5 Avsetningskrav

5.1 Gjeldende rett

Ifølge forsikringsvirksomhetsloven § 12-2 skal et skadeforsikringsselskap til enhver tid ha forsvarlige forsikringstekniske avsetninger til sikring av sine forsikringsforpliktelser. § 6-6 inneholder i tillegg krav til hensiktsmessig og betryggende plassering av eiendeler som skal dekke de forsikringstekniske avsetningene. Bestemmelsen i § 12-2 gir ikke nærmere retningslinjer for beregningen av minstekravene til avsetningenes størrelse, men forutsetter at dette blir fastsatt i forskrift. Slike regler er gitt i forskrift 10. mai 1991 nr. 301 om forsikringstekniske avsetninger og risikostatistikk i skadeforsikringer (i det følgende i kapittel 5 kalt hovedforskriften), og i forskrift 18. november 1992 nr. 1242 om forsikringstekniske avsetninger og risikostatistikk i skadeforsikring (i det følgende i kapittel 5 kalt utfyllende forskrift). Hovedforskriften fastsetter en hovedstruktur for de ulike typer av forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring og angir hvilke minstekrav som må være oppfylt. Utfyllende forskrift fastsetter de nærmere regler for selve beregningen av avsetningene og avsetningskravene.

Det generelle kravet til forsvarlige forsikringstekniske avsetninger i forsikringsloven § 12-2 er presisert i hovedforskriften § 4. For det første kreves det at selskapet til enhver tid skal ha forsikringstekniske avsetninger som gir full dekning av selskapets forsikringstekniske ansvar og annen risiko avledet av selskapets forsikringsvirksomhet. Det betyr at de forsikringstekniske avsetningene til enhver tid minst skal tilsvare summen av de minstekrav til de ulike typer av avsetninger som følger av forskriftsverket. For det annet skal også minstekravet til hver av de enkelte typer av avsetninger være oppfylt.

Ved utformingen av minstekravene i hovedforskriften § 5, skilles det mellom følgende former for avsetninger:

• premieavsetning

• erstatningsavsetning

• sikkerhetsavsetning

• reassuranseavsetning

• administrasjonsavsetning

• andre avsetninger til dekning av risiko avledet av forsikringsvirksomheten

I hovedforskriften skilles det mellom et skadeforsikringsselskaps bruttoforpliktelser etter forsikringskontraktene og den del av bruttoforpliktelsene som er selskapets forpliktelser for egen regning, dvs. etter fradrag for gjenforsikring. Minstekravene til premieavsetning, erstatningsavsetning og sikkerhetsavsetning knytter seg alle til selskapets forpliktelser ved virksomheten for egen regning (hovedforskriften § 5, jf. § 2). Dette er bakgrunnen for kravet om en reassuranseavsetning beregnet ut fra selskapets kostnader i tilfeller hvor én eller flere av reassurandørene ikke oppfyller sine plikter etter inngåtte gjenforsikringskontrakter.

Utfyllende forskrift med vedlegg inneholder detaljerte regler om selve beregningen av omfanget av de forskjellige typer av avsetninger.

Minstekravene til premieavsetning, erstatningsavsetning og sikkerhetsavsetning skal beregnes særskilt for hver enkelt bransje som omfattes av selskapets virksomhet (hovedforskriften § 3 første ledd).

Premieavsetning

Premieavsetning er en avsetning som skal motsvare selskapets forventede fremtidige erstatningsansvar for inntil da ikke inntrufne skadetilfeller under forsikringer som løper på beregningstidspunktet, og som det forutsettes å være betalt premie for. Premieavsetning baseres således på en sannsynlighetsberegning når det gjelder antall og omfang av skader som i tid vil inntreffe etter beregningstidspunktet og som vil medføre erstatningsansvar for selskapet under porteføljen av fortsatt løpende forsikringer. Etter hovedforskriften § 5 a) skal premieavsetningen til enhver tid minst utgjøre samlet forfalt, men ennå ikke opptjent premie for egen regning for slike forsikringer. Ifølge utfyllende forskrift § 4 legges det ved beregningen til grunn at forfalt premie opptjenes jevnt over hele forsikringstiden. Gitt at selskapets premier er forsvarlige, vil da den delen av premien som ikke er opptjent på beregningstidspunktet gi et riktig bilde av selskapets risiko og ansvar for skader som forventes å inntreffe i løpet av den gjenstående forsikringstiden.

Ifølge forskrift 16. desember 1998 nr. 1241 om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper § 3-12 skal selskapene også foreta en avsetning for ikke avløpt risiko, det vil si en avsetning som skal dekke selskapets forventede erstatninger og skadebehandlingskostnader for skadetilfelle som på beregningstidspunktet ikke er inntruffet, men som forventes å inntreffe i perioden frem til første hovedforfall, forutsatt at risikoen ikke allerede er dekket av premieavsetningen.

Avsetningen for ikke avløpt risiko «skal beregnes med utgangspunkt i en sammenligning mellom avsetning for ikke opptjent premie [minstekravet til premieavsetning] og de forventede erstatninger og skadebehandlingskostnader relatert til fremtidige skadetilfeller under de forsikringer som løper på balansedagen», jf. forskrift om årsregnskap § 3-12 første ledd første punktum.

Erstatningsavsetning

Erstatningsavsetning er en avsetning som skal motsvare selskapets samlede fremtidige erstatningsutbetalinger for skader som må antas å være oppstått på beregningstidspunktet, men som da ikke er oppgjort fra selskapets side. Minstekravet til erstatningsavsetningen framgår av hovedforskriften § 5 b). Beregningen av minstekravet til erstatningsavsetningen skal omfatte erstatningsansvar for skadetilfelle som er meldt til selskapet på beregningstidspunktet, men der erstatningsoppgjøret ikke er avsluttet (RBNS – «reported but not settled»). Videre skal erstatningsavsetningen dekke selskapets forventede ansvar for skadetilfelle som må antas å ha inntruffet før beregningstidspunktet, men som ikke er rapportert til selskapet av forsikringstakeren (IBNR – «incurred but not reported»). Dette kan være skader som forsikringstaker er klar over, men ikke har meldt inn til selskapet, og skader som er inntruffet, men som forsikringstaker ennå ikke har oppdaget. Det må også tas høyde for skadetilfelle som er inntruffet i tidligere år og som det i og for seg er foretatt skadeoppgjør for, men som kan vise seg å innebære ytterligere erstatningsansvar for selskapet (IBNER – «incurred but not enough reported»).

Sikkerhetsavsetning

Sikkerhetsavsetningen skal utgjøre en sikkerhetsmargin som sammen med premieavsetningen og erstatningsavsetningen skal dekke selskapets beregnede forsikringstekniske ansvar til enhver tid, jf. hovedforskriften § 5 c). Minstekravet beregnes etter regler om bruk av risikoteoretiske metoder fastsatt av Finanstilsynet. Der risikoteoretiske metoder ikke benyttes skal sikkerhetsavsetningen minst utgjøre 15 prosent av selskapets opptjente premie for egen regning for siste regnskapsår, eller et beløp tilsvarende 15 prosent av summen av minstekravene til premie- og erstatningsavsetning.

Reassuranseavsetning

Reassuranse eller gjenforsikring vil si at forsikringsselskapene selv forsikrer seg mot det ansvar de har påtatt seg ved en forsikringsavtale. Et viktig formål med gjenforsikring er å beskytte selskapet mot følgene av spesielt store eller mange skader, og mot at skader og erstatningskrav i betydelig grad kan bli ujevnt fordelt over tid. Et forsikringsselskap skal til enhver tid ha en gjenforsikring som er betryggende sett i forhold til selskapets risikoeksponering og dets økonomiske risiko, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 6-8.

Reassuranse vil imidlertid være forbundet med risiko, eksempelvis ved at det kan oppstå tvist om rekkevidden av reassurandørens ansvar, eller ved at reassurandørens betalingsevne svikter. Dette er bakgrunnen for kravet om at forsik­ringsselskapene skal ha en reassuranseavsetning, som er en avsetning til dekning av de kostnader som påløper hvis en eller flere av selskapets reassurandører ikke dekker sine andeler av de samlede erstatningsforpliktelser. Etter hovedforskriften § 5 d) skal reassuranseavsetningen til enhver tid utgjøre minst 10 prosent av summen av uopptjent bruttopremie, bruttoerstatningsansvaret og bruttosikkerhetsansvaret etter fratrekk for summen av minstekravene til premieavsetning, erstatningsavsetning og sikkerhetsavsetning. Reassuranseavsetningen skal med andre ord tilsvare minst 10 pst. av de tillegg til premie, erstatnings- og sikkerhetsavsetning som ville vært påkrevd dersom selskapet ikke hadde benyttet gjenforsikring.

Administrasjonsavsetning

Administrasjonsavsetning er avsetning til dekning av fremtidige kostnader som vil påløpe i forbindelse med skadeoppgjør i tilfelle av avvikling av skadeforsikringsselskapet. Dette følger av hovedforskriften § 2 niende ledd. Kostnader ved skadeoppgjør som ledd i selskapets ordinære virksomhet skal ikke omfattes av administrasjonsavsetningen, men skal tas i betraktning ved beregning av erstatningsavsetningen.

Administrasjonsavsetningen skal minst utgjøre 5 prosent av summen av minstekravene til selskapets premieavsetning, erstatningsavsetning og sikkerhetsavsetning, jf. hovedforskriften § 5 bokstav e).

Avsetning til naturskadefondet

Etter forskrift 21. desember 1979 nr. 3420 om instruks for Norsk Naturskadepool § 11 skal selskapene innkreve en særskilt naturskadepremie i tilknytning til enhver brannforsikring. Denne premien, etter fratrekk av selskapets relative andel av erstatningsutbetalingene som skjer via Naturskadepoolen og skadereserver for uoppgjorte skader, skal avsettes til et særskilt naturskadefond i selskapet.

Avsetning til garantiordningen

Norske skadeforsikringsselskaper skal i henhold til lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner (banksikringsloven) kapittel 2A være medlem av skadeforsikringsselskapenes garantiordning. Garantiordningen skal sikre at erstatningskrav til forsikrede og skadet tredjemann knyttet til forsikringsrisiko blir utbetalt selv om skadeforsikringsselskapet som har forsikringen ikke er i stand til å utbetale erstatning.

Selskapenes maksimale ansvar utgjør 1,5 prosent av siste tre regnskapsårs opptjente bruttopremie. I følge banksikringsloven § 2a-4 annet skal selskapet årlig foreta avsetninger til dekning av ansvaret overfor garantiordningen etter nærmere regler fastsatt av Finanstilsynet.

5.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen foreslår at hovedprinsippene for de forsikringstekniske avsetningene for skadeforsikringsselskapene løftes opp i lov. Dette vil etter Banklovkommisjonens vurdering skape en bedre oversikt over hovedkravene til de forsik­ringstekniske avsetningene og gi bestemmelsene en bedre tilgjengelighet enn om de fortsatt skulle være overlatt til regulering i forskrift. Banklovkommisjonen foreslår en egen bestemmelse om at skadeforsikringsselskaper skal ha forsvarlige forsikringstekniske avsetninger til sikring av sine forsikringsforpliktelser. Dette kravet skal gjelde «til enhver tid», jf. utkastet § 12-12 første ledd. Banklovkommisjonen foreslår videre at skadeforsikringsselskap i alle tilfelle skal oppfylle de minstekrav til avsetninger som følger av regler fastsatt i lov og forskrift eller i medhold av lov og forskrift.

De forsikringstekniske avsetningene skal etter utkastet § 12-12 annet ledd omfatte premieavsetning, avsetning for ikke avløpt risiko, erstatningsavsetning, sikkerhetsavsetning, reassuranseavsetning og andre avsetninger til dekning av risiko avledet av forsikringsvirksomheten. Videre omfattes avsetning til naturskadefond og garantiavsetning. Banklovkommisjonen har foreslått en forskriftshjemmel som gir Kongen adgang til å gi nærmere regler om beregningen av minstekrav til avsetningene, jf. utkastet § 12-12 tredje ledd.

Premieavsetningen og avsetning for ikke avløpt risiko

Banklovkommisjonen foreslår at selskapenes plikt til å foreta en premieavsetning og en eventuell avsetning for ikke avløpt risiko reguleres i § 12-13. Premieavsetningen skal etter utkastet utgjøre samlet uopptjent premie under forsikringer som løper på et bestemt tidspunkt.

Banklovkommisjonen viser til at det er gjort endringer i årsregnskapsforskriften for forsik­ringsselskaper (forskrift 16. desember 1998 nr. 1241) som innebærer at det i regnskapet skal føres en post for «ikke avløpt risiko», jf. forskriften § 3-12. Denne avsetningen skal dekke selskapets forventede erstatninger og skadebehandlingskostnader for skadetilfelle som på et bestemt tidspunkt ikke er inntruffet, men som forventes å inntreffe i perioden frem til første hovedforfall. Banklovkommisjonen viser til at forutsetningen for en slik avsetning er at risikoen ikke allerede er dekket av premieavsetningen. Banklovkommisjonen foreslår at en bestemmelse om avsetning for ikke avløpt risiko løftes opp i loven og tas inn i utkastet § 12-13 annet ledd.

Erstatningsavsetningen

Erstatningsavsetningen foreslås av Banklovkommisjonen regulert i § 12-14. Erstatningsavsetningen skal etter utkastet § 12-14 første ledd dekke selskapets fremtidige erstatningsutbetalinger for skadetilfelle som på et bestemt tidspunkt er inntruffet, men ikke oppgjort. Videre følger det av utkastet § 12-14 annet ledd at erstatningsavsetningen skal omfatte forventede fremtidige skadebehandlingskostnader i forbindelse med skadetilfellene. Banklovkommisjonen foreslår at det presiseres at selskapene skal ta hensyn til forventet kostnadsøkning.

Hovedprinsippene for beregningen av størrelsen på erstatningsavsetningen foreslås regulert i Banklovkommisjonens utkast § 12-14 tredje ledd. Erstatningsavsetningen skal i henhold til utkastet fastsettes ut fra en vurdering av de enkelte skader som er anmeldt, alternativt ved anvendelse av statistiske metoder. Banklovkommisjonen foreslår at minstekravet til avsetningen kan fastsettes i forskrift, jf. utkastet § 12-14 tredje ledd annet punktum.

Sikkerhetsavsetning

Banklovkommisjonen foreslår at selskapenes plikt å foreta en sikkerhetsavsetning fremgår av utkastet § 12-15. Sikkerhetsavsetningen skal gi dekning for selskapenes forsikringstekniske ansvar, sammen med premieavsetningen og avsetningen for ikke avløpt risiko samt erstatningsavsetningen, jf. utkastet § 12-15 første ledd.

Banklovkommisjonen foreslår å presisere hva som menes med forsikringsteknisk ansvar i utkastet § 12-15 annet ledd første punktum. Den foreslåtte bestemmelsen svarer til hovedforskriften § 3 tredje ledd. Forsikringsteknisk ansvar angis i utkastet som beløpet som med fastsatt grad av sannsynlighet dekker selskapets samlede fremtidige erstatningsutbetalinger i henhold til inngåtte forsikringskontrakter. Videre foreslår Banklovkommisjonen at det inntas en forskriftshjemmel i utkastet § 12-15 annet ledd annet punktum som åpner for at forsikringsteknisk ansvar beregnes etter nærmere regler fastsatt i eller i medhold av forskrift.

Banklovkommisjonen foreslår at det i loven inntas hjemmel for å fastsette regler om beregningen av sikkerhetsavsetninger knyttet til norske skadeforsikringsselskapers virksomhet i andre EØS-land gjennom filial. Kompetansen til å gi slik forskrift foreslås lagt til Kongen. Det vises til Banklovkommisjonens utkast § 12-15 tredje ledd.

Reassuranseavsetning

Banklovkommisjonen foreslår at selskapenes plikt til å foreta en reassuranseavsetning reguleres i utkastet § 12-16. Banklovkommisjonen viser til at gjennomføring av IFRS-regler innebærer at skadeforsikringsselskapene ikke lenger skal føre reassuranseavsetning som en egen post i balansen. Etter Banklovkommisjonens vurdering må selskapene uansett foreta en vurdering av denne avsetningen med tanke på fradrag på aktivasiden. Departementet vil bemerke at det i praksis vil være snakk om mulige fradrag/nedjusteringer av gjenforsikringseiendelene i henhold til overgangen til bruttoføring av premie- og erstatningsavsetningen som følge av IFRS-tilpasningen av finansregnskapet. I forhold til regelverket for de forsikringstekniske avsetninger, mener Banklovkommisjonen at reassuranseavsetningen bør opprettholdes som en egen avsetning.

Det følger av utkastet § 12-16 første ledd at et skadeforsikringsselskaps fordringer i henhold til gjenforsikringsavtaler skal være en del av selskapets forvaltningskapital (aktiva).

Reassuranseavsetningen skal etter utkastet § 12-16 annet ledd dekke kostnader som påløper dersom en eller flere av skadeforsikringsselskapets gjenforsikringsselskaper ikke dekker sine andeler av de samlede erstatningsforpliktelsene.

Banklovkommisjonen foreslår at minstekravet til reassuranseavsetningen beregnes etter regler fastsatt i eller i medhold av forskrift, jf. utkastet § 12-16 tredje ledd.

Dersom en gjenforsikringsavtale misligholdes, foreslår Banklovkommisjonen at skadeforsikringsselskapet skal foreta avsetning til dekning av forventet tap som følge av misligholdet, jf. utkastet § 12-16 fjerde ledd.

Administrasjonsavsetning

Banklovkommisjonens lovutkast innebærer at administrasjonsavsetningen utgår som egen avsetning. Dette fordi administrasjonsavsetningen ikke lenger skal regnskapsføres som avsetning, men som egenkapital. Disse avsetningene kan ikke knyttes til noen enkelt forsikringskontrakt, men skal sikre dekning av generelle administrasjonskostnader ved en mulig framtidig avvikling av hele forsikringsselskapet. Banklovkommisjonen mener at en fullstendig avvikling av selskapet vil være lite aktuelt for de fleste skadeforsikringsselskapene. Selskapet vil i stedet stå ovenfor et oppkjøp av et annet selskap og dermed en overføring av porteføljen til dette selskapet. Banklovkommisjonen mener derfor administrasjonsavsetningen bør bortfalle som egen avsetning. Skulle en avvikling av selskapet bli aktuelt, bør egenkapitalen anvendes til dekning av administrasjonskostnadene i denne sammenheng. Banklovkommisjonen påpeker også at tilsvarende ble gjennomført for livsforsikring ved ikrafttredelse av bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9 den 1. januar 2008.

Avsetning til naturskadefondet og avsetning til garantiordningen

Banklovkommisjonen foreslår at selskapenes plikt til å ha avsetninger til naturskadefondet og til garantiordningen for skadeforsikringsselskaper reguleres i loven. Naturskadeavsetning reguleres i utkastet § 12-17. Avsetning til garantiordningen reguleres i utkastet § 12-18. Banklovkommisjonen viser til at de foreslåtte lovbestemmelsene i hovedsak innebærer en henvisning til de nærmere reglene for disse avsetningene som følger av spesiallovgivningen. For avsetning til naturskadefondet følger disse reglene av lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring. For avsetning til garantiordningen følger reglene av lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon mv. (banksikringsloven). Banklovkommisjonen mener at det er hensiktsmessig at hovedstrukturen for skadeforsikringsselskaps avsetninger følger samlet, selv om kravene følger av spesiallovgivningen.

Det følger av utkastet § 12-17 annet ledd at naturskadeavsetningen årlig skal tilføres et beløp tilsvarende årets samlede premier for forsikring av naturskade. Det skal gjøres fradrag for erstatningsutbetalinger og erstatningsavsetninger for inntrufne men ikke oppgjorte naturskader etter reglene i utkastet § 12-14.

Videre foreslår Banklovkommisjonen i utkastet § 12-14 tredje ledd at bruksområdet for naturskadeavsetningen angis nærmere. Det følger av utkastet at naturskadeavsetningen bare kan benyttes til dekning av selskapets ansvar for naturskader. Dette omfatter også selskapets tilskudd til Naturskadepoolen. Eventuelle bidrag fra Naturskadepoolen skal i henhold til Banklovkommisjonens utkast tilføres naturskadeavsetningen.

5.3 Høringsinstansenes merknader

Den norske Revisorforening , Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Gjensidige og Kredittilsynet kommenterer i sine høringsuttalelser Banklovkommisjonens forslag til lovregulering av skadeforsikringsselskapenes avsetningsstruktur.

Den norske Revisorforening støtter Banklovkommisjonens forslag til regulering av forsikringstekniske avsetninger, og mener at det er en riktig tilnærming å foreslå tilpasning av reglene om forsikringstekniske avsetninger til regnskapsreglene i stedet for egne regnskapsregler for skadeforsikring.

Gjensidige tar bl.a. opp forholdet til internasjonalt arbeid (Solvency II og IFRS fase II) som pågår med sikte på å harmonisere regelverket for forsikringstekniske avsetninger, og uttaler:

«Som følge av Solvency II og IFRS fase II forventes det en harmonisering av regelverket for forsikringstekniske avsetninger internasjonalt. En endring av avsetningene innebærer at loven må endres, noe som virker tungvint. På den annen side kan det tenkes at man kan få «både-og»-krav, noe som vi oppfatter som svært uheldig. Et eksempel er både sikkerhetsavsetning, og krav til egenkapital som skal dekke selskapets totale risiko. Da blir det overlappende krav og konkurranseskjevheter over landegrensene.»

Når det gjelder lovutkastet § 12-12, som gir en oversikt over hvilke avsetninger som omfattes av forsik­ringstekniske avsetninger, har flere høringsinstanser tatt opp det forhold at noen typer av avsetninger som i § 12-12 er regnet som forsikringstekniske avsetninger, ikke skal regnes som forsik­ringstekniske avsetninger etter regnskapsreglene eller kapitalforvaltningsforskriften.

FNH uttaler at administrasjonsavsetningen, reassuranseavsetningen, avsetning til naturskadefond og avsetning til garantiordningen ikke lenger føres som forsikringstekniske avsetninger. FNH viser til at disse avsetningene føres som bunden egenkapital. FNH mener derfor at utkastet § 12-12 bør reflektere dette i opplistingen av de forsikringstekniske avsetninger.

Gjensidige påpeker samme forhold i sin høringsuttalelse. Gjensidige legger til grunn at dette må være en utilsiktet innstramming og at definisjonen av forsikringstekniske avsetninger bør beholdes slik den er i kapitalforvaltningsforskriften i dag.

Kredittilsynet tar til etterretning at definisjonen av de forsikringstekniske avsetninger, i lovutkastet § 12-12 annet ledd, omfatter avsetningen til naturskadefondet og avsetningen til garantiordningen selv om disse avsetningskomponentene – som følge av tilpasningen til IFRS – klassifiseres som (bundet) egenkapital i årsregnskapsforskriften for forsikringsselskaper.

Premieavsetning og avsetning til ikke avløpt risiko

Lovutkastet § 12-13 om premieavsetning og avsetning for ikke avløpt risiko er kommentert av Kredittilsynet . Kredittilsynet støtter forslaget i annet ledd om at det også skal foretas avsetning for ikke avløpt risiko:

«Bestemmelsene om avsetning for ikke avløpt risiko i § 12-13 utgjør for øvrig en presisering i forhold til gjeldende bestemmelser i hovedforskriften om forsikringstekniske avsetninger § 5 bokstav a, annet ledd, i den forstand at ansvaret for at slike «tilleggsavsetninger» utover uopptjent premie blir foretatt heretter vil hvile på selskapet og ikke på Kredittilsynet.»

Kredittilsynet tar videre opp enkelte tekniske spørsmål til bestemmelsen om avsetning for ikke avløpt risiko, men viser til at dette er forhold som bør løses i forskrift.

Erstatningsavsetning

FNH har merknader til utkastet § 12-14. FNH mener at det må være rimelig å anta at administrasjonsavsetningen skal ha samme formål som erstatningsavsetningen når det gjelder kostnader forbundet med å gjøre opp skadene. FNH mener på denne bakgrunn at deler av dagens administrasjonsavsetning (klassifisert som bundet egenkapital) bør kunne benyttes til å styrke erstatningsavsetningen for å ta høyde for fremtidige skadebehandlingskostnader. FNH mener også at det er behov for å klargjøre hva som kan og skal føres som skadebehandlingskostnader, og peker i den forbindelse blant annet på personalkostnader, IT-kostnader og ledelseskostnader.

Kredittilsynet har merknader til utkastet § 12-14 om erstatningsavsetning. Kredittilsynet kommenterer særskilt hvilke kostnader som inngår i fremtidige skadebehandlingskostnader:

«Av forslaget til § 12-14 fremgår det ikke klart om de forventede fremtidige skadebehandlingskostnader kun skal omfatte kostnader som kan relateres direkte til de enkelte skadetilfeller eller også kostnader som ikke kan allokeres til enkeltskader (dvs. de indirekte skadeoppgjørskostnader eller såkalte «unallocated loss adjustment expenses»). I utredningens avsnitt 7.2 (side 135) vises det imidlertid til at:

«Kredittilsynet vil vurdere å foreslå endringer i regelverket for tekniske avsetninger i skadeforsikring slik at minstekravet til erstatningsavsetning skal omfatte avsetninger til dekning av alle direkte og indirekte skadebehandlingskostnader relatert til inntrufne, men ikke oppgjorte skadetilfeller.»

Hvis intensjonen om å oppheve kravet om en egen administrasjonsavsetning skal kunne forsvares, bør det etter Kredittilsynets vurdering presiseres at kravet til erstatningsavsetning skal omfatte både direkte og indirekte skadebehandlingskostnader relatert til de skadetilfeller som på det aktuelle rapporteringstidspunkt (balansedagen) er inntruffet men ikke oppgjort. Det synes imidlertid mest hensiktsmessig at dette forholdet hensyntas i de detaljerte regler for beregning av (minste) krav til erstatningsavsetning som skal nedfelles i forskrifter til forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser om forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring.

Den forannevnte vurderingen vedrørende direkte og indirekte skadebehandlingskostnader er relevant også i forbindelse med de kriterier som skadeforsikringsselskapene skal legge til grunn for å avgjøre om det skal foretas avsetninger for ikke avløpt risiko (i de enkelte skadeforsikringsbransjer).»

Kredittilsynet viser videre til merknadene til lovforslaget § 12-14 hvor Banklovkommisjonen sier at «[g]jennomføringen av IFRS-reglene i norsk rett innebærer at kostnadene knyttet til behandling av erstatningskrav ved skadetilfelle skal omfattes av erstatningsavsetningen». Etter Kredittilsynets vurdering er ikke dette helt korrekt:

«Bestemmelser om medregning av skadebehandlingskostnader i både erstatningskostnadene og erstatningsavsetningen ble innarbeidet i årsregnskapsforskriften for forsikringsselskaper allerede på midten av 1990-tallet som følge av gjennomføringen av forsikringsregnskapsdirektivet (Direktiv 91/674/EØF). I årsregnskapsforskriften presiseres det imidlertid at det kun er skadehandlingskostnader som kan relateres til det enkelte skadetilfelle som kan medregnes. Etter Kredittilsynets vurdering kan det for øvrig ikke utledes direkte av IFRS4 at erstatningsavsetningen skal omfatte både direkte og indirekte skadebehandlingskostnader.»

Kredittilsynet mener at kravet til erstatningsavsetningen, og minstekravet til denne, bør gjelde for hver bransje av skadeforsikring hvor selskapet tegner forsikring. Det vil imidlertid etter Kredittilsynets oppfatning være mest hensiktsmessig å regulere dette i forskrift.

Det påpekes videre i Kredittilsynets høringsinnspill at det ikke fremgår av lovforslaget om erstatningsavsetningen, og minstekravet til denne, skal gjøres gjeldende på bruttobasis eller egenregningsbasis, eller begge deler. Denne anførselen og de videre kommentarene om dette forholdet anføres tilsvarende til kravet til premieavsetning. Om dette forhold sier Kredittilsynet:

«Etter Kredittilsynets vurdering kan det argumenteres for at distinksjonen mellom bruttokrav og egenregningskrav har blitt mer relevant som følge av overgangen til bruttoføring av premieavsetningen og erstatningsavsetningen i skadeforsikringsselskapenes balanse, herunder også bestemmelsene som gjelder for verdivurdering av gjenforsikringseiendelene (gjenforsikringsandelen av hhv. ikke opptjent bruttopremie og brutto erstatningsavsetning). Dette forholdet er av betydning også for forståelsen av sammenhengen mellom kravene til erstatningsavsetning og reassuranseavsetning, jf. kommentarene i punkt (e) nedenfor.

På den annen side er hovedintensjonen med de nye lovbestemmelsene vedrørende forsikringstekniske avsetninger å løfte de overordnede bestemmelser i gjeldende hovedforskrift opp i loven, og det kan derfor argumenteres med at det er mest hensiktsmessig at lovbestemmelsene først og fremst utformes med sikte på å dekke kravene til forsikringstekniske avsetninger for egen regning.

I denne sammenheng kan det også nevnes at regler vedrørende forholdet mellom krav til forsikringstekniske avsetninger på hhv. bruttobasis og egenregningsbasis antakelig vil bli for tekniske/komplekse til at det vil være hensiktsmessig å innarbeide disse i loven. Det bør imidlertid vurderes om det i proposisjonen (dvs. i motivene og/eller merknadene til lovbestemmelsene) bør gis enkelte føringer med hensyn til utformingen av både bruttokrav og egenregningskrav til erstatningsavsetningen.»

Sikkerhetsavsetning

Lovutkastet § 12-15 omhandler sikkerhetsavsetningen. Kredittilsynet har merknader til den delen av utkastet som omhandler beregning av sikkerhetsavsetninger knyttet til virksomhet som drives av norske selskaper gjennom filial. Kredittilsynet uttaler at tilsynet er innforstått med at det vil kunne være naturlig eller ønskelig at norske skadeforsikringsselskaper som driver virksomhet gjennom filial i andre EØS-stater, innvilges adgang til å beregne forsikringstekniske avsetninger etter reglene i vertsstaten. Kredittilsynet legger imidlertid til grunn at det ikke skal åpnes for at slike filialer skal kunne tilby forsikring i Norge og således omgå det norske regelverket for forsikringstekniske avsetninger.

Reassuranseavsetning

Lovforslaget § 12-16 om reassuranseavsetningen er ifølge Kredittilsynet utformet uheldig og for lite presist. I Kredittilsynets høringsinnspill heter det at:

«Når det gjelder de forhold som dekkes av første og fjerde ledd er disse allerede formulert mer presist i årsregnskapsforskriften for forsikringsselskaper, der det i § 3-2 nr. 6 heter som følger:

«Gjenforsikringsandeler skal innregnes som eiendel. Gjenforsikringsandelen av de forsikringstekniske bruttoavsetninger i skadeforsikring og gjenforsikringsandelen av de forsikringsmessige bruttoavsetninger i livsforsikring omfatter de beløp som selskapet forventer å motta fra gjenforsikringsselskaper i henhold til inngåtte gjenforsikringsavtaler. Dersom gjenforsikringsavtalen har falt i verdi, skal gjenforsikringsandelens balanseførte verdi reduseres tilsvarende. En gjenforsikringsandel har falt i verdi dersom og bare dersom kriteriene i IFRS 4.20 er oppfylt.»

Bestemmelsene i IFRS 4.20 innebærer med andre ord at gjenforsikringseiendeler bare kan nedskrives dersom det foreligger objektiv dokumentasjon for at en tapshendelse har inntruffet etter første gang innregning av disse eiendelene. (Dette vil typisk være tilfelle dersom det er sannsynliggjort at en eller flere av selskapets reassurandører ikke vil dekke sine andeler av de forsikringstekniske bruttoavsetninger.) IFRS 4 (om forsikringskontrakter) inneholder imidlertid ingen eksplisitte regler om måling av gjenforsikringseiendelene.»

Videre mener Kredittilsynet at begrepene «forvaltningskapital» og «fordringer» benyttes på en uheldig måte i lovforslaget § 12-16 første ledd. Det anføres at «forvaltningskapital» generelt kan benyttes både om «sum eiendeler» og «sum egenkapital og forpliktelser». Kredittilsynet påpeker videre at første ledd i § 12-16 er mindre presist utformet enn tilsvarende bestemmelser i årsregnskapsforskriften og at lovbestemmelsene om premieavsetningen og erstatningsavsetningen ikke omfatter forhold knyttet til bruttoføringen av disse avsetningskomponentene i balansen.

På bakgrunn av de ovennevnte anførte uklarhetene foreslår Kredittilsynet at første ledd i lovforslaget § 12-16 strykes. Kredittilsynet mener også at det bør vurderes om fjerde ledd «vedrørende nedskriving av gjenforsikringseiendelene» kan slås sammen med tredje ledd «om beregning av minstekrav til reassuranseavsetning». Dersom dette forslaget følges opp anfører Kredittilsynet at det bør fremgå at det skal skilles mellom:

«nedskrivninger av gjenforsikringseiendelen i samsvar med IFRS 4.20 og beregningen av et minstekrav til dekning av uforutsette tap på reassurandørene (dvs. en generell motpartsrisiko knyttet til reassurandører som bl.a. bør gjenspeile reassurandørenes rating)».

Og videre:

«Det bør for øvrig vurderes om det av lovbestemmelsen skal fremgå at den delen av reassuranseavsetningen som ikke reflekteres i en nedskrivning av gjenforsikringseiendelene utgjør en fradragspost ved beregningen av ansvarlig kapital og dermed også solvensmarginkapital, jf. at reassuranseavsetningen ikke lenger er en post i skadeforsikringsselskapenes balanse. I denne sammenheng bør det dessuten vurderes å ta i bruk et annet navn enn reassuranseavsetning på denne størrelsen.»

Kredittilsynet viser til motivene for lovforslaget § 12-16 der det blant annet står at:

«Gjennomføringen av IFRS-reglene og bruttoprinsippet har videre medført at reassuranseavsetningen ikke lenger skal føres som en egen post i selskapsregnskapet, men inngå som en del av erstatningsavsetningene.»

Kredittilsynet mener dette er en unøyaktig beskrivelse av konsekvensene av IFRS-tilpasningen, og at dette bør rettes opp i omtalen av det endelige lovforslaget i proposisjonen. Om IFRS-tilpasningen sier Kredittilsynet:

«Det er korrekt at en nedskrivning av gjenforsikringsandelen av brutto erstatningsavsetning isolert sett øker erstatningsavsetingen for egen regning. Samtidig er det slik at kravet om å hensynta mislighold av gjenforsikringsavtaler ikke er noe som ble innført med IFRS-tilpasningen, selv om IFRS4 kan sies å ha bidratt til å klargjøre at en slik nedskrivning skal foretas under forutsetning av at gitte kriterier er oppfylt. Imidlertid er den viktigste endringen som følger av IFRS-tilpasningen at reassuranseavsetningen ikke lenger er en egen post i skadeforsikringsselskapenes balanse. Dette innebærer isolert sett at selskapenes egenkapital øker. Dette er igjen bakgrunnen for at det i regelverket for beregning av ansvarlig kapital er tatt inn en bestemmelse om at dette beløpet skal være en fradragpost ved beregningen av ansvarlig kapital, idet det er lagt til grunn at IFRS-tilpasningen skal være nøytral med hensyn til omfanget av de samlede soliditetskrav.»

FNH viser til at reassuranseavsetningen føres som bunden egenkapital eller som en eiendel, men at utover dette beregnes reassuranseavsetningen etter de prinsippene som er beskrevet i utkastet § 12-16.

Avsetning til naturskadefond og avsetning til garantiordningen

FNH , Gjensidige og Kredittilsynet har sine høringsuttalelser kommentert utkastet § 12-17 om avsetningen til naturskadefond.

FNH bemerker at denne avsetningen i dag føres som bunden egenkapital. Videre sier FNH at den fremherskende fortolkning av gjeldende regnskapsregler er at det skal føres utsatt skatt på naturskadeavsetningen. Dette innebærer at den regnskapsførte verdien på fondet i de fleste selskap utgjør kun 72 prosent av avsetningen slik den skal føres i henhold til forslaget til § 12-17. Det sies også at denne problemstillingen ikke synes å ha funnet sin endelige avklaring. De samme anmerkninger angående gjeldende regnskapsregler anføres også til § 12-18 om avsetningen til garantiordningen.

FNH sier videre det ikke er fullt ut dekkende at avsetningen kun kan benyttes til å dekke naturskader. Dette gjelder i følge FNH så lenge selskapet er i ordinær drift, men i en situasjon hvor selskapet er under offentlig administrasjon vil avsetningen være «underordnet de øvrige forpliktelser som inngår i et selskaps balanse». Etter FNHs mening følger dette av banksikringsloven § 4-11 annet ledd.

Gjensidige tolker ut i fra NOU 2008: 20 at bestemmelsen i § 12-17 om naturskadeavsetningen skal være en ordensregel og videre at det er særskilte lover/forskrifter som skal være det styrende på området. Gjensidige kommenterer videre at begrepsbruken i forbindelse med bestemmelsen om naturskadeavsetningen kan misforstås:

«Avsetningen til dekning av selskapets ansvar er ikke naturskadeavsetningen, men erstatningsavsetningen for bransje naturskade. Naturskadeavsetningen er akkumulert overskudd fra bransjen naturskade over tid (det enkelte selskaps andel av det totale resultatet etter reassuransekostnader), som kun kan benyttes til å dekke fremtidige (ikke-inntrådte) naturskader.»

Kredittilsynet vurderer at utkastet § 12-17 annet og tredje ledd er overflødige, og at bestemmelsen bør utformes tilsvarende som utkastet § 12-18 om avsetning til garantiordningen. Dersom annet og tredje ledd videreføres mener Kredittilsynet at begrepsbruken bør samordnes med det gjeldende regelverket. Kredittilsynet «vise[r] i denne sammenheng til at lovutkastet benytter begrepet «naturskadeavsetning» om det som i forskriften omtales som «naturskadefond» (og i årsregnskapsforskriften som «avsetningen til naturskadefondet»)».

5.4 Departementets vurdering

Departementet er enig i at de generelle bestemmelsene om selskapenes forsikringstekniske avsetninger bør løftes opp i loven, og slutter seg i hovedsak til Banklovkommisjonens vurderinger angående lovfestingen av avsetningsstrukturen for skadeforsikringsselskapene.

Departementet mener kravet om at skadeforsikringsselskapene til enhver tid skal ha forsvarlige forsikringstekniske avsetninger for å sikre at forsikringsforpliktelsene kan overholdes, er et viktig prinsipp som bør videreføres fra forsikringsvirksomhetsloven § 12-2 første ledd. Departementet er også enig i at det bør lovfestes at selskapene i alle tilfelle skal oppfylle de minstekrav til avsetninger som følger av lov og forskrift. Det vises til lovforslaget § 12-10 første ledd.

Opplistingen av forsikringstekniske avsetninger i Banklovkommisjonens utkast til § 12-12 annet ledd er ikke i samsvar med opplistingen i kapitalforvaltningsforskriften § 1-2. Heller ikke forskrift 10. mai 1991 nr. 301 om forsikringstekniske avsetninger og risikostatistikk i skadeforsikringer (hovedforskriften) § 5 omtaler avsetningen til naturskadefondet og avsetningen til garantiordningen som forsikringstekniske avsetninger. Banklovkommisjonens merknader til denne bestemmelsen tilsier at definisjonen er ment å være en videreføring av definisjonen i hovedforskriften § 5, og departementet legger dermed til grunn at det ikke er ment å foreslå en endring i forhold til gjeldende rett. Departementet foreslår på denne bakgrunn at lovforslaget på dette punktet angir hvilke avsetninger et skadeforsikringsselskap må foreta for å sikre de forpliktelser som følger av forsikringsvirksomheten. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at dette reguleres særskilt, eksempelvis i regnskapsreglene eller i kapitalforvaltningsforskriften, og at det der kan presiseres hva som forstås som forsikringstekniske avsetninger i den enkelte sammenheng. Departementet foreslår derfor at § 12-10 annet ledd gjenspeiler dette forhold.

Når det gjelder den nærmere reguleringen av de enkelte typer av avsetninger, herunder beregningen av minstekrav, så mener departementet at dette er regulering av teknisk art som bør framgå av bestemmelser i forskrift. Lovforslaget gir hjemmel for dette i § 12-10 tredje ledd.

Departementets lovforslag har videre oppstilt egne paragrafer for de enkelte avsetningstypene slik det er gjort i Banklovkommisjonens utkast. Dette samsvarer med strukturen i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9 om livsforsikringsselskapenes virksomhet. Departementets lovforslag innebærer imidlertid enkelte forenklinger i forhold til Banklovkommisjonens utkast. Dette gjenspeiler departementets oppfatning om at det i loven bør fastsettes hovedlinjer for skadeforsikringsselskapenes ansvar for forsikringstekniske avsetninger, men at de nærmere regler om utformingen, beregning av minstekrav mv. fortsatt bør framgå av forskrift. Forhold som er blitt tatt opp i høringen som knytter seg til den nærmere beregningen av avsetningskravene vil dermed kunne hensyntas ved utformingen av de aktuelle forskriftene. Lovforslaget skal etter departementets mening ikke endre rettstilstanden i forhold til regler for selskapenes regnskapsføring av avsetningene.

Et skadeforsikringsselskap skal foreta en premieavsetning som motsvarer selskapets forventede fremtidige erstatningsansvar for skadetilfeller under løpende forsikringer, som på beregningstidspunktet ikke er inntruffet, men som det forutsettes å være betalt premie for, jf. lovutkastet § 12-11 første ledd. Avsetningen skal til enhver tid minst utgjøre samlet uopptjent premie under forsikringer som løper på beregningstidspunktet. «Uopptjent premie» vil si den andelen av premien som skal dekke erstatningsansvaret for den gjenstående delen av kontraktsperioden, i det det antas at premien opptjenes jevnt over hele kontraktsperioden. For en forsikring med en premie på 1 000 kroner og en kontraktsperiode fra 1. juli til 30. juni, vil «uopptjent premie» pr 31. desember (beregningstidspunkt) være 500 kroner, i det halve kontraktsperioden gjenstår og halve premien således er «ikke opptjent» i denne sammenhengen. Plikt til å foreta slik avsetning følger i dag av hovedforskriften § 5 a).

Det følger av lovforslaget § 12-11 annet ledd at selskapene i tillegg skal foreta en avsetning for ikke avløpt risiko til dekning av selskapets forventede erstatninger og skadebehandlingskostnader for skadetilfelle som på beregningstidspunktet ikke er inntruffet, men som forventes å inntreffe i perioden fram til første hovedforfall, for forsikringer med ikke avløpt risiko. Avsetningen skal til enhver tid tilsvare de forventede erstatninger og kostnader ved slike fremtidige skadetilfelle i den grad disse ikke må anses dekket av premieavsetningen. Dette vil si at hvis selskapet vurderer at premieavsetningen (som minst skal tilsvare ikke opptjent premie, jf. ovenfor) ikke er tilstrekkelig til å dekke forventede fremtidige erstatninger og tilhørende skadebehandlingskostnader for de forsikringer som er i kraft på det aktuelle beregningstidspunktet, skal selskapet foreta en tilleggsavsetning i form av avsetning for ikke avløpt risiko. Plikten til å foreta slik avsetning følger i dag av regnskapsreglene i forskrift 16. desember 1998 nr. 1241 om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper § 3-12.

Selskapene skal videre foreta erstatningsavsetning som skal dekke selskapets forventede fremtidige erstatningsutbetalinger for skadetilfelle som på et bestemt tidspunkt er inntruffet, men som ikke er oppgjort. Erstatningsavsetningen skal også omfatte forventede fremtidige skadebehandlingskostnader i forbindelse med slike skadetilfeller, og det skal tas hensyn til forventet kostnadsøkning, jf. lovforslaget § 12-12. Lovforslaget viderefører plikten til å foreta erstatningsavsetning fra hovedforskriften § 5 b).

Av lovforslaget § 12-13 første ledd følger det at selskapene skal foreta en sikkerhetsavsetning som sammen med premieavsetningen, avsetningen for ikke avløpt risiko og erstatningsavsetningen skal være tilstrekkelig til å dekke selskapets forsikringstekniske ansvar. Lovforslaget innebærer en videreføring av hovedforskriften § 5 c), men hvor det tas hensyn til avsetning for ikke avløpt risiko, jf. § 12-11 annet ledd. Departementet deler videre Banklovkommisjonens vurdering av at det bør gis en særskilt hjemmel til i forskrift å regulere spørsmål knyttet til beregningen av sikkerhetsavsetninger for norske skadeforsikringsselskapers virksomhet gjennom filial i andre EØS-stater. Slik hjemmel gis i lovforslaget § 12-13 tredje ledd.

Reassuranseavsetningen skal dekke kostnader som påløper hvis en eller flere av selskapets gjenforsikringsselskaper ikke dekker sine andeler av de samlede erstatningsforpliktelsene, jf. lovforslaget § 12-14 første ledd. Etter departementets vurdering bør skadeforsikringsselskapene foreta en beregning av disse kostnadene selv om reassuranseavsetningen ikke lenger føres som en forsikringsteknisk avsetning i henhold til årsregnskapsforskriften. Det vises til hovedforskriften § 2 åttende ledd. Videre skal selskapet foreta en avsetning til dekning av det forventede tapet som foreligger når et eventuelt mislighold av en gjenforsikringsavtale har inntruffet, jf. § 12-14 første ledd annet punktum. Av hensyn til best mulig samsvar mellom bestemmelsene om de ulike avsetninger ser departementet i tråd med Kredittilsynets høringsmerknad det ikke som hensiktsmessig å følge Banklovkommisjonens utkast til § 12-16 første ledd.

Avsetningen til naturskadefondet skal gi dekning for selskapets ansvar overfor Norsk Naturskadepool i samsvar med reglene i lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring og tilhørende forskrifter. Plikten til å foreta en slik avsetning for selskaper som overtar forsikring mot naturskader følger av lovforslaget § 12-15. Banklovkommisjonens utkast til § 12-17 inneholder i tillegg bestemmelser knyttet til den nærmere beregningen av, og bruksområdet for, avsetningen til naturskadefondet, jf. Banklovkommisjonens utkast til § 12-17 annet og tredje ledd. Departementet vurderer at disse bestemmelsene best ivaretas gjennom spesiallovgivningen. Departementets lovforslag innebærer at § 12-15 gis tilsvarende utforming som § 12-16 om avsetning til garantiordningen

Lovforslaget § 12-16 pålegger selskapene plikt til å foreta avsetning til garantiordningen . Denne skal gi dekning av ansvar overfor garantiordningen for skadeforsikringsselskaper, beregnet etter reglene i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner (banksikringsloven) § 2A-4 med tilhørende forskrift. Dette er i tråd med Banklovkommisjonens utkast § 12-18.

Departementets lovforslag innebærer også at administrasjonsavsetningen utgår som egen avsetning, og dette innebærer at kostnadene ved en eventuell avvikling av selskapet som tidligere skulle dekkes av administrasjonsavsetningen vil måtte bli dekket av selskapets egenkapital, i tråd med Banklovkommisjonens vurderinger.

Når det gjelder spørsmålet som FNH reiser om det skal føres utsatt skatt på henholdsvis avsetningen til naturskadefondet og avsetningen til garantiordningen, viser departementet til at det ved forskrift 18. desember 2009 nr. 1807 om endring i forskrift for årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper ble slått fast i ny § 3-8a at «[d]et skal ikke beregnes utsatt skatt av forsikringstekniske avsetninger klassifisert under egenkapital eller av reassuranseavsetninger».