2 Politiske føringer

2.1 Grunnlaget for forhandlingene

Reindriftsavtaleforhandlingene gjennomføres etter de bestemmelser som er gitt i Hovedavtalen for reindriften. Hovedavtalen ble inngått mellom Staten ved Landbruksdepartementet og NRL den 26. februar 1993. I henhold til avtalens § 2 skal Landbruks- og matdepartementet (LMD) og NRL føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte mål og retningslinjer for reindriftspolitikken. Tiltakene skal omfatte økonomiske virkemidler. Partene skal også kunne kreve forhandlinger om faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for en utvikling av næringen mot de mål som er fastsatt for reindriftspolitikken.

I tilfelle brudd i forhandlingene, fremmer Staten, ved LMD, på eget grunnlag overfor Stortinget forslag om de tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode.

2.2 Mål for reindriftspolitikken

Det er en politisk målsetting å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I den forbindelse ønsker regjeringen å legge mer tilrette for de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.

I Regjeringsplattformen vises det til at reindriften er en viktig næring i deler av landet. Den sikrer matproduksjon og utgjør livsgrunnlaget for mange mennesker. Videre at næringen er en forutsetning for samisk kultur og samfunnsliv. Følgende tiltak er konkretisert i regjeringsplattformen:

• Legge frem en stortingsmelding om bærekraft i reindriften.

• Endre reindriftsloven slik at økologisk bærekraft prioriteres.

• Sikre rammevilkår som gjør at næringen på sikt blir mindre avhengig av overføringer.

• Likebehandle bønder og reineiere når det gjelder avgifter på driftsmidler.

• Gjennomføre forenklinger i landbruksbyråkratiet.

Det vises også til samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig folkeparti hvor det bl.a. fremgår at avtaleinstituttet i landbruket opprettholdes. Videre at det skal legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.

2.3 Reindriftsavtalen som reindriftspolitisk virkemiddel

Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen drøftes de sentrale økonomiske spørsmål som knytter seg til utviklingen i næringen. Her fastsettes retningslinjene for bruken av de økonomiske virkemidlene – blant annet ut fra reindriftslovens intensjon og bestemmelser, og ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver tid står overfor.

Fra og med reindriftsavtalen 2003/04 er tilskuddsordningene lagt vesentlig om i forhold til tidligere. Tilskuddene til siidaandeler og tamreinlag er endret fra ordninger som i stor grad har vært faste beløp per siidaandel, til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Dette innebærer at mens ordningene tidligere var knyttet opp mot et minstekrav til produksjon (kg), er dagens ordninger knyttet til verdien av det som produseres (kr). Videre er tiltak som skal legge til rette for økt slakting og omsetning av reinkjøtt prioritert.

Tilskuddsordningene til reindriftsnæringen har hatt en annen utvikling i forhold til det øvrige landbruket hvor man de siste år, både nasjonalt og internasjonalt, har redusert de produksjonsavhengige tilskuddene til fordel for mer produksjonsnøytrale ordninger. Noe av bakgrunnen for dette er at man ønsker å stimulere til økt slakteuttak og produksjon per dyr.

Dagens tilskuddsystem har hatt en positiv effekt på slakteuttaket og verdiskapingen i reindriften, samlet sett bidratt til å øke forutsigbarheten i næringen, samt bidratt til en forenkling i forvaltningen av de ulike tilskuddsordningene.

De siste reindriftsavtalene har lagt større vekt på næringsretting for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. De produksjonsrettede tilskuddene har blitt prioritert på bekostning av tilskudd som ikke direkte stimulerer til økt slakting og omsetning. Også over RUF er tiltak som legger til rette for økt slakting og omsetning blitt prioritert.

Gjennom reintallsprosessen har det blitt mulig å knytte sammen virkemidlene over reindriftsavtalen og reindriftsloven. Konkret har dette medført at de som ikke har fulgt opp vedtak om øvre reintall, har fått betydelige avkortinger.

2.4 Satsingsområder for Reindriftsavtalen 2014/2015

Det er en politisk målsetting at Reindriftsavtalen 2014/2015 skal bidra til å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I den forbindelse prioriteres ordninger som direkte tilrettelegger og bygger opp om de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.

Reindriftsavtalen 2014/2015 sammenfaller med det siste året av den treårsperioden som Reindriftsstyret har satt for gjennomføring av reintallsreduksjonen. Med dette som utgangspunkt er det en målsetting at avtalen stimulerer flest mulig til å følge opp gitte reduksjonskrav. Ved at hovedlinjene i dagens tilskuddsystem, hvor de direkte tilskuddene er knyttet til verdien av det som produseres opprettholdes, vil dette også bidra til å skape stabilitet og forutsigbarhet om ordningene over reindriftsavtalen.

Det er slaktet betydelig mindre rein de tre siste årene sammenlignet med tidligere år. I 2012 var det slaktet 69.000 rein, og i 2013 viser foreløpige tall et slakteuttak på om lag 70.000 rein. Til sammenligning var slakteuttaket i toppåret 2010 på 80.200 rein på listeførte slakterier. Et uttak på 70.000 rein er ikke tilstrekkelig for å få reintallet redusert til fastsatt nivå i Finnmark. Markedet for reinkjøtt er svært bra. Det gode markedet har ikke reineierne i enkelte områder benyttet seg av. Reinkjøttbedriftene har god avsetning, og lagrene er tilnærmet tomme.

På bakgrunn av de nevnte forhold, er det en klar målsetting med Reindriftsavtalen 2014/2015 at den skal bidra og stimulere til økt slakting og omsetning av reinkjøtt. De produksjonsrettede tilskuddene er særlig prioritert. Det forventes at den ekstraordinære økningen av kalveslaktetilskuddet vil bidra til økt kalveslakt, herunder økt uttak av kalver med lave vekter.

For å nå de reindriftspolitiske målene, er det avgjørende viktig at reindriftsloven og reindriftsavtalen utfyller hverandre og trekker i samme retning. De godkjente bruksreglene vil utgjøre fundamentet i ressursforvaltningen framover, og er en forutsetning for at en rekke av reindriftslovens bestemmelser kommer til anvendelse. I dette ligger det at siidaandeler som ikke reduserer dyretallet i henhold til gitte reduksjonsvedtak, ikke vil være tilskuddsberettiget.

For å sikre at dagens økonomiske ordninger virker i samme retning, har Klima- og miljøministeren og Landbruks- og matministeren avklart at dersom reindriftsutøverne ikke følger opp i tråd med reindriftslovens regler om øvre reintall, legges det opp til en avkorting i utbetalingene av rovvilterstatningene. Klima- og miljøministeren og Landbruks- og matministeren vil i felles brev til de aktuelle fylkesmennene orientere nærmere om regelverket og om reindriftsmyndighetenes ansvar for å vurdere vilkårene for avkorting etter reindriftslovgivningen.

I henhold til Sundvolden-erklæringen er det en målsetting å redusere byråkratiet og å gjennomføre forenklinger i virkemiddelbruken. Dette er fulgt opp gjennom Reindriftsavtalen 2014/2015 ved at enkelte ordninger avvikles og enkelte tidligere øremerkinger oppheves. Samtidig etableres ingen nye ordninger.