3 Gjeldende rett

Som det fremgår i avsnittene 6 og 7 nedenfor, er det i vurderingen av reglene om fremstillingsfrist mv. i utlendingsloven lagt vekt på straffeprosesslovens bestemmelser. I fremstillingen av gjeldende rett nedenfor gis det derfor også en beskrivelse av disse reglene.

De viktigste grunnlagene for pågripelse og fengsling etter utlendingsloven § 106, er at utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet eller at det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som innebærer at vedkommende plikter å forlate landet.

Bestemmelsen om fremstillingsfristen i § 106 tredje ledd i utlendingsloven lyder slik:

«Pågripelse besluttes av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt. Når det er fare ved opphold, kan en polititjenestemann foreta pågripelse. Vil politiet beholde den pågrepne, må vedkommende snarest mulig, og så vidt mulig dagen etter pågripelsen, fremstilles for tingretten med begjæring om fengsling. Straffeprosessloven §§ 174 til 191 gjelder så langt de passer. Fengsling etter første ledd bokstav b til f kan besluttes for høyst fire uker av gangen.»

Som det fremgår, er fremstillingsfristen «snarest mulig, og så vidt mulig dagen etter pågripelsen». Etter straffeprosessloven er fristen for fremstilling «snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen», jf. straffeprosessloven § 183 første ledd første punktum:

«Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må den snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen fremstille ham for tingretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring om fengsling.»

Den særskilte fristen for fremstilling av mindreårige fremgår av § 183 annet ledd, som lyder:

«Er den pågrepne under 18 år, må slik fremstilling skje snarest mulig og senest dagen etter pågripelsen. Ender fristen på en helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, forlenges fristen med én dag.»

I utlendingsloven § 92 fjerde ledd første punktum er det fastsatt at retten skal oppnevne prosessfullmektig «når den prøver spørsmålet om fengsling etter § 106». Ettersom det gjelder en lengre fremstillingsfrist i saker etter straffeprosessloven, er ikke retten til å få oppnevnt prosessfullmektig koblet til fremstillingstidspunktet. Etter straffeprosessloven skal det oppnevnes prosessfullmektig «straks det er klart at [siktede] ikke vil bli løslatt innen 24 timer etter pågripelsen», jf. straffeprosessloven § 98:

«Er siktede pågrepet, skal han så vidt mulig ha forsvarer straks det er klart at han ikke vil bli løslatt innen 24 timer etter pågripelsen. Det samme gjelder siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet, dersom det er klart at han ikke vil bli løslatt innen 12 timer etter pågripelsen.

Siktede skal såvidt mulig ha forsvarer i det rettsmøte som holdes til avgjørelse av spørsmålet om varetektsfengsling. Han skal ha forsvarer så lenge han er fengslet. Oppnevning kan unnlates om retten finner dette ubetenkelig og siktede uttrykkelig gir avkall på forsvarer.

Siktede skal gis anledning til å rådføre seg med sin forsvarer før fengslingsspørsmålet behandles. Forsvareren skal snarest mulig og senest før rettsmøtet om varetektsfengsling få kopi av de av sakens dokumenter som han har rett til å gjøre seg kjent med etter § 242.

Oppnevningen faller bort når pågripelsen eller varetektsfengslingen opphører, med mindre retten treffer annen bestemmelse etter § 100.»

Et særskilt spørsmål etter gjeldende regler i utlendingsloven, er på hvilket tidspunkt utlendingen har rett til å få oppnevnt advokat dersom fremstilling ikke skjer i tråd med de frister som er fastsatt i § 106 tredje ledd. Dette ble drøftet av Høyesteretts ankeutvalg i Rt. 2010 s. 812. Den aktuelle personen var pågrepet etter utlendingsloven, men ikke fremstilt for fengsling. Lagmannsretten hadde konkludert med at vilkårene for å få oppnevnt prosessfullmektig dermed ikke var oppfylt, jf. § 92 fjerde ledd første punktum. Høyesteretts ankeutvalg kom til at retten til å få oppnevnt prosessfullmektig ikke kan bli utsatt som følge av overskridelse av fristen for fremstilling. Utvalget viste til de hensyn som ligger til grunn for straffeprosesslovens regler:

«Etter utvalgets mening vil utlendingsloven § 92 fjerde ledd første setning miste mye av sin betydning, hvis den kan omgås ved å utsette fremstillingen i strid med § 106. Ut fra de samme hensynene som begrunner 24-timersregelen i straffeprosessloven § 98, bør [utlendingsloven § 92] tolkes slik at retten til å få oppnevnt prosessfullmektig oppstår når spørsmålet om fengsling skulle ha vært tatt opp, hvis fristen etter utlendingsloven § 106 andre ledd1 tredje punktum var blitt overholdt.»