6 Merknader til lovteksten

Til § 14-9 første ledd tredje punktum:

Bestemmelsen innebærer at alle virksomheter minst en gang per år må sette spørsmålet om sin bruk av midlertidig ansatte på dagsordenen i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte. Er partene enige om det, eller har det grunnlag i annet regelverk eller avtaler, kan spørsmålet naturligvis drøftes oftere. Dersom det ikke brukes midlertidige ansettelser i virksomheten, gir det seg selv at det ikke er noe å drøfte. Selv om virksomheten ikke har midlertidig ansatte på tidspunktet når drøfting naturlig eller normalt finner sted, skal plikten følges opp dersom virksomheten bruker slike ansettelser gjennom året.

Arbeidsgiver vil i tilknytning til drøftingen måtte gi den informasjon og legge fram den dokumentasjon som setter partene i stand til å gjennomføre en reell drøfting av virksomhetens bruk av midlertidige ansettelser. Generelt må en kunne forvente at arbeidsgiver har oversikt over hvilke midlertidige ansettelseskontrakter som finnes i virksomheten, hvilken varighet de har og kan avklare det faktiske grunnlaget for disse ansettelsene. I virksomheter med betydelig vikarbruk og bruk av ekstrahjelper/ringevikarer, vil det være naturlig at en slik gjennomgang også inneholder en vurdering av andelen midlertidige ansatte i forhold til totalt antall ansatte i virksomheten, jf. Høyesteretts anvisninger om at «påregnelig» vikarbehov skal dekkes ved fast ansettelse, jf Rt. 1989 s. 1116.

Når det gjelder begrepet «tillitsvalgte» legges samme forståelse til grunn som for arbeidsmiljøloven for øvrig, for eksempel i §§ 9-2 og 16-5, slik at også for eksempel verneombud og andre valgte tillitspersoner kan opptre som representanter for arbeidstakerne. Bestemmelsen vil således komme til anvendelse selv om virksomheten ikke har tillitsvalgte i tariffrettslig forstand.

Til § 14-9 femte ledd tredje punktum:

Bestemmelsen trer i stedet for gjeldende tredje punktum som foreslås opphevet. Gjeldende tredje punktum ble ved en inkurie ikke opphevet samtidig med lovendringen i annet punktum vedtatt 19. juni 2009. § 14-9 femte ledd tredje punktum foreslås nå opphevet, ettersom dette ikke har noen selvstendig betydning ved siden av femte ledd annet punktum, slik det lyder etter endringsloven 19. juni 2009 nr. 39.

Bestemmelsen innebærer at ikke noen type fravær skal komme til fradrag ved beregning av ansettelsestiden i forhold til fireårsregelen, forutsatt at fraværet er rettmessig. At fravær ikke skal komme til fradrag i ansettelsesperioden, får ingen konsekvenser for når en midlertidig ansettelse utløper iht. avtale. F.eks. vil en ansettelsesavtale som utløper under sykefraværsperiode, utløpe som avtalt. Bestemmelsen gjelder ikke for arbeidsforhold i statstjenesten, da disse omfattes av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.

Til § 18-6 første ledd:

Arbeidstilsynet skal kontrollere lovkravene og ikke kravene etter tariffavtalen. Det innebærer at det skal sikres at det faktisk er gjennomført en drøfting mellom partene. Arbeidstilsynet skal ikke kontrollere hva partene har drøftet innholdsmessig eller resultatet av drøftingene. Arbeidstilsynet kan for eksempel ikke gi pålegg om at drøftinger skal gjennomføres på nytt, dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker anfører at drøftingene ikke har hatt det rette innhold eller gitt et bestemt resultat. Det må imidlertid sannsynliggjøres på en eller annen måte at virksomhetens bruk av midlertidige ansettelser faktisk har vært et tema for drøfting mellom partene.

Det er ikke krav til at det skrives protokoll fra møtet, og det vil være opp til partene å dokumentere det innholdsmessige resultatet av møtet. At det lages protokoll vil være en god måte å dokumentere at det er gjennomført en drøfting overfor tilsynsmyndighetene, og for partene hva som ble drøftet.

Bestemmelsen endrer ikke gjeldende rett mht. at det er den enkelte som selv må forfølge en tvist om hvorvidt det foreligger eller har foreligget en lovlig midlertidig ansettelse.