiningar.

Budsjettforslag for 2015

Ei av dei viktigaste velferdsoppgåvene til studentsamskipnadene er å tilby studentbustader. For å møte behovet for rimelege studentbustader foreslår regjeringa ei løyving på 380 mill. kroner i 2015. Regjeringa foreslår å endre budsjetteringsmodellen slik at løyvinga på posten på ein betre måte vil følgje kontantprinsippet og kravet om realistisk budsjettering. Løyvinga i 2015 vil etter den nye budsjetteringsmodellen omfatte tilskott til oppstart av bygging av 1 500 nye hybeleiningar. I tillegg vil løyvinga omfatte tilskott til vidareføring av dei byggeprosjekta som er i gang og som har fått tilsegn om tilskott i 2014 og tidlegare. Departementet vil kunngjere invitasjonen til å søkje om tilskott til studentbustader for 2015 i oktober 2014.

Departementet foreslår å føre vidare den øvre kostnadsramma i pressområda Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger, Drammen, Kristiansand og Bodø på 800 000 kroner per hybeleining, der 300 000 kroner er fast statstilskott. Den øvre kostnadsramma i landet elles er på 700 000 kroner per hybeleining, der 240 000 kroner er fast statstilskott.

Departementet føreset at husleiga for bustader for studentar med nedsett funksjonsevne ikkje skal vere høgre enn det andre studentar betaler for ei hybeleining tilpassa éin person. Departementet understrekar at det er viktig at kvar studentsamskipnad har eit tilfredsstillande tilbod til studentar med nedsett funksjonsevne.

Post 72 Anna fagskoleutdanning

Posten omfattar tilskott til fagskolar med utdanningstilbod i fag som kunst og film, design, kristent livssyn, byggfag og jordbruk.

Mål for 2015

Målet med tilskottsordninga på kap. 276 post 72 er å medverke til gode utdanningstilbod ved fagskolane med tilskott over posten.

Rapport for 2013

I 2013 fekk 16 fagskolar tilskott over posten, og dei hadde til saman 790 studentar hausten 2013. Dette er ein nedgang frå 834 studentar hausten 2012. Dei 16 fagskolane er geografisk spreidde, med éin fagskole i høvesvis Hordaland, Nordland, Møre og Romsdal, Rogaland og Østfold, to fagskolar i Vest-Agder, fire i Oslo og fem i Akershus. Nær 90 pst. av studentane ved desse fagskolane tek utdanningar innanfor kunst og kristent livssyn, medan dei resterande studentane tek utdanningar innanfor film, dans, design, byggfag og jordbruk.

Oslo International Bible College har mista godkjenninga etter fagleg tilsyn frå NOKUT i februar 2014 og mottek ikkje lenger tilskott. Tomb fagskole har lagt ned tilbodet på grunn av manglande rekruttering av studentar og mottek ikkje lenger tilskott.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei løyving på 66,7 mill. kroner for 14 fagskolar over denne posten. Sjå tabell med løyving for fagskolane i vedlegg 2.

Tilskottsordninga for fagskolar under kap. 276 post 72 er rammestyrt. Tilskottet til den einskilde fagskole blir tildelt som ei vidareføring av det tilskottet skolen fekk under tilskottsordninga frå før godkjenninga som fagskole. I tillegg er det uavhengig av endringar i talet på studentar ved skolen. For å få best mogleg bruk av midlane på dette kapitlet foreslår departementet å opne for å omfordele midlar frå dei fagskolane som på grunn av manglande rekruttering må leggje ned heile eller delar av tilbodet, til dei fagskolane som rekrutterer godt.

I samband med at Fagskolen Innlandet har overteke ansvaret for fagskoleutdanninga ved Norges byggskole foreslår departementet at Fagskolen Innlandet får eit øyremerkt tilskott til drifta av dette fagskoletilbodet i 2015.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfattar løyving til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT).

Mål for 2015

Departementet og NOKUT har i 2014 vore i dialog om målbiletet for verksemda. Følgjande mål gjeld for NOKUT frå 2015:

NOKUT skal medverke til at alle utdanningar ved norske universitet, høgskolar og fagskolar har tilfredsstillande kvalitet, at flest mogleg utdanningar er framifrå, og at samfunnet er godt informert om tilstanden i sektoren. NOKUT skal òg bidra til at personar med utanlandsk utdanning effektivt kan nytte kompetansen sin i Noreg, og at arbeidsliv og utdanningsinstitusjonar har god informasjon om kva utanlandsk kompetanse svarer til i Noreg. NOKUT skal ha ei effektiv forvalting av verksemda, kompetansen og ressursane i samsvar med samfunnsoppdraget og internasjonale standardar på området.

Rapport for 2013

Kunnskapsdepartementet tildelte til saman 72,3 mill. kroner til NOKUT i 2013 over kap. 280 post 01. Departementet vurderer at NOKUT samla sett hadde god måloppnåing i 2013.

NOKUT gjennomførte evalueringar av kvalitetssikringssystema ved institusjonar, tilsyn med eksisterande utdanningar og starta i 2013 eit forsøksprosjekt for ny periodisk evaluering av kvalitetssikringssystema. Arbeidet til NOKUT medverkar til å utvikle kvalitetssikringssystema og utdanningane ved institusjonane.

NOKUT har òg publisert fleire analysar og rapportar og halde seminar om ulike tema, noko som har auka merksemda på og kunnskapsgrunnlaget for kvaliteten i universitets- og høgskolesektoren. I 2013 kom ein omfattande tilsynsrapport frå NOKUT om humanistiske fag. Rapporten viste mellom anna utfordringar med arbeidet med skildringar av læringsutbyttet for fleire institusjonar. Tilsynet medfører at NOKUT vil vurdere godkjenninga av fire studietilbod på nytt.

NOKUT utarbeidde i 2013 ei ny studentundersøking, Studiebarometeret, som vart lansert i februar 2014. Departementet tildelte 1,5 mill. kroner over kap. 281 post 01 til dette arbeidet. Sjå kategoriomtalen for resultat frå undersøkinga.

Grunna stor vekst i talet på søknader om godkjenning av utanlandsk utdanning har NOKUT ventelister på dette området. I 2013 mottok NOKUT til saman 6 163 søknader, noko som er ein auke på 20 pst. frå 2012. NOKUT etablerte i 2013 ei ny ordning for å godkjenne kompetanse til flyktningar som ikkje kan dokumentere denne på ordinær måte, til dømes med vitnemål. Departementet tildelte 3 mill. kroner til NOKUT i 2013 over kap. 280 post 01 til dette arbeidet.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei samla løyving på 79,5 mill. kroner til NOKUT over kap. 280 post 01. Dette inkluderer midlar til ei varig godkjenningsordning for kompetansen til flyktningar. Det inneber ein auke på 5 mill. kroner på kap. 280 post 01 mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 281 post 01. Vidare foreslår departementet å styrkje NOKUTs rolle som nasjonalt kontaktpunkt for European Qualifications Framework (EQF) med 0,5 mill. kroner, som flyttes til kap. 280 post 01 frå kap. 281 post 01.

Som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift for ordinære statlege forvaltningsorgan er løyvingsforslaget redusert med 4 mill. kroner, jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I.

Til grunn for løyvinga ligg ein reduksjon på 0,5 pst. som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Dette utgjer 0,4 mill. kroner.

Departementet foreslår òg midlar til NOKUT over kap. 281 post 01. Det inneber mellom anna midlar til oppgradering av IKT-systemet til NOKUT. Sjå omtale av budsjettforslaget under kap. 281 post 01.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3280 postane 01 og 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Posten omfattar mellom anna kostnader til det nasjonale arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket som NOKUT har eit koordineringsansvar for.

Rapport for 2013

Det vart tildelt 0,3 mill. kroner til eit prosjekt om kartlegging av kvalifikasjonar, koordinert gjennom NOKUT. Sjå òg omtale under kap. 3280 post 01.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei løyving på 10 000 kroner.

Departementet foreslår at løyvinga over post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3280 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 50 Senter for internasjonalisering av utdanning

Posten omfattar driftsmidlar til Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og midlar til program og tilskott som SIU forvaltar.

Mål for 2015

SIU skal medverke til at internasjonalisering styrkjer kvalitetsutviklinga i norsk utdanning. SIU skal medverke til betre samordning og utvikling av arbeidet med internasjonalisering i samarbeid med relevante nasjonale og internasjonale aktørar. SIU skal ha ei effektiv forvalting av verksemda, kompetansen og ressursane i samsvar med samfunnsoppdraget sitt.

Rapport for 2013

Kunnskapsdepartementet tildelte 55,1 mill. kroner til SIU over kap. 280 post 50 i 2013. Det omfatta driftsmidlar og midlar til program og tiltak som SIU forvaltar. Frå Kunnskapsdepartementet fekk SIU i tillegg tildelt midlar over kap. 252 post 70, kap. 281 post 01 og kap. 288 post 21 til internasjonalt samarbeid og kunnskapsutvikling. Sjå omtale under desse kapitla og postane.

Hovudverkeområdet til SIU er forvalting av internasjonale samarbeidsprogram. I tillegg til å forvalte program på vegner av Kunnskapsdepartementet forvaltar SIU program for mellom anna Utanriksdepartementet, Norad, Nordisk Ministerråd og EU-kommisjonen. Det er god aktivitet innanfor dei fleste programma. SIU har òg ei viktig rolle i å profilere Noreg i utlandet som eit attraktivt samarbeids- og studieland. SIU gjer ein god jobb på dette området.

I 2013 overtok SIU ansvaret for å godkjenne samarbeidsprogram mellom norske og utanlandske vidaregåande skolar. SIU overtok òg ansvaret for å godkjenne utvekslingsorganisasjonar for rett til støtte gjennom Lånekassen.

SIU har ei viktig rolle i å utvikle kunnskapsgrunnlaget for internasjonalt samarbeid innanfor utdanning. I 2013 har SIU hatt merksemd på bilateralt samarbeid med prioriterte land utanfor EU. SIU går gjennom det samla verkemiddelapparatet for internasjonalt høgre utdanningssamarbeid. Departementet vurderer at SIU samla sett hadde god måloppnåing i 2013.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei samla løyving på 70,1 mill. kroner til SIU over kap. 280 post 50.

Ein vesentleg del av løyvinga er midlar som SIU utbetaler vidare som tilskott. Elles er det midlar til drift av program og midlar for å setje i verk tiltak i kunnskapssektoren. Innanfor grunnopplæringa vil SIU frå 2015 få ansvar for forvalting av ordningar som tidlegare har vore forvalta av Fylkesmannen i Vest-Agder og Fremmedspråksenteret. Sjå nærmare omtale under tilskottsordningane på kap. 225 post 72 og post 73 under programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Departementet foreslår i samband med overføring av oppgåver frå Fylkesmannen i Vest-Agder å flytte 812 000 kroner til administrativ ressurs til kap. 280 post 50 frå kap. 525 post 01 under programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene. Vidare foreslår departementet i samband med overføringa av oppgåver frå Fremmedspråksenteret å flytte 456 000 kroner til administrativ ressurs til kap. 280 post 50 frå kap. 226 post 21 under programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Til grunn for løyvinga ligg ein reduksjon på 0,5 pst. som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Dette utgjer 0,3 mill. kroner.

Departementet foreslår òg midlar til SIU over kap. 281 post 01.

Post 51 Drift av nasjonale fellesoppgåver

Posten omfattar løyvingar til Artsdatabanken, BIBSYS, CRIStin (Current Research Information System in Norway), Felles studieadministrativt tenestesenter, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, Noregsuniversitetet (NUV) og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid (PKU). Dette er einingar for drift av nasjonale fellesoppgåver som er organiserte etter § 1-4 fjerde ledd i lov om universitet og høgskolar.

I 2014 vart det oppretta eit nytt felles studieadministrativt tenestesenter ved at sekretariatet for Felles studentsystem, Samordna opptak og Seksjon for utvikling av nasjonale informasjonssystem ved Universitetet i Oslo vart samorganisert i eit felles tenestesenter. Felles studieaministrativt tenestesenter er oppretta med heimel i universitets- og høgskolelova § 1-4 fjerde ledd og administrativt lagt til Universitetet i Oslo.

Mål for 2015

Artsdatabanken skal gi forvaltning, organisasjonar og andre brukarar oppdatert og lett tilgjengeleg informasjon om biologisk mangfald. Artsdatabanken skal òg vere ein pådrivar i utviklinga av infrastruktur for innsamling og formidling av data om det biologiske mangfaldet i Noreg.

BIBSYS skal gi universitet og høgskolar gode og kostnadseffektive bibliotektenester gjennom samarbeid om bibliotekfaglege fellessystem.

CRIStin skal gi forskinga auka verdi for samfunnet ved at forsking i fleire sektorar blir sett i samanheng. CRIStin skal òg dokumentere, presentere og gjere ope tilgjengeleg kvalitetssikra data om vitskapleg publisering i ein felles nasjonal database. Publiseringsdata blir nytta mellom anna i finansieringssystema i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og dei regionale helseføretaka.

Felles studieadministrativt tenestesenter skal forvalte, utvikle og halde ved like studieadministrative system og tenester for universitet og høgskolar. Tenestesenteret skal mellom anna leggje til rette for og gjennomføre eit effektivt og korrekt studentopptak til grunnutdanningane ved universitet og høgskolar.

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering skal i samarbeid med arbeidslivet og utdanningsinstitusjonane bidra til å styrkje dei matematiske, naturvitskaplege og teknologiske (MNT) faga. Senteret skal arbeide for å betre rekrutteringa til MNT-fag og for å auke kvinnedelen i MNT-retta fag og yrke.

Noregsuniversitetet (NUV) skal stimulere til utvikling og bruk av teknologi for læring og fleksible studietilbod i høgre utdanning. Vidare skal NUV fremme utdanningssamarbeid mellom høgre utdanning og arbeidsliv gjennom bruk av læringsteknologi.

Program for kunstnarleg utviklingsarbeid (PKU) skal gjennom stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet verke for at universitet og høgskolar utfører kunstnarleg utviklingsarbeid på høgt, internasjonalt nivå. Programmet skal bidra til å fremme refleksjon og innsikt basert på kunstnarleg praksis, og stimulere til tverrkunstnarisk kommunikasjon og møtestader for dei relevante fagmiljøa.

Rapport for 2013

Artsdatabanken

Kunnskapsdepartementet tildelte 25,9 mill. kroner til Artsdatabanken i 2013. Artsdatabanken lanserte i 2013 den første versjonen av Arter på nett som ein integrert del av ny nettside. Det vart lagt inn 1,64 mill. nye artsfunn i 2013 i tenesta Artsobservasjoner. Artsdatabanken har òg ført vidare arbeidet med Artskart, der artsdata frå universitetsmusea, forskingsinstitutt, konsulentfirma, forvaltningsorgan og frivillige organisasjonar blir kvalitetssikra og gjorde ope tilgjengelege. Ved årsskiftet var det registrert 16,5 mill. artsfunn frå totalt 110 databasar. Artsdatabanken har i 2013 starta arbeidet med revisjon av Rødlista for arter som skal lanserast i 2015.

BIBSYS

Kunnskapsdepartementet tildelte 3,4 mill. kroner til BIBSYS i 2013. BIBSYS har i 2013 arbeidd vidare med å skaffe eit nytt biblioteksystem der alle informasjonskjeldane kan samlast i ei søkjekjelde. Målet er meir effektive bibliotektenester. Styret har vedteke å dele prosjektet i to delar, først ei felles søketeneste for studentar og vitskapleg tilsette og deretter eit nytt verktøy for bibliotektilsette. Felles søketeneste vart sett i drift i 2013. Det nye biblioteksystemet skal vere implementert i 2015. BIBSYS har òg utvikla ein ny strategi for verksemda i 2013 som gjeld fram til 2017.

CRIStin

Kunnskapsdepartementet tildelte 23,7 mill. kroner til CRIStin i 2013. Felles rapportering av vitskaplege publikasjonar vart i 2013 gjennomført på ein svært god måte. CRIStin har starta eit arbeid for å forbetre CRIStin-systemet mellom anna med betre samordning med andre forskingssystem, ny søkjeteneste og ny prosjektkatalog. Arbeidet med å fremme open tilgang til vitskaplege publikasjonar heldt fram i 2013. CRIStin etablerte ei teneste for enklare overføring av publikasjonar til institusjonelle arkiv. Denne tilrettelegginga vil først ha effekt for registreringar i 2014. Fleire avtalar om tilgang til vitskaplege tidsskrift vart reforhandla i 2013, med godt resultat og betre lisensvilkår for brukarane.

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering vart i 2013 finansiert gjennom løyvinga til Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet over kap. 260 post 50. I tillegg vart senteret tildelt om lag 6 mill. kroner samla over kap. 281 post 01 og kap. 226 post 21 under programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Sjå omtale under kap. 281 post 01 for rapportering for 2013.

Noregsuniversitetet

I 2013 tildelte Kunnskapsdepartementet 24,6 mill. kroner til Noregsuniversitetet (NUV). Det var i 2013 ein auke i talet på søknader om støtte til utviklingsprosjekt for fleksibel og IKT-støtta utdanning. NUV lyste òg ut midlar for å fremme og utvikle kvalitet i utdanningstilbod om entreprenørskap i høgre utdanning. NUV har saman med Senter for IKT i utdanning arbeidd med teknologisk utbetring og tilpassingar av den juridiske rettleiingstenesta, DelRett. NUV registrerer ei positiv interesse for utvikling av opne og tilgjengelege studietilbod, såkalla MOOC (Massive Open Online Courses).

Program for kunstnarleg utviklingsarbeid

Program for kunstnarleg utviklingsarbeid fekk i 2013 tildelt midlar over kap. 281 post 01. Sjå kap. 281 post 01 for rapportering for 2013.

Samordna opptak

Kunnskapsdepartementet tildelte 29,8 mill. kroner til Samordna opptak (SO) i 2013. SO hadde ansvaret for studentopptak gjennom den nasjonale opptaksmodellen. I 2013 vart om lag 120 000 søknader til høgre utdanning handterte. SO hadde òg administrativt ansvar for drift av Nasjonal vitnemålsdatabase, felles klagenemnd for studentsaker og nasjonal klagenemnd for opptakssaker. SO handsama i tillegg saker frå særskilde grupper søkjarar, mellom anna søkjarar med utanlandsk utdanning.

IKT-systema til SO er sårbare, og det er stort behov for oppgradering. I statsbudsjettet for 2013 tildelte departementet 7 mill. kroner over kap. 281 post 45 for å få på plass eit nytt IKT-system frå 2015. Sjå kap. 281 post 45.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei samla løyving på 171,2 mill. kroner over kap. 280 post 51.

Departementet foreslår ei løyving på 26,5 mill. kroner til Artsdatabanken, 3,6 mill. kroner til BIBSYS, 25,2 mill. kroner til CRIStin og 26,2 mill. kroner til Noregsuniversitetet.

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering har hittil primært vore finansiert gjennom løyvinga til Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) over kap. 260 post 50 og over kap. 281 post 01. Departementet foreslår ei løyving på 15,8 mill. kroner for å føre vidare Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Det omfattar ei flytting av løyvinga til programmet frå NTNU over kap. 260 post 50 og frå kap. 281 post 01 til kap. 280 post 51.

Departementet foreslår ei løyving på totalt 38,1 mill. kroner til Program for kunstnarleg utviklingsarbeid, inkludert midlar til programdrift. Løyvinga omfattar òg 3,4 mill. kroner til tre nye stipendiatstillingar i 2015.

Sekretariatet for Felles studentsystem, Samordna opptak og Seksjon for utvikling av nasjonale informasjonssystem ved Universitetet i Oslo vart 1. juli 2014 organisert i Felles studieadministrativt tenestesenter for universitets- og høgskolesektoren. Departementet foreslår ei løyving på 34,8 mill. kroner til senteret i 2015. Departementet tek sikte på å flytte midlar frå Seksjon for utvikling av nasjonale informasjonssystem ved Universitetet i Oslo til Felles studieadministrativt tenestesenter på eit seinare tidspunkt.

Utgiftene Samordna opptak (SO) har til eID på høgt tryggleiksnivå er dekte gjennom rammeoverføring til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). For å dekkje SO sitt forventa forbruk i 2015 foreslår departementet å auke overføringa frå kap. 280 post 51 til kap. 540, Direktoratet for forvaltning og IKT, post 22 Betaling av elektronisk ID og digital post til private leverandører med 48 000 kroner, jf. Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal-og moderniseringsdepartementet.

Felles klagenemnd blir klageinstans for avgjerder som universitet og høgskolar tek etter offentleglova, jf. Prop. 59 L (2013–2014), som tredde i kraft 1. august 2014. Felles studieadministrativt tenestesenter fungerer som sekretariat for klagenemnda. For å dekkje meirutgifter til sekretariatet blir det foreslått ein auke på 1 mill. kroner på kap. 280 post 51, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 281 post 01.

Til grunn for løyvinga ligg ein reduksjon på 0,5 pst. som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Dette utgjer 0,8 mill. kroner.

Post 71 Tilskott til UNIS

Posten omfattar løyving til Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS).

Mål for 2015

UNIS skal tilby høgre utdanning og drive forsking av høg internasjonal kvalitet med utgangspunkt i at Svalbard ligg i eit høgarktisk område.

Rapport for 2013

Departementet tildelte 112,2 mill. kroner til UNIS i 2013, inkludert 5,4 mill. kroner til vidareføring og opptrapping av studieplassar som vart oppretta i 2011. UNIS er ei aktiv og utoverretta verksemd som leverer utdanning og forsking av høg internasjonal kvalitet, og som har nedslagsfelt nasjonalt og internasjonalt. UNIS har ein vesentleg plass på kunnskapsplattforma Svalbard. I 2013 vart det gjennomført om lag 175 studentårsverk ved UNIS, mot 160 i 2012. Av desse var 53 pst. kvinner. 35 pst. av studentane var norske i 2013, noko som er ein nedgang frå 2012. Studentar og tilsette ved UNIS utgjer ein stadig viktigare del av lokalsamfunnet på Svalbard. UNIS mottek òg finansiering frå Forskingsrådet og næringslivet.

Budsjettforslag for 2015

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving til UNIS på 121,8 mill. kroner.

Post 72 Tilskott til UNINETT

Posten omfattar driftstilskott til UNINETT AS (UNINETT).

Mål for 2015

UNINETT skal utvikle eit landsomfattande datanett og tilby avanserte tenester for forsking, formidling og utdanning, i samspel med internasjonale forskingsnett i Europa og verda elles.

Rapport for 2013

Departementet tildelte 24,8 mill. kroner i tilskott til UNINETT over kap. 280 post 72. UNINETT har i 2013 arbeidd med ei ny organisering av selskapet som er tilpassa den nye strategien frå 2012. I 2013 har UNINETT halde fram med utbygginga av forskingsnettet. Ved utgangen av året hadde over 80 pst. av statlege universitet og høgskolar ei tilknyting på minst ti gigabite per sekund. UNINETT viser til at infrastruktur for forsking no er så kritisk for brukarane at det er nødvendig å halde fram med utbygging av reservevegar og -utstyr.

UNINETT fekk i 2013 i tillegg 30 mill. kroner over kap. 281 post 70 til ein ekstra fiberoptisk kabel mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund. UNINETT fekk over kap. 281 post 70 òg tildelt 15 mill. kroner til vidare utvikling av eCampus. Sjå omtale under kap. 281 post 70.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei løyving på 26,5 mill. kroner over kap. 280 post 72 for å føre verksemda til UNINETT vidare. Det blir òg foreslått middel til UNINETT over kap. 281 post 70 til eCampus.

Post 73 Tilskott til NORDUnet, kan overførast

Posten omfattar tilskott til NORDUnet AS (NORDUnet).

Mål for 2015

NORDUnet skal medverke til å sikre felles nettverksinfrastruktur for dei nordiske universitets- og høgskolesektorane og knyte dei til internasjonale nett og nett-tenester. Målet med tilskottet er å sikre norsk tilgang til det nordiske samarbeidet om ein IKT-infrastruktur i verdsklasse.

Rapport for 2013

Departementet tildelte 22,8 mill. kroner til NORDUnet i 2013. NORDUnet har i dei siste åra gjennomført ei stor nettverksoppgradering, og nettverket er no på internasjonalt toppnivå. Samarbeidet om NORDUnet gir dei nordiske akademiske netta meir kostnadseffektive løysingar enn om kvart land skulle operert aleine. Det gir òg dei nordiske landa tung påverknad når det gjeld utforming av internasjonalt nett og val av teknologiske løysingar.

Budsjettforslag for 2015

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på 24,7 mill. kroner til NORDUnet for å føre aktiviteten vidare.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under post 70

Posten omfattar midlar til ulike tiltak og prosjekt for å medverke til kvalitetsutvikling, samordning av prioriterte område og andre fellestiltak for å nå måla for universitets- og høgskolesektoren. Posten femner om dei fire måla for politikkområdet for høgre utdanning og forsking. Løyvinga kan nyttast under kap. 281 post 01 når midlane er til statlege aktørar, og under kap. 281 post 70 for tilskott til ikkje-statlege aktørar. Sjå kap. 281 post 70.

Mål for 2015

Midlane skal støtte opp under måla for universitets- og høgskolesektoren og prioriterte politikkområde.

Rapport for 2013

Kunnskapsdepartementet tildelte i 2013 til saman 273,3 mill. kroner over kap. 281 post 01 og post 70. Av desse vart om lag 153 mill. kroner utbetalte over post 01 og 120,3 mill. kroner over post 70.

Senter for framifrå utdanning

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) forvaltar ordninga med senter for framifrå utdanning (SFU) på vegner av departementet. I 2013 tildelte departementet 15,9 mill. kroner til å opprette tre nye SFU-ar etter ei brei og open utlysing gjennom NOKUT. Dei tre nye sentra er Centre of Excellence in Music Performance Education (Noregs musikkhøgskole), Centre for Research, Innovation and Coordination of Mathematics Teaching (Universitetet i Agder) og Centre for Excellence in Biology Education (Universitetet i Bergen, Universitetssenteret på Svalbard og Havforskingsinstituttet). NOKUT viser til at sentra er innovative og har dokumentert framifrå kvalitet i eksisterande utdanning.

Lærarutdanning

Departementet tildelte om lag 15 mill. kroner til vidareutvikling av lærarutdanningar og over kap. 281 post 01. Midlane har mellom anna medverka til å føre vidare den nasjonale satsinga på mentorordning for nyutdanna og nytilsette lærarar, utvikling av nye rammeplanar, følgjegruppe for dei nye grunnskolelærarutdanningane, følgjegruppe for ny barnehagelærarutdanning og utvikling av ny lektorutdanning for trinna 8–13.

Realfag og entreprenørskap

Departementet tildelte til saman 10,4 mill. kroner til realfags- og entreprenørtiltak over kap. 281 post 01 i 2013.

Mellom anna vart Nasjonalt senter for realfagsrekruttering tildelt 3,5 mill. kroner over kap. 281 post 01 til ENT3R-prosjektet. I tillegg vart ENT3R-prosjektet tildelt 2,5 mill. kroner over kap. 226 post 21 under programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Målet med ENT3R er å sikre kvalifiserte søkjarar til MNT-fag og ingeniørutdanning. I 2013 deltok om lag 2 000 elevar på ENT3R, og om lag 170 studentar arbeidde som mentorar. Studiestadene som tilbyr ENT3R, opplever at prosjektet har ein viktig rekrutteringseffekt for MNT-fag og for studiestadene generelt.

Prosjektet Computing in Science ved Universitetet i Oslo vart tildelt 1,3 mill. kroner for mellom anna å finne gode evalueringsformer i berekningsorientert matematikk.

Departementet tildelte 4,2 mill. kroner til Noregsuniversitetet i 2013 for koordinering av tiltak for å fremme entreprenørskap i utdanninga.

Det vart tildelt 1,5 mill. kroner gjennom Utdanningsdirektoratet for å følgje opp entreprenørskap i lærarutdanninga, jf. handlingsplanen Entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014.

Kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid

Departementet tildelte 31,7 mill. kroner i 2013 til Program for kunstnarleg utviklingsarbeid, inklusive midlar til programdrift. Sju stipendiatar fullførte programmet i 2013. Prosjektprogrammet mottok åtte søknader, og tre av prosjekta fekk støtte.

Internasjonalt samarbeid

Departementet tildelte i 2013 til saman 27,4 mill. kroner til internasjonalt samarbeid over kap. 281 post 01.

Strategien for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerikagjeld for perioden 2012–15. Hovudprioriteringane i strategien er institusjonelt samarbeid og sterkare kopling mellom forskings- og høgre utdanningssamarbeidet. Strategien skal òg medverke til større mobilitet av studentar og tilsette. Strategien blir finansiert med 10 mill. kroner per år og blir forvalta av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Gjensidig stipendordning for norske og russiske studentar vart ført vidare i 2013. 19 russiske og to norske studentar fekk stipend av ulik type og lengde gjennom ordninga i 2013. Dette var ein auke frå 2012. Avtalen er følgd opp på ein tilfredsstillande måte.

I 2013 tildelte Kunnskapsdepartementet 3 mill. kroner til SIU for utvikling og etablering av internasjonale fellesgradar. Talet på søknader har vore lågare enn forventa. Frå 2014 er midlar til internasjonale fellesgrader omdisponerte til UTFORSK-programmet for å prøve ut modellar for internasjonalt utdannings- og forskingssamarbeid, jf. Innst. 260 S (2013–2014).

Departementet tildelte 2,3 mill. kroner til UTFORSK for å styrkje koplinga mellom høgre utdannings- og forskingssamarbeid med BRIKS-landa (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) og Japan. Programmet er eit samarbeid mellom SIU og Forskingsrådet. SIU mottok 30 fullstendige søknader til UTFORSK i 2013 og tildelte midlar til åtte prosjekt. I tillegg har det vorte gjennomført fleire andre aktivitetar knytte til UTFORSK i 2013. Sjå omtale under programkategori 07.70 Forsking.

Maritim strategi

Løyvinga på 18,5 mill. kroner til MARKOM2020-prosjektet vart ført vidare i 2013. Prosjektet er eit samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskolen i Buskerud og Vestfold om å vidareutvikle den maritime profesjonsutdanninga og fagskoleutdanninga i Noreg. I 2013 hadde MARKOM2020 19 finansierte tiltak i universitets- og høgskolesektoren og 22 finansierte tiltak i fagskolesektoren. Midlane har lagt grunnlaget for betre kvalitet i forsking og utdanning i dei maritime profesjonsutdanningane og har styrkt samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonane og næringane.

Likestilling

Departementet tildelte 8,4 mill. kroner over kap. 281 post 01 i 2013 til ulike tiltak innanfor likestilling. Midlane har i hovudsak gått til utteljing i insentivordninga for tilsetjing av 18 kvinner i høgre vitskaplege stillingar i MNT-fag. Likestillingsprisen for 2013 gjekk til Simula Research Laboratory. Sjå omtale av Komité for kjønnsbalanse i forskning under kap. 281 post 70.

Kunnskapsgrunnlag

Departementet tildelte om lag 26 mill. kroner til ulike tiltak for å fremme kunnskap om og medverke til kvalitetsutvikling. Det omfatta mellom anna utdanningskvalitetsprisen, som gjekk til Noregs handelshøgskole, midlar til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) for studentundersøking og utvikling av nettportalen.

For å møte behovet for meir kunnskap om universitets- og høgskolesektoren lyste departementet hausten 2012 ut eit nytt strategisk forskingsprogram for perioden 2013–14. Oppdraget gjekk til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), med kvalitet og samspel som det sentrale temaet. Det vart i 2013 tildelt 5,5 mill. kroner til programmet.

Departementet tildelte midlar til mellom anna Felles studentsystem, felles lønns- og personalsystem, Fagskolerådet og samorganiseringa av Noregs veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitskap. Kunnskapsdepartementet heldt i 2013 fram med arbeidet med implementering av Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høgre utdanning 2011–14. Strategien har til formål å styrkje rekrutteringa til samisk høgre utdanning og blir avslutta i 2014.

Det vart òg sett ut oppdrag om analysar og konsekvensutgreiingar av ulike tiltak for sektoren.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei samla løyving på 168,4 mill. kroner på kap. 281 post 01 og post 70 i 2015. Av desse foreslår departementet å løyve 122 mill. kroner over post 01 og 46,4 mill. kroner over post 70. Reduksjonen frå 2014 skriv seg mellom anna frå midlar som departementet foreslår å flytte frå kap. 281 post 01 i 2015. Dette gjeld mellom anna midlar til Nasjonalt senter for realfagsrekruttering og etter- og vidareutdanning for lærarar. Sjå omtale under høvesvis kap. 280 post 51 og kap. 260.

Utgiftene til dei enkelte tiltaka er oppgitt inkludert meirverdiavgift. Samla er løyvingsforslaget på post 01 redusert med 4,1 mill. kroner som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift, jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I.

Til grunn for løyvinga ligg ein reduksjon på 0,5 pst. som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Dette utgjer 0,8 mill. kroner.

Tiltaka under er kategoriserte etter dei fire måla for politikkområdet for høgre utdanning og forsking. Sjå òg omtale av tiltak under kap. 281 post 70.

Høg kvalitet i utdanning og forsking

Departementet foreslår å løyve midlar over kap. 281 post 01 for å fremme høg kvalitet i utdanning og forsking.

Senter for framifrå utdanning (SFU), som blir forvalta av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT), er eit viktig verkemiddel for å stimulere til kvalitetsutvikling i høgre utdanning. Departementet foreslår derfor å styrkje sentra med 4 mill. kroner, slik at det totalt blir løyvt 19,9 mill. kroner til SFU i 2015. Midlane skal medverke til å styrkje arbeidet ved sentra med å utvikle og spreie forskingsbasert kunnskap om innovative praksisar i høgre utdanning.

Departementet foreslår å løyve inntil 15 mill. kroner til NOKUT for å styrkje kunnskapen om utdanningskvalitet. Dette inneber mellom anna eit pilotprosjekt om nasjonale deleksamenar innanfor matematiske fag i nokre profesjonsutdanningar. Vidare omfattar det ei fagfellevurdering som skal samanlikna studietilbod i ulike land i samarbeid med utanlandske kvalitetssikringsorgan, og utvikling av ein modell for felles fagevalueringar av utdanning og forsking i samarbeid med Forskingsrådet.

Utdanningskvalitetsprisen og studentundersøkinga Studiebarometeret blir førte vidare i 2015. Det same gjeld følgjegruppene for barnehagelærarutdanninga og grunnskolelærarutdanningane, der sistnemnde etter planen trappar ned og avsluttar arbeidet i løpet av 2015.

Departementet følgjer opp Strategien for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012–15 ved å føre vidare løyvinga på 10 mill. kroner til Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling

Departementet foreslår å løyve midlar til tiltak som medverkar til velferd, verdiskaping og omstilling. Mellom anna foreslår departementet å føre vidare løyvinga til MARKOM2020-prosjektet med 18,5 mill. kroner. Det same gjeld midlar til SIU for å føre UTFORSK-programmet vidare i 2015.

Departementet foreslår òg å løyve midlar til utvikling av ein nasjonal vitnemålsdatabank i 2015, til eit prosjekt om kunnskapstriangelet i OECD og til andre utgreiingar og evalueringar for kunnskap om og utvikling av høgre utdanning og forsking.

God tilgang til utdanning

Departementet foreslår å løyve midlar over kap. 281 post 01 mellom anna til å stimulere til utvikling av Y-vegar innanfor fleire fagområde. Målet er å gi personar med fagbrev betre moglegheit til å byggje vidare på kompetansen i høgre utdanning. Tilbodet kan òg motivere fleire til å fullføre fagbrev fordi dei seinare vil kunne søkje seg til høgre utdanning utan å ha generell studiekompetanse.

Effektiv, mangfaldig og solid høgre utdanningssektor og forskingssystem

Departementet foreslår å løyve midlar til tiltak over kap. 281 post 01 for å medverke til at høgre utdanningssektoren skal vere effektiv, mangfaldig og solid.

NOKUT har stort behov for å oppgradere IKT-systemet for å sikre god og effektiv sakshandsaming. Departementet fekk gjennomført ei ekstern kvalitetssikring av IKT-prosjektet i 2013, og i statsbudsjettet for 2014 vart NOKUT tildelt 13,5 mill. kroner til dette arbeidet. Målet med prosjektet er å leggje til rette for NOKUTs arbeid med kvalitetsutvikling i utdanning og raskare handsaming av søknader om godkjenning av utanlandske utdanningar. For å sluttføre IKT-prosjektet er det berekna ein kostnad på inntil 27 mill. kroner.

Vidare foreslår departementet å løyve midlar til å integrere CRIStin-systemet med andre informasjonssystem som er viktige for forskarar, til dømes informasjonssystema til Datatilsynet, Kreftforeningen og helseføretaka. Sjå omtale av CRIStin under kap. 280 post 51.

Delar av løyvinga dekkjer òg utgifter til utgreiingar knytte til utviklingsprosjekt og bygg.

Departementet foreslår at løyvinga over post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3281 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Posten omfattar midlar til investeringar i utstyr og vedlikehald i sektoren.

Mål for 2015

Midlane skal medverke til gode fasilitetar og utstyr i universitets- og høgskolesektoren.

Rapport for 2013

Kunnskapsdepartementet tildelte 18,1 mill. kroner i 2013 over kap. 281 post 45.

Departementet tildelte 7 mill. kroner til oppgradering og vidareutvikling av IKT-systema ved Samordna opptak (SO). Desse tiltaka skal leggje til rette for at opptak til høgre utdanning kan gjennomførast effektivt og korrekt for studentar og institusjonar. Sjå omtale av SO under kap. 280 post 51.

Utvikling av undervisingsmetodar og forskingsprosessar fører til behov for oppdatert vitskapleg utstyr. Departementet tildelte totalt 11,1 mill. kroner til vitskapleg utstyr ved høgskolane i Ålesund, Gjøvik, Lillehammer, Narvik og Vestfold i 2013.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei samla løyving på 11,9 mill. kroner over kap. 281 post 45. Reduksjonen frå året før skriv seg frå at eingongsløyvingar på 50 mill. kroner til utstyr i 2014, no er fasa ut.

I samband med bygging av Kunnskapssenteret ved den nye universitetsklinikken er det bygt eit felles bibliotek for Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) og Høgskolen i Sør-Trøndelag. NTNU har forskottert betaling til utviding av biblioteket. Departementet foreslår 3,5 mill. kroner til NTNU til dette formålet.

Høgskolen i Sør-Trøndelag har nyleg flytt delar av verksemda for Handelshøgskolen i Trondheim og avdeling for helse- og sosialfag. Departementet foreslår 6,4 mill. kroner til utstyr til høgskolen i samband med flyttinga.

Noregs idrettshøgskole må leige lokale til undervisning i samband med rehabilitering av bygningsmassen ved høgskolen. Departementet foreslår å tildele Noregs idrettshøgskole 2 mill. kroner årleg i tre år til husleige til mellombelse lokale.

Post 50 Tilskott til Noregs forskingsråd

Posten omfattar midlar kanaliserte gjennom Forskingsrådet til ulike forskingsprogram og satsingar om og for universitets- og høgskolesektoren.

Mål for 2015

Tilskottet skal styrkje universitet og høgskolar som innovasjonsaktørar, gi meir og betre forsking i høgskolane og i profesjonsfaga, og fremme forsking ved universitetsmusea.

Rapport for 2013

Departementet tildelte 79,3 mill. kroner til ulike program gjennom Forskingsrådet over kap. 281 post 50 i 2013.

FORNY2020 er eit sentralt verkemiddel for å bringe resultat frå offentleg finansierte forskingsinstitusjonar fram til den private marknaden. Departementet tildelte 13 mill. kroner til FORNY2020 i 2013. Programmet gir støtte til ulike fasar av kommersialiseringsarbeidet. Den viktigaste oppgåva er å skaffe midlar til tidleg fase av kommersialiseringsarbeidet og gjere prosjekta klare for investeringar utanfrå. Resultata over dei siste åra viser vekst i selskapsetableringar og lisensar.

Programmet Strategiske høgskoleprosjekt (SHP) er eit institusjonsstrategisk verkemiddel for å styrkje forskinga ved høgskolane og kvaliteten i profesjonsfaga. Departementet tildelte 40 mill. kroner til SHP i 2013. Programmet har auka merksemda på FoU og har styrkt forskingskvaliteten og -kompetansen ved høgskolane. Programmet har òg stimulert til betre samspel mellom næringsliv, offentleg sektor og forskingsmiljø. Innanfor SHP vart det utført 20 doktorgradsårsverk og avlagt fem doktorgradar i 2013. Inneverande programperiode er 2012–17.

Kunnskapsdepartementet finansierte forskingsprogramma Praksisretta utdanningsforsking (PRAKUT) og Utdanning2020 med høvesvis 8 mill. kroner og 2,5 mill. kroner over kap. 281 post 50 i 2013. Ei evaluering frå eit ekspertpanel nedsett av Forskingsrådet i 2013 viser at programma har hatt positiv verknad på utviklinga av forskingsfeltet, som òg omfattar lærarprofesjonen.

PRAKUT har medverka til å styrkje forskarkompetansen og kunnskapsgrunnlaget i lærarutdanningane. Ein statusrapport frå Forskingsrådet i 2013 viste at det er behov for å utvikle vidare metodar for korleis brukarar kan medverke i forskinga som utviklar og fornyar praksisfeltet.

Utdanning2020 har styrkt forskinga om undervisning og læring, styring, leiing og organisering av utdanning, og korleis utdanning betre kan spele saman med arbeids- og samfunnslivet. Programmet vart midtvegsevaluert av eit nordisk panel i 2013. Evalueringa viste at programmet har hatt ei god strategisk måloppnåing på fleire område.

Kunnskapsdepartementet løyvde 5 mill. kroner til nasjonal forskarskole for lærarutdanning (NAFOL) i 2013. NAFOL vart midtvegsevaluert i 2013, og evalueringa viste at arbeidet har vore vellykka og fagleg godt.

Strategisk FoU-program for universitetsmusea vart tildelt 5,8 mill. kroner i 2013, og midlane har gått til tre prosjekt: arkeologi, forskarskole i biosystematikk og museumsvitskap/museologi. Prosjekta har ført til eit betre fagleg samarbeid om forsking, klarare arbeidsdeling mellom musea og styrkt rekruttering. Prosjekta har òg utløyst fleire rekrutteringsstillingar frå universiteta og samarbeid om søknader om nye forskingsprosjekt. Begge forskarskolane er utvida til eit nordisk-baltisk samarbeid. Programmet blir avslutta i 2014.

Verkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI) fekk tildelt 3 mill. kroner over kap. 281 post 50. VRI har medverka til å styrkje dialogen mellom FoU-miljø, næringsliv og fylkeskommunane.

Det vart òg tildelt 2 mill. kroner til kunnskapsgrunnlaget for forskings- og innovasjonspolitikken (FORFI) over kap. 281 post 50 i 2013. Sjå meir omtale under programkategori 07.70 Forsking.

Budsjettforslag for 2015

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løyving på 135,8 mill. kroner over kap. 281 post 50.

I 2014 vart PRAKUT og Utdanning2020 slåtte saman til det nye programmet FINNUT for utdanningsforsking og innovasjon i utdanningssektoren. FINNUT har no òg ansvar for prosjekta frå det førre forskingsprogrammet på feltet, PraksisFoU, og for NAFOL. Departementet foreslår ei løyving på totalt 20,5 mill. kroner til FINNUT og NAFOL over kap. 281 post 50 i 2015. Departementet vil i tillegg føre vidare løyvingane til SHP med 40 mill. kroner, VRI med 3 mill. kroner, og FORFI med 2 mill. kroner.

Departementet foreslår at dei 5,8 mill. kronene som vart nytta til strategisk FoU-satsing for universitetsmusea i 2013 og 2014, blir førte vidare til dei to forskarskolane i biosystematikk og arkeologi. Forskarskolane skal søkje internasjonalt samarbeid og særskilt føre vidare det gode samarbeidet med nordiske og baltiske land.

Praksisretta FoU for helse- og velferdstenestene (PraksisVel) er ei oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Departementet foreslår å føre vidare løyvinga på 9,8 mill. kroner over kap. 281 post 50 i 2015. PraksisVel skal styrkje grunnlaget for kunnskapsbasert utdanning og yrkesutøving, både for den enkelte sektor og på tvers av sektorar.

Vidare foreslår departementet å styrkje finansieringa av FORNY2020 med 3,4 mill. kroner, slik at løyvinga i 2015 er auka til 16,4 mill. kroner. FORNY2020 er eit viktig verkemiddel for kommersialisering av forsking frå universitets- og høgskolesektoren og skal bidra til å finansiere TTO-ane (Technology Transfer Office).

Offentleg sektor-ph.d. vart etablert i 2014 etter modell av nærings-ph.d.-ordninga. Ordninga med nærings-ph.d. i regi av Forskingsrådet skal styrkje samspelet mellom næringslivet og dei akademiske miljøa og styrkje FoU-aktiviteten i næringslivet for å gjere det meir kunnskapsintensivt. Departementet foreslår ei løyving på 38,5 mill. kroner til ordningane med offentleg sektor-ph.d. og nærings-ph.d. i 2015. Departementet foreslår å flytte løyvinga på 15 mill. kroner til nærings-ph.d. frå kap. 285 post 52 under programkategori 07.70 Forsking til kap. 281 post 50. Resten av auken skriv seg frå heilårseffekt av løyvinga i statsbudsjettet for 2014.

Til grunn for løyvinga ligg ein reduksjon på 0,5 pst. som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Dette utgjer 0,5 mill. kroner.

Post 70 Andre overføringar, kan nyttast under post 01

Midlar over kap. 281 post 01 kan vere retta mot statlege og ikkje-statlege aktørar. Løyvinga blir nytta under kap. 281 post 70 når det er tilskott til ikkje-statlege aktørar. Sjå kap. 281 post 01 for omtale av mål for 2015. Midlane til Nordisk Ministerråd for avtalen om gjensidig tilgang til høgre utdanning på tvers av dei nordiske landa vart i 2014 flytte til kap. 281 post 73.

Rapport for 2013

Kunnskapsdepartementet tildelte i 2013 til saman 120,3 mill. kroner over kap. 281 post 70.

I 2013 tildelte departementet 30 mill. kroner til UNINETT AS for å leggje ein ekstra fiberoptisk kabel mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund. Formålet med tilskottet var å sikre ei reserveløysing ved eventuelle driftsbrot. UNINETT AS fekk tildelt 15 mill. kroner for å føre vidare arbeidet med oppgradering av nettinfrastrukturen i sektoren gjennom eCampus, jf. omtale under kap. 280 post 72. Vidare vart UNINETT AS tildelt 1 mill. kroner til etablering av eit arkitekturråd som skal ta ansvaret for standardisering og koordinering av IKT-løysingane i sektoren.

Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS er ei sentral informasjonskjelde til og om sektoren. I 2013 var driftstilskottet til DBH på 14,6 mill. kroner.

Departementet tildelte i 2013 eit tilskott på 1,5 mill. kroner over kap. 281 post 70 til Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif), som har medverka til å fremme likestilling i forsking og akademia. I tillegg vart det i 2013 løyvt 1,5 mill. til Kif over kap. 285 post 52 under programkategori 07.70 Forsking.

Publiseringsutvalet, som Universitets- og høgskolerådet (UHR) har etablert på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet, har fagleg ansvar for utvikling og fagleg drift av System for dokumentasjon av vitskapleg publisering. Departementet tildelte 1,7 mill. kroner som tilskott til arbeidet i 2013. UHR mottok òg 565 000 kroner i 2013 over kap. 281 post 70 og 325 000 kroner i 2012 over kap. 200 post 21 til evaluering av publiseringsindikatoren.

47 mill. kroner vart i 2013 tildelt Nordisk Ministerråd for avtalen om gjensidig tilgang til høgre utdanning på tvers av dei nordiske landa. Det har i dei seinare åra vore vekst i talet på norske studentar som studerer i andre nordiske land, frå 3 110 i studieåret 2009–10 til 3 587 i studieåret 2012–13. Avtalen sikrar at norske søkjarar til høgre utdanning i andre nordiske land blir handsama likt med nasjonale søkjarar ved opptak. Det same gjeld andre nordiske statsborgarar som søkjer opptak til høgre utdanning i Noreg.

Tilskottet til International Council for Open and Distance Education (ICDE) vart i 2013 ført vidare med 2,3 mill. kroner. Midlane har medverka til det internasjonale arbeidet innanfor fjernundervisning og fleksibel læring.

Departementet tildelte 1,25 mill. kroner for arbeidet med kandidatundersøkinga gjennom Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

UHR vart tildelt 1,25 mill. kroner til bruk i arbeidet med matematikkfaget i lærarutdanningane.

For å følgje opp Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd vart UHR tildelt 2,5 mill. kroner for å koordinere eit nasjonalt arbeid for å bidra til å betre kvaliteten på og styrkje relevansen av dei eksterne praksisstudia i helse- og sosialfagutdanningane. Vidare vart UHR tildelt 0,3 mill. kroner for arbeidet med omlegging til 3 + 2-modellen i farmasiutdanningane.

Departementet tildelte 0,9 mill. kroner i 2013 over kap. 281 post 70 til tiltak for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. UHR fekk 300 000 kroner til vurdering av samordning av Felles studentsystem og Samordna opptak. I samband med samorganiseringa av NLA Høgskolen, Mediehøgskolen og Høgskolen i Staffeldtsgate tildelte departementet 500 000 kroner til samordning av dei felles administrative systema.

Departementet tildelte totalt 450 000 kroner over kap. 281 post 70 til NLA Høgskolen og Dronning Mauds Minne i samband med den nasjonale satsinga på mentorordninga for nyutdanna og nytilsette lærarar.

Budsjettforslag for 2015

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løyving på 46,4 mill. kroner over kap. 281 post 70 i 2015.

Tiltaka er kategoriserte etter dei fire måla for politikkområdet for høgre utdanning og forsking. Tiltaka må sjåast i samanheng med tiltaka under kap. 281 post 01.

Høg kvalitet i utdanning og forsking

Departementet foreslår 2,1 mill. kroner for å føre vidare arbeidet med kandidatundersøkinga gjennom NIFU. Undersøkinga gir statistikk over uteksaminerte kandidatar og skal medverke til vidareutvikling av kvalitet i høgre utdanning.

Nasjonalt råd for lærarutdanning (NRLU) arbeider mellom anna med nasjonale retningslinjer for lærarutdanningane. Departementet foreslår å føre vidare tilskottet på 2 mill. kroner til Universitets- og høgskolerådet (UHR) for å halde fram med arbeidet.

Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling

Departementet foreslår eit tilskott på 2 mill. kroner til UHR for gjennomføring av tiltak frå Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Midlane skal nyttast til det nasjonale utviklingsprosjektet Kvalitet i praksisstudier og utviklinga av felles fagleg innhald i helse- og sosialfagutdanningane.

God tilgang til utdanning

Departementet foreslår å føre vidare tilskottet på 15 mill. kroner til UNINETT AS for vidare satsing på eCampus.

Departementet foreslår å føre vidare tilskottet til ICDE på 2,5 mill. kroner for å følgje opp forpliktingar i samband med det internasjonale arbeidet innanfor fjernundervisning og fleksibel læring.

Som ledd i oppfølginga av Butenschøn-utvalets utgreiing Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning (2012) blir det oppretta eit fagstrategisk organ for samisk høgre utdanning og forsking i 2014 i regi av UHR. Departementet foreslår eit tilskott på 500 000 kroner for drift av organet.

Effektiv, mangfaldig og solid høgre utdanningssektor og forskingssystem

Departementet foreslår å auke tildelinga til Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif). Komiteen skal frå 2014 òg arbeide for mangfald og har i tråd med dette fått utvida mandat og samansetjing. Komiteen i UHR vart sett ned for ein ny programperiode frå 2014 til 2017. Komiteen skal medverke til ei generell bevisstgjering om mangfald og inkludering i forskingssystemet, og kjønnsperspektiv i forskinga. Den viktigaste oppgåva i perioden skal vere arbeid med kjønn og etnisitet. For å samle tilskottet til Kif over ein post, foreslår departementet å flytte 1,5 mill. kroner til kap. 281 post 70 frå kap. 285 post 52 under programkategori 07.70 Forsking. Vidare foreslår departementet ein auke på 2 mill. kroner. Totalt utgjer tilskottet til Kif 5 mill. kroner i 2015. Etter ei samla vurdering blir det foreslått å ikkje føre vidare likestillingsprisen frå 2014.

Departementet foreslår å føre vidare tilskottet på 1,7 mill. kroner til arbeidet i Publiseringsutvalet i regi av UHR.

Vidare foreslår departementet eit tilskott på 15,6 mill. kroner til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, som forvaltar Database for høgre utdanning (DBH).

Post 73 Tilskott til internasjonale program

Posten omfattar frå og med 2015 tilskott til den nordiske avtalen om tilgang til høgre utdanning.

Mål for 2015

Målet er å auke det internasjonale samarbeidet i høgre utdanning gjennom ein nordisk avtale om tilgang til høgre utdanning. Avtalen sikrar at norske søkjarar til høgre utdanning i andre nordiske land blir behandla likt med nasjonale søkjarar ved opptak. Det same gjeld andre nordiske statsborgarar som søkjer opptak til høgre utdanning i Noreg. Avtalen vart frå 2013 forlenga med tre år.

Rapport for 2013

I 2013 gjekk tilskottet over posten til å dekkje medlemskontingenten til EUs utdanningsprogram Erasmus Mundus på 20,6 mill. kroner.

For Noreg er målsetjinga med å delta i Erasmus Mundus å auke samarbeidet mellom norske og utanlandske institusjonar om felles mastergrads- og doktorgradsprogram. Erasmus Mundus har mellom anna medført ein klar vekst i talet på internasjonale fellesgradar i Noreg. Sjå kategoriomtalen. Institusjonane som har delteke i programmet, vurderer at fellesgradane har medverka til å betre den faglege utdanningskvaliteten og omdømmet til norsk høgre utdanning.

Sjå kap. 281 post 70 for rapportering om bruken av dei midlane Kunnskapsdepartementet tildelte i 2013 til ein nordisk avtale om tilgang til høgre utdanning.

Budsjettforslag for 2015

Kunnskapsdepartementet foreslår 67,1 mill. kroner til den nordiske avtalen om tilgang til høgre utdanning.

Frå 2014 deltek Noreg i EUs utdannings- og ungdomsprogram Erasmus+, som slår saman og byggjer på EUs program for livslang læring (LLP), Aktiv Ungdom og Erasmus Mundus. Departementet foreslår frå 2015 å løyve midlar til Noregs kontingent over kap. 252 post 70 under programkategori 07.50 Vaksenopplæring m.m. og tilsvarande for løyvingar til prosjekt som allereie er i gang under Erasmus Mundus.

Post 78 Tilskott til Universitets- og høgskolerådet

Posten omfattar driftstilskott til Universitets- og høgskolerådet (UHR) og til aktivitet som er koordinert gjennom rådet, inkludert tilskott til utgiving av lærebøker.

Mål for 2015

UHR skal fremme samordning mellom universitet og høgskolar innanfor høgre utdanning, forsking, formidling og ressursforvaltning.

Rapport for 2013

Kunnskapsdepartementet tildelte 15,2 mill. kroner til UHR i 2013 over kap. 281 post 78. Dette inkluderer 4,9 mill. kroner til utgiving av lærebøker. Tilskottet til UHR har vore med på å fremme koordinering og samordning mellom universitet og høgskolar innanfor høgre utdanning, forsking, formidling og ressursforvaltning.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei samla løyving på 16,3 mill. kroner. Beløpet omfattar 5,3 mill. kroner til utgiving av lærebøker.

Post 50 Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt står for den offentlege meteorologiske tenesta for sivile og militære formål i Noreg. Meteorologisk institutt har ein samfunnskritisk funksjon.

Instituttet lagar vêrvarsel for samfunnet generelt gjennom vêrvarslingssentralane i Tromsø, Bergen og Oslo. I tillegg er observasjonsstasjonar spreidde over heile landet og i Arktis. Instituttet har folk i arbeid på Jan Mayen, Bjørnøya, Hopen og Svalbard. Observasjonane frå nordområda er òg med på å dokumentere klimaendringar. Meteorologisk institutt er dessutan aleine om å ha personell på Bjørnøya og Hopen, og sikrar i så måte norsk nærvær.

Mål for 2015

Meteorologisk institutt skal overvake og varsle vêret med høg kvalitet og regularitet, slik at styresmaktene, næringslivet, institusjonar og befolkninga skal kunne sikre liv og verdiar, planleggje og verne miljøet. Varsling av ekstreme vêrtilhøve har aller høgste prioritet. Meteorologisk institutt skal òg varsle farlege utslipp til luft og hav.

Meteorologisk institutt skal vidare studere klimaet, drive forskings- og utviklingsarbeid med høg internasjonal kvalitet og formidle resultata av arbeidet.

Rapport for 2013

Departementet er godt nøgd med måloppnåinga til Meteorologisk institutt i 2013.

Varsla for vêr, hav og miljø held høgt kvalitetsnivå, og Meteorologisk institutt auka kvaliteten på vêrvarsla i 2013. Årsaka er blant anna at dei modellsystema som blir brukte i vêr- og havvarslinga, er forenkla og omstrukturerte. Vêrtenesta yr.no er framleis svært populær, og talet på brukarar og mengda av datanedlastingar auka også i 2013. Yr.no blir no rekna for å vere den femte største nettstaden for vêr i verda.

Beredskapen for farleg vêr og farlege utslepp til luft og hav vart styrkt i 2013. Instituttet har mellom anna endra og betra rutinane for varsling av ekstremvêr, og alle hendingar med farleg vêr har vore godt varsla gjennom 2013.

Halo, vêrtenesta til dei store offentlege samarbeidspartnarane til instituttet, vart lansert i mai 2013, og det vil vere ei stadig utvikling av denne tenesta framover. Instituttet sitt observasjonssystem blir kontinuerleg utvida, blant anna i samarbeid med statlege etatar som Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen og Jernbaneverket.

Meteorologisk institutt arbeider for å få ei full vêrradardekning av det norske fastlandet. I 2013 var det ni vêrradarar i full drift. Bygginga av den tiande radaren i Sømna på Helgelandskysten vart starta i 2013, og radaren blir stilt ferdig i 2014. Da manglar det tre vêrradarar for å oppnå full dekning. Dette er ein radar i Oppland, ein radar på Monbunuten på Hardangervidda og ein radar i Karasjok.

Klimaservicesenteret (KSS) er eit samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE og UNI Research. Miljødirektoratet vil bli representert i styringsgruppa frå 2014. Nytteverdien av klimadata til planleggingsbehov i Noreg er kartlagd i dialog med kommunar, fylkeskommunar og andre viktige brukargrupper. Data for historisk, nåverande og framtidig klima i Noreg er lagde til rette for å møte behova som er avdekte.

Instituttet har arbeidd aktivt med å styrkje beredskapen internt og gjort det synleg i organisasjonen i form av planverk, øvingar og tiltak. Eitt tiltak har vore å stille ferdig det andre rommet i instituttet sitt hus for reknemaskinar – Tallhall.

Meteorologisk institutt vart for sjuande året på rad kåra til den statsetaten som har best omdømme.

Budsjettforslag for 2015

I 2013 og 2014 vart det løyvt 12,5 mill. kroner til utbygginga av ny vêrradar på Helgelandskysten i Nordland. Vêrradaren på Helgelandskysten blir ferdigstilt i 2014. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å redusere løyvinga med 12,9 mill. kroner i 2015.

Meteorologisk institutt vil starte opp bygginga av ein ny vêrradar i Oppland i 2015.

Til grunn for løyvingsforslaget ligg ein reduksjon på 0,5 pst. som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Dette utgjer 1,5 mill. kroner. Ut over dette foreslår departementet at løyvinga på posten blir ført vidare på same nivå som i 2014.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekt

Løyvinga på posten går i hovudsak til å innfri dei forpliktingane Noreg har til å betale kontingentutgifter i samband med norsk deltaking i følgjande internasjonale meteorologiorganisasjonar:

• Den europeiske organisasjonen for utnytting av meteorologiske satellittar (EUMETSAT). Eventuelle overskott av kontingentinnbetalingar til EUMETSAT blir overførte til eit fond, Working Capital FUND (WCF). Fondet er heimla i EUMETSATs statuttar og består av akkumulert budsjettoverskott

• Det europeiske senteret for mellomlange vêrvarsel (ECMWF)

• Europeiske samarbeidsprosjekt mellom dei meteorologiske institutta (EUMETNET, ECOMET, EuroGOOS, IUGG og HIRLAM)

• Den meteorologiske verdsorganisasjonen (WMO)

Mål for 2015

Målet for løyvinga er å medverke til at Meteorologisk institutt kan ta del i internasjonale meteorologiske organisasjonar og prosjekt, og på den måten bidra til og dra nytte av utvikling og forbetring av meteorologiske tenester.

Rapport for 2013

I samsvar med løyvinga var totalt bidrag til internasjonale samarbeidsprosjekt 51,7 mill. kroner i 2013.

EUMETSAT er den største og viktigaste samarbeidsorganisasjonen, og i 2013 var bidraget frå Noreg på om lag 37,7 mill. kroner. EUMETSAT drifta fire geostasjonære satellittar og to polarbanesatellittar i 2013. Dei meteorologiske geostasjonære og polare satellittane har i dei seinare åra ført til ei monaleg kvalitetsforbetring av vêrvarslinga, men dei eldste av desse satellittane nærmar seg slutten av levetida si. ECMWF kan til dømes vise til ein klar betring i prognosekvaliteten sin på grunn av data frå satellittane, og ECMWF har i dag dei beste tidøgnsvarsla i verda. Polarbanesatellittane er spesielt viktige for kvaliteten av vêrvarslinga i Noreg. Eit nytt polarbanesatellittprogram (EPS-SG) skal vedtakast i 2014. Programmet skal sørgje for nye satellittar frå 2020.

EUMETNET driv felles program innanfor det europeiske meteorologiske observasjonssystemet. Siktemåla er særleg å dekkje geografiske område som elles ville hatt svært få observasjonar, og å ta i bruk moderne metodar for observasjon. ECOMET sørgjer for at observasjonane og dei numeriske prognosane frå dei nasjonale meteorologiske institutta i Europa er tilgjengelege for private kommersielle aktørar, og for at den kommersielle aktiviteten i dei nasjonale meteorologiske institutta oppfyller konkurranselovgivinga.

EUMETNET, saman med EUMETSAT og ECMWF, speler ei viktig strategisk rolle som overbygning for den meteorologiske infrastrukturen i Europa, og som kontaktpunkt overfor EU når det gjeld meteorologi.

WMO sørgjer for global utveksling av meteorologiske observasjonar i nær sanntid mellom dei 190 medlemslanda sine. Vitskaplege nyvinningar innanfor varsling av vêr blir òg i stor grad gjorde tilgjengelege for alle verdas meteorologiske institutt gjennom WMO. WMO starta i 2012 ei ny satsing spesielt retta mot å utnytte sesongvarsling og klimaprognosar betre i u-land som er sårbare for tørke og flaum (Global Framework for Climate Services). Satsinga vart ført vidare i 2013. Tilskottet frå Noreg til WMO i 2013 var på om lag 4,3 mill. kroner.

Budsjettforslag for 2015

Noreg er medlem i EUMETSAT, ECMWF og WMO gjennom å ha tiltredd internasjonale konvensjonar. Budsjettvedtak i dei styrande organa er dermed forpliktande for Noreg. Det prosentvise bidraget frå eit land til budsjettet er proporsjonalt med brutto nasjonalinntekta i landet. Når det gjeld dei andre internasjonale organisasjonane, er det Meteorologisk institutt som er medlem.

Storleiken på løyvinga på posten er òg avhengig av svingingar i valutakursane og aktivitetsnivået i dei ulike organisasjonane. Mesteparten av utgiftene er knytte til den europeiske organisasjonen for utnytting av meteorologiske satellittar (EUMETSAT). I EUMETSAT skal det i 2014 vedtakast eit nytt polarbanesatellittprogram (EPS-SG) som skal sørgje for nye satellittar frå 2020. EPS-SG vil føre til ein auke i bidraget frå Noreg til EUMETSAT, særleg i 2015 og 2016. For Noreg og nordområda er dette programmet svært viktig. Polarbanesatellittane gir mellom anna den viktigaste satellittinformasjonen. I tillegg er kontingentdelen frå Noreg til EUMETSAT justert opp med 18 pst. frå og med 2015.

Den foreslåtte løyvinga for 2015 er derfor monaleg høgre enn løyvinga i 2014.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld drift av Dei nasjonale forskingsetiske komiteane (FEK), og dekkjer arbeidet i Nasjonal forskingsetisk komité for medisin og helsefag, Nasjonal forskingsetisk komité for samfunnsvitskap og humaniora, Nasjonal forskingsetisk komité for naturvitskap og teknologi, Nasjonalt utval for gransking av reielegheit i forsking (Granskingsutvalet) og det felles sekretariatet. Også Patentnemnda og Skjelettutvalet ligg til FEK.

Dei nasjonale forskingsetiske komiteane er ein viktig del av det norske forskingssystemet, og skal fremme god og etisk forsvarleg forsking. Oppgåvene er fastsette i forskingsetikklova, som også slår fast at komiteane og utvala er fagleg uavhengige organ. Sekretariatet skal leggje til rette for at komiteane kan gjennomføre oppgåvene sine innanfor god ressursbruk og med høg kvalitet.

Mål for 2015

• FEK skal vere ein sentral kunnskapsformidlar overfor forskarar, forskarinstitusjonar og allmenta om forskingsetiske spørsmål og ein pådrivar for debatt på området.

• FEK har ansvaret for at dei forskingsetiske retningslinjene til kvar ei tid er gode verktøy for å fremme god og etisk forsvarleg forsking.

• FEK skal styrkje samarbeidet med dei forskingsutførande institusjonane.

• FEK skal behandle og gjere vedtak i enkeltsaker med høg kvalitet og innan rimeleg tid.

Rapport 2013

Departementet er nøgd med måloppnåinga til FEK i 2013. FEK vart omdanna til eit ordinært forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet frå 1. januar 2013. System og rutinar for å oppfylle krava til eit sjølvstendig forvaltningsorgan er etablerte. Administrasjonen er styrkt med to stillingar.

Det faglege arbeidet i FEK er i hovudsak ei vidareføring av dei tidlegare oppgåvene. I tillegg til omfattande arbeid i fagkomiteane har FEK mellom anna gitt ut fire antologiar om forskingsetiske tema og gjennomført åtte opne arrangement. Kontakten med dei forskingsutførande institusjonane er styrkt. Granskingsutvalet behandla ei rekkje saker, men har ikkje sett behov for å setje i gang noka gransking. På oppdrag frå Helsedirektoratet har FEK sekretariatet for gruppa som koordinerer forsking etter terrorhendinga 22. juli 2011. Samarbeidet med dei regionale komiteane for medisinsk og helsefagleg forskingsetikk er styrkt.

Budsjettforslag for 2015

Til grunn for løyvingsforslaget ligg ein reduksjon på 0,5 pst. som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Dette utgjer 88 000 kroner. Vidare er løyvingsforslaget redusert med 1,1 mill. kroner som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift for ordinære statlege forvaltningsorgan, jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I. Departementet foreslår at løyvinga på posten blir styrkt med 1,6 mill. kroner. Denne styrkinga skal dekkje auka pensjonsutgifter knytte til opprettinga av to stillingar i 2013.

Post 52 Langsiktig, grunnleggjande forsking

Kunnskapsdepartementet foreslår å samle løyvingane til langsiktig, grunnleggjande forsking på éin post. Dette inneber at denne posten endrar namn. Løyvinga over kap. 285 post 52 skal finansiere langsiktig, grunnleggjande forsking på alle fagområde. Posten vart tidlegare kalla Forskingsformål.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å løyve 1 525 mill. kroner på posten i 2015. Løyvinga finansierer mellom anna Fri prosjektstøtte (FRIPRO), senter for framifrå forsking, løyvingar til grunnforskingsprogram og strategisk institusjonsstøtte. Av auken frå saldert budsjett 2014 er 57,5 mill. kroner knytt til tekniske flyttingar. Til grunn for løyvingsforslaget ligg ein reduksjon på 0,5 pst. som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Dette utgjer 7,3 mill. kroner.

Evalueringa av FRIPRO frå 2012 viste at FRIPRO er eit godt verkemiddel for å fremme forsking av høg vitskapleg kvalitet, uavhengig av fagområde og disiplinar. Fri prosjektstøtte er ein viktig kanal for mangfald og har vist seg å ha ein positiv innverknad på rekruttering, karriereutvikling, internasjonalt samarbeid og kjønnsbalanse i forskinga. Evalueringa peikte òg på fleire område med potensial for forbetring, blant anna at dei unge forskartalenta ikkje når opp i konkurranse med seniorforskarar. Regjeringa er oppteken av å fremme banebrytande forsking og foreslår derfor innanfor denne posten å styrkje Fri prosjektstøtte (FRIPRO) med 60 mill. kroner i 2015. Styrkinga skal blant anna gå til satsinga på unge forskartalent og til mobiliseringsordninga på postdoktornivå, FRIPRO mobilitetsstipend, med det formål å auke mobiliteten for forskarar tidleg i karrieren, samtidig som ein sikrar at kunnskapen dei har tileigna seg, kjem tilbake til Noreg. Samla blir tildelinga frå Forskingsrådet til FRIPRO på om lag 760 mill. kroner i 2015. I tillegg vil det i 2015 gå 150 mill. kroner til Fri prosjektstøtte frå universiteta gjennom Fellesløftet 1 og 2. Fellesløftet inneber at universiteta bidrar med ein tilsvarande sum av eigne midlar som staten bidrar med over tre år.

Departementet har flytt løyvinga til ordninga med nærings-ph.d., på 15 mill. kroner, til kap. 281 post 50 for å samordne løyvingar som går til liknande formål. Det er for 2015 òg foreslått å flytte løyvingane til Kavli Institute for Systems Neuroscience (12,5 mill. kroner) til kap. 260 post 50, løyvinga til Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (1,5 mill. kroner) til kap. 281 post 70, og støtte (400 000 kroner) til Samisk tidsskrift frå Forskingsrådet til løyvinga til Samisk høgskole over kap. 260 post 50.

Post 53 Strategiske satsingar

Kunnskapsdepartementet foreslår å samle løyvingane til Forskingsrådet som skal ta seg av systemansvaret til departementet, og bidra til å rette opp systemsvikt. Det meste av forskinga som blir finansiert over denne posten, går på tvers av sektoransvaret. Løyvinga på denne posten er finansiert med tidlegare avkastning frå fondet for forsking og nyskaping, og skal særleg støtte opp om den koordinerande rolla Kunnskapsdepartementet har i forskingspolitikken. Nemninga på denne posten blir derfor endra til Strategiske satsingar. Posten vart tidlegare kalla Overordna forskingspolitiske prioriteringar. Løyvinga over kap. 285 post 53 skal finansiere store program, handlingsretta program og stimuleringsordningar for internasjonalt forskingssamarbeid.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å løyve 980,8 mill. kroner på posten i 2015. Det er ein netto nominell reduksjon på ca. 23 mill. kroner samanlikna med 2014. Om lag 129 mill. kroner av reduksjonen er ei følgje av tekniske flyttingar av mellom anna løyvingane til senter for framifrå forsking (SFF), grunnforskingsprogram, fri prosjektstøtte og løyvingane til strategisk institusjonsstøtte frå denne posten. Til grunn for løyvingsforslaget ligg ein reduksjon på 0,5 pst. som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Dette utgjer 5,2 mill. kroner.

Regjeringa er oppteken av å leggje til rette for større norsk deltaking i EUs forskings- og innovasjonsprogram og har lagt fram ein nasjonal strategi for samarbeidet med EU om forsking og innovasjon. For å følgje opp strategien foreslår regjeringa å styrkje øyremerkte tiltak, mellom anna STIM–EU, prosjektetableringsstøtte og posisjoneringsstøtte, for å auke deltakinga i Horisont 2020 med 115 mill. kroner i 2015. Innanfor løyvinga på posten foreslår regjeringa at ordninga med nasjonale kontaktpunkt (NCP) skal styrkjast med 10 mill. kroner.

IKT, bioteknologi og nanoteknologi er eksempel på mogleggjerande teknologiar. Ei satsing på desse teknologiane er eit viktig grunnlag for fornying og omstilling i næringslivet og i offentleg sektor. Regjeringa foreslår å styrkje løyvingane i Forskingsrådet til dei programma som er retta inn mot desse teknologiane, med særleg vekt på IKT. Regjeringa foreslår ein auke i løyvingane på 20 mill. kroner i 2015.

I 2014 vart ei ny gåveforsterkingsordning innført. Ordninga inneber at staten yter eit tillegg på 25 pst. av gåvebeløpet ved private pengegåver til Noregs forskingsråd, Det Norske Videnskaps-Akademi, universitet eller høgskolar med rett til å dele ut doktorgrad. Midlane skal nyttast til å støtte opp om langsiktig, grunnleggjande forsking ved institusjonane. Kunnskapsdepartementet foreslår å utvide ordninga til å omfatte høgskolar utan doktorgradsrett når gåva er eit gåveprofessorat.

Departementet foreslår å flytte det nasjonale ansvaret for European Cooperation in Science and Technology (COST) frå Nærings- og fiskeridepartementet til Kunnskapsdepartementet. COST fungerer som eit verkemiddel for å fremme forskarmobilitet og internasjonalisering gjennom forskarnettverk. Hovudtyngda av forskarane som deltek i aktivitetane under COST, kjem frå universitets-, høgskole- og instituttsektoren, og i mindre grad frå næringslivet. Departementet foreslår at løyvinga til COST, på 400 000 kroner, blir overført frå Nærings- og fiskeridepartementets kap. 920 post 50 til kap. 285 post 53.

Post 54 Forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

Løyvinga over kap. 285 post 54 skal finansiere forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse. Satsing på forskingsinfrastruktur er eit direkte bidrag til å nå målet om å utvikle verdsleiande fagmiljø. Samtidig bidrar infrastruktur av høg kvalitet til auka internasjonalisering og rekruttering. Vidare vil godt utvikla forskingsinfrastruktur vere avgjerande for å fremme innovasjon og kunnskapsproduksjon som er nødvendig for å lykkast med overgangen til eit lågutsleppssamfunn.

I St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning vart finansieringsansvaret for ulike typar infrastruktur presisert. På bakgrunn av meldinga vart det bestemt at den einskilde forskingsinstitusjonen skal ha ansvaret for investeringane i såkalla basisutstyr, definert som utstyr som det er naturleg at mange institusjonar har, og som har ein investeringskostnad på opptil 2 mill. kroner. Ordninga til Forskingsrådet gjeld forskingsinfrastruktur som er av nasjonal, strategisk interesse, og som har ein investeringskostnad på mellom 2 mill. kroner og 200 mill. kroner. Prosjekt med ein kostnad på over 200 mill. kroner må handsamast særskilt av regjeringa. Ansvarsdelinga inneber at Forskingsrådet skal syte for å samordne investeringar i tilfelle der fleire miljø har behov for infrastruktur, men der kostnadene er så høge at det er mest tenleg med samarbeid. Midlane som går via Forskingsrådet, blir tildelte etter konkurranse.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår å løyve 455,7 mill. kroner på posten i 2015 mot 299,3 mill. kroner i 2014. Av auken er 56,3 mill. kroner ei teknisk flytting frå kap. 285 post 52. Til grunn for løyvingsforslaget ligg ein reduksjon på 0,5 pst. som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Dette utgjer 1,5 mill. kroner.

Post 55 Administrasjon

Forskingsrådets administrasjonsutgifter kan delast i to: interne og eksterne administrasjonsutgifter. Den første delen omfattar alle personal- og driftskostnader, inklusive IKT-kostnader. Desse interne administrasjonsutgiftene blir finansierte gjennom grunnfinansiering frå Kunnskapsdepartementet over kap. 285 post 55 og gjennom ein administrasjonsdel frå forskingsløyvingane til dei departementa som finansierer forsking gjennom Noregs forskingsråd. Dei eksterne administrasjonsutgiftene er utgifter knytte til FoU-verkemidla som møtegodtgjersle, reisekostnader, søknadshandsaming, evalueringar og utgreiingar i samband med gjennomføring av program og aktivitetar. Desse utgiftene blir finansierte av det enkelte program eller den enkelte aktivitet og blir fastsette av programstyra.

Løyvinga er ei grunnfinansiering av Forskingsrådets verksemd som skal dekkje delar av dei interne administrasjonsutgiftene knytte til personale, IKT-kostnader og drift. Løyvinga skal nyttast til alle aktivitetar og program som rådet finansierer.

Mål for 2015

Målet for løyvinga er å sikre ein effektiv og brukarorientert organisasjon.

Rapport for 2013

Løyvinga over posten var på 275,3 mill. kroner i 2013. Dei samla interne administrasjonsutgiftene var på om lag 565 mill. kroner i 2013, eksklusive pensjonskostnader. Det inneber at i underkant av 50 pst. av dei interne administrasjonsutgiftene blir finansierte over løyvinga på denne posten. Midlane over denne posten går til å finansiere dei tre hovudoppgåvene til rådet: finansiering, rådgiving og møteplassfunksjon.

Forskingsrådet arbeider kontinuerleg med å utvikle ein brukarorientert administrasjon og har i 2013 halde fram med å effektivisere drifta. Dette gjeld særleg arbeidet med å utvikle elektroniske løysingar for alle dei sentrale delane ved søknadsprosessane. Alle prosessar knytte til søknader om forskingsmidlar er no digitaliserte. I tillegg har arbeidet med regelstyring og standardisering halde fram for å auke kvaliteten på tenestene. Forskingsrådet er også i gang med å vidareutvikle nettsidene slik at det blir enklare å søkje Forskingsrådet om midlar.

Talet på klagesaker er meir enn halvert frå 2012 til 2013, og utgjer berre 7 promille av innsende søknader. Rådet har også etablert ein ny prosjektbank som vil gi statistikk og informasjon om resultat frå dei forskingsprosjekta som rådet finansierer.

Dei eksterne administrasjonsutgiftene, det vil seie utgifter knytte til drift av program og aktivitetar, vil variere over tid som følgje av kva for fase dei ulike programma er i. Nivået på desse utgiftene har likevel vore relativt stabilt i dei siste åra, og var i 2013 på om lag 180 mill. kroner.

Tabellen under viser utviklinga i dei interne administrasjonsutgiftene til Forskingsrådet og administrasjonsløyvinga frå Kunnskapsdepartementet.

Det har vore ein auke i dei interne administrasjonsutgiftene i dei seinare åra. Denne auken skriv seg mellom anna frå fleire oppgåver som ei følgje av auka FoU-løyvingar, nye oppgåver som departementa har lagt til Forskingsrådet (til dømes Kunnskapssenter for utdanning, sekretariat for «21-strategiane»), arbeidet med å utvikle og forbetre tenestene til rådet og den generelle lønns- og prisauken. Auken frå 2012 til 2013 skyldast mellom anna større innsats for å digitalisere tenestene.

Departementet har merksemd retta mot nivået på den likviditeten Noregs forskingsråd har i Noregs Bank. Overføringane har auka i dei seinare åra. Tabell 4.14 i vedlegg 4 viser utviklinga i likviditeten for dei fire siste åra.

Likviditeten består i hovudsak av tre element:

• avsetning av midlar til lovpålagde oppgåver som feriepengar og pensjonar

• avsetning av midlar til forskingsaktivitet som er utført, men som ikkje blir betalt ut før året etter (prosjektgjeld til utførte forskingsprosjekt)

• midlar som er inntektsførte i Forskingsrådet, men som ikkje fullt ut er sette i aktivitet i det året midlane vart løyvde, altså ei forskyving i bruken av midlane. Denne forskyvinga i bruken av midlane skyldast to forhold:

  • forseinkingar ute i forskingsprosjekta (mellom anna ute ved universiteta og høgskolane) slik at utbetalingane kjem i eit anna tempo enn budsjetteringa hadde lagt opp til

  • at midlar ikkje er fordelte vidare til det einskilde forskingsprosjektet

Departementet vil understreke at det er naturleg at Noregs forskingsråd overfører midlar frå eitt budsjettår til eit anna. Dette ligg i den rolla Forskingsrådet har i forskingssystemet, og i dei strukturelle rammene med eittårige tildelingar. Den viktigaste oppgåva til rådet er å fordele forskingsmidlar vidare ut i forskingssektoren etter nasjonal konkurranse, og slik sørgje for kvalitet og relevans i den forskinga som blir utført. Dette krev god planlegging og strenge krav til kvalitetssikring og oppfølging, noko som igjen krev tid. Departementet er likevel ikkje nøgd med nivået på og auken i overføringane og forventar at Forskingsrådet har stor merksemd på å få ned overføringane. Departementet følgjer opp dette i etatsstyringa.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei løyving på 276,4 mill. kroner i 2015. Det er ein nominell auke på 7,5 mill. kroner samanlikna med 2014. Til grunn for løyvingsforslaget ligg ein reduksjon på 0,5 pst. som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Dette utgjer 1,4 mill. kroner.

Som nemnt over har det vore ein vekst i dei interne administrasjonsutgiftene i dei seinare åra. Dette har vore ei ønskt utvikling for å løyse viktige oppgåver. Departementet har frå 2014 sett eit tak på dei interne administrasjonsutgiftene i tildelingsbrevet til Forskingsrådet. Dette taket er i 2014 på 585 mill. kroner. Departementet legg opp til å føre vidare ordninga med å fastsetje eit tak på dei interne administrasjonsutgiftene i tildelingsbrevet for 2015. Når det gjeld nivået på taket, legg departementet opp til ei reell vidareføring av nivået på løyvinga i 2015 korrigert for tiltak for avbyråkratisering og effektivisering på 0,5 pst. og prioriterte satsingar. For å følgje opp den nasjonale strategien for auka norsk deltaking i EUs forskings- og innovasjonsprogram er det nødvendig å styrkje ordninga med nasjonale kontaktpunkt (NCP-ordninga). Dette har konsekvensar for administrasjonsutgiftene. Samstundes må taket ta høgde for satsingar i dei andre departementa som har konsekvensar for administrasjonsutgiftene. Departementet vil følgje opp utviklinga i både dei interne og dei eksterne administrasjonsutgiftene gjennom etatsstyringa.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 71

Mål for 2015

Målet for løyvinga er å medverke til utvikling av forskingspolitikken.

Rapport 2013

Kunnskapsdepartementet tildelte i 2013 9,6 mill. kroner over kap. 287 post 21.

5 mill. kroner av løyvinga vart brukte til å finansiere forskingsprogrammet Kunnskapsgrunnlaget for forskings- og innovasjonspolitikken (FORFI) i Noregs forskingsråd. FORFI vart sett i drift i 2010 og går over fem år med eit totalbudsjett på om lag 50 mill. kroner. FORFI vart evaluert i 2013, og konklusjonen var at det er behov for ei forskingssatsing på feltet for å styrkje kunnskapen om forsking og innovasjonsprosessar og dermed gi eit betre grunnlag for utforminga av forskings- og innovasjonspolitikken. Evalueringa fann at måla for programmet var dei riktige, men at storleiken ikkje var tilstrekkeleg for å nå måla. Særleg gjaldt det moglegheita for rekruttering og langsiktig kompetanseoppbygging, for å utvikle internasjonalt samarbeid med leiande miljø, og for å leggje til rette for meir original forsking av høg kvalitet.

I underkant av 2 mill. kroner vart nytta til å styrkje arbeidet til CRIStin med open tilgang til forskingspublikasjonar. Løyvinga har òg dekt midlar til utvikling av eit styringssystem for Forskingsrådet som er ei oppfølging av evalueringa av Forskingsrådet frå 2012.

Vidare har løyvinga mellom anna dekt midlar til ulike utgreiingar knytte til forskingspolitikken i regi av OECD. Løyvinga vart òg nytta til å finansiere arbeid i samband med dei vitskaplege prisane.

Budsjettforslag for 2015

Departementet foreslår ei løyving på 29,7 mill. kroner, mot 10,8 mill. kroner i 2014. 15 mill. kroner av auken gjeld løyvingar til forskingsinstitutta, som ei vidareføring av auken i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2014. Departementet foreslår vidare ein auke i løyvingane til FORFI på 4 mill. kroner for å styrkje arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for forskings- og innovasjonspolitikken.

Til grunn for løyvingsforslaget ligg ein reduksjon på 0,5 pst. som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering, jf. omtale under del I, Hovudprioriteringar. Dette utgjer 56 000 kroner. Vidare er løyvingsforslaget redusert med 389 000 kroner som følgje av innføring av nøytral meirverdiavgift for ordinære statlege forvaltningsorgan, jf. omtale under Hovudprioriteringar i del I.

Løyvinga på posten kan også bli nytta til å finansiere tidsavgrensa prosjekt i Kunnskapsdepartementet.

Post 53 NUPI

Mål for 2015

Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) har til formål å medverke til større innsikt i mellomfolkelege spørsmål, ved å drive forsking og ved å spreie informasjon om internasjonale forhold. Basisløyvinga til NUPI blir gitt over kap. 287 post 57, medan løyvinga på post 53 blir nytta til å finansiere dei nasjonale informasjonsoppgåvene til NUPI, mellom anna den rolla instituttet har som formidlar til barn og unge i alderen 15–25 år. Målet for denne ordninga er å medverke til at NUPI skal vere eit leiande miljø for presentasjon av og diskusjon om internasjonal politikk, med særleg ansvar for å ta hand om kommunikasjonen med elevar, studentar og offentlegheita.

Rapport for 2013

Departementet er nøgd med måloppnåinga til NUPI når det gjeld oppgåvene som er knytte til informasjon og formidling.

Digitale flater er den primære kanalen til NUPI for ekstern kommunikasjon og har vore ei viktig satsing for NUPI i 2013. 25 av arrangementa i 2013 er vortne filma og er tilgjengelege på NUPI sin kanal på YouTube. NUPI legg særleg vekt på å spreie informasjon til barn og unge i alderen 15–25 år. Den viktigaste kanalen er nettstaden hvorhenderdet.no. Nyhendebrev frå hvorhenderdet.no blir sende til om lag 21 000 e-postadresser. Det er ein monaleg vekst frå tidlegare år. NUPI har i tillegg teke imot 22 skoleklassar i løpet av 2013, og har halde oppe tilbodet med det virtuelle biblioteket.

Vidare har NUPI arrangert ei stor mengde seminar og konferansar, og forskarane ved NUPI har òg i 2013 vore mykje nytta som kjelder og kommentatorar i media.