3 Innføring av verneplikt for kvinner

3.1 Gjeldende rett

Grunnloven slår fast prinsippet om allmenn verneplikt. I § 109 står det at «Enhver Statens borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at verne om sit Fædreland uden Hensyn til Fødsel eller Formue. Denne Grundsætnings Anvendelse, og de Indskrænkninger den bør undergaa, bestemmes ved Lov». Bestemmelsen er kjønnsnøytral, og etter sin ordlyd pålegger den alle borgere en allmenn verneplikt.

Vernepliktsloven § 3 første ledd angir at den vernepliktige er norsk mannlig statsborger i alderen 19 til 44 år. Av bestemmelsens andre ledd fremgår det at verneplikten også kan pålegges menn som uten å være norske statsborgere hører hjemme her i riket. Slike vernepliktige vil imidlertid være fri for militærtjeneste så lenge staten er i krig med det land hvor vedkommende er, eller sist var, statsborger. Verneplikten består av tre hovedelementer: utskrivning, førstegangstjeneste og repetisjonstjeneste. Kvinner har i dag sesjonsplikt, men er ikke pålagt verneplikt. Førstegangstjenesten er frivillig for dem.

Kvinner som frivillig tjenestegjør i Forsvaret har i dag mobiliserings- og tjenesteplikt i samsvar med vernepliktsloven § 4 fjerde ledd. Mobiliserings- og tjenesteplikt innebærer plikt til å la seg disponere i Forsvarets styrkestruktur, inkludert Heimevernet, samt å delta på øvelser og kurs knyttet til disponeringen. I dag påtar kvinner seg de samme forpliktelser i fred og krig som vernepliktige menn når de har skrevet under kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militært personell. Særskilte bestemmelser for kvinnelig militært personell følger av vernepliktforskriften kapittel 3. Ved å underskrive kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militært personell binder kvinnene seg til å fullføre førstegangstjenesten og repetisjonsøvinger, og til å la seg mobiliseringsdisponere med tjenesteplikt i krig.

Vernepliktsloven § 11 første ledd regulerer når førstegangstjenesten skal avtjenes. Ordningen med vernepliktig akademisk befal (VAB) kan utledet av vernepliktsloven § 11 andre ledd. Her benyttes betegnelsen «vernepliktig med sivil opplæring av betydning for Forsvarets behov» for å angi en gruppe vernepliktige hvis ordinære tjenestetid kan oppdeles. Det henvises videre til § 10 andre ledd, hvor denne gruppen betegnes som vernepliktige med sivil utdanning som minst tilsvarer eksamen fra videregående skole, studieretning for allmenne fag eller ingeniørhøgskole. Kongen gir nærmere regler om utfylling av disse bestemmelsene og om tjenestevilkår og gradsplassering for denne gruppen vernepliktige. I vernepliktforskriften er det gitt utfyllende bestemmelser om VAB-ordningen.

Heimevernloven § 4 regulerer hvem som har plikt til å gjøre tjeneste i Heimevernet. Kvinner som frivillig gjør tjeneste i Forsvaret har 19 måneder lang tjenesteplikt. Mobiliserings- og tjenesteplikt innebærer også en plikt til å la seg disponere til Heimevernet. De 12 første månedene av tjenesten fullføres vanligvis som førstegangstjeneste, og de resterende syv kan pålegges som repetisjonstjeneste eller årlig trening i Heimevernet.

Det følger av heimevernloven § 6 at frivillige i det tidsrom de har påtatt seg tjeneste har samme plikter og tjenestevilkår som pliktige heimevernssoldater. Frivillige som ikke har fylt 18 år, skal likevel ikke gis opplæring eller delta i stridsrelatert virksomhet. De skal straks fritas fra tjeneste dersom riket er i krig, krig truer eller Forsvaret, eller noen del av det, er beordret satt på krigsfot. Hvis krig eller fare for krig inntrer i dette tidsrommet, er de frivillige som har fylt 18 år, etter Kongens nærmere bestemmelse, forpliktet til å fortsette på samme vilkår ut over den påtatte tjenestetid, så lenge forholdene gjør det nødvendig. For kvinnelige frivillige gjelder de begrensninger med hensyn til tjenestens art mv. som fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke.

3.2 Nordisk rett

Sverige har fra 1. juli 2010 endret verneplikten i fredstid. Alle 18 år gamle svenske statsborgere, både kvinner og menn, er pålagt å sende inn opplysninger om sine personlige forhold i et elektronisk spørreskjema. Opplysningene samles inn for det tilfellet at verneplikten eventuelt skulle reaktiveres. Frivillige kan gjennomføre tre måneders grunnleggende militær utdanning (GMU) med påfølgende tjeneste i Forsvaret.

Danmark har verneplikt for menn. Alle danske menn med fast opphold i Danmark blir automatisk innkalt til Forsvarets Dag det året de fyller 18 år. Forsvarets Dag erstatter det som tidligere het sesjon. Alle 18 år gamle kvinner får informasjon om Forsvaret og Forsvarets Dag. Det er ikke verneplikt for kvinner, men kvinner har rett til å gjennomføre vernepliktstjenesten på lik linje med menn. Kvinner kan frivillig velge å bli ansatt på vernepliktslignende vilkår, men er ikke bundet av plikten. Kvinner kan for eksempel velge å si opp sin vernepliktsavtale underveis.

Finland har verneplikt for menn og frivillig militærtjeneste for kvinner. En forutsetning for å avtjene frivillig militærtjeneste er at man har finsk statsborgerskap, er mellom 18 til 29 år, og har helsetilstand og andre egenskaper som er egnet for militær trening. Kvinner som avtjener frivillig militærtjeneste, tjenestegjør under samme vilkår som vernepliktige menn. Etter tjenestegjøring overføres kvinnene til «reserven» og kan beordres til repetisjonsøvelser på samme vilkår som menn. En kvinne som fullfører militærtjenesten er underlagt den finske vernepliktsloven ut det året hun fyller 60.

3.3 Folkerettslige forpliktelser

FNs Sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet 31. oktober 2000. Det var første gang i FNs historie at Sikkerhetsrådet tok stilling til spørsmål omkring kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt.

Resolusjonen har som overordnet mål å øke kvinners deltakelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter. Resolusjonen skal også bidra til å ivareta kvinners menneskerettigheter under flukt, i krig og konflikt, og integrere kjønnsperspektivet i fredsbyggende arbeid.

Resolusjonen bekrefter kvinners viktige rolle for å forebygge og løse konflikter og drive fredsbygging. Den understreker hvor viktig det er at kvinner deltar på lik linje med menn og er fullt involvert i alle tiltak for å opprettholde og fremme fred og sikkerhet. Resolusjonen bekrefter også at kvinner må delta mer i beslutningsprosesser for å kunne forebygge og løse konflikter.

3.4 Departementets høringsnotat

Det er i høringsnotatet redegjort for at verneplikten innebærer en plikt til å stå til disposisjon for nasjonen i alderen 19 til 44 år (55 år for vernepliktige befal). Verneplikten består i fred av tre hovedelementer: utskrivning, førstegangstjeneste og repetisjonstjeneste. I dag er kvinner pålagt utskrivningsplikt. Førstegangstjeneste kan avtjenes etter frivillighet. Samlet tjenestetid er begrenset til 19 måneder, der de 12 første månedene normalt fullføres som førstegangstjeneste. De gjenstående 7 månedene kan gjennomføres som repetisjonstjeneste eller årlig trening i Heimevernet eller Forsvaret for øvrig. Over halvparten av de som fullfører førstegangstjeneste blir overført til Heimevernet.

Innføring av allmenn verneplikt innebærer at verneplikten gjelder for både kvinner og menn. Dette forutsetter at kvinner pålegges førstegangstjeneste og repetisjonstjeneste på lik linje med menn. Innføring av verneplikt for kvinner nødvendiggjør endringer i vernepliktsloven §§ 3 og 4 og heimevernloven §§ 4 og 6. Disse lovendringene gjør verneplikten allmenn og fordrer nødvendige endringer i alle øvrige lovbestemmelser som retter seg mot vernepliktige. Ved innføring av sesjonsplikt for kvinner ble kap. III i vernepliktsloven gjort gjeldende for kvinner på lik linje med menn. Ved innføring av allmenn verneplikt vil innholdet i lovene gjelde likt for begge kjønn. Selv om innføring av allmenn verneplikt innebærer en realitetsendring, herunder at vernepliktsloven i sin helhet vil gjelde for kvinner, er det ikke nødvendig å gjøre endringer i alle bestemmelser i loven. Noen bestemmelser er allerede kjønnsnøytrale, slik at de vil gjelde for kvinner uten at det er nødvendig å gjøre endringer, jf. eksempelvis § 17.

Vernepliktsloven § 3 angir hvem verneplikten gjelder for. Dagens bestemmelse bygger på at verneplikten kun gjelder for menn. I høringsnotatet foreslås det endringer i bestemmelsen slik at verneplikten også omfatter kvinner. Departementet har foreslått at ordet «mannlig» i § 3 første ledd fjernes, og at ordet «mann» i § 3 andre ledd endres til «enhver». For å gjøre § 3 første ledd generell og anvendelig også for kvinner, har departementet foreslått at norsk statsborger skrives i flertallsform, slik at ordet «de» kan benyttes fremfor «han». I § 3 andre ledd foreslås det at «enhver» benyttes istedenfor «menn» og at «vedkommende» benyttes istedenfor «han».

Innføring av verneplikt for kvinner innebærer at også kvinner kan bli antatt som frivillige i militære stillinger eller som elever ved militære skoler før den ordinære vernepliktsalder. Departementet har derfor foreslått endringer i § 4 tredje ledd.

Departementet foreslår at verneplikt for kvinner gjøres gjeldende for kvinner født i 1997 eller senere. Loven kan ikke gis tilbakevirkende kraft og det er viktig med forutsigbarhet for dem endringene vil gjelde for. Departementet anser det som viktig at kvinner som vil bli innkalt til førstegangstjeneste på forhånd har fått tilstrekkelig informasjon om at de er vernepliktige. Kvinner blir i dag informert om at de er sesjonspliktige. 1997-kullet er det første kullet som vil kunne få informasjon av Forsvaret om at de er vernepliktige før de innkalles til sesjon. Dette innebærer at de første kvinnelige vernepliktige vil kunne møte til førstegangstjeneste fra juli 2016. Disse kvinnene vil få en verneplikt på lik linje med menn.

Kvinner som er født før 1. januar 1997, og som frivillig gjennomfører eller har gjennomført førstegangstjeneste, vil fortsatt være tjenestepliktige, og ikke vernepliktige, etter at endringene har trådt i kraft. Det samme gjelder for de kvinnene som allerede tjenestegjør i Forsvaret. Dagens bestemmelser som gjelder tjenestepliktige kvinner må derfor videreføres. Departementet foreslår at dette fremgår av en overgangsbestemmelse som vil regulere tjenestepliktige som er født før 1. januar 1997. På bakgrunn av dette foreslås § 4 fjerde ledd opphevet, og videreført i en ny overgangsbestemmelse. I første ledd i ny § 50 a foreslås det derfor at verneplikten gjelder for kvinner født fra 1. januar 1997. I bestemmelsens andre ledd foreslås det at kvinner som frivillig gjør tjeneste i Forsvaret, og som er født før 1. januar 1997, har styrkedisponerings- og tjenesteplikt. Kvinner født før 1. januar 1997 er forpliktet til å la seg registrere og klassifisere. Utskrivingsplikten foreslås regulert i andre ledd.

Heimevernloven § 4 bygger på at det er menn som har plikt til å tjenestegjøre i Heimevernet. Innføring av allmenn verneplikt innebærer at kvinner har plikt til å tjenestegjøre i Heimevernet på lik linje med menn. Departementet foreslår å erstatte «menn» i andre ledd med «enhver», og «menn» i tredje ledd med «vedkommende».

Heimevernloven § 5 regulerer hvem som kan tjenestegjøre som frivillig i Heimevernet. For å kjønnsnøytralisere bestemmelsen foreslår departementet at «menn og kvinner» erstattes med «enhver».

Heimevernloven § 6 regulerer tjenesteplikten til frivillige i Heimevernet. Av § 6 andre ledd siste punktum fremgår det at for kvinnelige frivillige gjelder de begrensninger med hensyn til tjenestens art mv. som fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke. Siden det ikke lenger eksisterer slike begrensninger i tjenesten, har departementet foreslått at § 6 andre ledd siste punktum oppheves.

Departementet har samtidig overveid behovet for å endre ord og uttrykk som ikke er kjønnsnøytrale. Ved innføring av sesjonsplikt for kvinner ble det foretatt kjønnsnøytralisering av enkelte ord og uttrykk i vernepliktsloven. For å legge til rette for verneplikt for kvinner er det imidlertid behov for å gjøre flere justeringer i en rekke bestemmelser, som etter gjeldende regler utelukkende gjelder menn. Ved innføring av sesjonsplikt for kvinner eksisterte det fortsatt et skille i loven mellom bestemmelser som gjaldt for ett kjønn og bestemmelser som gjaldt for begge kjønn. «Menn og kvinner» ble brukt for å understreke at utskrivningsplikten også omfattet kvinner. Innføring av verneplikt for kvinner medfører at loven i sin helhet vil gjelde for begge kjønn. Det vil derfor være naturlig å endre bestemmelser som bruker formuleringen «menn og kvinner», slik at det ikke skal skape tvil om at bestemmelsene gjelder kvinner bare der dette uttrykkelig er nevnt. Det er på denne bakgrunn foreslått mindre endringer i vernepliktsloven §§ 3, 4, 5, 6, 7, 11, 12, 20, 35, 37, 38, 39, 40, 43, 44, 46 og 48.

Det er flere teknikker som kan benyttes for å oppnå en mer kjønnsnøytral språkbruk, jf. Justisdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse. Ordet «han» er tidligere ofte blitt brukt slik at det omfatter både kvinner og menn. Departementet har foreslått at «han» og «han eller hun» endres til substantivet det blir vist til, for eksempel «den utskrevne», jf. vernepliktsloven § 37 andre ledd. Andre steder har departementet foreslått at «han», «ham», «han eller hun» og «ham eller henne» endres til «vedkommende», jf. vernepliktsloven §§ 3, 6, 11, 20, 37, 39, 43 og 48. I noen tilfeller kan bruken av «vedkommende» rent språklig være lite heldig. Ved innføring av allmenn verneplikt har departementet valgt å gjøre lovene gjennomgående kjønnsnøytrale av hensyn til konsekvent språkbruk, og for tydelig å markere at lovene gjelder for begge kjønn. I vernepliktsloven § 7 har departementet foreslått at «han» og «ham» endres til «de» og «dem» da det har latt seg gjøre å skrive i flertallsform uten å gjøre omfattende endringer i teksten. Bruken av flertallsform er også benyttet i vernepliktsloven §§ 3 og 5.

3.5 Høringsinstansenes syn

3.5.1 Om innføring av verneplikt for kvinner

Flertallet av høringsinstansene støtter eller har ingen merknader til forslaget om å innføre allmenn verneplikt. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvarsbygg, Kvinners Frivillige Beredskap, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Offisersforbund, Norsk tjenestemannslag, Reform ressurssenter for menn og Tillitsmannsordningen i Forsvaret støtter lovforslaget om å innføre verneplikt for kvinner.

Norsk kvinnesaksforening, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet og Generaladvokaten er imot forslaget om å innføre verneplikt for kvinner. Generaladvokaten er likevel forberedt på å delta i gjennomføringen av allmenn verneplikt innenfor rammen av sine oppgaver, dersom forslaget blir vedtatt:

«Det hører med til Den militære påtalemyndighetens oppgaver å håndheve de pliktene verneplikten medfører. Dette er ikke bare plikten til å møte opp til førstegangstjeneste i fred, men også de pliktene en eventuell krig medfører.

[…]

Det er av og til vanskelig å få domstoler til å forstå at verneplikten er en plikt og ikke en frivillig sak. En lovendring som foreslått vil i hvert fall ha den fordel at det blir tydelig for alle at de lovgivende myndigheter har tatt et klart standpunkt for verneplikten.»

Norsk kvinnesaksforening stiller spørsmål om hvorfor verneplikten skal utvides til kvinner, når bare et lite mindretall av menn avtjener sin:

«Kvinner gjør en viktig samfunnsnyttig innsats gjennom graviditet, fødsel og amming. I tillegg har kvinner fortsatt det tyngste ansvaret for ulønnet omsorg for barn, sjuke og gamle. Selv om kvinner ofte er dobbeltarbeidende, tjener de i Norge i dag fortsatt mindre enn menn, de eier mye mindre, har lavere pensjon og er underrepresentert i stillinger med makt og innflytelse. Å pålegge kvinner en ny byrde som verneplikt i denne situasjonen er ikke bare urimelig. Det er det motsatte av likestilling, fordi det kan forsterke de økonomiske og sosiale kjønnsforskjellene. Det å behandle ulike grupper helt likt, kan faktisk bidra til å øke ulikhetene mellom dem.

Dagens utfordring er å styrke kvinners makt og innflytelse, legge til rette for bedre omsorgspraksis og verdier som likeverd. Ikke minst er det viktig å styrke arbeidet for forebygging og ikke-voldelig løsning av konflikter, nedrustning og fredsbygging. Her trengs kloke styresmakter og entusiastiske unge som vil bygge framtida.»

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet er overbevist om at framtidens samfunn må innrettes mot fredsbygging og ikke-voldelig konfliktløsning, og er derfor prinsipielt i mot verneplikt for kvinner:

«Samfunnet må ha et forsvar, men framtidens sikkerhetsbehov kan ikke møtes med stadig mer teknologisk militærmakt. Institusjonen Forsvaret må endres og moderniseres. Som alternativ til militær kompetanse må de vernepliktige kunne velge kompetanse for ikkevoldsforsvar, konflikthåndtering, og praktisk innsats ved ulykker og miljøskader. Både kvinner og menn trenger slik kompetanse. Et samfunnsforsvar med allmenn verneplikt har da en viss mening. Slik er det ikke i dag.»

3.5.2 Implementering av verneplikt for kvinner

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap påpeker at allmenn verneplikt vil få betydning for overføring av personell til Sivilforsvaret:

« […]

allmenn verneplikt for kvinner og menn vil styrke grunnlaget for rekruttering av personell også til Sivilforsvarets avdelinger fordi Sivilforsvarets myndigheter vil få tilgang på hele årskull, ikke bare menn. Videre mener vi det er viktig at fordeling av tjenestedyktige til Sivilforsvaret tydelig hjemles i ny vernepliktslov, som også er foreslått i utkast til endret vernepliktslov § 22, fordi fordeling av personell ut ifra et rasjonaliseringssynsspunkt bør gjøres sentralt via FPVS.»

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet mener allmenn verneplikt er et egnet tiltak for å øke kvinnerekrutteringen i Forsvaret:

«Forsvaret er ein sektor som tradisjonelt har vore og framleis er svært mannsdominert, både på grunnplanet og i særleg grad på toppnivå. Kvinnedelen i forsvaret er på om lag 8 prosent og blant eliten er kvinnedelen på 4 prosent. Bufdir understrekar at kjønnsnøytral verneplikt kan tenkjast å vera ein føresetnad og eit tiltak for å auka kvinnerekruttering til leiarstillingar, men at tiltaket ikkje nødvendigvis er tilstrekkeleg. Kjønnsnøytral verneplikt er ei lovendring som derfor bør gå hand i hand med andre tiltak for å sikra betre kjønnsbalanse. Det er viktig å rekruttera kvinner til sektoren, men det er like viktig å sørgja for at dei kvinnene som blir rekruttererte har dei same moglegheitene til å trivast, kjenna seg inkluderte og gjera karriere som menn.»

I samme retning uttaler Kvinners Frivillige Beredskap:

« […]

det er viktig at vårt forsvar speiler det samfunn som skal forsvares. Da må det flere kvinner inn i Forsvaret på alle nivåer. Forsvaret vil være tjent med å kunne velge ut de best egnede og motiverte rekruttene, uavhengig av kjønn.»

Generaladvokaten uttaler at innføring av verneplikt for kvinner kan reise nye problemstillinger i samfunnet.

«Innføring av verneplikt for kvinner kan gå uten større problemer. Men det kan også medføre nye problemstillinger knyttet til omsorgsansvar og overbevisningsgrunner, som for eksempel kan gå ut på at man ikke er pasifist men at man med utgangspunkt i livssyn eller andre prinsipielle overveielser har en overbevisning om at militærtjeneste er en sak for menn, ikke for kvinner. Dette får vise seg når og hvis det blir aktuelt.»

Reform – ressurssenter for menn stiller spørsmål ved om det kun er de fremlagte lovendringene som utgjør regjeringens forberedelser til de utfordringene det er grunn til å anta at innføringen av allmenn verneplikt vil medføre:

«Reform etterlyser derfor et oppfølgende arbeid for å sette Forsvaret og det norske samfunnet i stand til å møte kjente og ukjente problemstillinger når verneplikten vil komme til å omfatte all norsk ungdom, uavhengig av kjønn – men også tro, legning og andre ulikheter.

[…]

Forsvaret har allerede en del erfaring med å håndtere utfordringene det flerkulturelle samfunnet gir, i form av blant annet kulturelle og religiøse forskjeller. Når kjønnsdimensjonen kommer i tillegg til dette, skapes nye utfordringer. Det er velkjent at de kulturelle og religiøse forventningene til jenter er av en annen, og ofte mer inngripende karakter enn tilfellet er med gutter med samme bakgrunn. Forsvaret må settes i stand til å håndtere dette, slik at verneplikten for kvinner blir reell, og ikke raskt blir utfordret av krav om fritak på grunn av religiøse eller andre forhold. Enkelt sagt må Forsvaret bidra til reell integrering i det norske samfunnet, ikke assimilering.»

[…]

Også spørsmålet om seksuell legning vil kunne bety en øket utfordring ved innføringen av allmenn verneplikt. Forsvaret må legge til rette for andre kjønnsuttrykk enn det som representeres av majoritetsetniske heterofile kvinner og menn. Her står det mye tilbake å gjøre allerede med dagens vernepliktsordning.»

[…]

Dersom allmenn verneplikt i Norge skal bli en reell, universell ordning, og ikke raskt bli gjennomhullet av mangel på beredskap og kompetanse til å møte utfordringene den også gir er det nødvendig med et oppfølgende arbeid fra regjeringen. Gitt den raske innfasingen det legges opp til, er det desto viktigere at et slikt arbeid gis prioritet.

Skjer ikke dette, vil allmenn verneplikt kunne utvikle seg til i realiteten å bli en innsnevrende ordning, der alle som ikke passer inn i en for trang mal, vil henvises til fritak og alternativ tjenestegjøring.»

Tillitsmannsordningen i Forsvaret har pekt på informasjonsbehovet som innføringen av allmenn verneplikt medfører:

«Ettersom endringane vil ha stor innverknad på mange kvinner, er det særs viktig at det vert gjeve tilstrekkeleg med informasjon. I ein overgangsperiode vil ein oppleve å ha både kvinnelege vernepliktige og frivillige tenestepliktige inne til same tid. Difor må all informasjon være klar og tydeleg, og ikkje minst lett tilgjengeleg, for kvinner frå og med 97-kullet så snart som råd.»

3.5.3 Merknader til lovforslaget

Flere av høringsinstansene støtter eller har ingen merknader til lovforslaget.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap støtter innføring av kjønnsnøytrale begrep som «befal» og «enhver», mv.

Justis- og beredskapsdepartementet har merknad til forslaget om å fjerne «han eller hennes» i vernepliktsloven § 48 nr. 3.

«Det gjøres oppmerksom på at dette vil påvirke meningsinnholdet. Bestemmelsen vil kunne forstås slik at den ikke bare dekker den enkeltes utskrivnings- eller vernepliktsforhold, men også andres. Det fremkommer ikke av forslaget om dette er tilsiktet.»

I likelydende høringsuttalelser støtter Landsorganisasjonen i Norge og Norsk tjenestemannslag de endringer departementet foreslår i vernepliktsloven og heimevernloven:

«Endringene er videre en harmonisering av begrepsapparatet som benyttes i dag og som er en nødvendig tilpasning til dagens forsvar og de endringer som er skjedd i løpet av de siste 15–20 år fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar.»

3.5.4 Økonomiske konsekvenser ved innføring av allmenn verneplikt

Landsorganisasjonen i Norge, Norges Offisersforbund og Norsk tjenestemannslag har uttalt seg om de økonomiske konsekvensene som følge av allmenn verneplikt.

Norges Offisersforbund uttaler:

«Vi mener det er påkrevd at de ekstra kostnadene som følger av endringer, gis som tilleggsfinansiering utover LTP rammene.»

Landsorganisasjonen i Norge og Norsk tjenestemannslag er enig i at innføring av allmenn verneplikt vil medføre økonomiske konsekvenser:

«Vi er usikker på om de tallstørrelser departementet gjengir er dekkende for de kostnader Forsvaret blir påført ved innføring av allmenn verneplikt.»

De er derfor

«bekymret for om disse kostnadene vil få konsekvenser for forsvarets øvings- og treningsvirksomhet, dersom Forsvaret ikke får dekket disse kostnadene ved ekstraoverføringer over statsbudsjettet.»

Landsorganisasjonen i Norge og Norsk tjenestemannslag uttaler:

«Videre er det en åpenbar konsekvens at en øket andel kvinner som gjennomfører verneplikt vil påvirke styrkebrønnen av vernepliktige som kan overføres blant annet til tjeneste i Heimevernet. Allerede nå er det en bekymring om antallet vernepliktige som gjennomfører verneplikt er stor nok til å dekke behovet for tilførsel til Heimevernet for å opprettholde Stortingets vedtak om en styrke på 45.000 personell. En øket andel av kvinner vil føre til at denne styrkebrønnen vil bli ytterligere redusert, blant annet på grunn av omsorgsansvar for barn. En konsekvens kan bli at departementet må vurdere en økning av antall vernepliktige som innkalles til førstegangstjeneste, enten ved ordinær tjeneste, eller ved å gjenopprette Heimevernets rekruttskole.»

3.6 Departementets vurderinger

Innføring av verneplikt for kvinner er vedtatt av Stortinget. Verneplikt forbeholdt menn er etter departementets oppfatning i strid med det norske samfunnets prinsipper om at plikter og rettigheter er uavhengig av kjønn. Innføringen av verneplikt for kvinner gjør Norge til et foregangsland innen likestilling. Bedre kjønnsbalanse og et større mangfold er i tråd med våre etiske prinsipper og samfunnsverdier.

Verneplikten er begrunnet i Forsvarets behov. De vernepliktige tjenestegjør i alle forsvarsgrenene. Det er viktig at allmenn verneplikt bidrar til å dekke Forsvarets framtidige kompetansebehov. For at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver og fortsatt ha høy operativ evne, må det rekrutteres medarbeidere fra et bredere segment i samfunnet enn i dag. Et moderne og høyteknologisk forsvar med nytt operasjonsmønster medfører andre behov for kompetanse og ferdigheter hos personellet. Soldatrollen i vår tid, og i fremtiden, krever eksempelvis både operative ferdigheter, gode sosiale evner, en bredere kulturforståelse og høy etisk standard for oppdragene Forsvaret skal utøve både hjemme og ute.

Verneplikten er en meget viktig rekrutteringsmekanisme for Forsvaret. Samtidig er det en ambisjon at kvinneandelen i Forsvaret skal økes. Uten verneplikten og førstegangstjenesten ville det antageligvis vært færre søkere til både befalsskolene og krigsskolene. Det er viktig at Forsvaret kan trekke på den kompetansen som finnes i det norske samfunnet, både blant kvinner og menn. Økt mangfold og flere kvinner er helt nødvendig for at Forsvaret skal kunne løse framtidens oppgaver. Bedre kompetanse og bredere erfaring vil kunne bidra positivt til Forsvarets primæroppgave som er å levere økt operativ evne.

Mangfold er viktig for Forsvarets forankring i befolkningen. Forsvaret bør være gjenkjennbart i det samfunnet det er satt til å verne. Det betyr at Forsvaret bør være representert av både kvinner og menn. Allmenn verneplikt vil kunne bidra til bredere forankring, og på den måten være mer representativ for hele befolkningen.

Enkelte høringsinnspill til lovforslaget stiller spørsmål ved innføring av verneplikt for kvinner, med bakgrunn i en bekymring for utfordringer knyttet til blant annet kjønn, etnisitet og religion. Dette er et tema som departementet og Forsvaret har stort fokus på allerede. Selv om verneplikt for kvinner er nytt, er hverken problemstillinger knyttet til kjønn, etnisitet eller religion nye utfordringer for Forsvaret. Departementet og Forsvaret arbeider kontinuerlig med disse temaene på en bred og grundig måte. Forsvaret har behov for mangfold i sin organisasjon, og det arbeides med å legge til rette for dette. I forbindelse med innføringen av verneplikt for kvinner iverksettes målrettede tiltak for at gjennomføringen skal skje på en god måte.

Implementering av allmenn verneplikt vil bygge videre på dagens vernepliktsordning. Det vil si at Forsvarets behov er styrende for hvem som kalles inn til, og gjennomfører, førstegangstjeneste. Ambisjonen om en økt kvinneandel i Forsvaret ligger fast, både for befal, vervede og menige. Videre vil departementet følge opp regjeringens målsetting om å modernisere og videreutvikle innholdet og gjennomføringen av verneplikten.

Kommunikasjon er et av de viktigste tiltakene departementet og Forsvaret jobber med i forbindelse med innføringen av verneplikt for kvinner. Lovforslaget medfører at en helt ny gruppe blir vernepliktige, selv om kun en andel blir innkalt til førstegangstjeneste. Departementet og Forsvaret har derfor et ansvar for å gjøre de nye vernepliktige bevisste på tjenestens innhold og omfang. Samtidig ligger det også en mulighet til å informere om Forsvarets rolle og samfunnsansvar. Det arbeides videre, både i departementet og i Forsvaret, med tilpasninger av tjenesten til allmenn verneplikt.

Departementet er enig med Justis- og beredskapsdepartementet om at endringen i vernepliktsloven § 48 nr. 3, herunder forslaget om å fjerne «han eller hennes» kan påvirke meningsinnholdet. Dette er ikke tilsiktet. Endringen er ikke ment å innebære en realitetsendring. For å klargjøre dette tilføyes «vedkommende» i nr. 3, slik at det klargjøres at bestemmelsen kun viser til den enkeltes utskrivnings- og vernepliktsforhold.

Endringer i § 30 tredje ledd om å endre «menn» til «de» og § 31 første ledd om å endre «han» til «vedkommende» er ikke tatt med i høringsnotatet. Endringene foreslås i tråd med øvrige endringer for å kjønnsnøytralisere loven. Departementet mener at endringene ikke er av en slik karakter at de nødvendiggjør at bestemmelsene må sendes på ny høring.

Flere av høringsinstansene har påpekt at de økonomiske konsekvensene må dekkes med en tilleggsfinansiering. Norsk tjenestemannslag og Landsorganisasjonen i Norge er bekymret for om de tallstørrelser departementet gjenga i høringsskrivet er dekkende for de kostnader Forsvaret vil bli påført ved innføring av allmenn verneplikt. De er derfor bekymret for om disse kostnadene vil få konsekvenser for forsvarets øvings- og treningsvirksomhet.

Økt antall kvinner kan gi utfordringer. For å imøtekomme dette er det satt i gang et arbeid for tilpasning av vernepliktsordningen, herunder gjennomføring av førstegangstjenesten.

Departementet har også igangsatt et arbeid med å gjennomgå seleksjonskriteriene og eventuelt se på ulike tiltak for førstegangstjenesten, herunder å utrede økonomiske og administrative konsekvenser.

Det har ikke kommet høringsinnspill som går imot de foreslåtte endringene i vernepliktsloven §§ 5, 6, 7, 11, 12, 20, 35, 37, 38, 39, 40, 43, 44, 46 og heimevernloven §§ 5 og 6. Det har heller ikke kommet merknader til ordlyden i vernepliktsloven §§ 3 og 4. De foreslåtte endringsforslagene i høringsnotatet fremmes derfor uten endringer.