6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

6.1 Til endringer i vernepliktsloven

Til § 2

Det fremgår av gjeldende andre ledd siste punktum at oppbudsinndelingen ikke gjelder for befalingsmenn. Befalingsmenn er et begrep som har stått uendret siden vernepliktsloven trådte i kraft i 1953. I dag brukes begrepet «befal». I forbindelse med vedtakelsen av vernepliktforskriften gikk man også bort fra betegnelsen «befalingsmenn».

Departementet foreslår å oppdatere betegnelsen til dagens begrepsbruk ved at «befalingsmenn» i andre ledd siste punktum endres til «befal». Endringen innebærer ingen realitetsendring. Det foreslås også å fjerne ordet «dog» i andre ledd andre punktum.

Til § 3

I gjeldende bestemmelse fremgår det at verneplikten gjelder for norsk mannlig statsborger. Av bestemmelsens andre ledd fremgår det at verneplikten også kan pålegges menn som uten å være norske statsborgere hører hjemme her i riket. Slike vernepliktige vil imidlertid være fri for militærtjeneste så lenge staten er i krig med det land hvor vedkommende er, eller sist var statsborger.

For å innføre allmenn verneplikt, foreslås bestemmelsen endret slik at verneplikten også vil gjelde for kvinner. Endringen innebærer at kvinner får en plikt til å tjenestegjøre i Forsvaret på lik linje med menn. Dette betyr at alle tjenestedyktige menn og kvinner er vernepliktige fra det året de fyller 19 til det året de fyller 44 år (55 år for vernepliktige befal). Kvinner som ikke er norske statsborgere, men som hører i hjemme her i riket, kan pålegges verneplikt. De vil imidlertid være fri for militærtjeneste når staten er i krig med det land hvor de er, eller sist var statsborgere.

På denne bakgrunn foreslår departementet at ordet «mannlig» i første ledd fjernes. For å gjøre første ledd generell slik at det også omfatter kvinner, foreslås det at norsk statsborger skrives i flertallsform, slik at ordet «de» kan benyttes fremfor «han». I andre ledd foreslås det at «enhver» benyttes istedenfor «menn» og at «vedkommende» benyttes istedenfor «han». Videre er det foreslått en språklig forenkling av ordlyden.

Til § 4

Når verneplikten skal gjelde for kvinner innebærer dette at også kvinner kan bli antatt som frivillige i militære stillinger eller som elever ved militære skoler før den ordinære vernepliktsalder. Tredje ledd foreslås derfor gjort kjønnsnøytral ved at «menn» endres til «enhver».

Kvinner som i dag velger å frivillig gjøre tjeneste i Forsvaret har mobiliserings- og tjenesteplikt. Mobiliserings- og tjenesteplikt som følger av gjeldende fjerde ledd, innebærer plikt til å la seg disponere i Forsvarets styrkestruktur, Heimevernet inkludert, samt å delta på øvelser og kurs knyttet til disponeringen. I dag påtar kvinner seg de samme forpliktelser som vernepliktige menn, når de har skrevet under kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militært personell. Særskilte bestemmelser for kvinnelig militært personell følger av vernepliktforskriften kapittel 3. Ved å underskrive kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militært personell binder kvinnene seg til å fullføre førstegangstjenesten og repetisjonsøvinger, og å la seg mobiliseringsdisponere med tjenesteplikt i krig. Selv om verneplikten gjøres gjeldende også for kvinner, vil de kvinnene som allerede er i Forsvaret fortsatt ha en mobiliserings- og tjenesteplikt. I tillegg vil kvinner som ikke omfattes av verneplikten fortsatt kunne velge å frivillig tjenestegjøre i Forsvaret. Fjerde ledd foreslås derfor opphevet, men bestemmelser om tjenesteplikten foreslås videreført i overgangsbestemmelsen i § 50 a.

Til § 5

Av første ledd fremgår det at bestemmelsen gjelder enhver tjenestedyktig mann, og det refereres til «han». Bestemmelsen foreslås gjort kjønnsnøytral, ved at «mann» foreslås tatt ut, og han foreslås erstattet med «de». Videre er «ledds» i § 5 første ledd siste punktum, endret til «ledd».

Til § 6

Bestemmelsen er foreslått gjort kjønnsnøytral ved at «han» erstattes med «vedkommende».

Til § 7

Bestemmelsen er foreslått gjort generell og anvendelig for både kvinner og menn, ved at «vernepliktig» skrives i flertallsform, slik at «de» og «dem» benyttes fremfor «han» og «ham».

Til § 8

Bestemmelsen og Stortingets vedtak av Innst. S. nr. 185, jf. St.prp. nr. 153 (1952) fastsetter verneplikt for befal. Utfyllende bestemmelser følger av vernepliktforskriften kap. 4 om de forskjellige befalskategorienes forhold til verneplikt og tjenesteplikt.

Bestemmelsen foreslås oppdatert i henhold til dagens befalsordning og i tråd med forsvarspersonellovens begrepsbruk. Begrepet «befalingsmenn» foreslås erstattet med «befal» tilsvarende som i § 2, jf. punkt 4.2.

Første ledd foreslås endret fra «mobiliseringsplassering» til «styrkedisponering», som er i samsvar med begrepsbruken i Forvaret i dag.

Definisjonen av tilsatt befal fremgår av forsvarspersonelloven. Tredje ledd siste punktum foreslås derfor opphevet

Videre foreslås det å oppheve siste ledd siste punktum fordi slike begrensninger i tjenesten ikke lenger er aktuelle for kvinnelig militært personell i dag.

Til § 11

Bestemmelsens første ledd regulerer når førstegangstjenesten skal avtjenes. Ordningen med vernepliktig akademisk befal (VAB) er utledet av vernepliktsloven § 11 andre ledd, hvor betegnelsen vernepliktige med sivil opplæring av betydning for Forsvarets behov, benyttes for å angi en gruppe vernepliktige hvis ordinære tjenestetid kan oppdeles. Det henvises videre til § 10 andre ledd, hvor disse vernepliktige betegnes som vernepliktige med sivil utdanning som minst tilsvarer eksamen fra videregående skole, studieretning for allmenne fag, eller ingeniørhøgskole. Kongen gir nærmere regler til utfylling av disse bestemmelsene og om tjenestevilkår og gradsplassering til slike vernepliktige. I vernepliktforskriften er det gitt utfyllende bestemmelser om VAB-ordningen.

Ved at verneplikten gjøres allmenn vil også VAB-ordningen gjelde for kvinnelig militært personell.

For å forenkle språket, foreslås det at «så vidt gjørlig» erstattes med «om mulig» i første ledd andre punktum. Bestemmelsen foreslås gjort kjønnsnøytral ved at «hans» erstattes med «vedkommendes». Videre foreslås det at «mann» i andre ledd siste punktum endres til «enhver».

Til § 12

Bestemmelsen regulerer gjennomføringen og bortfall av plikt til ordinær førstegangstjeneste. I første og andre ledd foreslås det språklige forenklinger og å kjønnsnøytralisere bestemmelsen ved og ikke benytte «han», «hans» og «ham». Endringene innebærer ingen realitetsendring.

Til § 20

Utskrivningsplikten gjelder for både menn og kvinner. Den innebærer en plikt til å la seg innrullere i verneplikts- og tjenesteregisteret og til å la seg klassifisere for å fastsette tjenestedyktighet for tjeneste i Forsvaret. Departementet foreslår at «Menn og kvinner» endres til «Enhver» i første ledd første punktum.

Siden det ikke er et skille mellom menn og kvinner med hensyn til utskrivningsplikten, foreslås det at andre ledd gjøres kjønnsnøytral. I den forbindelse foreslås det at andre ledd andre punktum reguleres i overgangsbestemmelsen i ny § 50 a. Videre foreslås det at tredje punktum blir andre punktum, slik at første og andre punktum omhandler alle utskrivningspliktige, mens utskrivningspliktige kvinner født før 1. januar 1997 reguleres i § 50 a.

I andre ledd andre punktum endres «sesjonens del II» til «sesjon del 2», tilsvarende vernepliktforskriftens begrepsbruk.

I tredje ledd foreslås det at «Vernepliktsverkets hovedrulle» erstattes med «Forsvarets verneplikts- og tjenesteregister» i samsvar med vernepliktforskriften. Bestemmelsens fjerde og femte ledd foreslås gjort kjønnsnøytral.

Til § 27

Det foreslås at «sesjonens første del» og «sesjonens andre del» gjennomgående endres til «sesjon del 1» og «sesjon del 2», i tråd med vernepliktforskriftens begrepsbruk.

Til § 30

Tredje ledd første punktum foreslås gjort kjønnsnøytral ved at «menn» erstattes med «de».

Til § 31

Første ledd første punktum foreslås gjort kjønnsnøytral ved at «han» erstattes med «vedkommende».

Til § 33

Det foreslås å kjønnsnøytralisere andre ledd, ved å endre «sjømenn» til «sjøfolk» i samsvar med begrepsbruken i sjøloven.

Til § 35

Det foreslås at «den enkelte mann og kvinne» endres til «den enkelte».

Til § 36

I første ledd foreslås det at «hovedrulle» endres til «verneplikts- og tjenesteregister». I andre ledd foreslås det at «hovedrullen» endres til «opplysninger i verneplikts- og tjenesteregisteret», jf. § 20.

Til § 37

I første ledd foreslås det at «han eller hun» endres til «vedkommende». I andre ledd foreslås det «han eller hun» endres til «den utskrevne». Andre ledd skal forstås slik at registrerte personer fysisk slettes fra Vernepliktsverkets verneplikt- og tjenesteregister. Da det ikke rent faktisk innebærer en fysisk sletting av personer, men at vernepliktsforholdet skjules og overskuddsdata fjernes, foreslås det at dette tydeliggjøres i bestemmelsen.

Til § 38

Bestemmelsen foreslås gjort kjønnsnøytral ved at «han» endres til «vedkommende» i første ledd første punktum og til «den vernepliktige» i første ledd andre punktum.

Til § 39

Det foreslås en rettelse i første ledd første punktum, slik at «flytning» endres til «flytting». For å kjønnsnøytralisere bestemmelsen foreslås det at «andre menn» i første ledd siste punktum endres til «andre enn utskrivningspliktige og vernepliktige». Videre foreslås det at «han eller hun» i andre ledd endres til «vedkommende».

Til § 40

For å gjøre ordlyden kjønnsnøytral foreslås det at «Menn og kvinner» endres til «Enhver» i første ledd.

Til § 43

I første ledd foreslås det at «mann og kvinne» fjernes. I andre ledd foreslås det at «han eller hun» endres til «vedkommende» for å kjønnsnøytralisere bestemmelsen.

Til § 44

Bestemmelsen foreslås gjort kjønnsnøytral ved at «han» erstattes med «vedkommende».

Til § 46

Det foreslås at første ledd gjøres kjønnsnøytral ved å erstatte «menn og kvinner» med «enhver». Det foreslås også at «hans» endres til «vedkommendes» i fjerde ledd.

Departementet foreslår å ta ut mønstringsmyndighetenes forpliktelser i tredje ledd. Mønstringsordningen ble avviklet i 2013. Dette innebærer at «mønstringsmyndigheter» i tredje ledd første punktum fjernes. Videre innebærer det at tredje ledd siste punktum foreslås opphevet.

Til slutt foreslås det en språklig rettelse i tredje ledd ved at «utenrikske stasjoner» endres til «utenriksstasjoner».

Til § 48

Ved at kvinner pålegges verneplikt på lik linje som menn, innebærer dette at de også kan straffeforfølges dersom de ikke møter til førstegangstjeneste eller repetisjonstjeneste. Bestemmelsen regulerer hvilke sanksjoner man kan bli møtt med ved brudd på bestemmelsene i vernepliktsloven.

Departementet foreslår en presisering i nr. 1 i henvisningen til § 39, herunder at «første ledd» andre punktum, og § 39 «første ledd» tredje punktum tilføyes.

Bestemmelsen foreslås gjort kjønnsnøytral ved at «han eller hun» endres til «vedkommende» i nr. 2, 3 og 4. Videre foreslås det at «hans eller hennes» i nr. 3 endres til «vedkommendes».

Til § 50 a

Det foreslås at allmenn verneplikt gjøres gjeldende for kvinner født i 1997 eller senere, jf. punkt 3.4.

Kvinner som allerede frivillig tjenestegjør i Forsvaret og kvinner født før 1997 som frivillig vil tjenestegjøre i Forsvaret, vil ikke bli vernepliktige når lovendringene trer i kraft. Departementet foreslår at dette reguleres i en overgangsbestemmelse. Disse kvinnene vil imidlertid ha samme vilkår som, og forvaltes som, vernepliktige, jf. Prop. 1 S (2010–2011).

Av bestemmelsens første og andre ledd fremgår det at kvinner født før 1. januar 1997 ikke er vernepliktige, men har en styrkedisponerings- og tjenesteplikt. Dette er en videreføring av dagens § 4 fjerde ledd.

Forsvaret er ikke lenger et mobiliseringsforsvar, men et innsatsforsvar basert på allmenn verneplikt og et totalforsvarskonsept. Departementet foreslår derfor at dagens begrep «mobiliserings- og tjenesteplikt» endres til «styrkedisponerings- og tjenesteplikt», jf. § 4, jf. punkt 4.4.

Kvinner født før 1. januar 1997 har fortsatt sesjonsplikt og er forpliktet til å la seg registrere og klassifisere. Utskrivingsplikten foreslås regulert i siste ledd.

6.2 Til endringer i heimevernloven

Til § 4

Bestemmelsen regulerer hvem som har plikt til å gjøre tjeneste i Heimevernet. Ved innføring av verneplikt for kvinner, vil plikten til å tjenestegjøre i Heimevernet også omfatte kvinner. Bestemmelsen foreslås gjort kjønnsnøytral ved at «Menn» i andre ledd erstattes med «Enhver» og «menn» i tredje ledd erstattes med «vedkommende»

Forsvaret er ikke lenger et mobiliseringsforsvar, men et innsatsforsvar basert på allmenn verneplikt og et totalforsvarskonsept jf. punkt 4.4. Departementet foreslår derfor at begrepet «mobilisering» i første ledd nr. 1 endres til «styrkeoppbygging» i samsvar med kgl.res. 9. desember 2005 og dagens begrepsbruk. Begrepet «styrkeoppbygging» omfatter handlingen fra og med ordre om aktivering gis, og til avdelingen er klar til å legges under kommando av operativ sjef. Dette spenner over spekteret fra å aktivere stående avdelinger til mindre oppdrag, og opp til «full styrkeoppbygging». Full styrkeoppbygging, som i gjeldende mobiliseringssystem kalles «full mobilisering», vil også i det nye systemet innebære klargjøring av alle militære avdelinger, inkludert mobiliseringsavdelinger.

Til § 5

Bestemmelsen foreslås gjort kjønnsnøytral ved å erstatte «menn og kvinner» med «enhver».

Til § 6

Andre ledd siste punktum foreslås opphevet, da det ikke lenger eksisterer slike begrensninger i tjenesten.

Til § 15

Departementet foreslår at «mobilisering» i første ledd nr. 1 foreslås endret til «styrkeoppbygging» i samsvar med dagens begrepsbruk, jf. § 4.