2 Bakgrunnen for lovarbeidet
2.1 Innledning
Geografisk informasjon (geodata) er viktig offentlig informasjon. Geodata spiller en viktig rolle i samfunnsplanlegging, for verdiskaping og utvikling av tjenester rettet mot næringslivet og innbyggerne, og for medvirkning og åpne demokratiske prosesser. Geodata har også stor betydning som bakgrunnsinformasjon for annen offentlig informasjon. Tilgang til geodata er en viktig del av grunnlaget for en elektronisk basert forvaltning (e-forvaltning), jf. planen for elektronisk forvaltning «eNorge 2009» og St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle. For næringslivet ligger det betydelige verdiskapingsmuligheter i å utvikle tjenester på grunnlag av offentlige geodata, jf. St. meld. nr. 30 (2002-2003) «Norge digitalt» - et felles fundament for verdiskaping.
Geodatabransjen har de senere år hatt en betydelig vekst, nasjonalt og internasjonalt. Elektroniske kart og satellittnavigasjon er tatt i bruk på en lang rekke områder, bl.a. på sjøen, innen bilnavigasjon, ambulansetjenester, reiseliv og friluftsliv, i mobiltelefoner og på Internett. Norge har på flere områder vært langt framme med gode og vellykkede løsninger. Det skyldes ikke minst en utstrakt standardisering og harmonisering av data, og samarbeid om deling av offentlige geodata.
2.2 INSPIRE-direktivet
Behovet for et offentlig samarbeid om deling av data har stor internasjonal oppmerksomhet. Et uttrykk for dette er europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE).
Den geografiske infrastrukturen skal være til hjelp ved beslutninger om politikk og virksomhet som kan ha en direkte eller indirekte miljøvirkning. Bedre tilgang til geodata, bl.a. om natur, samferdsel, bebyggelse, befolknings- og miljøforhold, er en forutsetning for god miljøpolitikk og god miljøforvaltning. I fortalen til direktivet punkt (3) heter det:
«Problemene med tilgjengelighet, kvalitet, organisering, tilgang og deling når det gjelder geografisk informasjon er felles for et stort antall områder innenfor politikk og informasjon og finnes på ulike nivåer innenfor offentlige myndigheter. For å løse disse problemene kreves det tiltak med sikte på utveksling og deling av, tilgang til og bruk av samvirkende geodata og geodatatjenester mellom offentlige myndigheter på alle nivåer og på tvers av ulike sektorer. Det bør derfor opprettes en infrastruktur for geografisk informasjon i Fellesskapet.»
Direktivet krever i den forbindelse at landene oppretter og driver et nett av elektroniske tjenester for søking, visning, nedlasting, omforming og aktivering av geodata. Tjenestene skal være tilgjengelige for allmennheten og gjøre det mulig for offentlige myndigheter å dele data på tvers av organisatoriske og geografiske skiller. Direktivet skal gjennomføres skrittvis fram til 2019. Søke- og visningstjenestene skal være i ordinær drift fra slutten av 2011.
Direktivet fokuserer på elektronisk deling av data mellom offentlige myndigheter når de utfører offentlige oppgaver som kan ha en miljøvirkning. En slik geografisk infrastruktur vil imidlertid ha betydning for elektronisk forvaltning generelt. Den kan brukes for deling og utveksling av alle typer geodata til nytte for alle kategorier brukere.
Direktivet tar utgangspunkt i følgende prinsipper:
den europeiske infrastrukturen skal bygge på de enkelte lands nasjonale geografiske infrastrukturer
den samlede infrastrukturen skal utformes slik at geodata kan lagres, gjøres tilgjengelige og vedlikeholdes på det mest hensiktsmessige nivå
geodata fra ulike kilder skal kunne kombineres på en enhetlig måte, og deles mellom flere brukere og bruksområder
geodata som samles inn på ett myndighetsnivå, skal være tilgjengelig for myndigheter på andre nivåer
det skal være enkelt å finne fram til tilgjengelige geodata, vurdere om dataene er egnet for et aktuelt formål og få kjennskap til eventuelle bruksvilkår.
Direktivet skal bane vei for en gradvis harmonisering av geodata mellom landene, men er ikke et program for innsamling av nye data.
Kommisjonen begrunnet forslaget til direktiv med at den europeiske geografiske infrastrukturen (INSPIRE) vil gi både miljømessige og andre typer samfunnsgevinster, inkludert gevinster for privat sektor. Kommisjonen tallfestet de rene miljøgevinstene til mellom 230 og 600 mill. kr pr. år pr. land. Kommisjonen antok at kostnadene for offentlig virksomhet i gjennomsnitt vil beløpe seg til 30-45 mill. kr pr. år pr. land.
EU ser på den europeiske geografiske infrastrukturen (INSPIRE) som et viktig tiltak for å gjøre miljøinformasjon lettere tilgjengelig, og som en forutsetning for å lykkes med å følge opp miljøpolitikken og opprette tjenester for miljøovervåking og sikkerhet. Hjemmelen for direktivet er EF-traktaten artikkel 175 nr. 1 som refererer seg til traktatens miljømål, jf. traktaten artikkel 174.
2.3 Høring
2.3.1 Innledning
Miljøverndepartementet vurderte direktivet som EØS-relevant, og la fram forslag til hvordan direktivet kunne gjennomføres i norsk rett på alminnelig høring. Departementet foreslo at implementeringen skjer i form av en ny lov om en infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven). Formålet med loven ble formulert slik i høringsforslaget § 1:
«Loven skal sikre tilgang til geografisk informasjon (geodata) for offentlige virksomheter og for allmennheten.»
Høringsbrev med departementets forslag til lov ble sendt på høring 7. november 2008. Fristen for å komme med merknader var 15. februar 2009. Det kom inn i overkant av 70 uttalelser fra høringsinstansene. I forbindelse med høringen arrangerte Geoforum (Organisasjon for geografisk informasjon) med bidrag fra departementet, et høringsseminar 3. februar 2009 i Oslo med ca. 110 deltakere fra en rekke kommuner, nasjonale fagetater, bransjeorganisasjoner og andre interesserte.
Departementet har forelagt høringsuttalelsene for rådet for Norge digitalt. Rådet anbefaler at Norge gjennomfører direktivet med grunnlag i en lov om en infrastruktur for geografisk informasjon.
Høringsnotatet og høringsuttalelsene er tilgjengelig på departementets internettsider.
2.3.2 Høringsinstanser
Høringsbrevet ble sendt til disse instansene:
Departementene
Fylkesmennene
Sámediggi - Sametinget
Sysselmannen på Svalbard
Artsdatabanken
Bergvesenet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Domstolsadministrasjonen
Finnmarkseiendommen
Fiskeridirektoratet
Forbrukerrådet
Forsvarets militærgeografiske tjeneste
Havforskningsinstituttet
Helsedirektoratet
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Gjøvik
Jernbaneverket
Konkurransetilsynet
Kystverket
Mattilsynet
Meteorologisk institutt
Norges forskningsråd
Norges geologiske undersøkelse (NGU)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norsk institutt for skog og landskap
Norsk Polarinstitutt
Norsk Romsenter
Opplysningsvesenets fond
Politidirektoratet
Reindriftsforvaltningen
Riksantikvaren
Riksarkivaren
Riksrevisjonen
Skattedirektoratet
Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn
Statens kartverk
Statens landbruksforvaltning
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Statsbygg
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Utdanningsdirektoratet
Veterinærinstituttet
Fylkeskommunene
Kommunene
Avinor AS
Bioforsk
Den norske turistforening (DNT)
Energibedriftenes landsforening
Geoforum
Geomatikkbedriftenes landsforening
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Naturviterne
Norges Skogeierforbund
Norges geotekniske institutt (NGI)
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
Norsk Eiendomsinformasjon AS
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Norsk Kommunalteknisk Forening
Norskog
Næringslivets Hovedorganisasjon
Posten Norge AS
ROM eiendom AS
Rådgivende ingeniørers forening
Standard Norge
Statkraft AS
Statnett SF
Statskog SF
Tekna - Norges Jordskiftekandidatforening
Telenor ASA
2.3.3 Innkomne høringsuttalelser
Følgende instanser hadde kommentarer til høringsforslaget:
Finansdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Justis- og politidepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Fylkesmennene (fellesuttalelse fra fylkesmennenes kartutvalg ved Fylkesmannen i Hedmark)
Sysselmannen på Svalbard
Artsdatabanken
Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Domstolsadministrasjonen
Fiskeridirektoratet
Forsvarets militærgeografiske tjeneste
Havforskningsinstituttet
Helsedirektoratet
Jernbaneverket
Kystverket
Meteorologisk institutt
Nasjonalbiblioteket
Norges geologiske undersøkelse (NGU)
Norges geotekniske institutt (NGI)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norsk institutt for skog og landskap
Norsk Romsenter
Oljedirektoratet
Opplysningsvesenets fond
Politidirektoratet
Reindriftsforvaltningen
Riksantikvaren
Riksarkivaren
Statens kartverk
Statens landbruksforvaltning
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Statsbygg
Aust-Agder fylkeskommune
Hedmark fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Oppland fylkeskommune
Østfold fylkeskommune
Askim kommune
Bergen kommune
Drammen kommune
Fredrikstad kommune
Kommunene i Follo (fellesuttalelse fra Vestby kommune, Ås kommune, Frogn kommune, Nesodden kommune, Enebakk kommune, Oppegård kommune og Ski kommune)
Kommunene på nedre Romerike (fellesuttalelse fra Aurskog-Høland kommune, Fet kommune, Lørenskog kommune, Nittedal kommune, Rælingen kommune, Skedsmo kommune og Sørum kommune)
Kommunene i Nord-Hordaland og Gulen (fellesuttalelse fra Austrheim kommune, Fedje kommune, Gulen kommune, Lindås kommune, Masfjorden kommune, Meland kommune, Modalen kommune, Osterøy kommune og Radøy kommune)
Oslo kommune
Porsanger kommune
Rindal kommune
Trondheim kommune
Vang kommune v/K.B.Lien
Longyearbyen lokalstyre
Avinor AS
Energibedriftenes landsforening
Geoforum
Geomatikkbedriftenes landsforening
Norges Skogeierforbund
Norsk Eiendomsinformasjon AS
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Næringslivets Hovedorganisasjon
Posten Norge AS
Standard Norge
Tekna - Norges Jordskiftekandidatforening