2 Sammendrag

Det økonomiske opplegget for 2011 (kapittel 3)

Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på mellom 4 og 5 mrd. kroner. Av veksten legges det opp til at opp til at mellom 2½ og 3 mrd. kroner kommer som frie inntekter. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2010 i revidert nasjonalbudsjett 2010. Innenfor intervallet for vekst i frie inntekter kan deler av veksten bli begrunnet i særskilte formål.

Inntektsveksten i 2011 må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2011 på om lag 2,4 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen.

Av samlet vekst i frie inntekter på mellom 2½ og 3 mrd. kroner legges det opp til at 200 mill. kroner fordeles til fylkeskommunene, mens resterende midler fordeles til kommunene. Av veksten til kommunene fordeles 400 mill. kroner som ekstra skjønnsmidler til kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet.

Det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2011 vil gi rom for fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. I statsbudsjettet til høsten vil regjeringen komme tilbake med en ytterligere konkretisering av inntektsrammene for 2011.

Rammefinansiering (kapittel 4)

Rammefinansiering gjennom inntektssystemet er hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Det gir effektivitet og lokalt tilpassede tjenester. En annen viktig begrunnelse for rammefinansiering er å gi kommunesektoren forutsigbare inntektsrammer ved planlegging av kommunale tjenester og aktivitet. Øremerkede ordninger innebærer sterk statlig styring og kan gi utilsiktede prioriteringsvridninger. Regjeringen ønsker derfor i hovedsak at kommunene skal rammefinansieres. Kapittel 4 gir en oversikt over hvilke øremerkede tilskudd som foreslås innlemmet i kommunenes og fylkeskommunenes rammetilskudd fra 2011.

Innlemmingen av barnehagetilskuddene medfører at kommunal sektor i all hovedsak er rammefinansiert fra 2011. Andelen øremerkede tilskudd anslås å synke fra 12 pst. i 2010 til om lag 4 pst.

Endringer i det økonomiske opplegget for 2010 (kapittel 5)

Det er enkelte mindre anslagsjusteringer i revidert nasjonalbudsjett av betydning for kommunesektorens inntekter i 2010 sammenliknet med anslagene i nasjonalbudsjettet 2010.

Realveksten i frie inntekter anslås nå til 3,5 mrd. kroner, mot 3 mrd. kroner i nasjonalbudsjettet. Nivået på de frie inntektene er imidlertid uendret sammenliknet med anslaget i nasjonalbudsjettet. Grunnen til at veksten nå anslås høyere er at skatteinntektene ble noe lavere i 2009 enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet. Skatteanslaget for 2010 er opprettholdt. Den samlede kostnadsveksten i 2010 (deflator) anslås uendret på 3,1 pst.

Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 anslås nå til 7 mrd. kroner, mot 6 mrd. kroner i nasjonalbudsjettet 2010. Grunnen til at veksten anslås høyere enn i nasjonalbudsjettet er at skatteinntektene og forbruket av enkelte øremerkede tilskudd ble lavere i 2009 enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2010.

Lokal utvikling og samarbeid (kapittel 6)

Kapittel 6 tar for seg betydningen av det lokale utviklingsarbeidet i norske kommuner og mulighetene som ligger i samarbeid over kommunegrensene. Kvalitetskommuneprogrammet har vært regjeringens viktigste satsing på kvalitetsutvikling i kommunene i perioden 2007–2010. Resultatene fra evalueringen av programmet blir presentert i kapittelet. I kapittel 6 gis det videre en gjennomgang av interkommunale samarbeidsmodeller og hvilke muligheter og begrensninger som ligger i de ulike modellene. Det gis også en omtale av kompensasjon og inndelingstilskudd ved kommunesammenslåinger.

Konsultasjonsordningen (kapittel 7)

I kapittel 7 gis en omtale av konsultasjonsordningen som er regjeringens hovedarena for formell dialog med kommunesektoren ved KS. Ordningen legger til rette for en samordnet diskusjon om makroøkonomiske forhold og enkeltsaker i statsbudsjettet av betydning for kommunesektoren.

Oppgavefordeling og regelverk – endringer på fagdepartementenes områder (kapittel 8)

Kapittel 8 tar for seg endringer i oppgavefordeling og regelverk som har konsekvenser for kommunenes planlegging av aktivitet i 2011.

Bruken av nynorsk i kommunane (kapittel 9)

Regjeringen er opptatt av å styrke bruken av nynorsk i det offentlige, og legger derfor vekt på å sikre en god utvikling for nynorsk målbruk. Regjeringen vil også i 2010 dele ut en egen nynorskpris til en kommune som har gjort en innsats for å fremme, videreutvikle og vedlikeholde nynorsk som målform i kommunen.

Utvikling i kommuneøkonomien til og med 2009 (kapittel 10)

For kommunesektoren som helhet anslås netto driftsresultat til 3,0 pst. av inntektene i 2009, en økning fra 0,4 pst. i 2008. Bedringen hadde sammenheng med høy inntektsvekst, moderat vekst i sysselsetting og driftsutgifter, lavere rentenivå, samtidig som utviklingen i finansmarkedene har gitt gevinster på finansielle plasseringer. Veksten i kommunesektorens samlede inntekter var reelt nærmere 4 pst. i 2009, mens de frie inntektene økte med om lag 3 pst. Aktivitetsnivået i kommunal sektor fortsatte å øke kraftig også i 2009. Veksten fra 2008 utgjorde 3,4 pst.

Omfang og kvalitet i kommunale tjenester (kapittel 11)

Kapittel 11 gir en beskrivelse av omfang og kvalitet i kommunale tjenester. De viktigste målgruppene for kommunale og fylkeskommunale tjenester er barn og unge 1–18 år og innbyggere 67 år og over. I løpet av de siste fire årene har antall innbyggere i disse gruppene økt med rundt 38 200, og dette økter behovet for kommunale tjenester. Antall barn og unge i grunnskolealder har gått noe ned, mens det har vært en økning innenfor de øvrige aldersgruppene. Veksten har vært særlig sterk i aldersgruppen 16–18 år og blant de aller eldste (90 år og over). Det samlede innbyggertallet har imidlertid økt sterkere i fireårsperioden enn innbyggertallet i de forannevnte målgruppene.

I løpet av 2009 ble det hele 4 700 flere barn i barnehagealderen 1–5 år, mens antall barn og unge i henholdsvis grunnskolealder og med rett til videregående opplæring var om lag uendret. Det ble samlet sett flere eldre. Veksten var relativt sterk i antallet eldre i aldersgruppene 67–79 år (8 100) og over 90 år (1 000), mens det ble færre eldre i aldersgruppen 80–89 år (- 600).

Reformbehov (kapittel 12)

Kapittel 12 inneholder prinsipper og målsetting for inntektssystemet, samt omtale av hvilke tjenester skal inngå i utgiftsutjevningen og behovet for endringer m.m.

Demografisk og levekår (kapittel 13)

I kapittel 13 gis en gjennomgang av endringer i befolkningsstørrelsen og alderssammensetningen i kommunene samt en drøfting av variasjoner i levekår og sosiale karakteristika i kommunene.

Forutsetninger og metodevalg ved utarbeiding av nye kostnadsnøkler for kommunene (kapittel 14)

Kapittel 14 omtaler hvilke metodevalg og forutsetninger som er benyttet i utarbeidelsen av forslag til ny kostnadsnøkkel for kommunene.

Innlemming av barnehagetilskuddene i inntekts­systemet (kapittel 15)

I kapittel 15 er forslag til delkostnadsnøkkel for barnehage presentert.

Delkostnadsnøklene i kostnadsnøkkelen for kommunene (kapittel 16)

I kapittel 16 gjennomgås departementets forslag til nye delkostnadsnøkler på de sektorene som i dag inngår i kostnadsnøkkelen for kommunene.

Samlet ny kostnadsnøkkel for kommunene (kapittel 17)

• Departementet har gått gjennom alle eksisterende delkostnadsnøkler i kostnadsnøkkelen for kommunene, og foretatt nye analyser av alle sektorer. Departementets forslag til ny kostnadsnøkkel for kommunene består av sektorene:

• Barnehage

• Grunnskole

• Pleie og omsorg

• Helsetjenester

• Sosialhjelp

• Barnevern

• Administrasjon, landbruk og miljø

Vekten til den enkelte delkostnadsnøkkelen i samlet kostnadsnøkkel bestemmes ut fra sektorens andel av kommunenes netto driftsutgifter (eksklusive avskrivninger) i 2008. Ny samlet kostnadsnøkkel for kommunene er presentert i kapittel 17.

Endringer i øvrige elementer i inntektssystemet (kapittel 18)

Oppdatert kostnadsnøkkel som bedre fanger opp kostnadsforskjeller kommunene imellom gir grunnlag for å justere de regionalpolitiske elementene i inntektssystemet. Det foreslås å opprette et nytt storbytilskudd for Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, mens småkommunetilskuddet og Nord-Norge- og Namdalstilskuddet foreslås redusert noe. For å sikre en jevnere fordeling av inntekter mellom landets kommuner og utjevne uønskede forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene, foreslår regjeringen å redusere skattens andel av kommunenes samlede inntekter til 40 pst.

Innenfor veksten i frie inntekter for 2011 avsettes 400 mill. kroner til skjønnstilskuddet. Midlene skal fordeles av Kommunal- og regionaldepartementet som en delvis kompensasjon til alle kommuner som taper over 100 kroner per innbygger på endringene i inntektssystemet.

Totale fordelingseffekter (kapittel 19)

Ny kostnadsnøkkel og endringer i de politiske ­elementene i inntektssystemet gir omfordelingsvirkninger. Utslag av disse endringene, systemeffekten og beregnet førsteårseffekt for ulike k­ommunegrupper er vist i kapittel 19. Fordelingsvirkningene for enkeltkommuner er vist i en egen tabell i vedlegg 7.