3 Finansielle indikatorer

Omtalen av den økonomiske situasjonen i kommunene og fylkeskommunen er basert på foreløpige KOSTRA-tall fra 2009, publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) 15. mars 2010. Regnskapstallene bygger på rapporter fra i alt 390 kommuner og 18 fylkeskommuner. Følgende indikatorer er brukt for å beskrive den økonomiske situasjonen:

• Netto driftsresultat i pst. av driftsinntektene

• Akkumulert regnskapsresultat i pst. av driftsinntektene

• Arbeidskapital i pst. av driftsinntektene

• Netto lånegjeld i pst. av driftsinntektene

• Netto lånegjeld i kroner per innbygger

• Disposisjonsfond i pst. av driftsinntektene

Netto driftsresultat viser hva kommunen/fylkeskommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, det vil si til administrasjon og tjenestetilbud, inngår også finansinntekter (renteinntekter, mottatt utbytte og eventuelle kursgevinster på finansielle omløpsmidler) og finansutgifter (renteutgifter, avdrag på lån og eventuelle kurstap på finansielle omløpsmidler) i resultatbegrepet. Avskrivninger er derimot holdt utenom. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk og gir dermed en indikasjon på kommunens/fylkeskommunens økonomiske handlefrihet. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anser at et driftsresultat på om lag tre pst. for sektoren samlet sett er nødvendig over tid for å sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer.

Akkumulert regnskapsmessig resultat viser differansen mellom uinndekkede regnskapsmessige merforbruk og udisponerte regnskapsmessige mindreforbruk. Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet og består av årets løpende inntekter og utgifter (netto driftsresultat) samt avsetninger til fond og bruk av tidligere oppsparte midler. Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Et regnskapsmessig merforbruk vil si at kommunen/fylkeskommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Et merforbruk skal dekkes inn i løpet av to år. Dette kan enten skje gjennom bruk av fond eller ved å disponere et positivt netto driftsresultat til formålet. Indikatoren akkumulert regnskapsmessig resultat sier således noe om behovet for tilpasninger i driften og hvilke økonomiske utfordringer kommunen står overfor.

Arbeidskapitalen gir uttrykk for kommunenes og fylkeskommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, obligasjoner og liknende) og fordringer, fratrukket kortsiktig gjeld, herunder kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Utviklingen i arbeidskapital er skapt av frigjorte midler som ikke har blitt brukt til investeringer.

Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye av kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket formidlingslån, utlån av egne midler og ubrukte lånemidler. Kommunens/fylkeskommunens pensjonsforpliktelser er holdt utenom. I likhet med akkumulert regnskapsmessig resultat og nivået på arbeidskapitalen er netto lånegjeld et resultat av den økonomiske utviklingen i kommunen/fylkeskommunen gjennom flere år. Utviklingen i langsiktig gjeld bestemmes av forholdet mellom nye låneopptak som kommunen/fylkeskommunen tar opp til egne investeringer og avdrag på tidligere opptatte lån. Sammen med arbeidskapitalen uttrykker langsiktig lånegjeld kommunens/fylkeskommunens finansielle handlefrihet.

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Indikatoren sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift.

3.1 Fylkeskommuner

De foreløpige regnskapstallene for fylkeskommunene viser et høyt driftsoverskudd i 2009. Etter en oppgang fra 2008 er driftsoverskuddet betydelig og på nivå med overskuddet i 2004 og 2005. Likviditeten målt ved arbeidskapital var bedre enn ved utgangen av 2008, men statistikken indikerer en høyere gjeldsbelastning for fylkeskommunene i 2009.

Netto driftsresultat og akkumulert mer-/mindreforbruk

Netto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo i 2009 utgjorde 4,4 pst. av driftsinntektene, eller om lag 2 154 millioner kroner. Dette er oppgang fra 2008 og bedre enn 2007, jf. figur 3.1.

Figur 3.2 viser at ingen av fylkeskommunene hadde et negativt netto driftsresultat i 2009. Hedmark, Aust-Agder og Hordaland er de eneste av fylkeskommunene som ikke hadde et netto driftsresultat som var tre pst. eller høyere. Ni av fylkeskommunene hadde netto driftsresultat på over fem pst. av driftsinntektene.

Tabell 3.1 viser de finansielle nøkkeltallene for fylkeskommunene i 2009. Samlet sett hadde fylkeskommunene et mindreforbruk på 1,7 pst. av driftsinntektene i 2009. Nord-Trøndelag og Vest-Agder er de fylkeskommunene som hadde høyest mindreforbruk på henholdsvis 4,3 og 3,6 pst. av driftsinntektene. Finnmark er eneste fylkeskommune med et merforbruk på -0,7 pst. Mange av fylkeskommunene hadde et høyere akkumulert mindreforbruk i 2009 enn i 2008.

Arbeidskapital, netto lånegjeld og disposisjonsfond

Samlet arbeidskapital for fylkeskommunene utgjorde 16,9 pst. av driftsinntektene ved utgangen av 2009, en oppgang på 2,5 prosentpoeng fra året før. Østfold og Nordland hadde høyest arbeidskapital på henholdsvis 34,1 og 27,2 pst. av driftsinntektene, jf. tabell 3.1. Alle fylkeskommunene hadde positiv arbeidskapital, og dermed god likviditet i 2009.

Netto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser, utgjorde 44,3 pst. av de totale driftsinntektene. Etter redusert gjeldsbelastning i 2008 var det i 2009 en økning på nesten ni prosentpoeng i lånegjelden for fylkeskommunene. Den høye økningen skyldes høyt nivå på investeringer i 2009.

Gjennomsnittlig disposisjonsfond for fylkeskommunene var på 5,3 pst. av driftsinntektene. Oppland hadde den høyeste økonomiske bufferen med 9,6 pst i 2009.

3.2 Kommunene

Ureviderte KOSTRA-tall for 2009, basert på regnskapstall fra 390 kommuner som utgjør om lag 97 pst. av landets befolkning, tyder på at den økonomiske situasjonen i kommunene har bedret seg sammenlignet med samme tid i fjor. I 2008 hadde kommunene utenom Oslo et negativt netto driftsresultat på -0,6 pst. Utviklingen i 2009 var kjennetegnet ved høy inntektsvekst, moderat vekst i sysselsetting og driftsutgifter og lavere rentenivå, samtidig som utviklingen i finansmarkedene ga gevinster på finansielle plasseringer. De foreløpige tallene for 2009 viser at netto driftsresultat for alle kommuner utenom Oslo er på 2,7 pst. av driftsinntekter. Som en del av tiltakspakken mot finanskrisen ble rammeoverføringene til kommunesektoren betydelig styrket gjennom året i 2009. Kommunene fikk også tilført et midlertidig vedlikeholdstilskudd på 4 mrd. kroner. En del av midlene i vedlikeholdstilskuddet vil ikke bli brukt før i 2010 og bidrar isolert sett til å styrke netto driftsresultat i 2009 med om lag 0,3 prosentpoeng.

Kommunesektoren hadde i 2009 betydelige gevinster på finansielle plasseringer. Både ubrukte midler fra vedlikeholdspakken og ekstraordinære gevinster på finansielle plasseringer er engangsinntekter som kommunene ikke kan forvente å få de påfølgende årene.

Likviditeten målt i arbeidskapital har økt noe siden 2008, mens gjeldsbelastningen økte i noe høyere grad.

I den videre presentasjonen av de finansielle nøkkeltallene er kommunene gruppert etter størrelse og inntektsnivå.

Netto driftsresultat og akkumulert mer-/mindre­forbruk

Netto driftsresultat i 2009 for alle kommunene utenom Oslo var på 2,7 pst. av driftsinntektene. Resultatet for 2009 viser en økning på 3,3 prosentpoeng siden 2008. Utviklingen i 2009 var kjennetegnet ved høy inntektsvekst, moderat vekst i sysselsetting og driftsutgifter og lavere rentenivå. Utviklingen i finansmarkedene ga samtidig også gevinster på finansielle plasseringer.

For de ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger anslås et gjennomsnittlig driftsresultat på 4,5 pst. av driftsinntektene. For øvrig viser gjennomsnittstallene for alle kommunegrupper noe varierende driftsresultat gruppene imellom, jf. tabell 3.2. Mellomstore kommuner ser ut til å være den kommunegruppen med størst utfordringer og lavest driftsresultat, på ca 2,3 pst. av driftsinntektene. Små kommuner generelt og de ti kommunene med høyest inntekter er de kommunegruppene som hadde høyest netto driftsresultat i 2009.

På landsbasis hadde 108 av de totalt 390 kommunene, som rapporterte denne indikatoren, et negativt netto driftsresultat i 2009. Det er nesten hundre færre kommuner enn på samme tid forrige år.

Tallene for akkumulert regnskapsresultat viser at kommunene samlet sett verken hadde mer- eller mindreforbruk i 2009.

Arbeidskapital, netto lånegjeld og disposisjonsfond

Arbeidskapitalen gir uttrykk for likviditet og utgjorde 22,1 pst. av driftsinntektene i 2009. Dette er noe bedre enn i 2008. Tabell 3.2 indikerer at det var de ti kommunene med høyest inntekt som hadde den høyeste prosentvise arbeidskapitalen på 37,3 pst. av driftsinntektene. Bergen, Trondheim og Stavanger har lavest arbeidskapital av kommunegruppene med 16,2 pst. av driftsinntektene. De andre gruppene hadde en arbeidskapital på litt over 20 pst. av driftsinntektene.

Kommunenes gjeldsbelastning som andel av driftsinntektene, målt ved netto lånegjeld eksklusive pensjonskostnader, utgjorde i 2009 62 pst. av driftsinntektene. Dette var en økning på nesten to prosentpoeng fra 2008. Gjeldsbelastningen per innbygger økte også med om lag 3 500 kroner i 2009. Tabell 3.2 viser at små kommuner hadde lavere gjeldsbelastning enn mellomstore kommuner. De ti kommunene med høyest inntekt hadde betydelig lavere gjeldsbelastning enn de andre kommunegruppene.

Tabell 3.3 viser den fylkesvise fordelingen av netto driftsresultat, akkumulert regnskapsresultat (mer- eller mindreforbruk), arbeidskapital (likviditet), netto lånegjeld og disposisjonsfond. Kommunene i Akershus, Aust-Agder, Nord-Trøndelag har i gjennomsnitt betydelig lånegjeld. I Sogn og Fjordane og Nordland har kommunene i gjennomsnitt høyest merforbruk, en forklaring på dette kan være at seks av åtte Terra-kommuner ligger i disse fylkene og at disse kommunene fremdeles sliter med å opprettholde balansen i økonomien etter store tap på finansplasseringer i 2007. Kommunene i Telemark og Buskerud har også et høyere merforbruk enn resten av landet.

Nivået på disposisjonsfond varierer i stor grad mellom kommunene, men også på fylkesnivå. Noen kommuner bør ha en større økonomisk buffer enn andre, avhengig av den økonomiske situasjonen i kommunen. Tallene viser at kommunene i Akershus hadde en høyere økonomisk buffer enn de andre fylkene. Gruppen av kommuner med høye kraftinntekter hadde de største disposisjonsfondene i 2009. Samlet utgjorde disposisjonsfond for kommunene 4,6 pst. av driftsinntektene i 2009.

Tabell 3.4 viser tallene på kommunenivå.