4 Lovtekniske endringer og endringer som følge av samfunnsutviklingen

4.1 Gjeldende rett

Vernepliktsloven § 2 regulerer Forsvarets inndeling og oppbud. Forsvaret har to oppbud, med unntak av Marinen som har ett. Oppbudene skal tjene til forsvar av landets interesser hvor som helst det kreves. Første oppbud, det vil si linjen, består av de vernepliktige i alderen 19 til 34 år og brukes i den egentlige felthær. Andre oppbud, landvernet, består av de vernepliktige i alderen 35 til 44 år og brukes i det vesentlige til lokale feltavdelinger. Krigsforsterkningen omfatter tjenestedyktige i alderen 18 til 55 år som ikke tilhører de faste oppbud. Den er ikke organisert i fred og kan brukes til å utfylle de faste oppbud. I Heimevernet kan det delta personer fra fylte 17 år som ved mobilisering ikke skal tjenestegjøre i andre deler av Forsvaret. Av § 2 andre ledd siste punktum fremgår det at oppbudsinndelingen ikke gjelder for befalingsmenn.

Vernepliktsloven § 8 fastsetter verneplikt for befal. Utfyllende bestemmelser følger av vernepliktforskriften kapittel 4 om befalskategorienes forhold til verneplikt og tjenesteplikt. Av § 8 tredje ledd fremgår definisjonen på fastlønnet befal som også forstås som engasjert, vervet og åremålstilsatt befal. Av § 8 siste ledd fremgår det at for kvinnelig militært personell gjelder de begrensninger med hensyn til tjenestens art mv. som fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke.

Vernepliktsloven § 11 første ledd bestemmer at førstegangstjenesten skal avtjenes uten unødig opphold. Videre fremgår det at den «så vidt gjørlig» skal være avsluttet innen utløpet av det år den vernepliktige fyller 22 år.

Vernepliktsverkets oppgaver følger av vernepliktsloven § 22, som blant annet omfatter innrullering av utskrivningspliktige og rulleføring av alle utskrivningspliktige og vernepliktige, samt krigsforsterkningen.

Vernepliktsloven § 25 regulerer tidspunktet for når innrullering tidligst kan foretas. Innrulleringen foretas ikke tidligere enn i året forut for utskrivningsåret, med mindre Kongen på grunn av særlige forhold bestemmer noe annet.

Vernepliktsloven § 27 omhandler tidspunktet for når sesjon skal finne sted. Sesjon holdes etter innrullering av ny årsklasse, og gjennomføres i to deler.

Av vernepliktsloven § 33 fremgår hvordan tjenestedyktige bør fordeles til Forsvarets ulike avdelinger. Etter § 33 andre ledd skal sjømenn i utgangspunktet fordeles til Marinen.

Vernepliktsloven § 36 regulerer Vernepliktsverkets adgang til å føre hovderulle over alle utskrivningspliktige og vernepliktige.

Vernepliktsverkets hjemmel til å innhente personopplysninger til bruk ved utskrivning, rulleføring og innkalling til tjeneste følger av § 46. Videre regulerer bestemmelsen politiets, mønstringsmyndighetenes og utenriksstasjonenes medvirkningsplikt. I tillegg hjemler den enhver leges plikt til å bistå ved sesjon.

Vernepliktsloven § 48 regulerer hvilke sanksjoner man kan bli møtt med ved brudd på bestemmelsene i vernepliktsloven.

Alle vernepliktige som forutsettes å ikke bli innkalt til annen militærtjeneste hverken i fred, ved mobilisering eller i en viss tid etter mobilisering, har plikt til å gjøre tjeneste i Heimevernet etter heimevernloven § 4.

Heimevernloven § 15 gir avdelinger utenom Heimevernet anledning til å disponere over spesielt opplærte heimevernssoldater i vernepliktig alder ved mobiliseringsoppsetning eller i krig.

4.2 Departementets høringsnotat

I høringsnotatet er det foreslått endringer i vernepliktsloven §§ 2, 8, 11, 22, 25, 27, 36, 46 og 48, samt heimevernloven § 6 som følge av endringer og omstillinger i Forsvaret og samfunnet for øvrig.

Begrepet «befalingsmenn» i vernepliktsloven §§ 2 og 8 har stått uendret siden vernepliktsloven trådte i kraft i 1953. I forbindelse med vedtakelsen av vernepliktforskriften gikk man bort fra betegnelsen «befalingsmenn». For å gjøre begrepet kjønnsnøytralt og i tråd med dagens begrepsbruk har departementet foreslått at «befalingsmenn» i § 2 andre ledd siste punktum endres til «befal».

Vernepliktsloven § 8 er ikke oppdatert i henhold til dagens befalsordning og forsvarspersonellovens begrepsbruk. Departementet har foreslått å oppdatere og forenkle bestemmelsen i tråd med forsvarspersonelloven, herunder å endre «mobiliseringsplassering» til «styrkedisponering». Videre har departementet foreslått at § 8 tredje ledd siste punktum strykes, idet definisjonen av tilsatt befal fremgår av forsvarspersonelloven. Det er også foreslått å oppheve § 8 siste ledd siste punktum. Bestemmelsen er ikke lenger aktuell fordi det i dag ikke gjelder slike begrensninger i tjenesten for kvinnelig militært personell.

For å forenkle språket, har departementet foreslått at «så vidt gjørlig» erstattes med «om mulig» i § 11 første ledd andre punktum.

Det er foreslått at begrepet «hovedrulle» i vernepliktsloven kapittel III endres til «verneplikts- og tjenesteregisteret». Dette for å gi et bedre bilde av registerets innhold og bruk, samt tilpasse begrepsbruken til dagens teknologi og bestemmelser for registering av personopplysninger. I vernepliktforskriften brukes imidlertid både begrepet «registrering» og «rulleføring». Departementet har ikke ansett det som nødvendig å videreføre begrepet «rulleføring» all den tid begrepet «hovedrulle» ikke lenger benyttes. I tillegg er det «verneplikts- og tjenesteregistrering» som rent faktisk ligger i begrepet «rulleføring». Videre gir «verneplikts- og tjenesteregistrering» et mer konkret uttrykk for innholdet i begrepet enn det generelle begrepet «registrering» som favner vidt. Der det klart fremgår av innholdet, og det fremstår som overflødig å skrive «verneplikts- og tjenesteregistrering», er det naturlig å bruke «registrering».

I vernepliktsloven § 22 er det derfor foreslått at «Registreringen» erstatter begrepet «Innrulleringen» og at «Verneplikts- og tjenesteregistrering» erstatter begrepet «Rulleføring». Tilsvarende endringer er foreslått i §§ 25, 27, 36 og 46.

I vernepliktsloven § 27 er det foreslått at «sesjonens første del» og «sesjonens andre del» gjennomgående endres til «sesjon del 1» og «sesjon del 2» i tråd med vernepliktforskriftens begrepsbruk.

I vernepliktsloven § 33 er det foreslått at «sjømenn», i bestemmelsens andre ledd, endres til «sjøfolk» i samsvar med sjømannslovens begrepsbruk.

I vernepliktsloven § 46 foreslås tredje ledd, siste punktum opphevet. Bakgrunnen for dette er at mønstringsordningen ble avviklet i 2013.

4.3 Høringsinstansenes syn

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er enig i at begrepsbruken i lovgivningen bør harmoniseres i tråd med samfunnsutviklingen for øvrig.

Justis- og beredskapsdepartementet har knyttet en merknad til vernepliktsloven § 48 nr. 1:

«Paragraf 48 nr. 1 viser til «§ 39 annet punktum» og «§ 39 tredje punktum». Paragraf 39 har to ledd. Paragraf 48 nr. 1 bør derfor vise til «§ 39 første ledd annet punktum» og «§ 39 første ledd tredje punktum».»

Forsvaret har merknader til forslaget om å endre «innrullering» til «registrering» og «rulleføring» til «verneplikts- og tjenesteregistrering» i vernepliktsloven §§ 22, 25, 27 og 46. Forsvaret uttaler at «innrullering» er et innarbeidet begrep i vernepliktsforvaltningen som innebærer mer enn å registrere utskrivningspliktig i Verneplikts- og tjenesteregisteret. Forsvaret mener videre at «rulleføring» også er et begrep som er innarbeidet og blir benyttet i andre deler av totalforsvaret. På bakgrunn av dette mener de at begrepet «innrullering» og «rulleføring» bør bestå.

Landsorganisasjonen i Norge og Norsk tjenestemannslag er enig i at både vernepliktsloven og heimevernloven er modne for en helhetlig revisjon. I den forbindelse stiller Norsk tjenestemannslag spørsmål ved at denne revisjonen ikke foretas sammen med de foreslåtte endringer.

Begge organisasjonene har knyttet merknad til heimevernloven § 4:

«Når det gjelder endringene i heimevernsloven ser vi imidlertid at departementet fremdeles benytter begrepet mobilisering (forslag til endring av heimevernslovens § 4) i stedet for styrkedisponering/tjenesteplikt. Det kan kanskje med fordel benyttes samme begrepsapparat i begge lover.»

4.4 Departementets vurderinger

Departementet slutter seg til Justis- og beredskapsdepartementets merknad til § 48 nr. 1 og foreslår å presisere at § 48 nr. 1 viser til § 39 «første ledd» andre punktum og § 39 «første ledd» tredje punktum.

Departementet merker seg Forsvarets kommentarer til endring av gjeldende begrepsbruk i Forsvaret. Forslaget innebærer imidlertid ingen realitetsendring. De foreslåtte begrepene «registrering» og «verneplikts- og tjenesteregistrering» er ment å ha samme innhold som «innrullering» og «rulleføring». Departementet ønsker en klargjøring og modernisering av begrepsbruken i Forsvaret, men har forståelse for at Forsvaret har et sterkt forhold til innarbeidede begreper som har lang tradisjon i etaten. Departementet har iverksatt arbeidet med en helhetlig revisjon av personellovene i forsvarssektoren (heimevernloven, vernepliktsloven og forsvarspersonelloven). I dette arbeidet skal lovene gjøres tidsmessig relevante med tanke på gjeldende organisering av Forsvaret. I tillegg skal regelverket gjøres lettere tilgjengelig og språklig oppdatert, for å sikre større forutsigbarhet og legitimitet. Av den grunn mener departementet at det kan være hensiktsmessig å se nærmere på endring av begrepsbruken under arbeidet med helhetlig revisjon av personellovene. Departementet foreslår derfor ikke å endre denne begrepsbruken nå i vernepliktsloven §§ 20, 22, 25, 27, 46 og tittelen på kap. II.

Landsorganisasjonen i Norge og Norsk tjenestemannslag er av den oppfatning at også heimevernlovens begrepsbruk bør endres tilsvarende vernepliktsloven når det gjelder begrepet «mobilisering».

Departementet er enig i at begrepsbruken bør være lik i begge lover og foreslår derfor å endre «mobilisering» i heimevernloven § 4 nr. 1 og § 15 første punktum til «styrkeoppbygging». Dette er i samsvar med Forsvarets begrepsbruk. Ved kgl. res. av 9. desember 2005 nr. 69 ble styrkeoppbyggingssystemet for Forsvaret vedtatt. Styrkeoppbyggingssystemet er ulikt mobiliseringssystemet. Begrepet «styrkeoppbygging» omfatter handlingene fra og med ordre om aktivering gis, og til avdelingen er klar til å legges under kommando av operativ sjef. Dette spenner over hele spekteret fra å aktivere stående avdelinger til mindre oppdrag, og opp til «full styrkeoppbygging» av hele den tilgjengelige strukturen. Departementet kommer tilbake til en helhetlig revisjon av personellovene i forbindelse med det pågående arbeidet med revisjon av lovene.

Det har ikke innkommet høringsinnspill som går imot øvrige foreslåtte endringer i vernepliktsloven §§ 2, 8, 11, 22, 25, 27, 36 og 46. Departementet fremmer derfor endringsforslagene som foreslått i høringsnotatet med de endringer som er nevnt ovenfor.