2 Bakgrunnen for lovforslaget
I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 14 (2012–2013) Kompetanse for en ny tid ble det vedtatt å innføre verneplikt for kvinner. Det vises til Innst. 384 S (2012–2013) og behandling i Stortinget 14. juni 2013.
Innføring av verneplikt for kvinner fordrer at det foretas endringer i vernepliktsloven og heimevernloven, samt tilhørende regelverk. Begge lovene er fra 1953. I 2007 ble innkalling til frivillig sesjon for kvinner innført, jf. Ot.prp. nr. 32 (2005–2006). Siden har antallet kvinner som har gjennomført førstegangstjeneste nær doblet seg. Den siste større revisjonen av vernepliktsloven fant sted i 2010, da sesjonsplikt for kvinner ble innført som et virkemiddel for å nå målet om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret, jf. Ot.prp. nr. 41 (2008–2009). Vernepliktsloven ble sist endret 21. juni 2013 med ikrafttredelse 1. juli 2014, mens heimevernloven sist ble endret 1. januar 2014.
Det er i Meld. St. 14 (2012–2013) kapittel 6 gjort rede for vernepliktens og førstegangstjenestens dype forankring i samfunnet. Det er vist til at kjønnsbasert verneplikt fra et prinsipielt perspektiv ikke kan oppfattes å være i tråd med en grunnleggende verdi i det norske samfunn om at plikter og rettigheter er uavhengig av kjønn. Fra et legitimitetsperspektiv er det viktig at Forsvaret har en god forankring i befolkningen og gjenspeiler det samfunnet det er satt til å verne. Videre er det fremholdt at kjønnsnøytral verneplikt kan styrke verneplikten som samfunnsinstitusjon ved at den gjøres allmenn og representativ for hele befolkningen.
Ved behandling av Meld. St. 14 (2012–2013) fastholdt utenriks- og forsvarskomiteen at kjennetegnet på et likestilt samfunn er at både menn og kvinner er representert på alle nivåer og alle områder i arbeidslivet, jf. Innst. 384 S (2012–2013). Etter komiteens prinsipielle syn burde Forsvaret ikke være noe unntak. Den lave kvinneandelen ble derfor ikke ansett å være i pakt med det samfunnet Forsvaret er en del av. Komiteen mente dette innebar at Forsvaret ikke i tilstrekkelig grad nyttiggjorde seg av den kompetanse og de ressurser kvinner kunne tilføre organisasjonen. Komiteen var derfor enig med regjeringen i målsettingen om å øke kvinneandelen blant vernepliktige, befal og vervede. Komiteen innså at utfordringen med å øke kvinneandelen i Forsvaret hadde flere dimensjoner. Over tid var det iverksatt en rekke tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret, uten at disse så langt hadde hatt tilstrekkelig effekt.
Innføring av verneplikt for kvinner innebærer at kvinner får samme rettigheter og plikter som menn etter vernepliktsloven og heimevernloven. Forslaget forutsetter at lovens ord og uttrykk gjøres kjønnsnøytrale. Som følge av utviklingen i Forsvaret og samfunnet for øvrig, og endringer som er gjennomført i forskriftsverket til vernepliktsloven, foreslås det at det i tillegg foretas mindre lovtekniske endringer i enkelte lovbestemmelser.
Departementet sendte 17. februar 2014 forslag til endringer i vernepliktsloven og heimevernloven (allmenn verneplikt – innføring av verneplikt for kvinner) på høring til følgende instanser:
Arbeids- og sosialdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Forsvaret
Forsvarsbygg
Forsvarets forskningsinstitutt
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Generaladvokaten
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Datatilsynet
Forsvarets høgskole
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Akademikerne
Befalets fellesorganisasjon
Fellesforbundet
Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforbund
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges Offisersforbund
Norges Reserveoffiserers forbund
Norsk tjenestemannslag
Personellforbundet
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Vernepliktsrådet
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Landsutvalget for Tillitsvalgte i Forsvaret
Nettverk for kvinnelig befal
Aleneforeldreforeningen
Folk og forsvar
Foreningen 2 Foreldre
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
JURK – Juridisk rådgiving for kvinner
KUN senter for kunnskap og likestilling
Kvinnefronten i Norge
Kvinnegruppa Ottar
Likestilling, Inkludering og Nettverk
Likestillingssenteret
MiRA – Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk
Norsk Kvinnesaksforening
Norges Bygdekvinnelag
Norges Lotteforbund
Reform – ressurssenter for menn
Senter for likestilling
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner
PRESS – Redd Barna Ungdom
Høringsfristen var 1. april 2014. Følgende instanser har svart på høringen:
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Forsvaret
Forsvarsbygg
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Generaladvokaten
Levanger kommune
Landsorganisasjonen i Norge
Fellesforbundet
Norges Offisersforbund
Norsk tjenestemannslag
Personellforbundet
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet
Norsk kvinnesaksforening
Reform – ressurssenter for menn
Kvinners Frivillige Beredskap
Høringsinstansenes merknader til de enkelte forslag i høringsbrevet omhandles tematisk i kapittel 3 og 4.