6 Åpningsdager
6.1 Høringsinstansene syn
6.1.1 Oversikt over høringsinstansenes syn
84 høringsinstanser har kommentert forslaget. 43 instanser, herunder 30 kommuner, er enige i forslaget om å oppheve forbudene mot salg fra Vinmonopolet på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og forbudet mot salg på valg- og folkeavstemningsdager, og ytterligere tre instanser har ingen innvendinger mot forslagene. 23 instanser, herunder 14 kommuner, er uenige i forslagene, og ytterligere fire instanser ser ikke behov for de foreslåtte endringene. Åtte instanser mener forbudet mot salg på valg- og folkeavstemningsdager bør oppheves, men at forbudet mot salg fra Vinmonopolet på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften bør opprettholdes, og enkelte instanser tar til orde for å åpne for salg på nyttårs-, påske- og pinseaften, men ikke på julaften.
Bryggeri- og drikkevareforeningen og Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF) er blant de som støtter forslaget. VBF skriver:
«VBF vil peke på at Vinmonopolet har en viktig funksjon i den norske alkoholpolitikken og at det i dag er bred politisk støtte for å opprettholde ordningen. Vinmonopolet har i løpet av de siste årene også opparbeidet seg en sterk posisjon i befolkningen og blir rangert høyt på oversiktene over norske bedrifter med best omdømme. Likevel velger svært mange å handle alkohol andre steder enn på Vinmonopolet; grensehandelen øker hvert år, tax-freesalget er stadig bedre tilrettelagt og dermed høyt, og tollvesenet gjør beslag av en slik karakter at det er nærliggende å regne med omfattende, kriminell omsetning av alkohol.
VBF mener det er avgjørende at departementet legger forholdene til rette for at Vinmonopolet i årene som kommer, har muligheten til å kunne utvikle seg og tilby sine kunder best mulig service.»
VBF påpeker videre at det er konkurransevridende at en alkoholkategori har anledning til lengre salgstider enn andre.
Virke mener også at en utvidelse av Vinmonopolets åpningstid vil være positivt for å redusere grensehandel. Virke uttaler videre at de deler departementets syn på at en slik økning vil ha marginale konsekvenser.
Justis- og beredskapsdepartementet er enig i forslagene og i at endringene vil ha relativt marginale alkoholpolitiske konsekvenser.
Arbeidsgiverforeningen Spekter uttaler at de:
«støtter utviklingen om et mer åpent og tilgjengelig Norge, også i den delen av tjenesteproduksjonen som staten er ansvarlig for gjennom sitt monopol.»
Nittedal kommune uttaler:
«Kommunen er i utgangspunktet kritisk til enhver utvidelse av rammene for salg av alkoholholdig drikk som kan føre til økt misbruk, men [er] likevel kommet frem til at den foreslåtte utvidelsen vil være mest i samsvar med samfunnets forventninger om tilgjengelighet veid opp mot mulige negative konsekvenser.»
For andre høringsinstanser faller vurderingen annerledes ut. FO er mot endringene og mener at
«de muligheter som ligger i alkoholloven for å begrense tilgjengelighet til alkohol skal benyttes. Dette for å redusere de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan føre til. Det er viktig å se sammenhengen mellom salgs- og skjenkepolitikk og rusmiddelforebyggende arbeid.»
IOGT uttaler at
«en lang rekke oppmykninger av politikken som enkeltvis har liten betydning for alkoholforbruk og skader, til sammen kan bidra til en kraftig økning i alkoholforbruket. Vi mener derfor at det, ut fra et folkehelseperspektiv, er grunn til å være skeptisk til ytterligere liberaliseringer av alkoholloven.»
6.1.2 Særlig om valgdager mv.
Noen høringsinstanser har uttalt seg særlig om valgdagene.
Sarpsborg kommune er mot å åpne opp for flere salgsdager, og mener at
«det er riktig å opprettholde forbudet mot salg fra Vinmonopolet på valgdagen. At vinmonopolet holdes stengt valgdagen blir lagt merke til i befolkningen og det bør markeres at enkelte dager og anledninger er alkoholfrie.»
Nesset kommune er derimot enig i forslagene, og uttaler:
«Bakgrunnen for forbudet på valgdagen har endret seg i takt med utviklingen i samfunnet. Forbudet skulle hindre at folk møtte opp beruset på valgdagen. Forbudet om skjenking av alkohol på valgdagen er tidligere opphevet, og i dagens samfunn er det mange som forhåndsstemmer. Dermed er forbudet av salg i Vinmonopolet og dagligvarehandelen på valgdagen blitt en symbolregel uten nevneverdige konsekvenser.»
Øvre Eiker og Nedre Eiker kommuner framholder at salg av alkohol på valgdagen ikke vil ha betydning for gjennomføringen av valg i kommunene.
Larvik kommune har tilsvarende synspunkter, og legger til at
«en eventuell fremtidig løsning med e-valg vil også være med på, dersom den blir innført, å underbygge argumentet […] om at tiden har løpt fra forbudet mot salg av alkohol på valgdagen.»
Statens institutt for rusmiddelforskning skriver:
«Et eventuelt alkoholsalg på disse dagene vil utgjøre en enda mindre relativ økning i salgstiden enn [forslaget om aftenene], og det vil sannsynligvis ikke ha noen effekt på det totale alkoholsalget eller på omfanget av alkoholrelaterte skader. Det kan imidlertid tenkes at det å åpne for alkoholsalg disse dagene, vil kunne ha litt betydning for oppslutningen om en generelt restriktiv alkoholpolitikk.»
6.1.3 Særlig om jul-, påske-, pinse- og nyttårsaften
Et flertall av næringsaktørene og kommunene støtter forslaget om å åpne for salg fra Vinmonopolet på aftenene. Grimstad kommune er en av disse. Kommunen peker på at
«dette fører til at det vil bli sammenfallende regler for dagligvarehandelen og AS Vinmonopolet for når det er tillatt med salg av alle typer alkoholholdig drikk, noe som er mer logisk og hensiktsmessig. Dessuten er Grimstad kommune enig i at dette bare vil ha marginale alkoholpolitiske konsekvenser nettopp fordi salg av øl fra dagligvarehandelen allerede er tillatt disse dagene.»
Argumentet om at det bør være sammenfallende salgsdager for salg av øl mv. fra dagligvarehandelen og salg fra Vinmonopolet, gjentas av flere andre kommuner.
De som er mot forslaget har ulike begrunnelser for dette.
Unio uttaler at
«spesielt i forbindelse med høytider som jul, nyttår og påske hvor vi vet at det konsumeres mye alkohol, vil økt tilgjengelighet kunne gi uheldige helsepolitiske og sosialpolitiske konsekvenser.»
Det Norske Totalavholdsselskap uttaler at
«i avveiningen mellom å legge til rette for mer publikumsvennlige impulskjøp av alkohol på offentlige fest- og høytidsdager og de både generelle og konkrete konsekvenser dette vil ha, bør føre var-prinsippet gjelde.»
Også Legeforeningen framholder føre var-prinsippet. Foreningen peker videre på at alkoholforbruket har økt betydelig de siste tiår, og at
«Legeforeningen er bekymret for konsekvensen av samfunnets alkoholforbruk og for signaleffekten som ligger i departementets forslag.»
Foreningen viser også til at en nylig publisert studie fra Statens institutt for rusmiddelforskning viser at flere og flere nordmenn gir sin støtte til en restriktiv alkoholpolitikk.
IOGT viser til at nordmenns alkoholforbruk svinger på den måten at vi drikker mest i helger og høytider, at salget er høyest i forkant av helligdager og fridager da mange er hjemme med barna, og at de frykter at man vil se en økning i salg og forbruk i disse høykonsum-periodene, og at økningen i hovedsak vil skje blant personer med høyt alkoholforbruk. IOGT peker også på at de tror de aller fleste klarer å planlegge alkoholforbruket sitt slik at de rekker å handle inn i forkant av høytidene.
Skjåk og Vågå kommuner viser til at utvidede åpningstider fører til økt alkoholkonsum og at det
«ikkje er tilrådeleg å lette tilgjenge til alkohol inn mot høgtider og andre fridagar, fordi impulskjøp i siste liten ofte skjer av personar og i familiar der det allereie er eit stort alkoholforbruk.»
Videre uttaler kommunene at
«høringsforslaget tek utgangspunkt i reint praktiske spørsmål om serviceholdningar, og det hevdar at det er nødvendige tiltak for å sikre god oppslutning om vinmonopolordninga, … [men at det] ser ut til at fleirtalet av befolkninga aksepterer restriksjonar på sal og skjenking av alkohol, for å sikre den delen av befolkninga som har utfordringar knytt til bruk av alkohol.»
Flere av de kommunene som er mot forslaget, viser til at det ikke vil være i tråd med innholdet i kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan. Vanylven kommune uttaler at det ikke
«er noko folkekrav om at Vinmonopolet skal halde ope desse dagane. Publikum er vande med at polet er stengt på desse fire «aftenane» og innrettar seg etter det. Det kan då kanskje verke noko unødvendig å opne for sal på Vinmonopolet desse dagane. […] Når både nasjonale og lokale mål (jfr. rusmiddelpolitisk handlingsplan vedteke i k.styret 28.01.14) er å redusere totalforbruket av alkohol, kan ein stille spørsmål om det er mogleg å nå dette målet når ein foreslår at tilgangen til alkohol skal verte lettare.»
Landsorganisasjonen i Norge er uenig i at det vil ha marginale alkoholpolitiske konsekvenser å åpne for salg fra Vinmonopolet på aftenene, og viser til at drikke med høyt alkoholinnhold i dag er strengere regulert ut fra at skadepotensialet er høyere. Kirkens bymisjon uttaler seg på lignende måte, og Helsedirektoratet mener at det bør vurderes om en oppmykning vil bidra til å viske ut skillet mellom sterkere og svakere alkohol, et skille som er begrunnet i det økte skadepotensialet i de sterkere alkoholgruppene. Direktoratet viser til at hensynet til dette skillet, må
«balanseres opp mot behovet for å sikre Vinmonopolets oppslutning og legitimitet i en befolkning som stiller stadig høyere krav til service og tilgjengelighet. Utviklingen de siste tiår med stor økning i antall utsalg, selvbetjente butikker og utvidede åpningstider har antakelig bidratt til å sikre Vinmonopolets oppslutning i befolkningen. Dersom denne utviklingen går for langt, vil det imidlertid være en fare for at monopolordningen mister sin relevans og begrunnelse som alkoholpolitisk virkemiddel.»
Vinmonopolet (uttalelsen er avgitt av flertallet i Vinmonopolets styre) og Actis mener det er grunn til å skille mellom julaften på den ene siden og de øvrige aftenene på den andre.
Vinmonopolet uttaler:
«Åpne vinmonopolbutikker julaften vil […] kunne skyve innkjøp av sterke alkoholdrikker enda nærmere julefeiringen. Dette er egnet til å øke risikoen for alkoholmisbruk og problemer i forbindelse med julehøytiden der behovet for beskyttelse for mange er ekstra stort. Åpne vinmonopolbutikker julaften er neppe noe utbredt ønske fra folk flest. Kommersielle hensyn taler også for at Vinmonopolet holdes stengt julaften. En avveining av alkoholpolitiske hensyn og hensynet til tilgjengelighet tilsier derfor at lovforbudet mot salg fra Vinmonopolets butikker på julaften bør opprettholdes.»
Actis skriver:
«Actis ser at små endringer i de ulike alkoholpolitiske virkemidlene kan være med på å styrke deres legitimitet, samtidig ser vi at den totale virkningen av også små endringer kan bli store.
[…] Det er vanskelig å si hvor stor økning de 4-5 dagene i året som nå foreslås vil føre til hos problemdrikkere, men det er slik vi ser ingen alkoholpolitisk grunn til at nettopp disse dagene, med unntak av julaften, skal være unntak fra en hovedregel.
Når vi holder julaften utenom, skyldes det tradisjonen for barns deltakelse i feiringen av denne dagen, og bekymringsfulle tall om flere titusen barn som melder om julaftener som har blitt ødelagt av voksnes alkoholbruk.»
Vin- og brennevinleverandørenes forening uttaler på sin side at foreningen ikke kan se
«at det vil være tungtveiende argumenter for at Vinmonopolet ikke skal kunne være åpent julaften. Rent logistikkmessig når det gjelder vareleveranser til butikk, vil det dessuten være en fordel. […] Tomt-i-hyllen er et problem i forbindelse med julesalget, og åpent på julaften vil kunne avhjelpe dette og bidra til bedre service overfor publikum i romjulen.»
Statens institutt for rusmiddelforskning har ikke tatt stilling til forslagene, men uttaler følgende om konsekvensene av forslaget:
«Som et generelt utgangspunkt er det godt dokumentert at økning i tilgjengelighet til alkohol er forbundet med økt konsum og økt omfang av alkoholrelaterte skader. I Norge står salget fra AS Vinmonopolet for vel halvparten av butikksalget av alkohol (regnet i ren alkohol) og ved å holde åpent 4 (formodentlig korte) dager mer i året, vil økningen i salgstid fra AS Vinmonopolets butikker trolig være på omkring 1 %. På 1970- og 80-tallet var det i perioder lørdagsstengning av butikkene til de statlige alkoholmonopolene i Finland, Norge og Sverige, og evalueringer av disse – relativt større – endringene i salgstider, viste at effekten på det totale alkoholsalget var liten eller ingen. Man fant heller ingen endringer i omfanget av alkoholrelaterte skader som vold og trafikkulykker, men reduksjoner i omfang av offentlig beruselse og behov for avrusing kunne tyde på at denne tilgjengelighetsbegrensningen hadde en effekt på grupper med et svært høyt alkoholkonsum. På dette grunnlaget kan man anta at den foreslåtte adgangen til å holde åpent på nevnte dager for AS Vinmonopolet neppe vil få noen effekt på den totale alkoholomsetningen eller det totale omfanget av alkoholrelaterte skader, men det kan imidlertid tenkes at noen høykonsumenter vil drikke mer enn de ellers ville gjort i disse fridagene.
Oppslutningen om effektive alkoholpolitiske virkemidler som monopolordning og begrensning av tilgjengelighet har økt i den norske befolkningen i seinere år, og dette kan delvis sees i sammenheng med økt tilgjengelighet. Økning i antall salgsdager som sidestiller AS Vinmonopolet og dagligvarebutikkene, vil derfor kunne bidra til å styrke eller befeste oppslutningen om monopolordningen.»
6.1.4 Særlig om personalpolitiske og bedriftsøkonomiske hensyn
Flere høringsinstanser kommenterer forslagets virkning på de ansattes arbeidsforhold og Vinmonopolets økonomi.
Skien kommune er blant kommunene som er for de foreslåtte endringene, men poengterer at de forutsetter at ansattes interesser og rettigheter ivaretas på en god måte i forhandlinger med fagforeningen.
Vinmonopolet skriver:
«Vinmonopolet kan ikke holdes åpent nevnte aftener før partene blir enige om endrede overenskomster. Vinmonopolet kan heller ikke pålegge ansatte overtid på aftenene. Overtidsarbeidet på aftenene uten endrede overenskomster tilfredsstiller ikke vilkårene i arbeidsmiljøloven for når ansatte kan arbeide overtid.
Valgdagen og dager for folkeavstemning, er i dag arbeidsdager for Vinmonopolets ansatte, slik at her vil endringen kun være at butikkene har åpent på dager som før ble brukt til rydding, varetelling etc.»
Landsorganisasjonen i Norge skriver følgende:
«For AS Vinmonopolet er arbeidstidene hjemlet i kollektiv tariffavtale. Det er bare tariffpartene som ved enighet kan endre disse. LO vil ikke forskottere eventuelle forhandlinger, men påpeke at mindre sammenhengende fritid for ansatte og mer ufrivillig deltid kan bli et resultat av eventuelt endrede åpningstider. Det siste rammer erfaringsmessig kvinner.»
Også Akademikerforbundet og FO peker på at de ansatte ved Vinmonopolet i dag har tariffestet fri på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Det pekes på at det ved en reforhandling vil fremmes krav om kompensasjon for ubekvem arbeidstid, og at en åpning for arbeid de aktuelle dagene kan øke problematikken knyttet til ufrivillig deltid.
Når det gjelder de økonomiske aspektene uttaler Vinmonopolet:
«Innenfor de åpningsdager og åpningstider alkoholloven fastsetter, må Vinmonopolet legge bedriftsøkonomiske hensyn til grunn slik at butikkene bærer sine egne kostnader. Dette betyr i praksis at åpningsdager og åpningstider må reduseres der det ut fra lokale forhold er nødvendig for at driften skal gå i økonomisk balanse.
Vinmonopolet fastsetter åpningsdager og åpningstider for landets vinmonopolbutikker ut fra om forventet salgsinntekt står i forhold til driftskostnadene ved å ha butikken åpen. Det samme vil gjelde jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften, samt valgdagen i den grad forbudet mot salg fra Vinmonopolets butikker blir opphevet.
Opphevelse av forbudet mot salg fra Vinmonopolets butikker jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften, samt valgdagene gir økt tilgjengelighet og dermed noe økt salg. Hvor stor salgsøkningen vil bli, er vanskelig å si, men det er ikke grunn til å tro at det vil bli en stor salgsøkning.»
Akademikerforbundet peker på følgende:
«Ut fra et bedriftsøkonomisk perspektiv, har Akademikerforbundet en klar formening at åpningstidene vil slå negativt ut for Vinmonopolet. Økning i det totale salget vil være marginal. Noe av salget på disse dagene vil tas fra andre dager. Lønnskostnadene vil øke […].»
Vin- og brennevinleverandørenes forening uttaler:
«VBF er innforstått med at oppheving av forbudet mot salg på nevnte dager ikke automatisk vil føre til åpne butikker. Vinmonopolet bør ha anledning til en konkret, kommersiell vurdering av hver butikk med hensyn til om den skal være åpen, noe som også gjøres i dag.»
6.2 Departementets vurderinger
6.2.1 Overordnet vurdering
Bakgrunnen for forbudene mot salg på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og forbudet mot salg på valg- og folkeavstemningsdager, er at tilgjengelighetsbegrensninger virker hemmende på forbruket som igjen påvirker skadeomfanget. At forbudene gjelder de nevnte dager har kulturelle og historiske begrunnelser.
Departementet vil sikre en virksom og bærekraftig alkoholpolitikk. Hovedlinjene i alkoholpolitikken skal opprettholdes. Innenfor hovedlinjene, må det vurderes om det er nødvendig med justeringer. Når endringer vurderes, skal de ikke vurderes isolert, men tiltakene og deres effekter må ses i sammenheng med øvrige tiltak og endringer i senere tid. Mange små endringer kan, som enkelte høringsinstanser påpeker, potensielt føre til store samlede effekter. Samtidig må unødvendige og uvirksomme reguleringer fjernes, ikke minst for å sikre legitimiteten til alkoholpolitikken som helhet. Forslagene om å åpne for salg på valgdager og aftener må ses i dette perspektivet. Departementet mener de alkoholpolitiske virkningene av forslagene vil være marginale, og at endringene kan bidra til å øke oppslutningen om monopolordningen som sådan, jf. høringsuttalelsen til Statens institutt for rusmiddelforskning.
6.2.2 Valgdager og dager for folkeavstemning
Etter departementets oppfatning har tiden løpt fra forbudet mot salg på valgdagene. Formålet med forbudet var å understreke det høytidelige ved valghandlingen og å forebygge at personer møter beruset opp for å avgi stemme. Som det går fram ovenfor, er det et mindretall som mener at forbudet bør opprettholdes. Departementet er enig med de instanser som framholder at det fortsatt er behov for å understreke det høytidelige ved valghandlingen, men vil påpeke at dette ikke innebærer at forbudet mot salg av alkohol disse dagene bør opprettholdes. Dette ikke minst fordi det uansett skjenkes alkohol på valgdager. I tillegg kommer det faktum at dagens valgordning innebærer at svært mange forhåndsstemmer. I og med at mange avlegger sin stemme på andre dager enn på selve valgdagen, blir forbudet mot alkoholsalg på valgdagen en symbolregel uten særlig faktisk innhold.
Dette understøttes av vurderingen fra Statens institutt for rusmiddelforskning, som framholder at de alkoholpolitiske konsekvenser av en endring må antas å være marginale.
Departementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve forbudet mot salg av alkohol på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Se forslagene til endringer i alkoholloven §§ 3-4 og 3-7, samt merknader til disse. Tilsvarende oppheves forbudet mot utlevering på valgdagene, se også forslaget til endringer i § 2-5 og merknader til denne.
6.2.3 Jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften
Departementet har vurdert spørsmålet om det bør åpnes for salg fra AS Vinmonopolet på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften grundig.
Enkelte høringsinstanser trekker fram at det i Norge er tradisjon for å regulere sterkere alkoholholdig drikk strengere enn drikk som inneholder mindre alkohol, begrunnet i ulikt skadepotensiale. Departementet vil påpeke at forslaget om å åpne for salg fra Vinmonopolets utsalg på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften, innebærer en svært liten utvidelse av tidsrommet sterkere alkoholholdige varer gjøres tilgjengelige fra Vinmonopolet. Hovedskillene mellom sterkere alkoholholdig drikk og svakere alkoholholdig drikk, herunder forskjeller i aldersgrenser og omsetningsform, opprettholdes.
Det faktum at disse aftenene er knyttet til høytid og for mange til langfri, har gitt grunn til en grundig vurdering. Som det påpekes av høringsinstansene, konsumeres det mye alkohol i helger og rundt høytidene, og behovet for beskyttelse for barn og andre tredjepersoner kan derfor være ekstra stort rundt disse periodene, kanskje særlig i forbindelse med julaften.
Noen høringsinstanser trekker fram at oppslutningen om alkoholpolitikken og detaljsalgsmonopolet er god, og at det dermed ikke er behov for å åpne for salg disse dagene for å sikre legitimiteten til monopolet.
Departementet skal imidlertid bemerke at det må kunne legges til grunn at å åpne for salg fra Vinmonopolet på disse dagene bare vil ha marginale alkoholpolitiske konsekvenser, ikke minst fordi salg av øl mv. fra dagligvarehandelen uansett er tillatt disse dagene. Departementet vil trekke fram at Statens institutt for rusmiddelforskning skriver at man kan anta at forslaget neppe vil få noen effekt på det totale omfanget av alkoholrelaterte skader, og at instituttet videre skriver at den økte oppslutningen vi har sett om monopolordningen mv. delvis kan ses i sammenheng med økt tilgjengelighet.
På denne bakgrunn mener departementet at oppheving av forbudet mot salg fra Vinmonopolet på aftenene må antas å ha marginale effekter for folkehelsen, og at oppheving tvert om kan være egnet til å bidra til å styrke oppslutningen om monopolet da det vil innebære en forenkling for befolkningen.
Departementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve forbudet mot salg av alkohol på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Se forslaget til endringer i alkoholloven § 3-4, samt merknader til denne. Tilsvarende oppheves forbudet mot utlevering på aftenene, se også forslaget til endringer i § 2-5 og merknader til denne.
Forslaget innebærer at forbudet mot at salg og utlevering kan skje disse dagene oppheves. Spørsmålet om i hvilken grad Vinmonopolets butikker faktisk vil holde åpent disse dagene har også blant annet personalpolitiske og bedriftsøkonomiske sider. For spørsmål knyttet til disse sidene ved forslaget, se omtalen i kapittel 8 om økonomiske og administrative konsekvenser.