3 Terminologi

I dette kapitlet omtales noen sentrale tekniske begreper. Se også vedlegg 1 for ordforklaringer mv.

Utkastet til lov som var på høring, omfattet ingen definisjoner for tekniske begreper. Enkelte høringsinstanser foreslår derimot å ta inn flere tekniske begreper i loven i form av en definisjonsbestemmelse, bl.a. geodata, metadata, interoperabilitet, søketjeneste, visningstjeneste og nedlastningstjeneste.

Oljedirektoratet mener det er uheldig å benytte begrepet «geodata» som forkortelse for geografiske data. Oljeindustrien benytter begrepet «geodata» i forbindelse med geologiske og geofysiske data, og anfører at dette lett kan føre til misforståelser med en ny lov om geodata.

Energibedriftenes landsforening (EBL) foreslår at begrepet geografisk infrastruktur endres til geografisk informasjonsstruktur.

Departementets vurderinger

Departementet har vurdert å ta inn enkelte rene tekniske definisjoner i lovteksten i form av en definisjonsbestemmelse uten å finne dette hensiktsmessig. Slike definisjoner kan om nødvendig fastsettes i forskrift til loven.

Geodata er i direktivet definert som data med direkte eller indirekte referanse til et bestemt sted eller geografisk område (artikkel 3 nr. 2). Begrepet ble i St.meld. nr. 30 (2002-2003) forklart som informasjon om objekter (vann, hus, veger, fyr, osv.), hendelser og forhold der posisjonen (sted på jorda) er en vesentlig del av informasjonen, jf. også NOU 1975: 66 Geodatasystemet. De to definisjonene er i prinsippet sammenfallende.

Departementet foreslår å holde fast ved begrepet som er godt innarbeidet både i Norge og internasjonalt som fellesbegrep for alle typer stedfestede data på, under og over jordoverflaten - og ikke bare en bestemt type tematiske data, f.eks. geologiske, geofysiske eller geokjemiske data. Begrepet geodata blir brukt i den danske og tyske direktivteksten. Betegnelsen er hensiktsmessig som utgangspunkt for avledete begrep som geodatasett og geodatatjenester. Departementet foreslår å bruke betegnelsen spesifiserte geodata for de bestemte geodata som loven gjelder for, jf. forslag til § 2 andre ledd.

Begrepene geografisk informasjon og geodata blir til en viss grad brukt om hverandre. Andre begreper som også brukes med omtrent samme meningsinnhold er bl.a. stedfestet informasjon, koordinatfestet informasjon, georeferert informasjon og romlig informasjon. Merk likevel at man innenfor informasjonsvitenskapen skiller mellom begrepene informasjon og data (lagret informasjon).

Med basis geodata menes geodata egnet for felles referanse, bl.a. data om høyder, kyst og vann, bygninger og veger. Alle brukere av geodata trenger noe basis geodata bl.a. for å presentere et forståelig kart. Begrepet tematiske geodata blir brukt om geodata som gjelder et mer avgrenset tema, f.eks. data om villreinbestanden, pH-verdier i vassdragene eller mineralressurser.

Geodatasett er i direktivet definert som en identifiserbar samling av geodata (artikkel 3 nr. 3). Definisjonen samsvarer til en viss grad med definisjonen for dokument i arkivlova hvor det heter at dokument er: «ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lyding, framsyning eller overføring», jf. arkivlova § 2 bokstav a. Det kan likevel ikke uten videre settes likhetstegn mellom de to definisjonene, da geodatasett også kan være en identifiserbar del av en database som ikke uten videre kan betraktes som et selvstendig dokument. Departementet finner det ikke nødvendig å skille mellom geodata og geodatasett i forslaget til geodatalov. I den grad det er behov for å kunne skille mellom begrepene, kan dette skje i forskrift.

Geodatatjenester og nettjenester. Direktivet benytter to forskjellige begreper i tilknytning til elektroniske datamaskinoperasjoner - geodatatjenester og nettjenester. Geodatatjenester er operasjoner som kan utføres ved hjelp av et dataprogram på geodata i geodatasett eller på tilknyttede metadata (artikkel 3 nr. 4). Nettjenester er fem nærmere definerte elektroniske datamaskinoperasjoner for bl.a. visning og nedlasting av geodata via Internett, jf. direktivet kapittel IV om nettjenester. Se omtale i kapittel 5.7.4 og vedlegg 2. Departementet foreslår å bruke begrepet offentlige geodatatjenester for alle typer elektroniske datamaskinoperasjoner som loven gjelder for, jf. forslag til § 5. I den grad det er behov for å kunne skille mellom geodatatjenester, nettjenester og eventuelle andre tilsvarende elektroniske tjenester, kan dette skje i forskrift.

Metadata er generelt å forstå som dokumentasjon av data (data som definerer eller beskriver andre data). Direktivet benytter en definisjon mer direkte knyttet opp i mot geodata og geodatatjenester. Der er metadata definert som informasjon som beskriver geodatasett og geodatatjenester og som gjør det mulig å finne, registrere og bruke slike data (artikkel 3 nr. 6). Den tekniske definisjonen i direktivet er lagt til grunn for proposisjonen, men er ikke gitt noen formaldefinisjon.

Departementet har enkelte steder i omtalen av lovforslaget valgt å bruke begrepene data og tjenester der det av sammenhengen framgår at det mer presist menes geodatasett og geodatatjenester eller nettjenester og eventuelt tilhørende metadata.

Samvirkningsevne (interoperabilitet) blir vanligvis definert som evne til å kommunisere, kjøre programmer, eller overføre data mellom ulike funksjonelle enheter på en slik måte at brukeren ikke trenger spesiell kunnskap om disse enhetenes karakteristikk. Direktivet benytter en definisjon mer direkte knyttet opp i mot geodata og geodatatjenester. Der er samvirkningsevne definert som muligheten til å sammenstille geodatasett og få tjenester til å samvirke, uten gjentatte manuelle inngrep, på en slik måte at resultatet er sammenhengende og verdien av datasettene og tjenestene økes (artikkel 3 nr. 7). Den tekniske definisjonen i direktivet er lagt til grunn for proposisjonen, men er ikke gitt noen formaldefinisjon. Standardisering og harmonisering av data gjør det lettere å oppnå samvirke mellom tjenester og systemer.

Infrastruktur for geografisk informasjon er kort å forstå som samfunnets fundament for tilgang til geografisk informasjon. Begrepet er i direktivet definert som metadata, geodatasett og geodatatjenester, nettjenester og -teknologier, avtaler om deling, tilgang og bruk samt samordnings- og overvåkingsordninger, -prosesser og -framgangsmåter, som opprettes, drives eller gjøres tilgjengelig i samsvar med direktivet (artikkel 3 nr. 1).

I St.meld. nr. 30 (2002-2003) ble følgende definisjon for geografisk infrastruktur lagt til grunn:

«fundament for gjenfinning, evaluering og anvendelse av geodata til bruk for hele samfunnet. Omfatter basis geodata, inklusive data for nøyaktig posisjonsbestemmelse, tematiske geodata og metadata (dokumentasjon av data) og mulighet for å hente ut data, herunder katalog og web-tilgang for å finne, ha innsyn i og vurdere brukbarheten av data. Omfatter også legalt grunnlag og tekniske og organisasjonsmessige forutsetninger for å administrere infrastrukturen på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå».

Definisjonene i direktivet og stortingsmeldingen er i praksis sammenfallende.

Høringsforslaget omfattet to formaldefinisjoner, «Norge digitalt» og «statens geodatamyndighet». Disse er ikke videreført, se omtale i kapittel 8.1.3.