2 Bakgrunn

Bevillingsordningene og statlige rammer for når omsetning av alkoholholdig drikk kan finne sted er sentrale virkemidler i alkoholpolitikken, da begrensninger i tilgjengeligheten er av de mest effektive virkemidlene for å redusere skader fra alkoholbruk. Tilgjengelighetsbegrensninger i form av at salg krever bevilling og at bevillingshaver må forholde seg til statlige og kommunale rammer for utøvelse av bevillingen, er derfor viktige og nødvendige.

Detaljene rundt hvordan disse rammene skal utformes, må imidlertid vurderes når det oppstår behov for det. For et par år tilbake var det en bred debatt om skjenketidene. Det ble da avklart at det var politisk flertall for å opprettholde de statlige normal- og maksimaltidene for skjenking av alkoholholdig drikk.

Senere har vi fått en debatt om det er behov for å endre bestemmelsene som gir forbud mot salg på enkelte dager. Ikke minst er det reist spørsmål ved om det er hensiktsmessig å ha ulike regler for dagligvarebutikkene og Vinmonopolet.