5 Svensk og dansk rett

5.1 Svensk rett

Fengselsforordning 2001:682 om behandling av personopplysninger i kriminalvården har fått nye bestemmelser om behandling av opplysninger om visse kriminelle personer og forbrytelser. Bestemmelsene trådte i kraft 1. april 2011. Særlig relevante er §§ 39-44: Etter § 39 skal det opprettes et sikkerhetsregister over personer som

• har vært eller er plassert på sikkerhetsavdeling

• som innsatt gjort seg skyldig i trusler eller vold mot ansatte eller innsatte

• som innsatt befattet seg med narkotika utover eget bruk

• har rømt med eller uten bistand, eller forsøk på dette, eller

• som innsatt har deltatt i nettverk som bidrar til alvorlige ordensforstyrrelser eller kriminell virksomhet.

Etter § 40 kan registeret også inneholde opplysninger der det er nærliggende grunn til å anta at personer i fengsel, sammen med andre, kan komme til å

• begå alvorlige forbrytelser

• hetse folkegruppe mv.

• begå alvorlige ordensbrudd i anstalten

• delta i nettverk som bidrar til alvorlige ordensbrudd eller kriminalitet, eller

• forberede rømning eller bistand til dette.

I tillegg skal det etter den nye fengselsloven kapittel 7 § 11 registreres innsatte som – etter en regjeringsbeslutning – mistenkes å bidra til terror eller for øvrig kan være en fare for rikets sikkerhet.

Etter forordningens § 43 skal kun kriminalvårdens autoriserte ansatte ha tilgang til systemet, etter Generaldirektørens beslutning.

Etter § 44 skal autoriserte ansatte i Rikspolisstyrelsen ha direkte tilgang til opplysninger om hvorvidt en person er registrert i sikkerhetsregistret. Disse kan utlevere en slik opplysning til personer i politi- og påtalemyndighet i forbindelse med en pågående sak når opplysningen har særlig betydning for etterforskningen. Kriminalvården kan i medhold av samme bestemmelse utlevere opplysninger om den registrerte til politi- og påtalemyndigheten, som disse trenger til etterforskningsformål.

I praksis er opplysningene som utleveres til politiet et sammendrag av opplysninger som kriminalvården mener er relevant i forhold til politiets behov. Det utleveres ikke rådata til politiet (fullstendige hendelsesrapporter el.), slik det gjøres i Norge.

Dette innebærer at det ikke kan gjennomføres automatisert informasjonsutlevering fra säkerhetsregistret til Rikspolisstyrelsen eller annen politimyndighet. Det er bare spesifikke spørsmål som kan besvares og da først ved at «Kriminalvårdens underrättelsetjänst» vurderer om spørsmålet kan besvares uten å bryte med lovbestemt taushetsplikt (jf. Offentlighets- och sekretesslagen 2009:400).

5.2 Dansk rett

Danmark har ikke særlige regler for utveksling av opplysninger om dømte mv. mellom politiet og kriminalomsorgen. Slik utveksling, og de registrertes rettigheter i den forbindelse, reguleres av de alminnelige regler fastsatt i lov nr. 429 av 31. mai 2000 om behandling af personopplysninger (persondataloven).

Den danske kriminalforsorgen har etablert et etterretningssenter som arbeider med informasjonsinnhenting og analyse av innsatte som er medlemmer av organisert kriminelle nettverk. Enheten samarbeider med politiet og er etablert i Direktoratet for kriminalforsorgen. Viktige oppgaver er innhenting og kvalitetssikring av sikkerhetsmessig viktige opplysninger om innsatte i samarbeid med underliggende enheter og politiet. Målet er å hindre alvorlig kriminalitet, hindre organisert kriminalitet, forhindre rømninger og beskytte kilder. I tillegg avholdes regelmessige møter mellom politiet og kriminalforsorgen om rocker-/bandeområdet og terror/radikalisering.

Kriminalforsorgen i Danmark har i 2011 tatt i bruk et databaseverktøy, «Kriminalforsorgens etterretningssystem». Datatilsynet har gitt konsesjon til bruk av systemet som når det er fullt utbygd vil omfatte ca 1000 innsatte.